Hva er vitsen med å gå til psykolog?

[Gjest Når det ikke er utsikt til bedring av den psykiske helsa]

Det er ikke rart i det hele tatt at om du mister noe av troen og motet.

Håper du likevel greier å kave deg videre, bare på trass. Ukrutt forgår ikke så lett! ;-)

Med syv års erfaring har du sikkert gode forutsetninger til å ha noen meninger om hva som hjelper og hva som er fåfengt. Tenk også litt over hva som står uprøvd. Og hvilke kombinasjoner som kan være gunstige.

Hva med et opphold på Modum?

Mitt inntrykk av det psykiatriske behandlingsapparatet og trygdekontoret er at det kan virke svært passifiserende. Hvordan kan du få større grad av kontroll over eget liv og råderett over egne beslutninger?

Den terapeuten du går til nå er kanskje den beste som er tilgjengelig for øyeblikket. Men om du gir det litt tid kan du sikkert finne noe mer vettugt som du ikke plutselig blir kastet ut av pga kapasitetsproblemer.

Med ønske om god BEDRING! ;-)

mvh

Takk for svar!

Jeg har nok gode erfaringer på hva som jeg mener på som kan hjelpe meg og ikke hjelpe meg...

Problemet er bare at behandlerne som jeg har hatt ikke "tenker i nye baner".

De har prøvd den samme samtaleterapiformen, og jeg har prøvd den samme medisinen flere ganger fordi dem mener på at den hjelper meg..

Sier at jeg merket at jeg bare ble trøtt og ikke noe annet + at jeg fikk masse bivirkninger i tillegg, men det virker som dem ikke trodde 100 % på

[Gjest Når det ikke er utsikt til bedring av den psykiske helsa]

Minner meg om en viss psykiater fra tyskland.

Hvem er det?

[Gjest Når det ikke er utsikt til bedring av den psykiske helsa]

skjønner frustrasjonen din. Vet det høres patetisk ut men du må ikke gi opp. Det er ikke antall år som er avgjørende for bedring. Jeg har møtt mennesker som har vært alvorlig psyke og som har gått minst 20 år i terapi og har fått en bra livskvalitet. Jeg har selv gått i terapi siden 1999+ at jeg gikk hos en psykolog hos ppt i tre år på vgs før det. Så det blir en del år på meg også.

Jeg synes det er drøyt av dem å sette deg i den båsen. Det er bare du som kan gjøre noe med ditt liv. Så drit i trygdekontoret og alle andre drittinstanser. det er patetisk at de skal avgjøre hvordan ditt liv skal være

Du får unnskylde at jeg er litt manisk i dag og muligens kommer med noen urealistiske løsninger. Men kan du bytte behandler på trygdekontoret? Disse menneskene har tydeligvis ikke helt skjønt noe. Hva med å bytte ut hele systemet.? Man kan jo ikke la de instansene bestemme din sjebne

Takk for svar!

Jeg kan ikke bytte ut saksbehandleren min på trygdekontoret fordi hun har jeg fått som den faste saksbehandleren pga jeg har fått innvilget midlertidig ufør... Da vil det også si at man skal lage en oppfølgningsplan hvor man skal tenke igjennom hva slags tiltak som må til for at jeg skal komme tilbake i arbeidslivet...

Har tre års utdanning innenfor helse og sosial på videregående, men fikk beskjed da jeg var under Aetat og nå fra trygdekontoret at jeg ikke kunne jobbe innenfor det på grunn av at jeg hadde psykiske problemer som gjør det vanskelig...

Da skjønner jeg at jeg har lest og gjort lekser og tatt en utdannelse som jeg ikke får bruk for i det hele tatt...

Hvorfor sa ikke de da jeg gikk på BUPP at jeg ikke kunne ta den utdannelsen... Da hadde jeg heller ikke kastet bort mine tre år på videregående opplæring som jeg hadde rett

til...

Ellers er det mulig at man kan bytte ut psykolog, for jeg skjønner heller ikke hvorfor jeg må betale en egenandel for at det ikke er håp for meg..

Med det mener jeg at grunnen til at jeg ble midlertidig ufør var pga humørsvininger, men hvordan kan jeg i det hele tatt komme tilbake til attføring eller i jobb når psykologen sier at jeg må bare lære meg å leve med disse svingingene...

[Gjest trrrish]

Jeg har prøvd de fleste medisiner innenfor psykiatri området, men de to medisinene som du nevnte her, har jeg ikke prøvd i det hele tatt...

Jeg har bare prøvd en stemningstabiliserende medisin med navnet Rivotril, ingen andre slike medisiner

De jeg kjenner som får Rivotril, får det for angst!

[Gjest trrrish]

Takk for svar!

Jeg kan ikke bytte ut saksbehandleren min på trygdekontoret fordi hun har jeg fått som den faste saksbehandleren pga jeg har fått innvilget midlertidig ufør... Da vil det også si at man skal lage en oppfølgningsplan hvor man skal tenke igjennom hva slags tiltak som må til for at jeg skal komme tilbake i arbeidslivet...

Har tre års utdanning innenfor helse og sosial på videregående, men fikk beskjed da jeg var under Aetat og nå fra trygdekontoret at jeg ikke kunne jobbe innenfor det på grunn av at jeg hadde psykiske problemer som gjør det vanskelig...

Da skjønner jeg at jeg har lest og gjort lekser og tatt en utdannelse som jeg ikke får bruk for i det hele tatt...

Hvorfor sa ikke de da jeg gikk på BUPP at jeg ikke kunne ta den utdannelsen... Da hadde jeg heller ikke kastet bort mine tre år på videregående opplæring som jeg hadde rett

til...

Ellers er det mulig at man kan bytte ut psykolog, for jeg skjønner heller ikke hvorfor jeg må betale en egenandel for at det ikke er håp for meg..

Med det mener jeg at grunnen til at jeg ble midlertidig ufør var pga humørsvininger, men hvordan kan jeg i det hele tatt komme tilbake til attføring eller i jobb når psykologen sier at jeg må bare lære meg å leve med disse svingingene...

Prøv Lamictal og eller Litium. I riktige doser. Du må få hyppige blodprøver. Om du har fullført utdannelsen din, kan du jo søke på en jobb innenfor det uansett hva aetat eller trygdekontoret mener. Det er jo opp til deg selv.

[Gjest Når det ikke er utsikt til bedring av den psykiske helsa]

De jeg kjenner som får Rivotril, får det for angst!

Jeg fikk det for uro og for å bruke det som stemningstabiliserende...

Dessuten trodde dem at jeg hadde epilepsi den ene gangen jeg var innlagt.. Derfor fikk jeg også den medisinen..

Rivotril er jo også en epilepsimedisin

Hvordan klarer du deg ellers i hverdagen når det gjelder behandling?

Jeg går til privat psykolog/psykiater, men det er ikke bestandig jeg har råd til å betale egenandelen ennå jeg ikke har fått frikort...

Ellers er hun mye bortreist siden hun ikke er i fra Norge... Nå har hun tatt seg 8 ukers sommerferie, noe som hun gjorde i fjor også...Har hatt henne i 1 1/2 år

[Gjest Når det ikke er utsikt til bedring av den psykiske helsa]

Prøv Lamictal og eller Litium. I riktige doser. Du må få hyppige blodprøver. Om du har fullført utdannelsen din, kan du jo søke på en jobb innenfor det uansett hva aetat eller trygdekontoret mener. Det er jo opp til deg selv.

Jeg foreslå Lithium til fastlegen, men det virket som om hun ikke ville høre på meg...

Lactimal har jeg heller aldri prøvd...

Mine tidligere behandlere har diskutert diverse medisiner, men aldri stemingsstabiliserende tabl...

Har eller prøvd 11 forskjellige slags tabletter med enten ikke noen virkning eller minimal virkning med mange bivirkninger

[Gjest trrrish]

Jeg foreslå Lithium til fastlegen, men det virket som om hun ikke ville høre på meg...

Lactimal har jeg heller aldri prøvd...

Mine tidligere behandlere har diskutert diverse medisiner, men aldri stemingsstabiliserende tabl...

Har eller prøvd 11 forskjellige slags tabletter med enten ikke noen virkning eller minimal virkning med mange bivirkninger

Jeg har prøvd både antidepressiva og anti psykotika. Men jeg skal love deg at det var Lamictal og Litium som gjorde susen.

[Gjest Timari]

Takk for svar!

Jeg kan ikke bytte ut saksbehandleren min på trygdekontoret fordi hun har jeg fått som den faste saksbehandleren pga jeg har fått innvilget midlertidig ufør... Da vil det også si at man skal lage en oppfølgningsplan hvor man skal tenke igjennom hva slags tiltak som må til for at jeg skal komme tilbake i arbeidslivet...

Har tre års utdanning innenfor helse og sosial på videregående, men fikk beskjed da jeg var under Aetat og nå fra trygdekontoret at jeg ikke kunne jobbe innenfor det på grunn av at jeg hadde psykiske problemer som gjør det vanskelig...

Da skjønner jeg at jeg har lest og gjort lekser og tatt en utdannelse som jeg ikke får bruk for i det hele tatt...

Hvorfor sa ikke de da jeg gikk på BUPP at jeg ikke kunne ta den utdannelsen... Da hadde jeg heller ikke kastet bort mine tre år på videregående opplæring som jeg hadde rett

til...

Ellers er det mulig at man kan bytte ut psykolog, for jeg skjønner heller ikke hvorfor jeg må betale en egenandel for at det ikke er håp for meg..

Med det mener jeg at grunnen til at jeg ble midlertidig ufør var pga humørsvininger, men hvordan kan jeg i det hele tatt komme tilbake til attføring eller i jobb når psykologen sier at jeg må bare lære meg å leve med disse svingingene...

Hei igjen

Har du en fastlege utenom denne behandleren? Kanskje du rett og slett skulle fått en second opinion på hva vedkommende tenker om deg og din situasjon? Bare et forslag. vet ikke om det er aktuelt for deg.

[Gjest trrrish]

Jeg fikk det for uro og for å bruke det som stemningstabiliserende...

Dessuten trodde dem at jeg hadde epilepsi den ene gangen jeg var innlagt.. Derfor fikk jeg også den medisinen..

Rivotril er jo også en epilepsimedisin

Hvordan klarer du deg ellers i hverdagen når det gjelder behandling?

Jeg går til privat psykolog/psykiater, men det er ikke bestandig jeg har råd til å betale egenandelen ennå jeg ikke har fått frikort...

Ellers er hun mye bortreist siden hun ikke er i fra Norge... Nå har hun tatt seg 8 ukers sommerferie, noe som hun gjorde i fjor også...Har hatt henne i 1 1/2 år

Har hun vært til noen slags form for hjelp til deg da? Jeg har vært borti to psykologer som bare ødela for meg. Men legen jeg har nå er heldigvis til hjelp.

[Gjest ha tro på fremtiden]

Det må da finnes en behandling som hjelper! Tror du kan få nytte av innsiktsterapi - terapi hvor du går igjennom årsakene til dine problemer. Eller kanskje alternativ terapi som psykodrama, kunstterapi, uttrykksterapi, gruppeterapi eller annet. Ser ikke noe vits i å gå i terapi hvis det ikke hjelper. Selv har jeg gått i terapi i 8 år. Men begynte hos en ny en for et halvt år siden. Nå merker jeg bedring som aldri før, men det er veldig tøft. Nå får jeg innsikt, før levde jeg bare på overflaten og skjøv problemene under teppet. Lykke til!

[frosken]

Jeg har blitt tidligere skrevet ut fra behandling for to år siden, og var uten behandler i et halvt år...

Jeg merket ikke så mye forskjell, men litt forskjell merket jeg jo...

Jeg ønsker en framtid hvor jeg kan få en jobb på lik linje med andre folk, få egen leilighet og en utdannelse...

Ønsker også en framtid med mindre problemer, noe som ikke er noe særlig lett å håpe på at det blir

Ellers takk for svar

Man må ikke nødvendigvis være kvitt sine problemer for å oppnå ting man ønsker her i livet. Det går an å leve med psykiske vansker, og samtidig etterhvert mestre utdanning eller jobb.

Mye handler også om hvilken indre motivasjon man har til å oppnå ting, og til derfor avstå fra f.eks. utagering når man sliter.

[Gjest Når det ikke er utsikt til bedring av den psykiske helsa]

Man må ikke nødvendigvis være kvitt sine problemer for å oppnå ting man ønsker her i livet. Det går an å leve med psykiske vansker, og samtidig etterhvert mestre utdanning eller jobb.

Mye handler også om hvilken indre motivasjon man har til å oppnå ting, og til derfor avstå fra f.eks. utagering når man sliter.

Det er sant det at det går ann å leve med sine psykiske plager i tillegg til å mestre utdanning og jobb...

Jeg har fullført videregående utdanning, og søkte meg selv over på attføring...

Har vært motivert til å prøve å få en jobb (er motivert ennå), og prøvde ut tre attføringstiltak uten å lykkes..

Et av tiltakene var Arbeid med bistand, men der ble jeg skrevet ut i fra igjen etter ett år pga dem mente på at jeg hadde ikke noen problem med å fungere i en vanlig jobb..

Det var den psykiske helsa som var problemet, og det lå utenfor deres oppgave.. Dem var der for å tilrettelegge selve jobbsituasjonen, og i følge dem trengte jeg for lite tilrettelegging der..

Derimot hadde jeg for store problemer med den psykiske helsa som ikke hang sammen det med å trenge tilrettelegging av jobben...

[Gjest Når det ikke er utsikt til bedring av den psykiske helsa]

Har hun vært til noen slags form for hjelp til deg da? Jeg har vært borti to psykologer som bare ødela for meg. Men legen jeg har nå er heldigvis til hjelp.

Jeg har vært innom en haug psykologer i de 7 årene som jeg har gått til behandling...

Hun her har jeg gått til behandling i ca. 1 1/2år

Dessverre kan jeg ikke si at hun har vært så mye stor hjelp i det hele tatt.Så humørsvingningene svinger uansett like vel uansett om jeg går der eller ikke..Dessuten får jeg jo mer ut av en 15minutters time med fastlegen enn timen hos psykologen..

Det eneste som jeg har prøvd av terapi etter at jeg begynte hos henne, er samtale terapi, for hun er i mot at medisiner kan hjelpe, og har ikke noen stor tro på medisiner...

Ellers er hun også mye bortreist siden hun ikke kommer fra Norge til hjemlandet sitt.. Hun har nå tatt 8ukers ferie...

Skjønner ikke hvorfor jeg skal gå hos henne når man ikke får utbytte av terapien.. Virker som at det er bare midlertidig oppbevaringssted, for at hun skal tjene seg noen ekstra kr ved siden av...

Ho sitter ofte å følger med på hvor mye det er igjen av tiden, og sier for eks. nå er det 5min igjen, 1min. igjen...

Den siste gangen rett før ferien, glemte hun visst å følge med tiden, for da kommenterte hun det ikke i det hele tatt...

Det er greit at dem holder seg oppdatert med timene, men det virker som at bare jeg er den eneste som er kunden hennes.. Jeg har ikke sett noen andre som går hos henne der..

[Gjest Når det ikke er utsikt til bedring av den psykiske helsa]

Hei igjen

Har du en fastlege utenom denne behandleren? Kanskje du rett og slett skulle fått en second opinion på hva vedkommende tenker om deg og din situasjon? Bare et forslag. vet ikke om det er aktuelt for deg.

Takk for forslaget!

Har vært inne til second opinion i fjor høst uten for mitt fylke, og kom fram til at jeg likevel ikke hadde den tidligere diagnosen som jeg har fått...

Likevel virker det sånn om at de behandlerne "henger seg fortsatt opp" i gamle papirer og vurderer meg ut i fra dem...

[Gjest Når det ikke er utsikt til bedring av den psykiske helsa]

Jeg har prøvd både antidepressiva og anti psykotika. Men jeg skal love deg at det var Lamictal og Litium som gjorde susen.

Hei Trrish!

Har faktisk prøvd antidepressiva og antipsykotia selv, og jeg syntes ikke at dem hadde noen god effekt...

Foreslo lithium som et alternativ og prøve noen nye tabletter for eks. stemningstabiliserende tabl, men likevel skulle dem prøve de samme slagene innenfor tablettene og samme anti... på meg likevel...

[Gjest Når det ikke er utsikt til bedring av den psykiske helsa]

Det må da finnes en behandling som hjelper! Tror du kan få nytte av innsiktsterapi - terapi hvor du går igjennom årsakene til dine problemer. Eller kanskje alternativ terapi som psykodrama, kunstterapi, uttrykksterapi, gruppeterapi eller annet. Ser ikke noe vits i å gå i terapi hvis det ikke hjelper. Selv har jeg gått i terapi i 8 år. Men begynte hos en ny en for et halvt år siden. Nå merker jeg bedring som aldri før, men det er veldig tøft. Nå får jeg innsikt, før levde jeg bare på overflaten og skjøv problemene under teppet. Lykke til!

Takk for svar!

Det er nemlig det de behandlerne mener på at jeg har innsikt i mine problemer, fordi jeg er ressurssterk person...

Hun sa også at jeg klarer meg bra til tross for mange problemer pga jeg er ressurssterk, og ikke trenger så mye behandling..

Er det sånn at de personene som betraktes som ressurssterke blir skjøvet til side av behandlingsapparatet fordi dem mener på at dem klarer seg så godt at dem ikke har så stor grad av behov for hjelp..

Har gått til behandling i ca. 7år som det meste har bestått av kun samtaleterapi og utprøvning av medisiner...

[frosken]

Takk for svar!

Det er nemlig det de behandlerne mener på at jeg har innsikt i mine problemer, fordi jeg er ressurssterk person...

Hun sa også at jeg klarer meg bra til tross for mange problemer pga jeg er ressurssterk, og ikke trenger så mye behandling..

Er det sånn at de personene som betraktes som ressurssterke blir skjøvet til side av behandlingsapparatet fordi dem mener på at dem klarer seg så godt at dem ikke har så stor grad av behov for hjelp..

Har gått til behandling i ca. 7år som det meste har bestått av kun samtaleterapi og utprøvning av medisiner...

Hva slags behandlingsopplegg er det du ønsker deg?

Jeg blir litt forvirret over at du stiller spørsmålstegn ved manglende behandling fordi du er ressurssterk, når du samtidig forteller at du har gått i terapi i 7 år.

[Gjest trrrish]

Jeg har vært innom en haug psykologer i de 7 årene som jeg har gått til behandling...

Hun her har jeg gått til behandling i ca. 1 1/2år

Dessverre kan jeg ikke si at hun har vært så mye stor hjelp i det hele tatt.Så humørsvingningene svinger uansett like vel uansett om jeg går der eller ikke..Dessuten får jeg jo mer ut av en 15minutters time med fastlegen enn timen hos psykologen..

Det eneste som jeg har prøvd av terapi etter at jeg begynte hos henne, er samtale terapi, for hun er i mot at medisiner kan hjelpe, og har ikke noen stor tro på medisiner...

Ellers er hun også mye bortreist siden hun ikke kommer fra Norge til hjemlandet sitt.. Hun har nå tatt 8ukers ferie...

Skjønner ikke hvorfor jeg skal gå hos henne når man ikke får utbytte av terapien.. Virker som at det er bare midlertidig oppbevaringssted, for at hun skal tjene seg noen ekstra kr ved siden av...

Ho sitter ofte å følger med på hvor mye det er igjen av tiden, og sier for eks. nå er det 5min igjen, 1min. igjen...

Den siste gangen rett før ferien, glemte hun visst å følge med tiden, for da kommenterte hun det ikke i det hele tatt...

Det er greit at dem holder seg oppdatert med timene, men det virker som at bare jeg er den eneste som er kunden hennes.. Jeg har ikke sett noen andre som går hos henne der..

huff..bytt behandler...og prøve lamictal eller litium:)

[Gjest ha tro på fremtiden]

Takk for svar!

Det er nemlig det de behandlerne mener på at jeg har innsikt i mine problemer, fordi jeg er ressurssterk person...

Hun sa også at jeg klarer meg bra til tross for mange problemer pga jeg er ressurssterk, og ikke trenger så mye behandling..

Er det sånn at de personene som betraktes som ressurssterke blir skjøvet til side av behandlingsapparatet fordi dem mener på at dem klarer seg så godt at dem ikke har så stor grad av behov for hjelp..

Har gått til behandling i ca. 7år som det meste har bestått av kun samtaleterapi og utprøvning av medisiner...

Man trenger behandling selv om man er ressurssterk. At ressurssterke personer skal stilles bak i køen er bare tull. Det er jo ikke bedre at de blir verre for så å bli tatt på alvor. Still krav både til terapeut og behandling. Det er min erfaring. Hvis du føler at det ikke helper og at noe skurrer, ta dette opp og se om det bedrer seg, evnt. bytt til en annen med bedre kjemi. Jeg merker bedring nå - har fått mer innsikt i mine problemer - forstår mer. Nå har jeg gått i behandling i 8 år. Skulle ønske jeg hadde fått denne innsikten for lenge siden, men det er vel meningen at det skal ta lang tid? Lykke til! Ikke la årene og tiden gå hvis det ikke skjer noe bedring.