Mine vonde tanker forsvant med trening

[John Gunnar Oppheim, Instruktør]

Som instruktør kan jeg mye om trening, og har sett hvordan de samme prinsipper gjelder både for kropp og sinn. Jeg er selv m.e. pasient med et personlig mareritt bak meg, tidligere lenket til rullestol, stilt overfor en sykdom uten behandlingstilbud. Alt i alt lærte dette meg å kjempe. I ettertid har psykologiens filosofi næret mine tanker. Så unnskyld meg mine linjer på en annen grunn enn egen:

Følelsene motiverer, straffer og belønner.

Depresjon og angst er følelser. De er symptomer på at noe er galt. De tilhører begge den delen av følelsesregisteret som er negativt og vondt. Det er ikke meningen at vi skal forbli med disse følelsene over lenger tid. Det er meningen at vi skal kjempe oss ut av elendigheten og over til den positive delen av våre følelser. Jo da, lettere sagt enn gjort, men dog likevel helt ut mulig. Hva er det som fører til at våre forskjellige følelser dukker opp?

Tankene våre.

Så lenge vi er ved bevissthet strømmer tankene uavbrutt. De preges av våre tenkemåter og tillærte oppfatninger og forståelse. Hva tenker vi på? Vi er alle født med instinkter, de er fastsatte målsetninger, kall dem gjerne også spilleregler for vår grunnleggende adferd. Instinktene oppstår og er tilstede i det ubevisste. De er impulser som forteller oss om å blant annet spise, kvitte oss med avfallsstoffer, sove, ha sosialt samvær, konkurrere og vinne. Oppfyller vi instinktene våre, belønnes vi med gode følelser og tanker. Når vi sliter med angst og depresjoner er det på bakgrunn av tankene våre at de vonde følelsene oppstår. Men tanker er flyktige, mens de vonde følelsene sitter konstant. Hva skyldes det?

Tro.

Våre daglige tanker danner over tid et bilde i hukommelsen. Disse fortidens tanker ble formet av miljøet rundt oss og oss selv. Noe rådet vi over, noe ikke. Tilfeldigheter og bevisste valg i uklar konsistens. Kanskje hadde vi det godt. Kanskje hadde vi det vondt. Alt dette ble til minner som vi tok med oss, minner som forteller oss hvem vi er, hva vi kan og er verdt. Sammenlagt danner fortiden vår tro. Hva er tro? Tro er våre antagelser om noe, vår oppfatning av noe. Måten vi tenker at noe er, og vil bli. Kan troen forandres?

Oppfatninger i forandring.

Vi søker den positive troen i våre handlinger, i våre tanker, gjennom religion, gjennom våre samtaler med andre mennesker, gjennom det vi gjør og vil. Hele livet kjemper vi med troen, som egentlig er et bedre og kortere uttrykk for selvbildet, selvfølelsen, vårt følelsesmessige indre jeg. Og i den aktive prosessen forandres troen. I denne prosessen er viktige begreper krefter, vilje, tid og hvile. Ut av dette en tro som vokser.

Troens byggverk.

Hvert øyeblikk er en ny begynnelse. Du selv har makten til forandring. Selv om troen mangler, finnes evnen. Vit at redsel er din motstander, og at jo mer redsel du utsetter deg for, jo tryggere blir du etterpå. Begynn med en bitteliten redsel, utsett deg for den, bli vant med den, og kjenn hvordan den forsvinner. Så kommer gleden over å ha klart det. Dette er troens første byggesten. Med disse byggestenene murer du grunnen du står på.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Velkommen på dette forum.

Jeg skriver også i andre fora enn dette, og tror dette er sunt. Kunne ønske at flere av staben engasjerer seg på andre fora en "sitt eget".

[søkende]

Kjempeinteressant innlegg!

Jeg funderer mye på årsaken til at noen blir deprimerte og andre ikke. Hvordan psyken vår er så forskjellig, og hvor komplisert hjernen vår er.

Hva kommer først. Tanken eller følelsen?

[Gjest Magna]

Velkommen på dette forum.

Jeg skriver også i andre fora enn dette, og tror dette er sunt. Kunne ønske at flere av staben engasjerer seg på andre fora en "sitt eget".

Det var et interesant innlegg med perspektiver. Herlig!

Jeg har også trent temmelig mye.

Da jeg trente som verst var treningen en besettelse. Jeg har ikke hatt spiseforstyrrelse, men jeg måtte trene få å fikse livet.

Jeg løp mellom alle mine forpliktelser. Og jeg klarte ikke stoppe løpingen. Jeg greide rett og slett ikke å gå eller sitte stille...

Og jeg klarte alt, fikset alt.

Jobb, mann og tre barn, hus og oppfølging av alt dette. Mannen min var like aktiv.

Men jeg var utrolig sprek. Jeg stilte opp på løp og det gikk ganske bra. Jeg stilet ikke altfor høyt.

Denne spiralen kunne ikke fortsette. Jeg startet med vidreutdanning. Da var det en medstudent som sa; "Du prater hele tida du". Jeg gjorde ikke det, og det var egentlig ikke vondt ment, men da raste min verden sammen.

Jeg begynte å sitte på kontoret på skolen og angsten "fosset" innover meg. Da startet prossessen fram til i dag hvor jeg kan sette punktum for terapien.

Jeg har også angst og depresjon, John Gunnar. Jeg trener fortsatt, nå 3 ganger i uka. Mine behandlere spør alltid hvor mye jeg trener når de vil vite hvordan jeg har det. )

Trening er det beste i verden. Fysisk aktivitet og friluftsliv er herlig.

Det rare er at jeg hele livet synes jeg har hatt det bra, selv om jeg ikke har hatt det bra egentlig. )

[søkende]

Det var et interesant innlegg med perspektiver. Herlig!

Jeg har også trent temmelig mye.

Da jeg trente som verst var treningen en besettelse. Jeg har ikke hatt spiseforstyrrelse, men jeg måtte trene få å fikse livet.

Jeg løp mellom alle mine forpliktelser. Og jeg klarte ikke stoppe løpingen. Jeg greide rett og slett ikke å gå eller sitte stille...

Og jeg klarte alt, fikset alt.

Jobb, mann og tre barn, hus og oppfølging av alt dette. Mannen min var like aktiv.

Men jeg var utrolig sprek. Jeg stilte opp på løp og det gikk ganske bra. Jeg stilet ikke altfor høyt.

Denne spiralen kunne ikke fortsette. Jeg startet med vidreutdanning. Da var det en medstudent som sa; "Du prater hele tida du". Jeg gjorde ikke det, og det var egentlig ikke vondt ment, men da raste min verden sammen.

Jeg begynte å sitte på kontoret på skolen og angsten "fosset" innover meg. Da startet prossessen fram til i dag hvor jeg kan sette punktum for terapien.

Jeg har også angst og depresjon, John Gunnar. Jeg trener fortsatt, nå 3 ganger i uka. Mine behandlere spør alltid hvor mye jeg trener når de vil vite hvordan jeg har det. )

Trening er det beste i verden. Fysisk aktivitet og friluftsliv er herlig.

Det rare er at jeg hele livet synes jeg har hatt det bra, selv om jeg ikke har hatt det bra egentlig. )

Det slår meg at det kunne sies slik: Jeg vet at jeg har hatt et godt liv, men følelsene mine har ikke vært like overbevist...

Du er så flott, Magna!!!

[zoe2]

Det slår meg at det kunne sies slik: Jeg vet at jeg har hatt et godt liv, men følelsene mine har ikke vært like overbevist...

Du er så flott, Magna!!!

Jeg har og bestemt meg for å begynne å trene nå. Var på aerobic i dag, og bare etter denne ene gangen kjente jeg at det hjalp litt. Kanskje det gav litt styrke og for en gangs skyld være sliten av noe annet enn tankene mine?