Fysisk barneoppdragelse 2

[amber sun]

Flott innlegg og med bra tips! Tusen takk!

Bare hyggelig

[dolianer]

Det var ikke snakk om å gå på rommet, det var snakk om bruk av senga som avstraffelse. Det er helt forkastelig.

Just for the record: Banepsykologer er ikke pedagoger.

Nei men de kan være temmelig gode pedagoger for det.

[favn]

Jeg har lest flere steder at man aldri skal bruke senga som straff overfor barn. Senga skal oppfattes som et trygt og godt sted for avslapping og soving,ikke forbindes med negative ting. Dette kan etter hvert føre til utrygghet og søvnforstyrrelser. For meg er slik forvisning like forkastelig som fysisk avstraffelse.

Kjempegodt poeng.

[favn]

Hvorfor må foreldre straffe barn? Gjør det godt?

[Gjest irettesettelse]

Hvorfor må foreldre straffe barn? Gjør det godt?

Ingen foreldre liker vel å straffe barna sine,men inniblant må en jo irettesette dem.

Og gjentar "handlingen" seg synes jeg at barna lærer av "sraff".

Eller mener du de bare skal få dure på?

Ikke alle unger nytter det å kun snakke til.

[Gjest '!-o-!']

Er nysgjerrig:

Kan det hende at de opplever Alt 1. som en slags belønning. Dvs at de gjør noe galt for at du skal holde om dem og snakke alvorlig bare til dem?

Jeg opplever at jeg når inn til mine barn når jeg holder dem tett inntil meg når de f.eks hyler vilt eller raser. Barna mine sitter masse på fanget, får masse oppmerksomhet - også når de har roet seg ned etter et "anfall". Nå gjør begge sjelden så mye galt, men det er uansett forskjellige anledninger hvor litt oppdragelse er på sin plass. Da er målet å få dem til å slutte den negative adferden, ikke gjenta den og skjønne hvorfor man ikke gjør slikt.

[Lurveline]

Ingen foreldre liker vel å straffe barna sine,men inniblant må en jo irettesette dem.

Og gjentar "handlingen" seg synes jeg at barna lærer av "sraff".

Eller mener du de bare skal få dure på?

Ikke alle unger nytter det å kun snakke til.

"Ikke alle unger nytter det å kun snakke til."

Nei,idet man har straffet barnet fysisk,så nytter det ikke å bare snakke til de lengre.

[shandy]

"gå på rommet" er helt greit, synes jeg. Det gjør jo ungene selv - når de ikke vil snakke mer til oss så lenge de lever,- så lenge ungene kommer ut igjen og er blide som soler - de trenger ofte bare noen minutter på å "hente seg inn" igjen, og de ikke får traumer, så er det helt OK,

Jeg driter i sånt pedagogisk preik - så lenge ungene er trygge og harmoniske så har de ikke vondt av å bli sendt på rommet når ting går for langt.

"Jeg driter i sånt pedagogisk preik - så lenge ungene er trygge og harmoniske så har de ikke vondt av å bli sendt på rommet når ting går for langt."

Knallbra :-) Kunne ikke sagt det bedre selv.

[snø]

Hvorfor må foreldre straffe barn? Gjør det godt?

Definer hva det vil si å straffe et barn. Er det å sende et barn bort fra situasjonen en straff, feks om barnet slår seg vrang? Er det å hente et barn tilbake igjen til situasjonen, når det stikker av en straff? Er det å skru av barnetv en straff? Er det en straff om de må tørke opp etter seg om de griser, feks med å hive noe på gulvet i sinne? Er det straff å sende dem fra bordet om de ikke spiser skikkelig etter å ha fått beskjed et antall ganger?

Hvis dette er å straffe barn, ja da er mitt svar at ja, man må straffe barn for å oppdra dem.

Jeg har NULL tro på at unger lærer seg oppdragelse kun ved at foreldre snakker til dem i en mild og hyggelig tone. Ideen om at man skal kunne oppdra barn kun ved å forklare dem ting, er prisverdig, men jeg har enda til gode å se det i fungere tilfredsstillende i praksis. Jeg anser min datter for å være rimelig smart og oppegådende, og hun pratet tidlig og har stor forståelse for hva som blir sagt til henne. Men hun er et levende vesen med vilje og egne meninger. Og testing av grenser er hobby nummer en for tiden :-) Som foreldre er det vår oppgave å sette grensenen. Og det er det ikke alltid mulig å gjøre med mild, forklarende stemme.

Dessuten! Vi lever i et sivilistert samfunn, der man som voksen får straff, om man gjør noe man ikke har lov til. Og man straffer ikke folk fordi det gjør godt. Ei heller straffer man barn fordi det er godt. Men unger har ikke vondt av å lære seg at handlinger får konsekvenser.

Mener i alle fall jeg :-)

Beste hilsen fra

[Gjest alive&kicking]

En av to:

1) Tar barnet inntil meg, holder det og forklarer rolig hvorfor adferden er uønsket, eller lar barnet forklare hvorfor det gjør som det gjør.

2) Sender barnet ut i gangen.

Pkt 1 fungerer alltid godt. Dessverre er ikke lunta mi altid like lang, så da tyr jeg til pkt 2. Dette fungerer også, men har neppe samme læringsverdi.

Mine barn er hhv 3.5 og 5.5 år. Det er godt over et år siden vi har vært nødt til å anvende pkt 2 overfor eldste barnet.

En sjelden gang tyr jeg til et pkt 3. Dette skjer på dager med ekstremt kort lunte, da hyler jeg høyt i frustrasjon. Den ene gangen i året slikt skjer er barna stumme av skrekk i lang tid etterpå. Dette punktet fungerer alltid dårlig.

Men bruke senga som avstraffelse? Helt forkastelig!

skjønner ikke hvorfor det er forkastelig. Ikke er det noen sprinkelseng. Det er tykke madrasser på gulvet og barnet legger seg frivilig om kvelden, så det forbinder ikke legging med noe negativt. Sover godt om natten også. Men det er jo greit at vi er forskjellige og jeg ba jo om reaksjoner så....

[Gjest '!-o-!']

skjønner ikke hvorfor det er forkastelig. Ikke er det noen sprinkelseng. Det er tykke madrasser på gulvet og barnet legger seg frivilig om kvelden, så det forbinder ikke legging med noe negativt. Sover godt om natten også. Men det er jo greit at vi er forskjellige og jeg ba jo om reaksjoner så....

Hvor stort er barnet ditt? Hvis et barn over flere år opplever senga som et sted man blir forvist til når man "er slem", kan reaksjonene komme senere. Å reflektere over straffemetoder er ikke noe svært små barn gjør i særlig stor grad.

[jubalong70]

"Ikke alle unger nytter det å kun snakke til."

Nei,idet man har straffet barnet fysisk,så nytter det ikke å bare snakke til de lengre.

Oj, hvor mange barn har du?

[Gjest m@ma78]

Jeg setter barnet uti gangen hvis han er skikkelig umulig. Å sende han på rommet er omtrent som belønning.

Ellers prøver jeg å snakke rolig og behersket og forklare, men det er ikke alltid jeg klarer det, og da ender det med kjefting og smelling!

Har erfart at dess mer man bruker høy stemme dess mindre hører barnet etter.

[Lurveline]

Oj, hvor mange barn har du?

3+ en til låns:o)

[Gjest alive&kicking]

Hvor stort er barnet ditt? Hvis et barn over flere år opplever senga som et sted man blir forvist til når man "er slem", kan reaksjonene komme senere. Å reflektere over straffemetoder er ikke noe svært små barn gjør i særlig stor grad.

2 og et halvt år.Det som skjer er at vi lar barnet gå på rommet (vi legger det på madrasser på gulvet) og så lukker vi døra. Det står altså fritt til å gå opp fra sengen, leke med lekene sine, se på tv eller gå inn igjen i stua - men det som skjer er at det ligger på senga og furter til det blir i godt humør igjen og da på eget initiativ kommer inn i stua og sier "nå skal jeg være snill". Derfor synes ikke jeg det er noe ille. Vi (begge foreldrene) ble "forvist" til rommene våre da vi var små og har ikke noe negativt å huske fra det.

Jeg må også si at jeg har benyttet andre metoder også. En her på siden nevnte dette med å holde barnet tett inntil seg og prate med det. Det har jeg gjort og det fungere av og til. Jeg har også brukt gangen som "time out". Å slå av barnetv er også effektivt.

Når jeg leser noen av innleggene her på dol så lurer jeg på om de faktisk har barn de som svarer. Får inntrykk av at noen av de har fri barneoppdragelse. Det har jeg sett mye av hvordan det blir etterhvert og er ikke så sikker på om det er så mye bedre. Mange av de som har hatt fri barneoppdragelse er komplett umulige i arbeidslivet for ekspempel.

Jeg har også fått passet mitt påskrevet gang på gang for å være for snill med barna mine - det er mange som har mye strengere oppdragelse på barna sine og bruker røffere metoder enn det jeg gjør, så det er nok mye øyet som ser. Dette med sengen er jo ikke noe som blir brukt ofte - kanskje en gang i uka maks.

Jeg har lest og hørt mye om pedagogisk læring og alt det våset der. Det er mye bra i teorien, men det skal også funke i praksis.

[Lurveline]

2 og et halvt år.Det som skjer er at vi lar barnet gå på rommet (vi legger det på madrasser på gulvet) og så lukker vi døra. Det står altså fritt til å gå opp fra sengen, leke med lekene sine, se på tv eller gå inn igjen i stua - men det som skjer er at det ligger på senga og furter til det blir i godt humør igjen og da på eget initiativ kommer inn i stua og sier "nå skal jeg være snill". Derfor synes ikke jeg det er noe ille. Vi (begge foreldrene) ble "forvist" til rommene våre da vi var små og har ikke noe negativt å huske fra det.

Jeg må også si at jeg har benyttet andre metoder også. En her på siden nevnte dette med å holde barnet tett inntil seg og prate med det. Det har jeg gjort og det fungere av og til. Jeg har også brukt gangen som "time out". Å slå av barnetv er også effektivt.

Når jeg leser noen av innleggene her på dol så lurer jeg på om de faktisk har barn de som svarer. Får inntrykk av at noen av de har fri barneoppdragelse. Det har jeg sett mye av hvordan det blir etterhvert og er ikke så sikker på om det er så mye bedre. Mange av de som har hatt fri barneoppdragelse er komplett umulige i arbeidslivet for ekspempel.

Jeg har også fått passet mitt påskrevet gang på gang for å være for snill med barna mine - det er mange som har mye strengere oppdragelse på barna sine og bruker røffere metoder enn det jeg gjør, så det er nok mye øyet som ser. Dette med sengen er jo ikke noe som blir brukt ofte - kanskje en gang i uka maks.

Jeg har lest og hørt mye om pedagogisk læring og alt det våset der. Det er mye bra i teorien, men det skal også funke i praksis.

Dette med å bruke rommet som straffested kan heller ikke jeg forstå skal være så farlig.

2,5 åringen her,går selv han.

Og når han kommer ut igjen er han blid og fornøyd igjen.

[Gjest en vesentlig forskjell]

Dette med å bruke rommet som straffested kan heller ikke jeg forstå skal være så farlig.

2,5 åringen her,går selv han.

Og når han kommer ut igjen er han blid og fornøyd igjen.

Det er forskjell på at han går inn selv og bli kastet inn på rommet som straff.

[Lurveline]

Det er forskjell på at han går inn selv og bli kastet inn på rommet som straff.

Om han ikke går selv,så sier jeg at "nå er det kanskje lurt at du går på rommet ditt og tenker deg om."

Jeg kaster ham ikke inn der, og har heller ikke fått noen oppfatning om at andre som har svart her,gjør det.

[Gjest '!-o-!']

Dette med å bruke rommet som straffested kan heller ikke jeg forstå skal være så farlig.

2,5 åringen her,går selv han.

Og når han kommer ut igjen er han blid og fornøyd igjen.

Det *jeg* hevder, er at man ikke skal bruke senga som straff. Å gå på rommet er helt greit, rommet er jo på en måte barnets territorium. Men senga er for et helt besemt formål og bør ikke forbindes med negative ting. SENGA, ikke rommet i seg selv.

[Vanedis]

Leste for lenge siden en veldig bra artikkel som omhandlet bruk av straff, og som tar for seg mitt syn på dette. Gjengir derfor den her - http://www.familiekonsult.no/ :

"Alternativet til straff er belønning

Kilde: Gray, John; "Mars og Venus og barna", Cappelen 1999

Forfatter: Monica Aaserud

Ifølge familieterapeut John Gray, forfatter av boken "Mars og Venus og barna", trenger dagens barn belønninger for å bli motivert til å samarbeide og å gjøre som de får beskjed om. Han mener at barn har et naturlig indre ønske om å samarbeide og at deres ønske om belønning er den beste motivasjonsfaktor i så henseende. En forventning om belønning gir barna energi og noe å konsentrere seg om, så i stedet for å fokusere på konsekvensene av negativ atferd bør vi altså heller fokusere på konsekvensene av barnas positive atferd.

Årsaker til dårlig oppførsel

Gray stipulerer to viktige årsaker til at barn oppfører seg dårlig:

At de ikke får det de trenger for å ha kontakt med sine indre følelser

Måten foreldre håndterer barnets oppførsel på

Når barn ikke har kontakt med følelsene sine, trenger de ifølge Gray forståelse, struktur, rettledning og rytme. Dersom de ikke får det, kommer de ut av kontroll og oppfører seg dårlig. Dersom foreldrene fokuserer på denne negative atferden, fortsetter barna å oppføre seg på en negativ måte. Å straffe barn tvinger også barna til å fokusere på det negative, framfor det positive.

Å forsterke det positive framfor det negative

Å belønne barna for god oppførsel fører automatisk til at man fokuserer på det de gjør positivt. Ifølge Gray er det slik at både positiv og negativ fokusering forsterkes, og derfor er det altså viktig å belønne barnas positive atferd for på den måten å forsterke denne. John Gray oppfordrer foreldre til å forsøke å ta barna" på fersk gjerning" i å gjøre noe riktig, og så gi dem ros for det. Han mener at man skal være nøytral eller likegyldig overfor det gale barna gjør, og heller konsentrere entusiasmen og de positive følelsene rundt det de gjør riktig og lykkes med.

Han utfordrer også deg som forelder til å tenke igjennom hvordan du egentlig snakker til barnet ditt, da vi mer enn vi er klar over ofte gir barna negative tilbakemeldinger. I stedet for å dvele ved problemer eller å straffe barna for at de ikke er perfekte, oppfordrer han til å be barna finne løsninger ved å rettlede dem. Han mener også at vi heller får la være å si noe, dersom vi ikke kan si noe positivt eller rettlede barna på en positiv måte.

Noen eksempler:

Dveling ved det negative:

Du hører ikke etter

Det der klarer du aldri

Ikke vær dum

Hvordan gi positiv rettledning:

Hør etter når jeg snakker, er du snill

La oss se om det kan gjøres på en annen måte

La oss gjennomgå hele oppgaven en gang til litt mer nøyaktig

I stedet for å fokusere på negativ oppførsel, mener Gray at vi skal gi barna en mulighet til å endre atferden til det bedre. Ved å påpeke og anerkjenne positive ting ved barna og den måten de oppfører seg på, vil de også etter hvert se på seg selv som vellykkede og snille. Dette positive selvbildet vil ikke bare motivere dem for samarbeid, men også gi den selvrespekt, selvtillit og en følelse av å være kompetente.

Å bare bruke belønninger, virker mot sin hensikt

Gray skriver at belønning motiverer, men de gir ikke barna all den forståelsen, strukturen, rettledningen og rytmen de trenger. Belønning vil være spesielt nyttig når vi ikke har anledning til å gi barna det de egentlig trenger. Det kan for eksempel være perioder hvor vi ikke vil være i stand til å møte alle våre barns behov, eller at vi ikke har tid i den aktuelle situasjonen.

Her er en liste over situasjoner som kan føre til at barn ikke gjør som de blir bedt om:

De har blitt skuffet og trenger å få snakke og få forståelse, og du har ikke tid til å høre på dem.

De er trette og trenger en liten lur; noe har forstyrret den naturlige rytmen deres.

De er sultne.

De vet ikke hva de kan forvente, og trenger mer tid til å forberede seg.

De har ikke fått noen oversikt over hva du forventer og hvordan reglene er.

De er overstimulert av for mye TV-titting, en altfor lang handletur, for mange mennesker, for mye moro, for mye dessert, eller for mange aktiviteter.

Vi lever ikke i en perfekt verden, vi som foreldre er ikke perfekte og derfor kan vi heller ikke alltid gi barna våre det de trenger, uansett hvor mye vi forstår eller har å gi. Da kan det være godt å huske på at det går an å bruke belønninger for å få barna til å samarbeide igjen. Ifølge John Gray er den enkleste formen for belønning at barna får mer tid sammen med deg. Ellers er hemmeligheten å merke seg de tingene barna dine liker best, og så bruker disse tingene som belønninger. De tingene du ville tatt fra barna som straff, kan du isteden gi dem som belønninger.

Kjøreregler

John Gray har satt opp fire kjøreregler for å få barna dine til å samarbeide med deg:

Be isteden for å forlange eller gi ordre

Lytt til barna hvis de protesterer

Bruk belønninger

Ta kommandoen

Disse kjørereglene må brukes sammen med fem enkle budskap som barn trenger å høre – om og om igjen:

Det er lov å være annerledes

Det er lov å gjøre feil

Det er lov å vise negative følelser

Det er lov å ville ha mer

Det er lov å si nei, men husk at det er mamma og pappa som bestemmer

Gjennom det familieterapeut John Gray kaller positiv barneoppdragelse vil du kunne få barna dine til å samarbeide med deg - uten bruk av trusler og straff.".