Hva er vitsen med å gå til psykolog?

[Gjest Når det ikke er utsikt til bedring av den psykiske helsa]

Nå har jeg fått invilget midlertidig uføretrygd av trygdekontoret. Dem sa at de store humørsvingingene med opp og nedturene var årsak til at jeg ble midl.ufør, men dem skrev jo at behandlingen som jeg fikk hos psykolog karakteriserte som "vedlikeholdsbeh.", Noe som dem mente på at det var et uttrykk som dem brukte i trygdeetaten ang. behandling som tilsvarer at det ikke er utsikter til bedring av psykiske helsa...

Da skjønner jeg bare ikke at jeg må betale egenandel på 245kr for hver gang for å gå til en psykolog når det ikke er utsikter til bedring av den psykiske helsa.. Da er jo disse pengene helt bortkastet, for jeg kunne ha brukt disse pengene på noe annet nødvendig i stedet for... Hva er egentlig da vitsen med å gå til en psykolog i det hele tatt..

Fikk bare beskjed av psykologen at disse humør svingningene måtte jeg lære meg å leve med resten av livet... Vet ikke om jeg orker det...

For det andre er hun ikke fra Norge, så hun er veldig mye på ferie i hjemlandet sitt.. Tar seg minst ferie hver måned, og reiser hjem en del har jeg fikk intrykk av. Nå har hun tatt seg 8 ukers sommer ferie pga hun er privatpsykolog...Har dem virkelig lov til å ta så mye ferie?

For det tredje sluttet jeg på videregående pga j ble mobbet av medelever... Snakket med en annen en som gikk i den samme klassen min som fortalte at det var noen i klassen som måtte til rektor på grunn av at dem mobbet andre elever..

Først da gikk det opp for lærerene at jeg ble mobbet tidligere og at det fortsatte med andre elever etter at jeg sluttet.. De argumenterte med at dem både så og hørte det som foregikk i klassen, men de anså seg selv som inhabile i denne sammenhengen. Deres oppgave var kun å undervise i de fagene som var pålagt å undervise i, og klassemiljøet hadde bare elevene i klassen med å gjøre

Fortalte det til psykologen min. Da kom hun med en teit argument og sa at det var jammen meg godt at ikke bare du ble mobbet i klassen.. Jeg ble irritert og spurte hva hun mente med det...Til svar fikk jeg at nå hadde hun fått en bekreftelse på at jeg ble mobbet i klassen.. Huff!

[Gjest Timari]

mulig at jeg virker litt skarp når jeg skriver dette men nå har jo du satt deg i den "jeg blir ikke bedre båsen" selv. Det finnes jo andre muligheter. Du kan faktisk skifte psykolog om du føler at kjemien ikke stemmer. Kanskje kan en annen fagperson hjelpe deg bedre. Kanskje du trenger en spesiell type behandling for dine lidelser? Har du virkelig undersøkt alle muligheter her? Ønsker deg lykke til videre

mvh

[Gjest håper det går bedre etterhvert]

Med mindre du går til privat psykolog kan du etter å ha nådd 1550 kr, få frikort.

Psykolog kan hjelpe deg med å takle hverdagen bedre, med tanke på hunørsvingene du nevnte f.eks.

Hvis du er misfornøyd med psykologen kan det ha stor nytte å bytte. Kjemien vil jeg si har stor betydning for terapien. Kan hende jeg tar feil, men en anbefaling fra min side.

[skorpionfisken]

Vitsen er kanskje at du ville blitt værre uten å gå dit?

Kanskje du skulle bytte psykolog til en du er mer på bølgelengde med?

[Gjest Når det ikke er utsikt til bedring av den psykiske helsa]

Med mindre du går til privat psykolog kan du etter å ha nådd 1550 kr, få frikort.

Psykolog kan hjelpe deg med å takle hverdagen bedre, med tanke på hunørsvingene du nevnte f.eks.

Hvis du er misfornøyd med psykologen kan det ha stor nytte å bytte. Kjemien vil jeg si har stor betydning for terapien. Kan hende jeg tar feil, men en anbefaling fra min side.

Er klar over at jeg kan få frikort etter jeg har oppnådd en viss egenandel, men jeg har dessverre ikke fått frikort ennå pga jeg ikke har så god råd fordi jeg har flyttet hjemme fra... Dessuten er hun også mye bortreist på ferie...

Jeg fikk henne fordi det var fullt på DPS og i kommunehelsetjenesten og dem hadde ikke kapasitet til å ta i mot flere pasienter...

Hun er for kroppsterapi, og har ikke noen god tro på at medisiner kan hjelpe...

Videre så er hun også psykiater som er for barne og ungdomspsykiatrien, så hun fungerer som begge deler..

Jeg stusser i allefall litt på det at hun sier at hun ikke kan skrive ut medisiner på resept... Har ikke psykiatere rett til å skrive ut medisiner til voksne?

Ringte til henne en kveld og fortalte om mine selvmordstanker.. Fikk et "dumt" råd at jeg skulle telle hvor mange ganger om dagen disse tankene dukket opp...

[Gjest Når det ikke er utsikt til bedring av den psykiske helsa]

mulig at jeg virker litt skarp når jeg skriver dette men nå har jo du satt deg i den "jeg blir ikke bedre båsen" selv. Det finnes jo andre muligheter. Du kan faktisk skifte psykolog om du føler at kjemien ikke stemmer. Kanskje kan en annen fagperson hjelpe deg bedre. Kanskje du trenger en spesiell type behandling for dine lidelser? Har du virkelig undersøkt alle muligheter her? Ønsker deg lykke til videre

mvh

Jeg har faktisk IKKE satt meg i denne båsen selv..

Jeg har faktisk fått beskjed fra saksbehandleren og psykologen min på trygdekontoret at det ikke er utsikt til bedring av den psykiske heLsa enda jeg har prøvd en rekke type behandlinger og forsøkt attføringstiltak...

Etter 7år i psykiatrien så er det kanskje ikke rart i at man selv mister troen både på seg selv og systemet etter hvert...

[Gjest Når det ikke er utsikt til bedring av den psykiske helsa]

mulig at jeg virker litt skarp når jeg skriver dette men nå har jo du satt deg i den "jeg blir ikke bedre båsen" selv. Det finnes jo andre muligheter. Du kan faktisk skifte psykolog om du føler at kjemien ikke stemmer. Kanskje kan en annen fagperson hjelpe deg bedre. Kanskje du trenger en spesiell type behandling for dine lidelser? Har du virkelig undersøkt alle muligheter her? Ønsker deg lykke til videre

mvh

Jeg ble tilbudt henne på grunn av at det ikke var kapasitet verken i kommunehelsetjenesten eller på DPS å ta i mot flere pasienter.. Dem var overfylt fra før av...

Ellers vil jeg si takk for svar!

[Gjest Når det ikke er utsikt til bedring av den psykiske helsa]

Med mindre du går til privat psykolog kan du etter å ha nådd 1550 kr, få frikort.

Psykolog kan hjelpe deg med å takle hverdagen bedre, med tanke på hunørsvingene du nevnte f.eks.

Hvis du er misfornøyd med psykologen kan det ha stor nytte å bytte. Kjemien vil jeg si har stor betydning for terapien. Kan hende jeg tar feil, men en anbefaling fra min side.

Takk for svar

[Gjest Når det ikke er utsikt til bedring av den psykiske helsa]

Vitsen er kanskje at du ville blitt værre uten å gå dit?

Kanskje du skulle bytte psykolog til en du er mer på bølgelengde med?

Det er verdt et forsøk å bytte, men grunnen til at jeg fikk henne var fordi dem ikke hadde kapasitet verken på DPS eller i kommunehelsetjenesten å ta i mot flere pasienter...

Jeg har vært til behandling tidligere i kommunehelsetjenesten, men fikk beskjed at jeg måtte bli skrevet ut der i fra på grunn av at dem mottok en stor pågang med pasienter som trengte mer oppfølgning enn meg..

Gikk et halvt år uten behandling for 2år siden helt til ho dama her ble anbefalt

Ellers vil jeg takke så mye for svar!

[PieLill]

Hvis du ikke blir bedre av å gå til behandling, blir du verre av å ikke gå?

Diabetes I er en sykdom man må slite med resten av livet. Per i dag finnes det ingen kur. Derimot finnes det behandling som holder de verste symptomene i sjakk, slik at man kan leve tilnærmet normalt. Spør en diabetiker om det er verd å behandle.

Noen mennesker må lære seg å leve med fysisk smerte. Å lære seg å leve med smerten er mer enn å bare resignert akseptere den. Det er å finne måter å takle problemene på som gjør livet bedre og gir bedre funksjon.

Slik kan det også være med psykiske plager. Kanskje man aldri blir helt kvitt dem, men man kan likevel gjøre livet bedre. Ofte er det svært nyttig med hjelp til dette.

Nå har ikke jeg sagt at du ikke kan bli bedre. Jeg drister meg til å være så optimistisk å si at det tror jeg du kan. Men om du ikke skulle bli bedre/friskere, kan du likevel få det bedre / ha et bedre liv, tross plagene.

Om sjansene dine for forbedring bare er 10% er det absolutt verdt et forsøk. Du blir garantert ikke bedre av å sette deg i en krok og gi opp.

Om du ikke finner tonen med din nåværende behandler, kan du jo forsette der samtidig som du ser deg om etter noen bedre.

Det er tøft å ha psykiske plager. Men du kan vinne mye på å forsøke å ta litt tak i og kontroll over ditt eget liv. Du er ikke bare et offer for omstendigheter. Du kan faktisk påvirke din egen framtid i positiv retning.

mvh

[Gjest Når det ikke er utsikt til bedring av den psykiske helsa]

Hvis du ikke blir bedre av å gå til behandling, blir du verre av å ikke gå?

Diabetes I er en sykdom man må slite med resten av livet. Per i dag finnes det ingen kur. Derimot finnes det behandling som holder de verste symptomene i sjakk, slik at man kan leve tilnærmet normalt. Spør en diabetiker om det er verd å behandle.

Noen mennesker må lære seg å leve med fysisk smerte. Å lære seg å leve med smerten er mer enn å bare resignert akseptere den. Det er å finne måter å takle problemene på som gjør livet bedre og gir bedre funksjon.

Slik kan det også være med psykiske plager. Kanskje man aldri blir helt kvitt dem, men man kan likevel gjøre livet bedre. Ofte er det svært nyttig med hjelp til dette.

Nå har ikke jeg sagt at du ikke kan bli bedre. Jeg drister meg til å være så optimistisk å si at det tror jeg du kan. Men om du ikke skulle bli bedre/friskere, kan du likevel få det bedre / ha et bedre liv, tross plagene.

Om sjansene dine for forbedring bare er 10% er det absolutt verdt et forsøk. Du blir garantert ikke bedre av å sette deg i en krok og gi opp.

Om du ikke finner tonen med din nåværende behandler, kan du jo forsette der samtidig som du ser deg om etter noen bedre.

Det er tøft å ha psykiske plager. Men du kan vinne mye på å forsøke å ta litt tak i og kontroll over ditt eget liv. Du er ikke bare et offer for omstendigheter. Du kan faktisk påvirke din egen framtid i positiv retning.

mvh

Takk for noen fornuftige og kloke ord.. Dem satte jeg pris på....

Kanskje ikke rart i at man mister troen på seg selv og systemet når man har vært i systemet i 7år...

[Gjest eval]

Er klar over at jeg kan få frikort etter jeg har oppnådd en viss egenandel, men jeg har dessverre ikke fått frikort ennå pga jeg ikke har så god råd fordi jeg har flyttet hjemme fra... Dessuten er hun også mye bortreist på ferie...

Jeg fikk henne fordi det var fullt på DPS og i kommunehelsetjenesten og dem hadde ikke kapasitet til å ta i mot flere pasienter...

Hun er for kroppsterapi, og har ikke noen god tro på at medisiner kan hjelpe...

Videre så er hun også psykiater som er for barne og ungdomspsykiatrien, så hun fungerer som begge deler..

Jeg stusser i allefall litt på det at hun sier at hun ikke kan skrive ut medisiner på resept... Har ikke psykiatere rett til å skrive ut medisiner til voksne?

Ringte til henne en kveld og fortalte om mine selvmordstanker.. Fikk et "dumt" råd at jeg skulle telle hvor mange ganger om dagen disse tankene dukket opp...

Psykiater kan skrive ut medisiner, psykolog kan ikke. Er du sikker på at hun er psykiater, ikke psykolog?

[Gjest Når det ikke er utsikt til bedring av den psykiske helsa]

Psykiater kan skrive ut medisiner, psykolog kan ikke. Er du sikker på at hun er psykiater, ikke psykolog?

Det stod i allefall at hun av psykiater for barne og ungdomsspsykiatrien på en erklæring som hun skrev til fastlegen angående meg...

Derfor stusset jeg litt på dette

[PieLill]

Takk for noen fornuftige og kloke ord.. Dem satte jeg pris på....

Kanskje ikke rart i at man mister troen på seg selv og systemet når man har vært i systemet i 7år...

Det er ikke rart i det hele tatt at om du mister noe av troen og motet.

Håper du likevel greier å kave deg videre, bare på trass. Ukrutt forgår ikke så lett! ;-)

Med syv års erfaring har du sikkert gode forutsetninger til å ha noen meninger om hva som hjelper og hva som er fåfengt. Tenk også litt over hva som står uprøvd. Og hvilke kombinasjoner som kan være gunstige.

Hva med et opphold på Modum?

Mitt inntrykk av det psykiatriske behandlingsapparatet og trygdekontoret er at det kan virke svært passifiserende. Hvordan kan du få større grad av kontroll over eget liv og råderett over egne beslutninger?

Den terapeuten du går til nå er kanskje den beste som er tilgjengelig for øyeblikket. Men om du gir det litt tid kan du sikkert finne noe mer vettugt som du ikke plutselig blir kastet ut av pga kapasitetsproblemer.

Med ønske om god BEDRING! ;-)

mvh

[Gjest Timari i det maniske hjørnet]

Jeg har faktisk IKKE satt meg i denne båsen selv..

Jeg har faktisk fått beskjed fra saksbehandleren og psykologen min på trygdekontoret at det ikke er utsikt til bedring av den psykiske heLsa enda jeg har prøvd en rekke type behandlinger og forsøkt attføringstiltak...

Etter 7år i psykiatrien så er det kanskje ikke rart i at man selv mister troen både på seg selv og systemet etter hvert...

skjønner frustrasjonen din. Vet det høres patetisk ut men du må ikke gi opp. Det er ikke antall år som er avgjørende for bedring. Jeg har møtt mennesker som har vært alvorlig psyke og som har gått minst 20 år i terapi og har fått en bra livskvalitet. Jeg har selv gått i terapi siden 1999+ at jeg gikk hos en psykolog hos ppt i tre år på vgs før det. Så det blir en del år på meg også.

Jeg synes det er drøyt av dem å sette deg i den båsen. Det er bare du som kan gjøre noe med ditt liv. Så drit i trygdekontoret og alle andre drittinstanser. det er patetisk at de skal avgjøre hvordan ditt liv skal være

Du får unnskylde at jeg er litt manisk i dag og muligens kommer med noen urealistiske løsninger. Men kan du bytte behandler på trygdekontoret? Disse menneskene har tydeligvis ikke helt skjønt noe. Hva med å bytte ut hele systemet.? Man kan jo ikke la de instansene bestemme din sjebne

[Gjest trrrish]

Skjønner ikke helt hva som får dem til å tro at det ikke er utsikt til bedring. Humørsvingninger finnes det jo GODE medisiner mot! Lamictal og Litium er kjempegode medisiner.

[frosken]

Hvordan ville det evt. være for deg å ikke gå i terapi?

For noen kan det være bra å slutte i terapi , det kan oppleves frigjørende å ta fullt ansvar for sin egen tilværelse selv om den ikke er så perfekt. Kanskje kan man også oppleve at man mestrer mer enn man trodde. Etter noen år uten terapi, er det noen som igjen ønsker å gå i terapi for å ta tak i det de ikke klarte å jobbe med noen år tidligere.

Det er ikke gitt at alle blir bedre av å gå i terapi, og det er heller ikke gitt at det er konstruktivt å alltid være knyttet opp mot en terapeut.

Hva tenker du om din egen fremtid? Hvordan ønsker du å leve ditt liv i tiden som kommer?

[Gjest anonymnåja]

Det stod i allefall at hun av psykiater for barne og ungdomsspsykiatrien på en erklæring som hun skrev til fastlegen angående meg...

Derfor stusset jeg litt på dette

Minner meg om en viss psykiater fra tyskland.

[Gjest Når det ikke er utsikt til bedring av den psykiske helsa]

Skjønner ikke helt hva som får dem til å tro at det ikke er utsikt til bedring. Humørsvingninger finnes det jo GODE medisiner mot! Lamictal og Litium er kjempegode medisiner.

Jeg har prøvd de fleste medisiner innenfor psykiatri området, men de to medisinene som du nevnte her, har jeg ikke prøvd i det hele tatt...

Jeg har bare prøvd en stemningstabiliserende medisin med navnet Rivotril, ingen andre slike medisiner

[Gjest Når det ikke er utsikt til bedring av den psykiske helsa]

Hvordan ville det evt. være for deg å ikke gå i terapi?

For noen kan det være bra å slutte i terapi , det kan oppleves frigjørende å ta fullt ansvar for sin egen tilværelse selv om den ikke er så perfekt. Kanskje kan man også oppleve at man mestrer mer enn man trodde. Etter noen år uten terapi, er det noen som igjen ønsker å gå i terapi for å ta tak i det de ikke klarte å jobbe med noen år tidligere.

Det er ikke gitt at alle blir bedre av å gå i terapi, og det er heller ikke gitt at det er konstruktivt å alltid være knyttet opp mot en terapeut.

Hva tenker du om din egen fremtid? Hvordan ønsker du å leve ditt liv i tiden som kommer?

Jeg har blitt tidligere skrevet ut fra behandling for to år siden, og var uten behandler i et halvt år...

Jeg merket ikke så mye forskjell, men litt forskjell merket jeg jo...

Jeg ønsker en framtid hvor jeg kan få en jobb på lik linje med andre folk, få egen leilighet og en utdannelse...

Ønsker også en framtid med mindre problemer, noe som ikke er noe særlig lett å håpe på at det blir

Ellers takk for svar