Fysisk barneoppdragelse 2

[favn]

Ingen foreldre liker vel å straffe barna sine,men inniblant må en jo irettesette dem.

Og gjentar "handlingen" seg synes jeg at barna lærer av "sraff".

Eller mener du de bare skal få dure på?

Ikke alle unger nytter det å kun snakke til.

Det er et sprang fra 'irettesettelse' til fysisk avstraffing, synes du ikke?

[favn]

"Ikke alle unger nytter det å kun snakke til."

Nei,idet man har straffet barnet fysisk,så nytter det ikke å bare snakke til de lengre.

Enig med deg. Kan ikke tenke meg at det er mulig å reversere følgende av det å slå barna sine.

Foreldre som slår fordi språk og metoder ikke strekker til, bør absolutt vurdere bistand utenfra.

[Lurveline]

Det *jeg* hevder, er at man ikke skal bruke senga som straff. Å gå på rommet er helt greit, rommet er jo på en måte barnets territorium. Men senga er for et helt besemt formål og bør ikke forbindes med negative ting. SENGA, ikke rommet i seg selv.

Jeg "forsvarte" alive&kicking og hun sier ikke at hun bruker senga til straffested.

Så hvorfor du tror jeg mener at du gjør det,skjønner jeg ikke.

[Lurveline]

Enig med deg. Kan ikke tenke meg at det er mulig å reversere følgende av det å slå barna sine.

Foreldre som slår fordi språk og metoder ikke strekker til, bør absolutt vurdere bistand utenfra.

Jeg synes det er forferdelig å se foreldre som dasker til barnet sitt på denne måten.

Det er også dypt urettferdig når barnet er så lite, at det ikke forstår/vet at det ikke får gjøre sånn.

Man kan jo tenke seg selv.Om man går på besøk til naboen en dag, og du får deg en dask på hånden for at du vekte vedkommende.

Skikkelig dårlig gjort,når du ikke kunne vite at vedkommende lå og sov middagslur.

[molli]

"Det jeg er mest redd for er hvordan vi skal kunne forklare barnet at det ikke må løpe ut på traffikerte veier (vi bor like ved innfartsveien)"

Her synes jeg da virkelig svaret er åpenbart. Du må være ute sammen med barnet, da, og ikke la det være alene ute! Hold øynene åpne konstant og la aldri barnet forsvinne utenfor synsvidde ute, før det er såpass gammelt at det har lært.

God gammeldags barnepass, med andre ord. Det måtte jeg gjøre da småen var i toårs-alderen. Han løp som et ekorn så fort han fikk sjansen, og gjerne ned mot bilveien for å se på de fine bilene.

Det er det eneste som funker, men du er nødt til å jobbe for det. Mange foreldre i dag liker ikke å måtte bruke så mye energi på ting med barna sine.

Er du av den latere typen, får du heller gjerde inn hele tomta med låsbar port.

[molli]

Jeg har lest flere steder at man aldri skal bruke senga som straff overfor barn. Senga skal oppfattes som et trygt og godt sted for avslapping og soving,ikke forbindes med negative ting. Dette kan etter hvert føre til utrygghet og søvnforstyrrelser. For meg er slik forvisning like forkastelig som fysisk avstraffelse.

Det med at man ikke skal forvise et barn til rommet eller sengen, må jeg ærlig talt si er noe pedagogisk mambojambo. Det har funket på generasjoner av barn, og INGEN, jeg gjentar INGEN, har noengang tatt skade av eller mislikt rommet eller sengen sin av den grunn.

Jeg ble gitt "husarrest" i blant som barn, men jeg elsket rommet mitt likevel Jeg så det aldri som noe negativt sted. Akkurat dette har jeg diskutert med SÅÅÅ mange foreldre, og alle har opplevd det samme; fått husarrest eller måttet gå på rommet som straff da de var barn. Og INGEN har noengang opplevd seng eller rom som noe negativt ladet sted av den grunn.

[molli]

Det med at man ikke skal forvise et barn til rommet eller sengen, må jeg ærlig talt si er noe pedagogisk mambojambo. Det har funket på generasjoner av barn, og INGEN, jeg gjentar INGEN, har noengang tatt skade av eller mislikt rommet eller sengen sin av den grunn.

Jeg ble gitt "husarrest" i blant som barn, men jeg elsket rommet mitt likevel Jeg så det aldri som noe negativt sted. Akkurat dette har jeg diskutert med SÅÅÅ mange foreldre, og alle har opplevd det samme; fått husarrest eller måttet gå på rommet som straff da de var barn. Og INGEN har noengang opplevd seng eller rom som noe negativt ladet sted av den grunn.

[Gjest Sniff]

"Det jeg er mest redd for er hvordan vi skal kunne forklare barnet at det ikke må løpe ut på traffikerte veier (vi bor like ved innfartsveien)"

Her synes jeg da virkelig svaret er åpenbart. Du må være ute sammen med barnet, da, og ikke la det være alene ute! Hold øynene åpne konstant og la aldri barnet forsvinne utenfor synsvidde ute, før det er såpass gammelt at det har lært.

God gammeldags barnepass, med andre ord. Det måtte jeg gjøre da småen var i toårs-alderen. Han løp som et ekorn så fort han fikk sjansen, og gjerne ned mot bilveien for å se på de fine bilene.

Det er det eneste som funker, men du er nødt til å jobbe for det. Mange foreldre i dag liker ikke å måtte bruke så mye energi på ting med barna sine.

Er du av den latere typen, får du heller gjerde inn hele tomta med låsbar port.

Ja, ikke sant!

Har hørt mødre som sier med en oppgitt latter at ungen (ca. 2 år) er så fæl til å stikke av! Flere ganger har han vært avgårde over bilveien (ikke villavei, men ordentlig 60-grense vei). Og så bare ler de av det! Umulig unge, liksom.

Jeg hadde ikke tort å si det hvis ungene mine stakk av slik en gang,- da hadde jeg vært rimelig flau over det. Vel kan noen unger være villere enn andre, men da får man jo låse døren, og holde øynene med dem hele tiden ellers.

[Gjest '!-o-!']

Jeg "forsvarte" alive&kicking og hun sier ikke at hun bruker senga til straffested.

Så hvorfor du tror jeg mener at du gjør det,skjønner jeg ikke.

Sitat fra første innlegg tråden:

"Vi tar barnet og legger det inn på rommet på sengene der, sier "Når du ikke er snill, får du ligge her til du kommer på bedre tanker"."

[Lurveline]

Sitat fra første innlegg tråden:

"Vi tar barnet og legger det inn på rommet på sengene der, sier "Når du ikke er snill, får du ligge her til du kommer på bedre tanker"."

Da har vi jo samme mening.

Men jeg forsto det som at du mente jeg syntes det var greit å sende barnet opp i senga.)

[Gjest '!-o-!']

Da har vi jo samme mening.

Men jeg forsto det som at du mente jeg syntes det var greit å sende barnet opp i senga.)

Så feil kan man ta. ;-D

[Gjest alive&kicking]

"Det jeg er mest redd for er hvordan vi skal kunne forklare barnet at det ikke må løpe ut på traffikerte veier (vi bor like ved innfartsveien)"

Her synes jeg da virkelig svaret er åpenbart. Du må være ute sammen med barnet, da, og ikke la det være alene ute! Hold øynene åpne konstant og la aldri barnet forsvinne utenfor synsvidde ute, før det er såpass gammelt at det har lært.

God gammeldags barnepass, med andre ord. Det måtte jeg gjøre da småen var i toårs-alderen. Han løp som et ekorn så fort han fikk sjansen, og gjerne ned mot bilveien for å se på de fine bilene.

Det er det eneste som funker, men du er nødt til å jobbe for det. Mange foreldre i dag liker ikke å måtte bruke så mye energi på ting med barna sine.

Er du av den latere typen, får du heller gjerde inn hele tomta med låsbar port.

Jeg er ikke av den late sorten nei. Jeg er vel den som blir sagt at er overbeskyttene og konstant engstelig for barna mine. Jeg ser bare at mange av de andre i nabolaget stoler blindt på ungene sine og lurte på om jeg var helt unormal siden jeg vokter ungene mine så mye.

[Gjest alive&kicking]

Jeg synes det er forferdelig å se foreldre som dasker til barnet sitt på denne måten.

Det er også dypt urettferdig når barnet er så lite, at det ikke forstår/vet at det ikke får gjøre sånn.

Man kan jo tenke seg selv.Om man går på besøk til naboen en dag, og du får deg en dask på hånden for at du vekte vedkommende.

Skikkelig dårlig gjort,når du ikke kunne vite at vedkommende lå og sov middagslur.

Nå var det ikke dask det var snakk om her men sengen. Dere må holde dere til tråden her synes jeg.

[Gjest alive&kicking]

Det er forskjell på at han går inn selv og bli kastet inn på rommet som straff.

Ærlig talt jeg KASTER da ikke ungen min på sengen????!!!!

[Gjest alive&kicking]

Leste for lenge siden en veldig bra artikkel som omhandlet bruk av straff, og som tar for seg mitt syn på dette. Gjengir derfor den her - http://www.familiekonsult.no/ :

"Alternativet til straff er belønning

Kilde: Gray, John; "Mars og Venus og barna", Cappelen 1999

Forfatter: Monica Aaserud

Ifølge familieterapeut John Gray, forfatter av boken "Mars og Venus og barna", trenger dagens barn belønninger for å bli motivert til å samarbeide og å gjøre som de får beskjed om. Han mener at barn har et naturlig indre ønske om å samarbeide og at deres ønske om belønning er den beste motivasjonsfaktor i så henseende. En forventning om belønning gir barna energi og noe å konsentrere seg om, så i stedet for å fokusere på konsekvensene av negativ atferd bør vi altså heller fokusere på konsekvensene av barnas positive atferd.

Årsaker til dårlig oppførsel

Gray stipulerer to viktige årsaker til at barn oppfører seg dårlig:

At de ikke får det de trenger for å ha kontakt med sine indre følelser

Måten foreldre håndterer barnets oppførsel på

Når barn ikke har kontakt med følelsene sine, trenger de ifølge Gray forståelse, struktur, rettledning og rytme. Dersom de ikke får det, kommer de ut av kontroll og oppfører seg dårlig. Dersom foreldrene fokuserer på denne negative atferden, fortsetter barna å oppføre seg på en negativ måte. Å straffe barn tvinger også barna til å fokusere på det negative, framfor det positive.

Å forsterke det positive framfor det negative

Å belønne barna for god oppførsel fører automatisk til at man fokuserer på det de gjør positivt. Ifølge Gray er det slik at både positiv og negativ fokusering forsterkes, og derfor er det altså viktig å belønne barnas positive atferd for på den måten å forsterke denne. John Gray oppfordrer foreldre til å forsøke å ta barna" på fersk gjerning" i å gjøre noe riktig, og så gi dem ros for det. Han mener at man skal være nøytral eller likegyldig overfor det gale barna gjør, og heller konsentrere entusiasmen og de positive følelsene rundt det de gjør riktig og lykkes med.

Han utfordrer også deg som forelder til å tenke igjennom hvordan du egentlig snakker til barnet ditt, da vi mer enn vi er klar over ofte gir barna negative tilbakemeldinger. I stedet for å dvele ved problemer eller å straffe barna for at de ikke er perfekte, oppfordrer han til å be barna finne løsninger ved å rettlede dem. Han mener også at vi heller får la være å si noe, dersom vi ikke kan si noe positivt eller rettlede barna på en positiv måte.

Noen eksempler:

Dveling ved det negative:

Du hører ikke etter

Det der klarer du aldri

Ikke vær dum

Hvordan gi positiv rettledning:

Hør etter når jeg snakker, er du snill

La oss se om det kan gjøres på en annen måte

La oss gjennomgå hele oppgaven en gang til litt mer nøyaktig

I stedet for å fokusere på negativ oppførsel, mener Gray at vi skal gi barna en mulighet til å endre atferden til det bedre. Ved å påpeke og anerkjenne positive ting ved barna og den måten de oppfører seg på, vil de også etter hvert se på seg selv som vellykkede og snille. Dette positive selvbildet vil ikke bare motivere dem for samarbeid, men også gi den selvrespekt, selvtillit og en følelse av å være kompetente.

Å bare bruke belønninger, virker mot sin hensikt

Gray skriver at belønning motiverer, men de gir ikke barna all den forståelsen, strukturen, rettledningen og rytmen de trenger. Belønning vil være spesielt nyttig når vi ikke har anledning til å gi barna det de egentlig trenger. Det kan for eksempel være perioder hvor vi ikke vil være i stand til å møte alle våre barns behov, eller at vi ikke har tid i den aktuelle situasjonen.

Her er en liste over situasjoner som kan føre til at barn ikke gjør som de blir bedt om:

De har blitt skuffet og trenger å få snakke og få forståelse, og du har ikke tid til å høre på dem.

De er trette og trenger en liten lur; noe har forstyrret den naturlige rytmen deres.

De er sultne.

De vet ikke hva de kan forvente, og trenger mer tid til å forberede seg.

De har ikke fått noen oversikt over hva du forventer og hvordan reglene er.

De er overstimulert av for mye TV-titting, en altfor lang handletur, for mange mennesker, for mye moro, for mye dessert, eller for mange aktiviteter.

Vi lever ikke i en perfekt verden, vi som foreldre er ikke perfekte og derfor kan vi heller ikke alltid gi barna våre det de trenger, uansett hvor mye vi forstår eller har å gi. Da kan det være godt å huske på at det går an å bruke belønninger for å få barna til å samarbeide igjen. Ifølge John Gray er den enkleste formen for belønning at barna får mer tid sammen med deg. Ellers er hemmeligheten å merke seg de tingene barna dine liker best, og så bruker disse tingene som belønninger. De tingene du ville tatt fra barna som straff, kan du isteden gi dem som belønninger.

Kjøreregler

John Gray har satt opp fire kjøreregler for å få barna dine til å samarbeide med deg:

Be isteden for å forlange eller gi ordre

Lytt til barna hvis de protesterer

Bruk belønninger

Ta kommandoen

Disse kjørereglene må brukes sammen med fem enkle budskap som barn trenger å høre – om og om igjen:

Det er lov å være annerledes

Det er lov å gjøre feil

Det er lov å vise negative følelser

Det er lov å ville ha mer

Det er lov å si nei, men husk at det er mamma og pappa som bestemmer

Gjennom det familieterapeut John Gray kaller positiv barneoppdragelse vil du kunne få barna dine til å samarbeide med deg - uten bruk av trusler og straff.".

Svada. Har lest alle hans bøker og dette funker i svært få tilfeller.

Det samme gjelder rådene til Dr. Phil.

Det er jo nokså rart da at to skilte menn som har feilet selv, skal gi oss andre råd om dette, eller hva??

[Vanedis]

Svada. Har lest alle hans bøker og dette funker i svært få tilfeller.

Det samme gjelder rådene til Dr. Phil.

Det er jo nokså rart da at to skilte menn som har feilet selv, skal gi oss andre råd om dette, eller hva??

Kan du utdype hva som er svada? Noe av det verste jeg vet er folk som avfeier ting, uten å kunne grunngi meningene sine - å kun si at det ikke funker blir for tynt argument.

Hva har forresten skilsmisse med dette å gjøre? Hvis noen har gjennomgått en skilsmisse, så kan de etter din mening ikke komme med råd til andre - uansett tema vedr. barneoppdragelse?

[Vanedis]

Kan du utdype hva som er svada? Noe av det verste jeg vet er folk som avfeier ting, uten å kunne grunngi meningene sine - å kun si at det ikke funker blir for tynt argument.

Hva har forresten skilsmisse med dette å gjøre? Hvis noen har gjennomgått en skilsmisse, så kan de etter din mening ikke komme med råd til andre - uansett tema vedr. barneoppdragelse?

Tillegg:

Under skriver amber sun: "Det vi har gjort ,er positiv forsterking når hun gjør det riktige.".

Og da svarer du: "Flott innlegg og med bra tips! Tusen takk!".

Innlegget jeg skrev til deg handlet bl.a. om bruk av positiv forsterkning. ;o)

[Vanedis]

Det med at man ikke skal forvise et barn til rommet eller sengen, må jeg ærlig talt si er noe pedagogisk mambojambo. Det har funket på generasjoner av barn, og INGEN, jeg gjentar INGEN, har noengang tatt skade av eller mislikt rommet eller sengen sin av den grunn.

Jeg ble gitt "husarrest" i blant som barn, men jeg elsket rommet mitt likevel Jeg så det aldri som noe negativt sted. Akkurat dette har jeg diskutert med SÅÅÅ mange foreldre, og alle har opplevd det samme; fått husarrest eller måttet gå på rommet som straff da de var barn. Og INGEN har noengang opplevd seng eller rom som noe negativt ladet sted av den grunn.

Vedr.: "Det har funket på generasjoner av barn, og INGEN, jeg gjentar INGEN, har noengang tatt skade av eller mislikt rommet eller sengen sin av den grunn.".

Da kan du kanskje dokumentere påstanden din, siden du er så skråsikker. Uten det så hjelper det ikke å gjenta meningen sin - man har ikke nødvendigvis mer rett for det.

[Gjest Wita]

Jeg setter barnet uti gangen hvis han er skikkelig umulig. Å sende han på rommet er omtrent som belønning.

Ellers prøver jeg å snakke rolig og behersket og forklare, men det er ikke alltid jeg klarer det, og da ender det med kjefting og smelling!

Har erfart at dess mer man bruker høy stemme dess mindre hører barnet etter.

Jeg setter barnet ut i gangen hvis han er skikkelig umulig.

Hvor gammel er han?

[Lurveline]

Nå var det ikke dask det var snakk om her men sengen. Dere må holde dere til tråden her synes jeg.

En diskusjon kan ta uante veier,det har vi jo sett før.

Hva har det egentlig å si,så lenge jeg ikke svarer deg med noe helt annet enn det du har spurt om?