Fysisk barneoppdragelse 2

[Gjest alive&kicking]

Jeg har lest en del av innleggene under "fysisk barneoppdragelse". Jeg er nå spent på å høre hva slags reaksjon min "straffemetode" får. Vi tar barnet og legger det inn på rommet på sengene der, sier "Når du ikke er snill, får du ligge her til du kommer på bedre tanker". Dette er en metode som for oss har funka veldig greit og etter litt surmuling på rommet kommer barnet selv ut og sier at "nå skal jeg være snill", eller så slår jeg av barnetv dersom barnet har uønsket adferd (som f.eks. hive vannkoppen sin på gulvet o.l). Det har også fungert ganske greit.

Jeg ble "dasket" da jeg var liten. Ikke hardt og ikke mye, men det var i alle fall avskrekkende. Jeg bruker ikke den metoden selv i dag, for jeg har ikke samvittighet til å daske et barn.

Jeg synes også at man bør ta nødvendige forhåndsregler for å unngå situasjoner der barnet gjør uønskede ting. Vi har støpsler i kontaktene, tatt bort blomsterpotter i vinduet, barnesikring på vinduer og skap/skuffer, sikring på stekeovn osv. Det vi strever litt med er trass, men det er jo "normalt" og noe alle foreldre må gjennom.

Det jeg er mest redd for er hvordan vi skal kunne forklare barnet at det ikke må løpe ut på traffikerte veier (vi bor like ved innfartsveien). Noen forslag der? Hjelper ikke å si at det er farlig og at bilene kan kjøre på oss.

[Gjest '!-o-!']

Jeg har lest flere steder at man aldri skal bruke senga som straff overfor barn. Senga skal oppfattes som et trygt og godt sted for avslapping og soving,ikke forbindes med negative ting. Dette kan etter hvert føre til utrygghet og søvnforstyrrelser. For meg er slik forvisning like forkastelig som fysisk avstraffelse.

[Logitechmusa]

Jeg har lest flere steder at man aldri skal bruke senga som straff overfor barn. Senga skal oppfattes som et trygt og godt sted for avslapping og soving,ikke forbindes med negative ting. Dette kan etter hvert føre til utrygghet og søvnforstyrrelser. For meg er slik forvisning like forkastelig som fysisk avstraffelse.

Dette er en ganske vanlig oppfattelse hos barnepsykologer også. For meg høres dette veldig logisk ut, sengen skal ikke brukes "negativ".

[Gjest alive&kicking]

Jeg har lest flere steder at man aldri skal bruke senga som straff overfor barn. Senga skal oppfattes som et trygt og godt sted for avslapping og soving,ikke forbindes med negative ting. Dette kan etter hvert føre til utrygghet og søvnforstyrrelser. For meg er slik forvisning like forkastelig som fysisk avstraffelse.

Av ren nysgjerrighet; hva gjør du når barna dine har uønsket oppførsel?

[flisa]

Du hørtes da helt normal ut du!

[flisa]

Av ren nysgjerrighet; hva gjør du når barna dine har uønsket oppførsel?

"gå på rommet" er helt greit, synes jeg. Det gjør jo ungene selv - når de ikke vil snakke mer til oss så lenge de lever,- så lenge ungene kommer ut igjen og er blide som soler - de trenger ofte bare noen minutter på å "hente seg inn" igjen, og de ikke får traumer, så er det helt OK,

Jeg driter i sånt pedagogisk preik - så lenge ungene er trygge og harmoniske så har de ikke vondt av å bli sendt på rommet når ting går for langt.

[Gjest '!-o-!']

"gå på rommet" er helt greit, synes jeg. Det gjør jo ungene selv - når de ikke vil snakke mer til oss så lenge de lever,- så lenge ungene kommer ut igjen og er blide som soler - de trenger ofte bare noen minutter på å "hente seg inn" igjen, og de ikke får traumer, så er det helt OK,

Jeg driter i sånt pedagogisk preik - så lenge ungene er trygge og harmoniske så har de ikke vondt av å bli sendt på rommet når ting går for langt.

Det var ikke snakk om å gå på rommet, det var snakk om bruk av senga som avstraffelse. Det er helt forkastelig.

Just for the record: Banepsykologer er ikke pedagoger.

[Lurveline]

Jeg har lest flere steder at man aldri skal bruke senga som straff overfor barn. Senga skal oppfattes som et trygt og godt sted for avslapping og soving,ikke forbindes med negative ting. Dette kan etter hvert føre til utrygghet og søvnforstyrrelser. For meg er slik forvisning like forkastelig som fysisk avstraffelse.

Enig med deg:o)

[sigga]

Alle foreldre finner vel sine egne måter å straffe barna sine på. Selv er jeg ikke glad i å sende ungene på rommet. Liker ikke at de skal forbinde rommene/sengene sine med et sted de blir straffet på. Da liker jeg bedre å be dem sette seg i gangen.......

Når det gjelder veien, er det beste å lære dem å ikke leke i veien. Men hvis de må, feks. for å hoppe paradis, strikk og sykle osv. ville jeg nok vært sammen med dem ute til de var store nok til å forstå at bilene er farlige.

[Gjest moralsiten]

Barnet ditt er ganske lite, tror jeg. Forstår det hva "å være snill" eller å "komme på bedre tanker" betyr? Er det å ikke kaste vannkoppen sin snilt? Å kaste alt mulig i gulvet er noe alle unger gjør i en bestemt alder, for å se hva som skjer. Det er ikke "slemt". Å klore øya ut på katta er slemt.

[Gjest enig med du i det]

Støtter deg fult ut når det gjelder "god gammaldags" barneoppdragelse ), mange av dagens småbarnsforeldre her inne minner meg mer om fri oppdragelse syns jeg .....

Jeg kan også bli sint på barna mine når de er skikkelig umulige, men jeg bruker aldri soverommene som "strafferom", dette fordi jeg vil at rommet deres skal de ha en "god følelse" for.

Jeg bruker gangen istedenfor jeg )

Når det gjelder trafikk, så gjentar og gjentar vi hvor farligt dette er, har vel egentlig kanskje skremt dem, for det er såvidt de tør ut i porten å hente avisa i postkassen .... men jammen heller det enn at de ikke har respekt.

[Gjest '!-o-!']

Av ren nysgjerrighet; hva gjør du når barna dine har uønsket oppførsel?

En av to:

1) Tar barnet inntil meg, holder det og forklarer rolig hvorfor adferden er uønsket, eller lar barnet forklare hvorfor det gjør som det gjør.

2) Sender barnet ut i gangen.

Pkt 1 fungerer alltid godt. Dessverre er ikke lunta mi altid like lang, så da tyr jeg til pkt 2. Dette fungerer også, men har neppe samme læringsverdi.

Mine barn er hhv 3.5 og 5.5 år. Det er godt over et år siden vi har vært nødt til å anvende pkt 2 overfor eldste barnet.

En sjelden gang tyr jeg til et pkt 3. Dette skjer på dager med ekstremt kort lunte, da hyler jeg høyt i frustrasjon. Den ene gangen i året slikt skjer er barna stumme av skrekk i lang tid etterpå. Dette punktet fungerer alltid dårlig.

Men bruke senga som avstraffelse? Helt forkastelig!

[serendipity]

Ettersom barnet er så lite at det kaster vannkoppen i gulvet er det vel uansett for lite til å gå alene i nærheten av veien.

[Gjest '!-o-!']

Barnet ditt er ganske lite, tror jeg. Forstår det hva "å være snill" eller å "komme på bedre tanker" betyr? Er det å ikke kaste vannkoppen sin snilt? Å kaste alt mulig i gulvet er noe alle unger gjør i en bestemt alder, for å se hva som skjer. Det er ikke "slemt". Å klore øya ut på katta er slemt.

Når min yngste kaster vannkoppen sin er straffa å tørke opp selv. Etter protestene å dømme underveis i "avstraffelsen" er dette mer enn nok straff.

[fuji1365380447]

En av to:

1) Tar barnet inntil meg, holder det og forklarer rolig hvorfor adferden er uønsket, eller lar barnet forklare hvorfor det gjør som det gjør.

2) Sender barnet ut i gangen.

Pkt 1 fungerer alltid godt. Dessverre er ikke lunta mi altid like lang, så da tyr jeg til pkt 2. Dette fungerer også, men har neppe samme læringsverdi.

Mine barn er hhv 3.5 og 5.5 år. Det er godt over et år siden vi har vært nødt til å anvende pkt 2 overfor eldste barnet.

En sjelden gang tyr jeg til et pkt 3. Dette skjer på dager med ekstremt kort lunte, da hyler jeg høyt i frustrasjon. Den ene gangen i året slikt skjer er barna stumme av skrekk i lang tid etterpå. Dette punktet fungerer alltid dårlig.

Men bruke senga som avstraffelse? Helt forkastelig!

Er nysgjerrig:

Kan det hende at de opplever Alt 1. som en slags belønning. Dvs at de gjør noe galt for at du skal holde om dem og snakke alvorlig bare til dem?

[Gjest javeldå]

Er nysgjerrig:

Kan det hende at de opplever Alt 1. som en slags belønning. Dvs at de gjør noe galt for at du skal holde om dem og snakke alvorlig bare til dem?

Unger som får for lite oppmerksomhet, gjør ofte gale ting, nettopp for å få oppmerksomhet.

All oppmerksomhet, selv om den er negativ, er bedre enn ingen oppmerksomhet.

[snø]

Hos oss er det å si at hun må på rommet hvis hun ikke oppfører seg ikke en god ide, for svaret da er som oftest "jeg vil gå på rommet mitt, jeg!"... Jeg bærer henne opp trappen og sier hun ikke får komme ned igjen før hun skal være snill. Det er ikke så ofte vi kommer så langt som det. Hos oss fungerer "en.... to.... tre...." veldig godt, den er så innarbeida etter hvert at jeg ikke trenger å si hva som er den eventuelle straffen etter tre, hun vet at når mamma begynner å telle, da er det på tide å begynne å oppføre seg :-)

Tv'en blir også skrudd av, om hun ser på den og ikke oppfører seg. Også veldig effektivt.

Jeg ville ikke brukt sengen som straff, av samme grunn som mange andre har påpekt.

Vi har farlig vei rett utenfor gårdsplassen vår (50-sone, ikke gjerde/port). Vi har passet på henne som en smed mens hun var liten, og påpekt at veien er farlig, og at hun skal holde seg unna den. Jeg husker ikke nøyaktig hva vi har sagt/gjort, men det har blitt gjentatt en del ganger, for å si det sånn :-)Vi lot henne aldri være på gårdsplassen alene før vi følte at hun hadde forstått alvoret. Hun får enda ikke lov å bevege seg i retning av veien.

Beste hilsen fra

[amber sun]

Vi har ikke sendt på rommet, men sagt at hun må gå et annet sted (f eks gangen, eller i et annet rom; hovedsaken er at hun må være et annet sted enn det vi er) dersom hun bare skriker, eller ikke vil lye, eller slår seg fullstendig vrang.

Da hun var så liten at hun kasta koppen i gulvet, gjentok jeg hver gang hun fikk koppen at den var til å drikke av og at den skulle være på bordet. Tok den fra henne hvis hun prøvde å tømme ut eller kaste, og gjentok og gjentok at hun fikk den hvis hun drakk av den eller hadde den stående på bordet. Ellers ble den satt lenger bort.

Kastet hun koppen på gulvet i trass, måtte hun ned og tørke opp selv. Det var nokså kjipt, så det gjorde hun vel bare et par-tre ganger, tror jeg. Ikke noe gøy å måtte tørke opp selv; da gikk det jo bare utover henne selv at hun kastet koppen.

Trafikk: passet på da hun var liten, gjentok hver gang vi var på trafikkert vei hva vi skulle gjøre, og at biler må en passe seg for.

Nå er hun 5, og de siste årene (fra hun var omtrent 2 1/2 ihvertfall), har hun sjekket til sidene hver gang hun skal over veien, og med en gang hun hører _lyden_ av en bil, er det rett til kanten og stå musestille til hun har kontroll på hvor den befinner seg. Siden hun ikke alltid vet hvor den er (kanskje er den i neste gate), stanser hun bare opp og ser helt til hun ser hvor den kjører, eller til hun ikke hører den mer. Hun er overpåpasselig, men det er bra, syns jeg.

Det vi har gjort ,er positiv forsterking når hun gjør det riktige. Dessuten forklare og gjenta tusen ganger hva en kan og ikke kan gjøre, og hva som er viktig og farlig i trafikken osv.

[Gjest alive&kicking]

Vi har ikke sendt på rommet, men sagt at hun må gå et annet sted (f eks gangen, eller i et annet rom; hovedsaken er at hun må være et annet sted enn det vi er) dersom hun bare skriker, eller ikke vil lye, eller slår seg fullstendig vrang.

Da hun var så liten at hun kasta koppen i gulvet, gjentok jeg hver gang hun fikk koppen at den var til å drikke av og at den skulle være på bordet. Tok den fra henne hvis hun prøvde å tømme ut eller kaste, og gjentok og gjentok at hun fikk den hvis hun drakk av den eller hadde den stående på bordet. Ellers ble den satt lenger bort.

Kastet hun koppen på gulvet i trass, måtte hun ned og tørke opp selv. Det var nokså kjipt, så det gjorde hun vel bare et par-tre ganger, tror jeg. Ikke noe gøy å måtte tørke opp selv; da gikk det jo bare utover henne selv at hun kastet koppen.

Trafikk: passet på da hun var liten, gjentok hver gang vi var på trafikkert vei hva vi skulle gjøre, og at biler må en passe seg for.

Nå er hun 5, og de siste årene (fra hun var omtrent 2 1/2 ihvertfall), har hun sjekket til sidene hver gang hun skal over veien, og med en gang hun hører _lyden_ av en bil, er det rett til kanten og stå musestille til hun har kontroll på hvor den befinner seg. Siden hun ikke alltid vet hvor den er (kanskje er den i neste gate), stanser hun bare opp og ser helt til hun ser hvor den kjører, eller til hun ikke hører den mer. Hun er overpåpasselig, men det er bra, syns jeg.

Det vi har gjort ,er positiv forsterking når hun gjør det riktige. Dessuten forklare og gjenta tusen ganger hva en kan og ikke kan gjøre, og hva som er viktig og farlig i trafikken osv.

Flott innlegg og med bra tips! Tusen takk!

[Gjest alive&kicking]

Ettersom barnet er så lite at det kaster vannkoppen i gulvet er det vel uansett for lite til å gå alene i nærheten av veien.

ja, det er for lite til å gå langs veien, men jeg skrev jo ikke at grensesettingen gjalt nå.