Fysisk barneoppdragelse 2

[Gjest alive&kicking]

Leste for lenge siden en veldig bra artikkel som omhandlet bruk av straff, og som tar for seg mitt syn på dette. Gjengir derfor den her - http://www.familiekonsult.no/ :

"Alternativet til straff er belønning

Kilde: Gray, John; "Mars og Venus og barna", Cappelen 1999

Forfatter: Monica Aaserud

Ifølge familieterapeut John Gray, forfatter av boken "Mars og Venus og barna", trenger dagens barn belønninger for å bli motivert til å samarbeide og å gjøre som de får beskjed om. Han mener at barn har et naturlig indre ønske om å samarbeide og at deres ønske om belønning er den beste motivasjonsfaktor i så henseende. En forventning om belønning gir barna energi og noe å konsentrere seg om, så i stedet for å fokusere på konsekvensene av negativ atferd bør vi altså heller fokusere på konsekvensene av barnas positive atferd.

Årsaker til dårlig oppførsel

Gray stipulerer to viktige årsaker til at barn oppfører seg dårlig:

At de ikke får det de trenger for å ha kontakt med sine indre følelser

Måten foreldre håndterer barnets oppførsel på

Når barn ikke har kontakt med følelsene sine, trenger de ifølge Gray forståelse, struktur, rettledning og rytme. Dersom de ikke får det, kommer de ut av kontroll og oppfører seg dårlig. Dersom foreldrene fokuserer på denne negative atferden, fortsetter barna å oppføre seg på en negativ måte. Å straffe barn tvinger også barna til å fokusere på det negative, framfor det positive.

Å forsterke det positive framfor det negative

Å belønne barna for god oppførsel fører automatisk til at man fokuserer på det de gjør positivt. Ifølge Gray er det slik at både positiv og negativ fokusering forsterkes, og derfor er det altså viktig å belønne barnas positive atferd for på den måten å forsterke denne. John Gray oppfordrer foreldre til å forsøke å ta barna" på fersk gjerning" i å gjøre noe riktig, og så gi dem ros for det. Han mener at man skal være nøytral eller likegyldig overfor det gale barna gjør, og heller konsentrere entusiasmen og de positive følelsene rundt det de gjør riktig og lykkes med.

Han utfordrer også deg som forelder til å tenke igjennom hvordan du egentlig snakker til barnet ditt, da vi mer enn vi er klar over ofte gir barna negative tilbakemeldinger. I stedet for å dvele ved problemer eller å straffe barna for at de ikke er perfekte, oppfordrer han til å be barna finne løsninger ved å rettlede dem. Han mener også at vi heller får la være å si noe, dersom vi ikke kan si noe positivt eller rettlede barna på en positiv måte.

Noen eksempler:

Dveling ved det negative:

Du hører ikke etter

Det der klarer du aldri

Ikke vær dum

Hvordan gi positiv rettledning:

Hør etter når jeg snakker, er du snill

La oss se om det kan gjøres på en annen måte

La oss gjennomgå hele oppgaven en gang til litt mer nøyaktig

I stedet for å fokusere på negativ oppførsel, mener Gray at vi skal gi barna en mulighet til å endre atferden til det bedre. Ved å påpeke og anerkjenne positive ting ved barna og den måten de oppfører seg på, vil de også etter hvert se på seg selv som vellykkede og snille. Dette positive selvbildet vil ikke bare motivere dem for samarbeid, men også gi den selvrespekt, selvtillit og en følelse av å være kompetente.

Å bare bruke belønninger, virker mot sin hensikt

Gray skriver at belønning motiverer, men de gir ikke barna all den forståelsen, strukturen, rettledningen og rytmen de trenger. Belønning vil være spesielt nyttig når vi ikke har anledning til å gi barna det de egentlig trenger. Det kan for eksempel være perioder hvor vi ikke vil være i stand til å møte alle våre barns behov, eller at vi ikke har tid i den aktuelle situasjonen.

Her er en liste over situasjoner som kan føre til at barn ikke gjør som de blir bedt om:

De har blitt skuffet og trenger å få snakke og få forståelse, og du har ikke tid til å høre på dem.

De er trette og trenger en liten lur; noe har forstyrret den naturlige rytmen deres.

De er sultne.

De vet ikke hva de kan forvente, og trenger mer tid til å forberede seg.

De har ikke fått noen oversikt over hva du forventer og hvordan reglene er.

De er overstimulert av for mye TV-titting, en altfor lang handletur, for mange mennesker, for mye moro, for mye dessert, eller for mange aktiviteter.

Vi lever ikke i en perfekt verden, vi som foreldre er ikke perfekte og derfor kan vi heller ikke alltid gi barna våre det de trenger, uansett hvor mye vi forstår eller har å gi. Da kan det være godt å huske på at det går an å bruke belønninger for å få barna til å samarbeide igjen. Ifølge John Gray er den enkleste formen for belønning at barna får mer tid sammen med deg. Ellers er hemmeligheten å merke seg de tingene barna dine liker best, og så bruker disse tingene som belønninger. De tingene du ville tatt fra barna som straff, kan du isteden gi dem som belønninger.

Kjøreregler

John Gray har satt opp fire kjøreregler for å få barna dine til å samarbeide med deg:

Be isteden for å forlange eller gi ordre

Lytt til barna hvis de protesterer

Bruk belønninger

Ta kommandoen

Disse kjørereglene må brukes sammen med fem enkle budskap som barn trenger å høre – om og om igjen:

Det er lov å være annerledes

Det er lov å gjøre feil

Det er lov å vise negative følelser

Det er lov å ville ha mer

Det er lov å si nei, men husk at det er mamma og pappa som bestemmer

Gjennom det familieterapeut John Gray kaller positiv barneoppdragelse vil du kunne få barna dine til å samarbeide med deg - uten bruk av trusler og straff.".

Da skriver jeg mine kommentarer med store bokstaver så du ser anmerkningene.

Ifølge familieterapeut John Gray, forfatter av boken "Mars og Venus og barna", trenger dagens barn belønninger for å bli motivert til å samarbeide og å gjøre som de får beskjed om. Han mener at barn har et naturlig indre ønske om å samarbeide og at deres ønske om belønning er den beste motivasjonsfaktor i så henseende. En forventning om belønning gir barna energi og noe å konsentrere seg om, så i stedet for å fokusere på konsekvensene av negativ atferd bør vi altså heller fokusere på konsekvensene av barnas positive atferd.

JA DETTE FUNKER I STARTEN HELT TIL BARNET FINNER UT AT "HVIS JEG GJØR SÅNN SÅ FÅR JEG BELØNNING, DA MÅ JEG TRASSE LITT FØRST..."

Årsaker til dårlig oppførsel Gray stipulerer to viktige årsaker til at barn oppfører seg dårlig: At de ikke får det de trenger for å ha kontakt med sine indre følelser Måten foreldre håndterer barnets oppførsel på Når barn ikke har kontakt med følelsene sine, trenger de ifølge Gray forståelse, struktur, rettledning og rytme. Dersom de ikke får det, kommer de ut av kontroll og oppfører seg dårlig. Dersom foreldrene fokuserer på denne negative atferden, fortsetter barna å oppføre seg på en negativ måte. Å straffe barn tvinger også barna til å fokusere på det negative, framfor det positive. JEG SYNES JEG SER AT MAN KLARER Å HÅNDTERE TRASSIGE UNGER POSITIVT. DET HAR JEG IKKE SETT TIL DAGS DATO.DET ENESTE SOM HITTIL HAR FUNGERT HOS OSS ER Å DISTRAHERE BARNET TIL Å FOKUSERE PÅ NOE ANNET SOM SKJER.

Å forsterke det positive framfor det negative Å belønne barna for god oppførsel fører automatisk til at man fokuserer på det de gjør positivt. Ifølge Gray er det slik at både positiv og negativ fokusering forsterkes, og derfor er det altså viktig å belønne barnas positive atferd for på den måten å forsterke denne. John Gray oppfordrer foreldre til å forsøke å ta barna" på fersk gjerning" i å gjøre noe riktig, og så gi dem ros for det. Han mener at man skal være nøytral eller likegyldig overfor det gale barna gjør, og heller konsentrere entusiasmen og de positive følelsene rundt det de gjør riktig og lykkes med.

JA, JEG ER RAUS MED SKRYT OG BELØNNING VED GOD ADFERD, MEN DERSOM MAN SKAL VÆRE NØYTRAL ELLER LIKEGYLDIG OVERFOR UØNSKET ADFERD. JA DA FÅR DU MANGE FORELDRE PÅ NAKKEN ETTERHVERT. HAR NEMLIG PRØVD DET DER OG ANDRE HAR PRØVD DET OGSÅ - OG I NOEN TILFELLER HAR NØYTRALITET OG LIKEGYLDIGHET OVERFOR BARNS UØNSKEDE ADFERD GÅTT UTOVER MINE BARN OG DET ER HELLER IKKE RIKTIG.

Han utfordrer også deg som forelder til å tenke igjennom hvordan du egentlig snakker til barnet ditt, da vi mer enn vi er klar over ofte gir barna negative tilbakemeldinger. I stedet for å dvele ved problemer eller å straffe barna for at de ikke er perfekte, oppfordrer han til å be barna finne løsninger ved å rettlede dem. Han mener også at vi heller får la være å si noe, dersom vi ikke kan si noe positivt eller rettlede barna på en positiv måte.

JA JEG ER JO ENIG I MYE AV DET SOM SKRIVES. MEN MENER AT DET ER EN DEL SVADA NÅR DET IKKE KAN GJENNOMFØRES I PRAKSIS.

Noen eksempler:

Dveling ved det negative: Du hører ikke etter Det der klarer du aldri Ikke vær dum

JEG SIER ALDRI TIL BARNA MINE AT DE ER DUMME - FOR DET ER DE IKKE. JEG SIER DE ER SNILLE, GODE OG AT DE KAN KLARE ALT DE VIL.

Hvordan gi positiv rettledning: Hør etter når jeg snakker, er du snill La oss se om det kan gjøres på en annen måte La oss gjennomgå hele oppgaven en gang til litt mer nøyaktig

HAR PRØVD DETTE OGSÅ I PRAKSIS. BARN HAR BESTEMT SEG FOR NÅR DE IKKE VIL HØRE ETTER OG DA HJELPER DET IKKE HVA MAN SIER.

I stedet for å fokusere på negativ oppførsel, mener Gray at vi skal gi barna en mulighet til å endre atferden til det bedre. Ved å påpeke og anerkjenne positive ting ved barna og den måten de oppfører seg på, vil de også etter hvert se på seg selv som vellykkede og snille. Dette positive selvbildet vil ikke bare motivere dem for samarbeid, men også gi den selvrespekt, selvtillit og en følelse av å være kompetente.

JADA. HAR ET POENG HER OG DET VIRKER FORNUFTIG, MEN DET VAR SAMMENHENGEN MELLOM TEORI OG PRAKSIS DA....

Å bare bruke belønninger, virker mot sin hensikt Gray skriver at belønning motiverer, men de gir ikke barna all den forståelsen, strukturen, rettledningen og rytmen de trenger. Belønning vil være spesielt nyttig når vi ikke har anledning til å gi barna det de egentlig trenger. Det kan for eksempel være perioder hvor vi ikke vil være i stand til å møte alle våre barns behov, eller at vi ikke har tid i den aktuelle situasjonen.

JA, JEG GIR JO BARNA MYE KOS. DET ER KOSEUNGER JEG HAR.

Her er en liste over situasjoner som kan føre til at barn ikke gjør som de blir bedt om: De har blitt skuffet og trenger å få snakke og få forståelse, og du har ikke tid til å høre på dem. JEG HAR ALLTID TID TIL Å PRATE MED DEM, SÅ AKKURAT DENNE ER NOK IKKE AKTUELL PROBLEMSTILLING FOR MEG. De er trette og trenger en liten lur; noe har forstyrret den naturlige rytmen deres. DER ER VI GANSKE FORSTÅELSESFULLE. De er sultne. HER GÅR DET OGSÅ GREIT. De vet ikke hva de kan forvente, og trenger mer tid til å forberede seg. DER ER VI VEL LITT UTOLMODIGE JA...De har ikke fått noen oversikt over hva du forventer og hvordan reglene er. HER HAR VI KLARE GRENSER, SÅ DE VET HVA SOM ER RETT OG GALT. De er overstimulert av for mye TV-titting, en altfor lang handletur, for mange mennesker, for mye moro, for mye dessert, eller for mange aktiviteter. DETTE ER VEL DEN STØRSTE DELEN Vi lever ikke i en perfekt verden, vi som foreldre er ikke perfekte og derfor kan vi heller ikke alltid gi barna våre det de trenger, uansett hvor mye vi forstår eller har å gi. Da kan det være godt å huske på at det går an å bruke belønninger for å få barna til å samarbeide igjen. Ifølge John Gray er den enkleste formen for belønning at barna får mer tid sammen med deg. JA, DET HAR JEG SETT I EN PERIODE PÅ 3 UKERS FERIE. DA BLE UNGENE MER AVSLAPPET Ellers er hemmeligheten å merke seg de tingene barna dine liker best, og så bruker disse tingene som belønninger. De tingene du ville tatt fra barna som straff, kan du isteden gi dem som belønninger. FUNGERER EN LITEN STUND, MEN ETTERHVERT SÅ ER UNGEN SÅ SINT OG OPPSATTT PÅ AT DET HAN VIL SKAL GJENNOMFØRES OG DA HJELPER IKKE BELØNNING UANSETT.

Kjøreregler John Gray har satt opp fire kjøreregler for å få barna dine til å samarbeide med deg: Be isteden for å forlange eller gi ordre ORDRE GIR VI SJELDEN Lytt til barna hvis de protesterer JA DET GJØR VI Bruk belønninger DET GJØR VI Ta kommandoen DET GJØR VI OGSÅ, MEN UNGEN VÅR ER RIMELIG BESTEMT Disse kjørereglene må brukes sammen med fem enkle budskap som barn trenger å høre – om og om igjen: Det er lov å være annerledes Det er lov å gjøre feil Det er lov å vise negative følelser Det er lov å ville ha mer Det er lov å si nei, men husk at det er mamma og pappa som bestemmer JA AKKURAT DET AT DET ER VI SOM BESTEMMER SER UT TIL Å GÅ HUS FORBI HER I HJEMMMET. Gjennom det familieterapeut John Gray kaller positiv barneoppdragelse vil du kunne få barna dine til å samarbeide med deg - uten bruk av trusler og straff.".

Sånn da har jeg grunngitt svadaen...

[Vanedis]

Da skriver jeg mine kommentarer med store bokstaver så du ser anmerkningene.

Ifølge familieterapeut John Gray, forfatter av boken "Mars og Venus og barna", trenger dagens barn belønninger for å bli motivert til å samarbeide og å gjøre som de får beskjed om. Han mener at barn har et naturlig indre ønske om å samarbeide og at deres ønske om belønning er den beste motivasjonsfaktor i så henseende. En forventning om belønning gir barna energi og noe å konsentrere seg om, så i stedet for å fokusere på konsekvensene av negativ atferd bør vi altså heller fokusere på konsekvensene av barnas positive atferd.

JA DETTE FUNKER I STARTEN HELT TIL BARNET FINNER UT AT "HVIS JEG GJØR SÅNN SÅ FÅR JEG BELØNNING, DA MÅ JEG TRASSE LITT FØRST..."

Årsaker til dårlig oppførsel Gray stipulerer to viktige årsaker til at barn oppfører seg dårlig: At de ikke får det de trenger for å ha kontakt med sine indre følelser Måten foreldre håndterer barnets oppførsel på Når barn ikke har kontakt med følelsene sine, trenger de ifølge Gray forståelse, struktur, rettledning og rytme. Dersom de ikke får det, kommer de ut av kontroll og oppfører seg dårlig. Dersom foreldrene fokuserer på denne negative atferden, fortsetter barna å oppføre seg på en negativ måte. Å straffe barn tvinger også barna til å fokusere på det negative, framfor det positive. JEG SYNES JEG SER AT MAN KLARER Å HÅNDTERE TRASSIGE UNGER POSITIVT. DET HAR JEG IKKE SETT TIL DAGS DATO.DET ENESTE SOM HITTIL HAR FUNGERT HOS OSS ER Å DISTRAHERE BARNET TIL Å FOKUSERE PÅ NOE ANNET SOM SKJER.

Å forsterke det positive framfor det negative Å belønne barna for god oppførsel fører automatisk til at man fokuserer på det de gjør positivt. Ifølge Gray er det slik at både positiv og negativ fokusering forsterkes, og derfor er det altså viktig å belønne barnas positive atferd for på den måten å forsterke denne. John Gray oppfordrer foreldre til å forsøke å ta barna" på fersk gjerning" i å gjøre noe riktig, og så gi dem ros for det. Han mener at man skal være nøytral eller likegyldig overfor det gale barna gjør, og heller konsentrere entusiasmen og de positive følelsene rundt det de gjør riktig og lykkes med.

JA, JEG ER RAUS MED SKRYT OG BELØNNING VED GOD ADFERD, MEN DERSOM MAN SKAL VÆRE NØYTRAL ELLER LIKEGYLDIG OVERFOR UØNSKET ADFERD. JA DA FÅR DU MANGE FORELDRE PÅ NAKKEN ETTERHVERT. HAR NEMLIG PRØVD DET DER OG ANDRE HAR PRØVD DET OGSÅ - OG I NOEN TILFELLER HAR NØYTRALITET OG LIKEGYLDIGHET OVERFOR BARNS UØNSKEDE ADFERD GÅTT UTOVER MINE BARN OG DET ER HELLER IKKE RIKTIG.

Han utfordrer også deg som forelder til å tenke igjennom hvordan du egentlig snakker til barnet ditt, da vi mer enn vi er klar over ofte gir barna negative tilbakemeldinger. I stedet for å dvele ved problemer eller å straffe barna for at de ikke er perfekte, oppfordrer han til å be barna finne løsninger ved å rettlede dem. Han mener også at vi heller får la være å si noe, dersom vi ikke kan si noe positivt eller rettlede barna på en positiv måte.

JA JEG ER JO ENIG I MYE AV DET SOM SKRIVES. MEN MENER AT DET ER EN DEL SVADA NÅR DET IKKE KAN GJENNOMFØRES I PRAKSIS.

Noen eksempler:

Dveling ved det negative: Du hører ikke etter Det der klarer du aldri Ikke vær dum

JEG SIER ALDRI TIL BARNA MINE AT DE ER DUMME - FOR DET ER DE IKKE. JEG SIER DE ER SNILLE, GODE OG AT DE KAN KLARE ALT DE VIL.

Hvordan gi positiv rettledning: Hør etter når jeg snakker, er du snill La oss se om det kan gjøres på en annen måte La oss gjennomgå hele oppgaven en gang til litt mer nøyaktig

HAR PRØVD DETTE OGSÅ I PRAKSIS. BARN HAR BESTEMT SEG FOR NÅR DE IKKE VIL HØRE ETTER OG DA HJELPER DET IKKE HVA MAN SIER.

I stedet for å fokusere på negativ oppførsel, mener Gray at vi skal gi barna en mulighet til å endre atferden til det bedre. Ved å påpeke og anerkjenne positive ting ved barna og den måten de oppfører seg på, vil de også etter hvert se på seg selv som vellykkede og snille. Dette positive selvbildet vil ikke bare motivere dem for samarbeid, men også gi den selvrespekt, selvtillit og en følelse av å være kompetente.

JADA. HAR ET POENG HER OG DET VIRKER FORNUFTIG, MEN DET VAR SAMMENHENGEN MELLOM TEORI OG PRAKSIS DA....

Å bare bruke belønninger, virker mot sin hensikt Gray skriver at belønning motiverer, men de gir ikke barna all den forståelsen, strukturen, rettledningen og rytmen de trenger. Belønning vil være spesielt nyttig når vi ikke har anledning til å gi barna det de egentlig trenger. Det kan for eksempel være perioder hvor vi ikke vil være i stand til å møte alle våre barns behov, eller at vi ikke har tid i den aktuelle situasjonen.

JA, JEG GIR JO BARNA MYE KOS. DET ER KOSEUNGER JEG HAR.

Her er en liste over situasjoner som kan føre til at barn ikke gjør som de blir bedt om: De har blitt skuffet og trenger å få snakke og få forståelse, og du har ikke tid til å høre på dem. JEG HAR ALLTID TID TIL Å PRATE MED DEM, SÅ AKKURAT DENNE ER NOK IKKE AKTUELL PROBLEMSTILLING FOR MEG. De er trette og trenger en liten lur; noe har forstyrret den naturlige rytmen deres. DER ER VI GANSKE FORSTÅELSESFULLE. De er sultne. HER GÅR DET OGSÅ GREIT. De vet ikke hva de kan forvente, og trenger mer tid til å forberede seg. DER ER VI VEL LITT UTOLMODIGE JA...De har ikke fått noen oversikt over hva du forventer og hvordan reglene er. HER HAR VI KLARE GRENSER, SÅ DE VET HVA SOM ER RETT OG GALT. De er overstimulert av for mye TV-titting, en altfor lang handletur, for mange mennesker, for mye moro, for mye dessert, eller for mange aktiviteter. DETTE ER VEL DEN STØRSTE DELEN Vi lever ikke i en perfekt verden, vi som foreldre er ikke perfekte og derfor kan vi heller ikke alltid gi barna våre det de trenger, uansett hvor mye vi forstår eller har å gi. Da kan det være godt å huske på at det går an å bruke belønninger for å få barna til å samarbeide igjen. Ifølge John Gray er den enkleste formen for belønning at barna får mer tid sammen med deg. JA, DET HAR JEG SETT I EN PERIODE PÅ 3 UKERS FERIE. DA BLE UNGENE MER AVSLAPPET Ellers er hemmeligheten å merke seg de tingene barna dine liker best, og så bruker disse tingene som belønninger. De tingene du ville tatt fra barna som straff, kan du isteden gi dem som belønninger. FUNGERER EN LITEN STUND, MEN ETTERHVERT SÅ ER UNGEN SÅ SINT OG OPPSATTT PÅ AT DET HAN VIL SKAL GJENNOMFØRES OG DA HJELPER IKKE BELØNNING UANSETT.

Kjøreregler John Gray har satt opp fire kjøreregler for å få barna dine til å samarbeide med deg: Be isteden for å forlange eller gi ordre ORDRE GIR VI SJELDEN Lytt til barna hvis de protesterer JA DET GJØR VI Bruk belønninger DET GJØR VI Ta kommandoen DET GJØR VI OGSÅ, MEN UNGEN VÅR ER RIMELIG BESTEMT Disse kjørereglene må brukes sammen med fem enkle budskap som barn trenger å høre – om og om igjen: Det er lov å være annerledes Det er lov å gjøre feil Det er lov å vise negative følelser Det er lov å ville ha mer Det er lov å si nei, men husk at det er mamma og pappa som bestemmer JA AKKURAT DET AT DET ER VI SOM BESTEMMER SER UT TIL Å GÅ HUS FORBI HER I HJEMMMET. Gjennom det familieterapeut John Gray kaller positiv barneoppdragelse vil du kunne få barna dine til å samarbeide med deg - uten bruk av trusler og straff.".

Sånn da har jeg grunngitt svadaen...

Var det så vanskelig? Jeg har annen erfaring enn deg - spesielt i forhold til den såkalte trassalderen. Så det som er svada for deg, har vært en fruktbar løsning for vår del. Siden du etterlyste andre sine meninger, så delte jeg min med deg.

Hvis jeg skal gi tilbakemelding om hva jeg ikke aksepterer, så bruker jeg forresten aldri å si til barna våre at de ikke er snille. Jeg kommenterer heller hva de gjør "galt" i forhold til oppførselen. Synes det er en forskjell...

Du glemte å svare på din påstand vedr. de som er skilt. Kan ikke de som har vært gjennom en skilsmisse, gi gode svar/råd til andre?

[Vanedis]

Da skriver jeg mine kommentarer med store bokstaver så du ser anmerkningene.

Ifølge familieterapeut John Gray, forfatter av boken "Mars og Venus og barna", trenger dagens barn belønninger for å bli motivert til å samarbeide og å gjøre som de får beskjed om. Han mener at barn har et naturlig indre ønske om å samarbeide og at deres ønske om belønning er den beste motivasjonsfaktor i så henseende. En forventning om belønning gir barna energi og noe å konsentrere seg om, så i stedet for å fokusere på konsekvensene av negativ atferd bør vi altså heller fokusere på konsekvensene av barnas positive atferd.

JA DETTE FUNKER I STARTEN HELT TIL BARNET FINNER UT AT "HVIS JEG GJØR SÅNN SÅ FÅR JEG BELØNNING, DA MÅ JEG TRASSE LITT FØRST..."

Årsaker til dårlig oppførsel Gray stipulerer to viktige årsaker til at barn oppfører seg dårlig: At de ikke får det de trenger for å ha kontakt med sine indre følelser Måten foreldre håndterer barnets oppførsel på Når barn ikke har kontakt med følelsene sine, trenger de ifølge Gray forståelse, struktur, rettledning og rytme. Dersom de ikke får det, kommer de ut av kontroll og oppfører seg dårlig. Dersom foreldrene fokuserer på denne negative atferden, fortsetter barna å oppføre seg på en negativ måte. Å straffe barn tvinger også barna til å fokusere på det negative, framfor det positive. JEG SYNES JEG SER AT MAN KLARER Å HÅNDTERE TRASSIGE UNGER POSITIVT. DET HAR JEG IKKE SETT TIL DAGS DATO.DET ENESTE SOM HITTIL HAR FUNGERT HOS OSS ER Å DISTRAHERE BARNET TIL Å FOKUSERE PÅ NOE ANNET SOM SKJER.

Å forsterke det positive framfor det negative Å belønne barna for god oppførsel fører automatisk til at man fokuserer på det de gjør positivt. Ifølge Gray er det slik at både positiv og negativ fokusering forsterkes, og derfor er det altså viktig å belønne barnas positive atferd for på den måten å forsterke denne. John Gray oppfordrer foreldre til å forsøke å ta barna" på fersk gjerning" i å gjøre noe riktig, og så gi dem ros for det. Han mener at man skal være nøytral eller likegyldig overfor det gale barna gjør, og heller konsentrere entusiasmen og de positive følelsene rundt det de gjør riktig og lykkes med.

JA, JEG ER RAUS MED SKRYT OG BELØNNING VED GOD ADFERD, MEN DERSOM MAN SKAL VÆRE NØYTRAL ELLER LIKEGYLDIG OVERFOR UØNSKET ADFERD. JA DA FÅR DU MANGE FORELDRE PÅ NAKKEN ETTERHVERT. HAR NEMLIG PRØVD DET DER OG ANDRE HAR PRØVD DET OGSÅ - OG I NOEN TILFELLER HAR NØYTRALITET OG LIKEGYLDIGHET OVERFOR BARNS UØNSKEDE ADFERD GÅTT UTOVER MINE BARN OG DET ER HELLER IKKE RIKTIG.

Han utfordrer også deg som forelder til å tenke igjennom hvordan du egentlig snakker til barnet ditt, da vi mer enn vi er klar over ofte gir barna negative tilbakemeldinger. I stedet for å dvele ved problemer eller å straffe barna for at de ikke er perfekte, oppfordrer han til å be barna finne løsninger ved å rettlede dem. Han mener også at vi heller får la være å si noe, dersom vi ikke kan si noe positivt eller rettlede barna på en positiv måte.

JA JEG ER JO ENIG I MYE AV DET SOM SKRIVES. MEN MENER AT DET ER EN DEL SVADA NÅR DET IKKE KAN GJENNOMFØRES I PRAKSIS.

Noen eksempler:

Dveling ved det negative: Du hører ikke etter Det der klarer du aldri Ikke vær dum

JEG SIER ALDRI TIL BARNA MINE AT DE ER DUMME - FOR DET ER DE IKKE. JEG SIER DE ER SNILLE, GODE OG AT DE KAN KLARE ALT DE VIL.

Hvordan gi positiv rettledning: Hør etter når jeg snakker, er du snill La oss se om det kan gjøres på en annen måte La oss gjennomgå hele oppgaven en gang til litt mer nøyaktig

HAR PRØVD DETTE OGSÅ I PRAKSIS. BARN HAR BESTEMT SEG FOR NÅR DE IKKE VIL HØRE ETTER OG DA HJELPER DET IKKE HVA MAN SIER.

I stedet for å fokusere på negativ oppførsel, mener Gray at vi skal gi barna en mulighet til å endre atferden til det bedre. Ved å påpeke og anerkjenne positive ting ved barna og den måten de oppfører seg på, vil de også etter hvert se på seg selv som vellykkede og snille. Dette positive selvbildet vil ikke bare motivere dem for samarbeid, men også gi den selvrespekt, selvtillit og en følelse av å være kompetente.

JADA. HAR ET POENG HER OG DET VIRKER FORNUFTIG, MEN DET VAR SAMMENHENGEN MELLOM TEORI OG PRAKSIS DA....

Å bare bruke belønninger, virker mot sin hensikt Gray skriver at belønning motiverer, men de gir ikke barna all den forståelsen, strukturen, rettledningen og rytmen de trenger. Belønning vil være spesielt nyttig når vi ikke har anledning til å gi barna det de egentlig trenger. Det kan for eksempel være perioder hvor vi ikke vil være i stand til å møte alle våre barns behov, eller at vi ikke har tid i den aktuelle situasjonen.

JA, JEG GIR JO BARNA MYE KOS. DET ER KOSEUNGER JEG HAR.

Her er en liste over situasjoner som kan føre til at barn ikke gjør som de blir bedt om: De har blitt skuffet og trenger å få snakke og få forståelse, og du har ikke tid til å høre på dem. JEG HAR ALLTID TID TIL Å PRATE MED DEM, SÅ AKKURAT DENNE ER NOK IKKE AKTUELL PROBLEMSTILLING FOR MEG. De er trette og trenger en liten lur; noe har forstyrret den naturlige rytmen deres. DER ER VI GANSKE FORSTÅELSESFULLE. De er sultne. HER GÅR DET OGSÅ GREIT. De vet ikke hva de kan forvente, og trenger mer tid til å forberede seg. DER ER VI VEL LITT UTOLMODIGE JA...De har ikke fått noen oversikt over hva du forventer og hvordan reglene er. HER HAR VI KLARE GRENSER, SÅ DE VET HVA SOM ER RETT OG GALT. De er overstimulert av for mye TV-titting, en altfor lang handletur, for mange mennesker, for mye moro, for mye dessert, eller for mange aktiviteter. DETTE ER VEL DEN STØRSTE DELEN Vi lever ikke i en perfekt verden, vi som foreldre er ikke perfekte og derfor kan vi heller ikke alltid gi barna våre det de trenger, uansett hvor mye vi forstår eller har å gi. Da kan det være godt å huske på at det går an å bruke belønninger for å få barna til å samarbeide igjen. Ifølge John Gray er den enkleste formen for belønning at barna får mer tid sammen med deg. JA, DET HAR JEG SETT I EN PERIODE PÅ 3 UKERS FERIE. DA BLE UNGENE MER AVSLAPPET Ellers er hemmeligheten å merke seg de tingene barna dine liker best, og så bruker disse tingene som belønninger. De tingene du ville tatt fra barna som straff, kan du isteden gi dem som belønninger. FUNGERER EN LITEN STUND, MEN ETTERHVERT SÅ ER UNGEN SÅ SINT OG OPPSATTT PÅ AT DET HAN VIL SKAL GJENNOMFØRES OG DA HJELPER IKKE BELØNNING UANSETT.

Kjøreregler John Gray har satt opp fire kjøreregler for å få barna dine til å samarbeide med deg: Be isteden for å forlange eller gi ordre ORDRE GIR VI SJELDEN Lytt til barna hvis de protesterer JA DET GJØR VI Bruk belønninger DET GJØR VI Ta kommandoen DET GJØR VI OGSÅ, MEN UNGEN VÅR ER RIMELIG BESTEMT Disse kjørereglene må brukes sammen med fem enkle budskap som barn trenger å høre – om og om igjen: Det er lov å være annerledes Det er lov å gjøre feil Det er lov å vise negative følelser Det er lov å ville ha mer Det er lov å si nei, men husk at det er mamma og pappa som bestemmer JA AKKURAT DET AT DET ER VI SOM BESTEMMER SER UT TIL Å GÅ HUS FORBI HER I HJEMMMET. Gjennom det familieterapeut John Gray kaller positiv barneoppdragelse vil du kunne få barna dine til å samarbeide med deg - uten bruk av trusler og straff.".

Sånn da har jeg grunngitt svadaen...

Skal grunngi mitt svar også:

Vedr.: "JA DETTE FUNKER I STARTEN HELT TIL BARNET FINNER UT AT "HVIS JEG GJØR SÅNN SÅ FÅR JEG BELØNNING, DA MÅ JEG TRASSE LITT FØRST..."

Man bruker ikke kun belønning i forhold til trassen - man bruker belønning når barnet gjør "rette ting" - det blir ikke slik at trass følges med en belønning.

Han skriver også om at man ikke kun skal bruke belønning. Hvis du kun gjorde det, så skjønner jeg at det ikke virket for deres del.

"JEG SYNES JEG SER AT MAN KLARER Å HÅNDTERE TRASSIGE UNGER POSITIVT. DET HAR JEG IKKE SETT TIL DAGS DATO.DET ENESTE SOM HITTIL HAR FUNGERT HOS OSS ER Å DISTRAHERE BARNET TIL Å FOKUSERE PÅ NOE ANNET SOM SKJER.".

Hvis barna våre trasset, så var det alltid en grunn til det. De ønsker å bli selvstendige og gjøre ting selv, men blir ofte møtt med f.eks. foreldre som har dårlig tid. Jeg har sett dette hjemme hos oss, og var så heldig å ha god tid i den perioden. Vi opplevde aldri de såkalte trassanfallene. Vi møtte altså barna positivt, og jeg skjønte stort sett ikke hva andre foreldre snakket om vedr. trassige barn.

Vedr.: "JA, JEG ER RAUS MED SKRYT OG BELØNNING VED GOD ADFERD, MEN DERSOM MAN SKAL VÆRE NØYTRAL ELLER LIKEGYLDIG OVERFOR UØNSKET ADFERD. JA DA FÅR DU MANGE FORELDRE PÅ NAKKEN ETTERHVERT. HAR NEMLIG PRØVD DET DER OG ANDRE HAR PRØVD DET OGSÅ - OG I NOEN TILFELLER HAR NØYTRALITET OG LIKEGYLDIGHET OVERFOR BARNS UØNSKEDE ADFERD GÅTT UTOVER MINE BARN OG DET ER HELLER IKKE RIKTIG.".

Denne biten er vel det eneste jeg ikke er helt enig med Gray, men bruker rådene hans som rettesnor i forhold til å overse negativ adferd som man vet er bedre å overse - enkelte ganger er det faktisk bedre. Ellers bruker vi veilede og snakke med barna.

Vedr.: "JA JEG ER JO ENIG I MYE AV DET SOM SKRIVES. MEN MENER AT DET ER EN DEL SVADA NÅR DET IKKE KAN GJENNOMFØRES I PRAKSIS.".

Som jeg skrev over så er det ikke meningen at man skal bruke ros rett etter trass. Det er meningen at man skal bruke tid på å gi ros til barnet, når barnet faktisk har positiv oppførsel. Mange foreldre konsentrer oppdragelsen sin på å gi "straff", når barnet har en negativ oppførsel, men glemmer å gi rosen like ofte/enkelte glemmer det nesten helt.

Vedr.: "JEG SIER ALDRI TIL BARNA MINE AT DE ER DUMME - FOR DET ER DE IKKE. JEG SIER DE ER SNILLE, GODE OG AT DE KAN KLARE ALT DE VIL.".

Du skrev over at du sier til barnet ditt " "Når du ikke er snill, får du ligge her til du kommer på bedre tanker". Selv om det ikke er like gale som "dum", så forteller du barnet ditt at det ikke er snilt - istedenfor å heller si hva som er galt.

Vedr.: "HAR PRØVD DETTE OGSÅ I PRAKSIS. BARN HAR BESTEMT SEG FOR NÅR DE IKKE VIL HØRE ETTER OG DA HJELPER DET IKKE HVA MAN SIER.".

Voksne også som er slik. Jeg har prøvd det ovenfor barna våre, og hvis man er tolmodig så virker det.

Vedr.: "JADA. HAR ET POENG HER OG DET VIRKER FORNUFTIG, MEN DET VAR SAMMENHENGEN MELLOM TEORI OG PRAKSIS DA....".

Eller sammenhengen mellom å vite at positiv belønning brukes, når barnet gjør noe riktig. Altså gi barn ros, når det gjør ting riktig bør vel virke like mye som å fokusere på oppdragelse motsatt - å gi straff, når det gjør noe galt. Det blir bare et mye mer positivt samspill.

Kommenterer ikke videre, siden du stort sett er enig der.

[Vanedis]

Skal grunngi mitt svar også:

Vedr.: "JA DETTE FUNKER I STARTEN HELT TIL BARNET FINNER UT AT "HVIS JEG GJØR SÅNN SÅ FÅR JEG BELØNNING, DA MÅ JEG TRASSE LITT FØRST..."

Man bruker ikke kun belønning i forhold til trassen - man bruker belønning når barnet gjør "rette ting" - det blir ikke slik at trass følges med en belønning.

Han skriver også om at man ikke kun skal bruke belønning. Hvis du kun gjorde det, så skjønner jeg at det ikke virket for deres del.

"JEG SYNES JEG SER AT MAN KLARER Å HÅNDTERE TRASSIGE UNGER POSITIVT. DET HAR JEG IKKE SETT TIL DAGS DATO.DET ENESTE SOM HITTIL HAR FUNGERT HOS OSS ER Å DISTRAHERE BARNET TIL Å FOKUSERE PÅ NOE ANNET SOM SKJER.".

Hvis barna våre trasset, så var det alltid en grunn til det. De ønsker å bli selvstendige og gjøre ting selv, men blir ofte møtt med f.eks. foreldre som har dårlig tid. Jeg har sett dette hjemme hos oss, og var så heldig å ha god tid i den perioden. Vi opplevde aldri de såkalte trassanfallene. Vi møtte altså barna positivt, og jeg skjønte stort sett ikke hva andre foreldre snakket om vedr. trassige barn.

Vedr.: "JA, JEG ER RAUS MED SKRYT OG BELØNNING VED GOD ADFERD, MEN DERSOM MAN SKAL VÆRE NØYTRAL ELLER LIKEGYLDIG OVERFOR UØNSKET ADFERD. JA DA FÅR DU MANGE FORELDRE PÅ NAKKEN ETTERHVERT. HAR NEMLIG PRØVD DET DER OG ANDRE HAR PRØVD DET OGSÅ - OG I NOEN TILFELLER HAR NØYTRALITET OG LIKEGYLDIGHET OVERFOR BARNS UØNSKEDE ADFERD GÅTT UTOVER MINE BARN OG DET ER HELLER IKKE RIKTIG.".

Denne biten er vel det eneste jeg ikke er helt enig med Gray, men bruker rådene hans som rettesnor i forhold til å overse negativ adferd som man vet er bedre å overse - enkelte ganger er det faktisk bedre. Ellers bruker vi veilede og snakke med barna.

Vedr.: "JA JEG ER JO ENIG I MYE AV DET SOM SKRIVES. MEN MENER AT DET ER EN DEL SVADA NÅR DET IKKE KAN GJENNOMFØRES I PRAKSIS.".

Som jeg skrev over så er det ikke meningen at man skal bruke ros rett etter trass. Det er meningen at man skal bruke tid på å gi ros til barnet, når barnet faktisk har positiv oppførsel. Mange foreldre konsentrer oppdragelsen sin på å gi "straff", når barnet har en negativ oppførsel, men glemmer å gi rosen like ofte/enkelte glemmer det nesten helt.

Vedr.: "JEG SIER ALDRI TIL BARNA MINE AT DE ER DUMME - FOR DET ER DE IKKE. JEG SIER DE ER SNILLE, GODE OG AT DE KAN KLARE ALT DE VIL.".

Du skrev over at du sier til barnet ditt " "Når du ikke er snill, får du ligge her til du kommer på bedre tanker". Selv om det ikke er like gale som "dum", så forteller du barnet ditt at det ikke er snilt - istedenfor å heller si hva som er galt.

Vedr.: "HAR PRØVD DETTE OGSÅ I PRAKSIS. BARN HAR BESTEMT SEG FOR NÅR DE IKKE VIL HØRE ETTER OG DA HJELPER DET IKKE HVA MAN SIER.".

Voksne også som er slik. Jeg har prøvd det ovenfor barna våre, og hvis man er tolmodig så virker det.

Vedr.: "JADA. HAR ET POENG HER OG DET VIRKER FORNUFTIG, MEN DET VAR SAMMENHENGEN MELLOM TEORI OG PRAKSIS DA....".

Eller sammenhengen mellom å vite at positiv belønning brukes, når barnet gjør noe riktig. Altså gi barn ros, når det gjør ting riktig bør vel virke like mye som å fokusere på oppdragelse motsatt - å gi straff, når det gjør noe galt. Det blir bare et mye mer positivt samspill.

Kommenterer ikke videre, siden du stort sett er enig der.

Rettelse:

Man bruker ikke belønning i forhold til trassen - man bruker belønning når barnet gjør "rette ting" - det blir ikke slik at trass følges med en belønning. Han skriver også om at man ikke kun skal bruke belønning. Hvis du kun gjorde det, så skjønner jeg at det ikke virket for deres del.

Tillegg: Hvis du belønnet trassen - at barnet først måtte trasse litt først - så skjønner jeg godt at du syns dette er svada. Det blir jo helt feil.

[Gjest alive&kicking]

Var det så vanskelig? Jeg har annen erfaring enn deg - spesielt i forhold til den såkalte trassalderen. Så det som er svada for deg, har vært en fruktbar løsning for vår del. Siden du etterlyste andre sine meninger, så delte jeg min med deg.

Hvis jeg skal gi tilbakemelding om hva jeg ikke aksepterer, så bruker jeg forresten aldri å si til barna våre at de ikke er snille. Jeg kommenterer heller hva de gjør "galt" i forhold til oppførselen. Synes det er en forskjell...

Du glemte å svare på din påstand vedr. de som er skilt. Kan ikke de som har vært gjennom en skilsmisse, gi gode svar/råd til andre?

Joda, de kan gi gode råd, men jeg ser på Dr. Phil og mener han er på grensen til å trakassere gjestene sine med sin perfeksjonisme og der synes jeg det blir litt feil.

[Gjest alive&kicking]

Skal grunngi mitt svar også:

Vedr.: "JA DETTE FUNKER I STARTEN HELT TIL BARNET FINNER UT AT "HVIS JEG GJØR SÅNN SÅ FÅR JEG BELØNNING, DA MÅ JEG TRASSE LITT FØRST..."

Man bruker ikke kun belønning i forhold til trassen - man bruker belønning når barnet gjør "rette ting" - det blir ikke slik at trass følges med en belønning.

Han skriver også om at man ikke kun skal bruke belønning. Hvis du kun gjorde det, så skjønner jeg at det ikke virket for deres del.

"JEG SYNES JEG SER AT MAN KLARER Å HÅNDTERE TRASSIGE UNGER POSITIVT. DET HAR JEG IKKE SETT TIL DAGS DATO.DET ENESTE SOM HITTIL HAR FUNGERT HOS OSS ER Å DISTRAHERE BARNET TIL Å FOKUSERE PÅ NOE ANNET SOM SKJER.".

Hvis barna våre trasset, så var det alltid en grunn til det. De ønsker å bli selvstendige og gjøre ting selv, men blir ofte møtt med f.eks. foreldre som har dårlig tid. Jeg har sett dette hjemme hos oss, og var så heldig å ha god tid i den perioden. Vi opplevde aldri de såkalte trassanfallene. Vi møtte altså barna positivt, og jeg skjønte stort sett ikke hva andre foreldre snakket om vedr. trassige barn.

Vedr.: "JA, JEG ER RAUS MED SKRYT OG BELØNNING VED GOD ADFERD, MEN DERSOM MAN SKAL VÆRE NØYTRAL ELLER LIKEGYLDIG OVERFOR UØNSKET ADFERD. JA DA FÅR DU MANGE FORELDRE PÅ NAKKEN ETTERHVERT. HAR NEMLIG PRØVD DET DER OG ANDRE HAR PRØVD DET OGSÅ - OG I NOEN TILFELLER HAR NØYTRALITET OG LIKEGYLDIGHET OVERFOR BARNS UØNSKEDE ADFERD GÅTT UTOVER MINE BARN OG DET ER HELLER IKKE RIKTIG.".

Denne biten er vel det eneste jeg ikke er helt enig med Gray, men bruker rådene hans som rettesnor i forhold til å overse negativ adferd som man vet er bedre å overse - enkelte ganger er det faktisk bedre. Ellers bruker vi veilede og snakke med barna.

Vedr.: "JA JEG ER JO ENIG I MYE AV DET SOM SKRIVES. MEN MENER AT DET ER EN DEL SVADA NÅR DET IKKE KAN GJENNOMFØRES I PRAKSIS.".

Som jeg skrev over så er det ikke meningen at man skal bruke ros rett etter trass. Det er meningen at man skal bruke tid på å gi ros til barnet, når barnet faktisk har positiv oppførsel. Mange foreldre konsentrer oppdragelsen sin på å gi "straff", når barnet har en negativ oppførsel, men glemmer å gi rosen like ofte/enkelte glemmer det nesten helt.

Vedr.: "JEG SIER ALDRI TIL BARNA MINE AT DE ER DUMME - FOR DET ER DE IKKE. JEG SIER DE ER SNILLE, GODE OG AT DE KAN KLARE ALT DE VIL.".

Du skrev over at du sier til barnet ditt " "Når du ikke er snill, får du ligge her til du kommer på bedre tanker". Selv om det ikke er like gale som "dum", så forteller du barnet ditt at det ikke er snilt - istedenfor å heller si hva som er galt.

Vedr.: "HAR PRØVD DETTE OGSÅ I PRAKSIS. BARN HAR BESTEMT SEG FOR NÅR DE IKKE VIL HØRE ETTER OG DA HJELPER DET IKKE HVA MAN SIER.".

Voksne også som er slik. Jeg har prøvd det ovenfor barna våre, og hvis man er tolmodig så virker det.

Vedr.: "JADA. HAR ET POENG HER OG DET VIRKER FORNUFTIG, MEN DET VAR SAMMENHENGEN MELLOM TEORI OG PRAKSIS DA....".

Eller sammenhengen mellom å vite at positiv belønning brukes, når barnet gjør noe riktig. Altså gi barn ros, når det gjør ting riktig bør vel virke like mye som å fokusere på oppdragelse motsatt - å gi straff, når det gjør noe galt. Det blir bare et mye mer positivt samspill.

Kommenterer ikke videre, siden du stort sett er enig der.

Greit svar du ga. Nå er jeg i grunn mettet i denne debatten. Du sier at dere ikke hadde trassige barn. Vel, da er du heldig. Kan det være en mulighet at du ikke synes det men at andre kanskje synes det?

Jeg har passet/hatt andre venners unger på overnattingsbesøk og fått høre at de er trassige, men er da snille som lam sammen med oss. Våre barn er trassige sammen med oss men ikke sammen med andre.

Jeg har også venner som påstår at de har trassige barn, mens jeg (som har sett de under denne såkalte trassingen) IKKE synes de er det.

Siden du har så mange positive erfaringer kan du kanskje fortelle meg hva du ville gjort med en unge som vræler og spenner hele kroppen når vi har vært i fornøyelsesparken og skal hjem? Da har vi vært 3-4 timer sammen med barnet og virkelig kost oss, så blir hjemturen pyton. Men da er han vel trett da??? Og hva sier du da til barnet???

[Vanedis]

Greit svar du ga. Nå er jeg i grunn mettet i denne debatten. Du sier at dere ikke hadde trassige barn. Vel, da er du heldig. Kan det være en mulighet at du ikke synes det men at andre kanskje synes det?

Jeg har passet/hatt andre venners unger på overnattingsbesøk og fått høre at de er trassige, men er da snille som lam sammen med oss. Våre barn er trassige sammen med oss men ikke sammen med andre.

Jeg har også venner som påstår at de har trassige barn, mens jeg (som har sett de under denne såkalte trassingen) IKKE synes de er det.

Siden du har så mange positive erfaringer kan du kanskje fortelle meg hva du ville gjort med en unge som vræler og spenner hele kroppen når vi har vært i fornøyelsesparken og skal hjem? Da har vi vært 3-4 timer sammen med barnet og virkelig kost oss, så blir hjemturen pyton. Men da er han vel trett da??? Og hva sier du da til barnet???

Du har ment at innlegget er svada, og grunnga det med bl.a. at man ikke skal belønne trassige barn. Når jeg skriver at da har du misforstått, så kan du kanskje skrive noe om hvordan du nå oppfatter artikkelen - etter å ha fått informasjon om at det er ikke slik (selv om du er "mettet" - greitt å få tilbakemelding om du fremdeles mener artikkelen er svada, og i tilfelle hvorfor).

Nei, det er vel helt vanlig at barn oppfører seg veldig fint oss andre ved kortvarige besøk/overnatting. Jeg har imidlertid besøk av venner av guttene så og si hver dag, og da er de ganske husvarme etterhvert - det samme er mine gutter (på besøk hos venner hver dag - de springer mellom husene).

Vedr.: "Siden du har så mange positive erfaringer kan du kanskje fortelle meg hva du ville gjort med en unge som vræler og spenner hele kroppen når vi har vært i fornøyelsesparken og skal hjem?".

Jeg hadde lest barnet, f.eks. tatt det inntil meg og roet. Av og til trenger de hjelp til å roe seg, og det er godt å få nærkontakten med foreldrene.

Når ett barn er trett eller sulten, så er vel det første man prøver å møte barnet i forhold til det "manglende" behovet - søvn eller mat. En begynner iallefall ikke å kjefte på et trøtt barn - skriver ikke at det er det du gjør.

Kan avslutte med å vise til en annen artikkel - som omhandler bruk av kjefting - http://www.familiekonsult.no :

"Voksne som slår med stemmen

Kilde: Vårt land

Forfatter: Trygve W. Jordheim

Dato: 12.12.03

Ut med grensesetting for grensesettingens skyld. Inn med likeverd og felles opplevelser. Det er forsker Erik Sigsgaards oppskrift på det ideelle forhold mellom barn og voksne

- I et godt barn-voksen-forhold sier den voksne nei til barnet, men han eller hun anerkjenner også barnets rett til å si nei. For tiden er det populært å si at barn har behov for grenser. En sånn tenkning er gift for et sunt forhold, sier Erik Sigsgaard (65) til Vårt Land.

- Selvsagt må man si nei til barnet i visse tilfeller. Man hopper ikke ut i 30 meter dypt vann hvis man ikke kan svømme, man legger ikke hånden på en varm kokeplate. Det er stor forskjell på de grensene som oppstår naturlig i det praktiske liv, og de grensene som er ideologisk begrunnet ut ifra tanken om at det er en verdi i seg selv å si nei til barn.

Den danske forskeren arbeider ved Center for Institutionsforskning ved Højvangseminaret i Glostrup. I høst kom hans bok «Kjeft», med undertittelen «Et oppgjør med kjeftepedagogikken» ut på norsk.

Selvrespekt

Gjennom et omfattende forskningsprosjekt i danske barnehager, har Sigsgaard kartlagt barns opplevelse av voksnes kjefting. Konklusjonen er todelt:

* Barn misliker intenst å bli kjeftet på. «Det gjør vondt inne i meg,» sa et barn i fem-seks-årsalderen. «Det er som å bli slått med stemmen,» sa et annet.

* Kjefting løser ingen problemer, og gjør som regel vondt verre.

Sigsgaard peker på at ingen psykologibøker, pedagogikkbøker eller læreplaner omtaler kjefting som et virkemiddel. Faktisk har danske ordbøker ikke engang noe ord for dette fenomenet, forteller han. På originalspråket heter boken «Skældud» («utskjelt»). Likevel viste Sigsgaard forskningsprosjekt at barna følte seg utsatt for kjeft en fjerdedel av den tiden de tilbrakte i barnehagen.

- I tradisjonell samekultur eller grønlandskultur finnes det nesten ikke kjefting. Når gamle samer blir spurt hvorfor de ikke kjefter, svarer de at etterkommernes liv vil bli fullt av tungt arbeid når de kommer i voksen alder, og at de derfor ikke må utsettes for en behandling som gjør at de mister selvrespekten, forteller Sigsgaard.

Likeverdig

Han mener institusjonaliseringen av samfunnet må ta mye av skylden for at kjefting er utbredt.

- Det ser ut som en kjeftekultur vokser fram når det blir større avstand mellom barne- og voksenlivet. Jo mer vi gjør sammen, desto mindre kjefting blir det. Jo mindre vi gjør sammen, desto mindre forstår vi hverandre.

- Hvordan er den ideelle måten å leve sammen som barn og voksne?

- Det er når forholdet er dialogbasert og likeverdig, ved at voksne og barn snakker med hverandre og ikke til hverandre. Barns og voksnes ønsker skal ha like mye rett, sier Sigsgaard.

En av hans kjepphester er å bli kvitt tanken om at barn trenger noen som setter grenser.

- Barn søker ikke grenser. Barn søker voksne som har lyst på livet, som har retning i livet, som står for noe, som vil noe og som gjør noe. Voksne som gjør noe de liker å gjøre, trekker barna til seg som en magnet.

- Barn møter så mange voksne som setter dem i gang. «Nå skal du regne matematikk, nå skal du trene fotball.» Barna har ikke bruk for at også foreldrene setter dem i gang på samme måte.

Ikke turistguider

Sigsgaard mener barna må få ta del i dagligdagse gjøremål sammen med foreldrene.

- Vi skal ikke være turistguider. Vi skal lage mat, vaske bilen og spille piano, og la barna ta del i disse tingene.

Forskeren, som nå har to voksne barn og en tenåring, trekker fram et eksempel fra sitt eget liv:

- Da den ene datteren min fylte 18 år, fikk hun sitt første bankkort. Hun ble veldig sint, for hun visste ikke hva hun skulle gjøre med det. Jeg hadde tatt henne med på tivoli, på museum og i dyrehagen, men aldri på posten eller i banken, sier han og forteller om en annen episode:

- En søndag satt min eldste datter, som da var fire-fem år, i baksetet i bilen og spurte hvor vi skulle. Hun var overhodet ikke blitt spurt eller informert! Voksne planlegger ofte over hodet på barna. Jeg tror ikke vil skal gjøre vårt liv med barn til ren snakkepedagogikk der alt blir diskutert opp og ned, men alle er likeverdige medlemmer av familien. Ta dette med at foreldrene suverent bestemmer over stuen, og sier at «hvis du ikke oppfører deg ordentlig, må du gå inn på rommet ditt». Hva slags bestemmelse er det? Stuen er jo et felles rom som alle bør bestemme like mye over, mener Erik Sigsgaard.

Bortkastet tid

Forskeren oppfordrer foreldre til å lytte mer til sine barn, framfor å fortelle dem hva som er rett og galt hele tiden.

- Jeg pleide ofte å drikke te sammen med min datter da hun var 14 år, og fikk det for meg at jeg måtte gi henne noen gode verdier. «Du kan bare holde opp, pappa, jeg har ikke lukket ørene,» sa hun da. Våre barn blir så fort voksne og snart ser vi dem aldri igjen, og så satt jeg der og kastet bort tiden med å oppføre meg som læreren hennes!

Men skal ikke barn oppdras?

- Jo, men oppdragelsen ligger nettopp i det å dele liv, se på, være med og spørre. I en barnehage så jeg at noen av de eldste barna fikk være med da en av babyene skulle få ny bleie. Fascinert betraktet de den ansatte som sto og pludret med den lille, og en fireåring spurte hvordan førskolelæreren forsto hva babyen sa. Den ansatte forklarte da seriøst hvordan hun kunne lese babyens kroppsspråk. I stedet for å forklare at man skal være snill med de små barna, viser læreren at hun er likeverdig med den lille. I stedet for å stille barna spørsmål de ikke kan svare på, er det barna som spør. Her er den ansatte mesteren som barna går i lære hos. Et slikt forhold vil redusere mengden av kjeft.

Bare et menneske

- Hvordan skal man lære barn at visse typer oppførsel skaper negative opplevelser for andre uten å bruke kjeft?

- Barn lærer hvordan de skal oppføre seg ved å se hvordan de voksne oppfører seg. Som voksen kan man godt si til barn at «det der liker jeg ikke» og «det der vil jeg ikke ha noe av», men det er ikke det samme som å kjefte. Å ikke kjefte er heller ikke det samme som å si ja til alt. Både barn og voksne må si ifra når de opplever at de ikke får respekt, sier Sigsgaard.

Han forteller at de som er i stand til å vise empati i voksen alder, ikke er de som har fått en tradisjonell oppdragelse med kjeft og direktiver, men de som har lært ved å se på andre voksne.

- Hva med de gangene den voksne ikke klarer å være et godt forbilde?

- Jeg røyker jeg, selv om jeg vet at det er skadelig, og det kan barn opp til seks-sju år nesten ikke forstå. Derfor må jeg vise barna at jeg bare er et menneske og at jeg prøver så godt jeg kan, sier forsker Erik Sigsgaard.

Gode råd:

Råd til foreldre som vil skape et bedre forhold mellom seg og barna:

* Prøv å ikke kjefte. Vær bevisst på at kjefting er et problem. Å sette kjefting på dagsorden kan gjøre underverker i seg selv.

* Våg å si unnskyld når du har kjeftet. Ingen foreldre har dårlige erfaringer med å si unnskyld

til barna sine. Vær åpen om at du er et menneske som gjør feil.

* Hjelp hverandre i situasjoner der den ene forelderen har lett for å begynne å kjefte. Avtal et diskret tegn fra mor når far hisser seg opp over at barnet ikke vil spise grønnsaker, eller fra far når mor maser om femåringens dårlige klessmak.

* Si ifra på en ordentlig måte når barnet gjør noe du ikke liker.

* Bryt den onde sirkelen. Møt barna med positive sanksjoner i stedet for negative.

* Ikke vær turist-guide for barna, men la dem delta i dine dagligdagse gjøremål.

* Møt hverandre på halvveien når det er naturlig. Bytt ut kokt rosenkål med rå gulrøtter, som barnet sikkert liker mye bedre.

* Ikke vær opptatt av å sette grenser.

Behandle barna som likeverdige medlemmer av familien.

kilde: Erik Sigsgaard, forsker."."

[Vanedis]

Joda, de kan gi gode råd, men jeg ser på Dr. Phil og mener han er på grensen til å trakassere gjestene sine med sin perfeksjonisme og der synes jeg det blir litt feil.

Vedr.: "men jeg ser på Dr. Phil og mener han er på grensen til å trakassere gjestene sine med sin perfeksjonisme og der synes jeg det blir litt feil.".

Har det noe med at han er skilt?

Jeg har forøvrig ikke sett ett eneste program med han, og vet ikke noe om rådene han gir.

Jeg har forresten ikke vist til Dr. Phil - det var du som mente at de to mennene ikke kunne gi råd pga de var skilt. Spør igjen - hva hadde det med saken at de er skilt?

Du skrev: "Det er jo nokså rart da at to skilte menn som har feilet selv, skal gi oss andre råd om dette, eller hva??"

Spør igjen: Hvorfor kan ikke folk som har feilet gi andre råd?

[Vanedis]

Greit svar du ga. Nå er jeg i grunn mettet i denne debatten. Du sier at dere ikke hadde trassige barn. Vel, da er du heldig. Kan det være en mulighet at du ikke synes det men at andre kanskje synes det?

Jeg har passet/hatt andre venners unger på overnattingsbesøk og fått høre at de er trassige, men er da snille som lam sammen med oss. Våre barn er trassige sammen med oss men ikke sammen med andre.

Jeg har også venner som påstår at de har trassige barn, mens jeg (som har sett de under denne såkalte trassingen) IKKE synes de er det.

Siden du har så mange positive erfaringer kan du kanskje fortelle meg hva du ville gjort med en unge som vræler og spenner hele kroppen når vi har vært i fornøyelsesparken og skal hjem? Da har vi vært 3-4 timer sammen med barnet og virkelig kost oss, så blir hjemturen pyton. Men da er han vel trett da??? Og hva sier du da til barnet???

Vedr.: "Siden du har så mange positive erfaringer kan du kanskje fortelle meg hva du ville gjort med en unge som vræler og spenner hele kroppen når vi har vært i fornøyelsesparken og skal hjem? Da har vi vært 3-4 timer sammen med barnet og virkelig kost oss, så blir hjemturen pyton. Men da er han vel trett da??? Og hva sier du da til barnet???".

Flere råd hentet fra http://www.mammanettet.com/design.php

"Her har du noen råd om hvordan du kan takle sinne-utbruddene:

Godta at dette er en del av barnets naturlige utvikling, og at dette er et rop om hjelp. Opptre vennelig og bestemt, selv om barnet skriker, sparker og slår.

Opptre vennelig, men bestemt, slik kan du roe ned barnet.

Husk at det ikke er barnet som er slemt - det mister ganske enkelt selvkontrollen. Barn opplever voksne som trygge når de opptrer vennelig og bestemt.

Ikke rop, slå, eller bli sint. Barnet trenger din hjelp for å få tilbake kontrollen. Gjennom et raserianfall sier barnet: "Hjelp! Beskytt meg mot meg selv!" Du kan bare roe ned barnet ved selv å være rolig.

Et rasende barn kan bli skremt av sine egne ukontrollerte følelser. Hold barnet tett inntil deg. Hold godt fast, for barnet vil stritte imot. Allikevel vil barnet oppleve dette som trygt. Dette må du prøve deg litt frem med. Noen barn liker ikke å bli holdt når de er sinte, du vil da merke at holdingen bare forsterker aggresjonen.

Kanskje det beste er å vente til barnet er litt roligere med å trøste.

Vær nøktern. Barnet kan forsøke å nettopp utløse en dramatisk reaksjon.

NB! Det er en svært viktig del av utviklingen at barnet får uttrykke seg gjennom sinne.

Viktig å si til barnet at du skjønner at det er sint og at det er lov å være sint (men det skal ikke gå ut over andre)

Vær parat til å hindre barnet i å skade seg selv eller andre.

Barn trenger TYDELIGE og forståelsesfulle voksne."

[Jorunn]

Hos oss er det å si at hun må på rommet hvis hun ikke oppfører seg ikke en god ide, for svaret da er som oftest "jeg vil gå på rommet mitt, jeg!"... Jeg bærer henne opp trappen og sier hun ikke får komme ned igjen før hun skal være snill. Det er ikke så ofte vi kommer så langt som det. Hos oss fungerer "en.... to.... tre...." veldig godt, den er så innarbeida etter hvert at jeg ikke trenger å si hva som er den eventuelle straffen etter tre, hun vet at når mamma begynner å telle, da er det på tide å begynne å oppføre seg :-)

Tv'en blir også skrudd av, om hun ser på den og ikke oppfører seg. Også veldig effektivt.

Jeg ville ikke brukt sengen som straff, av samme grunn som mange andre har påpekt.

Vi har farlig vei rett utenfor gårdsplassen vår (50-sone, ikke gjerde/port). Vi har passet på henne som en smed mens hun var liten, og påpekt at veien er farlig, og at hun skal holde seg unna den. Jeg husker ikke nøyaktig hva vi har sagt/gjort, men det har blitt gjentatt en del ganger, for å si det sånn :-)Vi lot henne aldri være på gårdsplassen alene før vi følte at hun hadde forstått alvoret. Hun får enda ikke lov å bevege seg i retning av veien.

Beste hilsen fra

Her i huset fungerer det også godt med 1-2-3.....

Har aldri nevnt hva som er "straffen2 etter 3, da de som oftest lyer på 2-3.

Men her for et par uker siden fikk minstemann på 4,5 år nok. I det jeg begynte å telle, snudde han seg og sa med oppgitt stemme " slutt å telle meg, det er ikke gildt"

det vi mye har gjort når ungene har vært helt umulige er å sette de i gangen under trappen med beskjed om å tenke seg om. i de aller fleste tilfellene har en slik timeout ført til at tingene roer seg ned og vi kan forsette som vanlig. Ungene bestemmer selv når de er ferdige med å tenke og får slutte seg til oss andre i stuen.

[favn]

Definer hva det vil si å straffe et barn. Er det å sende et barn bort fra situasjonen en straff, feks om barnet slår seg vrang? Er det å hente et barn tilbake igjen til situasjonen, når det stikker av en straff? Er det å skru av barnetv en straff? Er det en straff om de må tørke opp etter seg om de griser, feks med å hive noe på gulvet i sinne? Er det straff å sende dem fra bordet om de ikke spiser skikkelig etter å ha fått beskjed et antall ganger?

Hvis dette er å straffe barn, ja da er mitt svar at ja, man må straffe barn for å oppdra dem.

Jeg har NULL tro på at unger lærer seg oppdragelse kun ved at foreldre snakker til dem i en mild og hyggelig tone. Ideen om at man skal kunne oppdra barn kun ved å forklare dem ting, er prisverdig, men jeg har enda til gode å se det i fungere tilfredsstillende i praksis. Jeg anser min datter for å være rimelig smart og oppegådende, og hun pratet tidlig og har stor forståelse for hva som blir sagt til henne. Men hun er et levende vesen med vilje og egne meninger. Og testing av grenser er hobby nummer en for tiden :-) Som foreldre er det vår oppgave å sette grensenen. Og det er det ikke alltid mulig å gjøre med mild, forklarende stemme.

Dessuten! Vi lever i et sivilistert samfunn, der man som voksen får straff, om man gjør noe man ikke har lov til. Og man straffer ikke folk fordi det gjør godt. Ei heller straffer man barn fordi det er godt. Men unger har ikke vondt av å lære seg at handlinger får konsekvenser.

Mener i alle fall jeg :-)

Beste hilsen fra

'Definer hva det vil si å straffe et barn.'

Jeg kan ikke gå god for en klar finisjon, men straff er (for meg) et svært negativt ladet ord og noe jeg oppfatter som en autoritets mål-middelhandling av innskrenkende og fornedrende karakter, enten i form av frihetsberøvelse, forvisning, hard kutt i goder eller fysisk avstraffing. Jeg har aldri straffet og kommer aldri til å straffe mine barn.

'Er det å sende et barn bort fra situasjonen en straff, feks om barnet slår seg vrang? Er det å hente et barn tilbake igjen til situasjonen, når det stikker av en straff? Er det å skru av barnetv en straff? Er det en straff om de må tørke opp etter seg om de griser, feks med å hive noe på gulvet i sinne? Er det straff å sende dem fra bordet om de ikke spiser skikkelig etter å ha fått beskjed et antall ganger?'

Utagerende barn kan jo ikke få ture fram og lage vantrivsel for seg selv og andre. Barn som stikker av kan selvsagt ikke bli overlatt til seg selv ute i verden. Dette har da ingenting med straff å gjøre.

Derimot er 'barnetv-nekt' helt klart et middel for å straffe. Å forvise barn fra et måltid høres horribelt ut og er noe jeg oppfatter som knallhard straff, ja.

'man må straffe barn for å oppdra dem.'

Jeg er ikke enig i det hele tatt.

'Jeg har NULL tro på at unger lærer seg oppdragelse kun ved at foreldre snakker til dem i en mild og hyggelig tone.'

Det går an å snakke rolig og hyggelig til og med barn og det går an å bruke bestemt og høy stemme. Det går endog an å bannes i visse situasjoner

'Ideen om at man skal kunne oppdra barn kun ved å forklare dem ting, er prisverdig, men jeg har enda til gode å se det i fungere tilfredsstillende i praksis.

Med bare for å virke som et skrytende fjols... et av ordene som går igjen når folk omtaler mine barn er 'veloppdragen'. Det går an å få komplekse, harmoniske barn uten å bruke straff som middel.

'Som foreldre er det vår oppgave å sette grensenen. Og det er det ikke alltid mulig å gjøre med mild, forklarende stemme.'

Selvsagt er foreldre blant andre grensesettere. Men grensesetting og straff som middel er ikke det samme.

'Vi lever i et sivilistert samfunn, der man som voksen får straff, om man gjør noe man ikke har lov til. Og man straffer ikke folk fordi det gjør godt.'

Juridisk straff mot voksne er en irrelevant sammenligning.

'Men unger har ikke vondt av å lære seg at handlinger får konsekvenser.'

Riktig, det har de ikke vondt av. Men konsekvensene av handlingene må ikke være straff.

[favn]

Det med at man ikke skal forvise et barn til rommet eller sengen, må jeg ærlig talt si er noe pedagogisk mambojambo. Det har funket på generasjoner av barn, og INGEN, jeg gjentar INGEN, har noengang tatt skade av eller mislikt rommet eller sengen sin av den grunn.

Jeg ble gitt "husarrest" i blant som barn, men jeg elsket rommet mitt likevel Jeg så det aldri som noe negativt sted. Akkurat dette har jeg diskutert med SÅÅÅ mange foreldre, og alle har opplevd det samme; fått husarrest eller måttet gå på rommet som straff da de var barn. Og INGEN har noengang opplevd seng eller rom som noe negativt ladet sted av den grunn.

'Det med at man ikke skal forvise et barn til rommet eller sengen, må jeg ærlig talt si er noe pedagogisk mambojambo. Det har funket på generasjoner av barn, og INGEN, jeg gjentar INGEN, har noengang tatt skade av eller mislikt rommet eller sengen sin av den grunn.'

Hvordan vet du dette?

[favn]

Ingen foreldre liker vel å straffe barna sine,men inniblant må en jo irettesette dem.

Og gjentar "handlingen" seg synes jeg at barna lærer av "sraff".

Eller mener du de bare skal få dure på?

Ikke alle unger nytter det å kun snakke til.

Irettesettelse og straff er da vitterlig forskjellige ting.

[Gjest alive&kicking]

Du har ment at innlegget er svada, og grunnga det med bl.a. at man ikke skal belønne trassige barn. Når jeg skriver at da har du misforstått, så kan du kanskje skrive noe om hvordan du nå oppfatter artikkelen - etter å ha fått informasjon om at det er ikke slik (selv om du er "mettet" - greitt å få tilbakemelding om du fremdeles mener artikkelen er svada, og i tilfelle hvorfor).

Nei, det er vel helt vanlig at barn oppfører seg veldig fint oss andre ved kortvarige besøk/overnatting. Jeg har imidlertid besøk av venner av guttene så og si hver dag, og da er de ganske husvarme etterhvert - det samme er mine gutter (på besøk hos venner hver dag - de springer mellom husene).

Vedr.: "Siden du har så mange positive erfaringer kan du kanskje fortelle meg hva du ville gjort med en unge som vræler og spenner hele kroppen når vi har vært i fornøyelsesparken og skal hjem?".

Jeg hadde lest barnet, f.eks. tatt det inntil meg og roet. Av og til trenger de hjelp til å roe seg, og det er godt å få nærkontakten med foreldrene.

Når ett barn er trett eller sulten, så er vel det første man prøver å møte barnet i forhold til det "manglende" behovet - søvn eller mat. En begynner iallefall ikke å kjefte på et trøtt barn - skriver ikke at det er det du gjør.

Kan avslutte med å vise til en annen artikkel - som omhandler bruk av kjefting - http://www.familiekonsult.no :

"Voksne som slår med stemmen

Kilde: Vårt land

Forfatter: Trygve W. Jordheim

Dato: 12.12.03

Ut med grensesetting for grensesettingens skyld. Inn med likeverd og felles opplevelser. Det er forsker Erik Sigsgaards oppskrift på det ideelle forhold mellom barn og voksne

- I et godt barn-voksen-forhold sier den voksne nei til barnet, men han eller hun anerkjenner også barnets rett til å si nei. For tiden er det populært å si at barn har behov for grenser. En sånn tenkning er gift for et sunt forhold, sier Erik Sigsgaard (65) til Vårt Land.

- Selvsagt må man si nei til barnet i visse tilfeller. Man hopper ikke ut i 30 meter dypt vann hvis man ikke kan svømme, man legger ikke hånden på en varm kokeplate. Det er stor forskjell på de grensene som oppstår naturlig i det praktiske liv, og de grensene som er ideologisk begrunnet ut ifra tanken om at det er en verdi i seg selv å si nei til barn.

Den danske forskeren arbeider ved Center for Institutionsforskning ved Højvangseminaret i Glostrup. I høst kom hans bok «Kjeft», med undertittelen «Et oppgjør med kjeftepedagogikken» ut på norsk.

Selvrespekt

Gjennom et omfattende forskningsprosjekt i danske barnehager, har Sigsgaard kartlagt barns opplevelse av voksnes kjefting. Konklusjonen er todelt:

* Barn misliker intenst å bli kjeftet på. «Det gjør vondt inne i meg,» sa et barn i fem-seks-årsalderen. «Det er som å bli slått med stemmen,» sa et annet.

* Kjefting løser ingen problemer, og gjør som regel vondt verre.

Sigsgaard peker på at ingen psykologibøker, pedagogikkbøker eller læreplaner omtaler kjefting som et virkemiddel. Faktisk har danske ordbøker ikke engang noe ord for dette fenomenet, forteller han. På originalspråket heter boken «Skældud» («utskjelt»). Likevel viste Sigsgaard forskningsprosjekt at barna følte seg utsatt for kjeft en fjerdedel av den tiden de tilbrakte i barnehagen.

- I tradisjonell samekultur eller grønlandskultur finnes det nesten ikke kjefting. Når gamle samer blir spurt hvorfor de ikke kjefter, svarer de at etterkommernes liv vil bli fullt av tungt arbeid når de kommer i voksen alder, og at de derfor ikke må utsettes for en behandling som gjør at de mister selvrespekten, forteller Sigsgaard.

Likeverdig

Han mener institusjonaliseringen av samfunnet må ta mye av skylden for at kjefting er utbredt.

- Det ser ut som en kjeftekultur vokser fram når det blir større avstand mellom barne- og voksenlivet. Jo mer vi gjør sammen, desto mindre kjefting blir det. Jo mindre vi gjør sammen, desto mindre forstår vi hverandre.

- Hvordan er den ideelle måten å leve sammen som barn og voksne?

- Det er når forholdet er dialogbasert og likeverdig, ved at voksne og barn snakker med hverandre og ikke til hverandre. Barns og voksnes ønsker skal ha like mye rett, sier Sigsgaard.

En av hans kjepphester er å bli kvitt tanken om at barn trenger noen som setter grenser.

- Barn søker ikke grenser. Barn søker voksne som har lyst på livet, som har retning i livet, som står for noe, som vil noe og som gjør noe. Voksne som gjør noe de liker å gjøre, trekker barna til seg som en magnet.

- Barn møter så mange voksne som setter dem i gang. «Nå skal du regne matematikk, nå skal du trene fotball.» Barna har ikke bruk for at også foreldrene setter dem i gang på samme måte.

Ikke turistguider

Sigsgaard mener barna må få ta del i dagligdagse gjøremål sammen med foreldrene.

- Vi skal ikke være turistguider. Vi skal lage mat, vaske bilen og spille piano, og la barna ta del i disse tingene.

Forskeren, som nå har to voksne barn og en tenåring, trekker fram et eksempel fra sitt eget liv:

- Da den ene datteren min fylte 18 år, fikk hun sitt første bankkort. Hun ble veldig sint, for hun visste ikke hva hun skulle gjøre med det. Jeg hadde tatt henne med på tivoli, på museum og i dyrehagen, men aldri på posten eller i banken, sier han og forteller om en annen episode:

- En søndag satt min eldste datter, som da var fire-fem år, i baksetet i bilen og spurte hvor vi skulle. Hun var overhodet ikke blitt spurt eller informert! Voksne planlegger ofte over hodet på barna. Jeg tror ikke vil skal gjøre vårt liv med barn til ren snakkepedagogikk der alt blir diskutert opp og ned, men alle er likeverdige medlemmer av familien. Ta dette med at foreldrene suverent bestemmer over stuen, og sier at «hvis du ikke oppfører deg ordentlig, må du gå inn på rommet ditt». Hva slags bestemmelse er det? Stuen er jo et felles rom som alle bør bestemme like mye over, mener Erik Sigsgaard.

Bortkastet tid

Forskeren oppfordrer foreldre til å lytte mer til sine barn, framfor å fortelle dem hva som er rett og galt hele tiden.

- Jeg pleide ofte å drikke te sammen med min datter da hun var 14 år, og fikk det for meg at jeg måtte gi henne noen gode verdier. «Du kan bare holde opp, pappa, jeg har ikke lukket ørene,» sa hun da. Våre barn blir så fort voksne og snart ser vi dem aldri igjen, og så satt jeg der og kastet bort tiden med å oppføre meg som læreren hennes!

Men skal ikke barn oppdras?

- Jo, men oppdragelsen ligger nettopp i det å dele liv, se på, være med og spørre. I en barnehage så jeg at noen av de eldste barna fikk være med da en av babyene skulle få ny bleie. Fascinert betraktet de den ansatte som sto og pludret med den lille, og en fireåring spurte hvordan førskolelæreren forsto hva babyen sa. Den ansatte forklarte da seriøst hvordan hun kunne lese babyens kroppsspråk. I stedet for å forklare at man skal være snill med de små barna, viser læreren at hun er likeverdig med den lille. I stedet for å stille barna spørsmål de ikke kan svare på, er det barna som spør. Her er den ansatte mesteren som barna går i lære hos. Et slikt forhold vil redusere mengden av kjeft.

Bare et menneske

- Hvordan skal man lære barn at visse typer oppførsel skaper negative opplevelser for andre uten å bruke kjeft?

- Barn lærer hvordan de skal oppføre seg ved å se hvordan de voksne oppfører seg. Som voksen kan man godt si til barn at «det der liker jeg ikke» og «det der vil jeg ikke ha noe av», men det er ikke det samme som å kjefte. Å ikke kjefte er heller ikke det samme som å si ja til alt. Både barn og voksne må si ifra når de opplever at de ikke får respekt, sier Sigsgaard.

Han forteller at de som er i stand til å vise empati i voksen alder, ikke er de som har fått en tradisjonell oppdragelse med kjeft og direktiver, men de som har lært ved å se på andre voksne.

- Hva med de gangene den voksne ikke klarer å være et godt forbilde?

- Jeg røyker jeg, selv om jeg vet at det er skadelig, og det kan barn opp til seks-sju år nesten ikke forstå. Derfor må jeg vise barna at jeg bare er et menneske og at jeg prøver så godt jeg kan, sier forsker Erik Sigsgaard.

Gode råd:

Råd til foreldre som vil skape et bedre forhold mellom seg og barna:

* Prøv å ikke kjefte. Vær bevisst på at kjefting er et problem. Å sette kjefting på dagsorden kan gjøre underverker i seg selv.

* Våg å si unnskyld når du har kjeftet. Ingen foreldre har dårlige erfaringer med å si unnskyld

til barna sine. Vær åpen om at du er et menneske som gjør feil.

* Hjelp hverandre i situasjoner der den ene forelderen har lett for å begynne å kjefte. Avtal et diskret tegn fra mor når far hisser seg opp over at barnet ikke vil spise grønnsaker, eller fra far når mor maser om femåringens dårlige klessmak.

* Si ifra på en ordentlig måte når barnet gjør noe du ikke liker.

* Bryt den onde sirkelen. Møt barna med positive sanksjoner i stedet for negative.

* Ikke vær turist-guide for barna, men la dem delta i dine dagligdagse gjøremål.

* Møt hverandre på halvveien når det er naturlig. Bytt ut kokt rosenkål med rå gulrøtter, som barnet sikkert liker mye bedre.

* Ikke vær opptatt av å sette grenser.

Behandle barna som likeverdige medlemmer av familien.

kilde: Erik Sigsgaard, forsker."."

Det var da fælt da???? Jeg har ikke lest alle 3 innleggene dine, for jeg har en del andre ting å gjøre enn å sitte her på chatten.

Jeg vet jeg er en god mor og nøyer meg med det. Har mange pedagoger rundt meg som er foreldre også og synes ikke alltid det er så pedagogisk riktig det de gjør.

Det holder for meg at ungene mine synes jeg er verdens beste mamma.

Forresten: så er den metoden med å holde barnet inntil meg og snakke rolig, det jeg bruker aller mest. Bortsett fra at jeg ikke er så sterk i armene og at jeg helst setter meg ned og roer ned i fanget.

Det med Dr. Phil gidder jeg ikke gå inn på en gang lengre, for det er åpenbart at du ikke vil forstå hva jeg mener.

[Vanedis]

Det var da fælt da???? Jeg har ikke lest alle 3 innleggene dine, for jeg har en del andre ting å gjøre enn å sitte her på chatten.

Jeg vet jeg er en god mor og nøyer meg med det. Har mange pedagoger rundt meg som er foreldre også og synes ikke alltid det er så pedagogisk riktig det de gjør.

Det holder for meg at ungene mine synes jeg er verdens beste mamma.

Forresten: så er den metoden med å holde barnet inntil meg og snakke rolig, det jeg bruker aller mest. Bortsett fra at jeg ikke er så sterk i armene og at jeg helst setter meg ned og roer ned i fanget.

Det med Dr. Phil gidder jeg ikke gå inn på en gang lengre, for det er åpenbart at du ikke vil forstå hva jeg mener.

Det eneste jeg spurte om var at du kan kommentere påstanden din om at artikkelen er svada - siden jeg viste til at du baserte påstanden på feil grunnlag.

Jeg forstår ikke hvorfor du snakker om dr. Phil, når jeg kun vil ha svar på om du fremdeles mener det du skrev i ditt første svar: "Det er jo nokså rart da at to skilte menn som har feilet selv, skal gi oss andre råd om dette, eller hva??".

Er det så vanskelig å svare på om _skilte_ folk som har feilet ikke kan gi råd?

Når du går inn og legger innlegg på et diskusjonsforum - det er ikke en chat - der du spør folk om meningene deres, og man kommenterer at svaret ditt tilbake er basert på feil grunnlag, så trodde jeg at det var vanlig å svare. Om du ikke har tid, så er det ikke min feil. Men når du først svarer, så går det vel an å svare på det jeg spør om?

Hvorfor spør du om andre sine meninger, når du mener at det du gjør er riktig? Hvis jeg hadde visst at du var null interessert i hva andre mener, så hadde jeg brukt tiden min på noe helt annet.

[Gjest bebba]

Det eneste jeg spurte om var at du kan kommentere påstanden din om at artikkelen er svada - siden jeg viste til at du baserte påstanden på feil grunnlag.

Jeg forstår ikke hvorfor du snakker om dr. Phil, når jeg kun vil ha svar på om du fremdeles mener det du skrev i ditt første svar: "Det er jo nokså rart da at to skilte menn som har feilet selv, skal gi oss andre råd om dette, eller hva??".

Er det så vanskelig å svare på om _skilte_ folk som har feilet ikke kan gi råd?

Når du går inn og legger innlegg på et diskusjonsforum - det er ikke en chat - der du spør folk om meningene deres, og man kommenterer at svaret ditt tilbake er basert på feil grunnlag, så trodde jeg at det var vanlig å svare. Om du ikke har tid, så er det ikke min feil. Men når du først svarer, så går det vel an å svare på det jeg spør om?

Hvorfor spør du om andre sine meninger, når du mener at det du gjør er riktig? Hvis jeg hadde visst at du var null interessert i hva andre mener, så hadde jeg brukt tiden min på noe helt annet.

Nå har ikke jeg lest alle innleggene i denne tråden, men må si meg enig med deg i mange ting her. Og det at de som har feilet er gode til å gi råd er det ingen tvil om. De vet jo at de har feilet. Da jeg ble skilt syntes jeg at det var en stor fordel å ha en kvinnelig lege som hadde vært igjennom skilsmisse selv, og viste hva det var.

[Gjest bebba]

Hvorfor må foreldre straffe barn? Gjør det godt?

Det er vitenskapelig bevist at straff fører ikke til noen ting, men det gjør positiv belønning. Det gjelder om alt innenfor 'human behavior'. Så kan vi diskutere lenge hva oppleves som belønning, og hva som straff, og da kommer inn subjektive oppfatninger. Belønning er noe som oppleves positivt, og min opplevelse er en subjektiv oppfatning. Derfor er det vanskelig og utfordrende å veilede en menneskelig sjel videre. Dette gjelder i alle sammenhenger, og blir mye brukt i atferdsterapeutisk trening.

[Gjest bebba]

'Definer hva det vil si å straffe et barn.'

Jeg kan ikke gå god for en klar finisjon, men straff er (for meg) et svært negativt ladet ord og noe jeg oppfatter som en autoritets mål-middelhandling av innskrenkende og fornedrende karakter, enten i form av frihetsberøvelse, forvisning, hard kutt i goder eller fysisk avstraffing. Jeg har aldri straffet og kommer aldri til å straffe mine barn.

'Er det å sende et barn bort fra situasjonen en straff, feks om barnet slår seg vrang? Er det å hente et barn tilbake igjen til situasjonen, når det stikker av en straff? Er det å skru av barnetv en straff? Er det en straff om de må tørke opp etter seg om de griser, feks med å hive noe på gulvet i sinne? Er det straff å sende dem fra bordet om de ikke spiser skikkelig etter å ha fått beskjed et antall ganger?'

Utagerende barn kan jo ikke få ture fram og lage vantrivsel for seg selv og andre. Barn som stikker av kan selvsagt ikke bli overlatt til seg selv ute i verden. Dette har da ingenting med straff å gjøre.

Derimot er 'barnetv-nekt' helt klart et middel for å straffe. Å forvise barn fra et måltid høres horribelt ut og er noe jeg oppfatter som knallhard straff, ja.

'man må straffe barn for å oppdra dem.'

Jeg er ikke enig i det hele tatt.

'Jeg har NULL tro på at unger lærer seg oppdragelse kun ved at foreldre snakker til dem i en mild og hyggelig tone.'

Det går an å snakke rolig og hyggelig til og med barn og det går an å bruke bestemt og høy stemme. Det går endog an å bannes i visse situasjoner

'Ideen om at man skal kunne oppdra barn kun ved å forklare dem ting, er prisverdig, men jeg har enda til gode å se det i fungere tilfredsstillende i praksis.

Med bare for å virke som et skrytende fjols... et av ordene som går igjen når folk omtaler mine barn er 'veloppdragen'. Det går an å få komplekse, harmoniske barn uten å bruke straff som middel.

'Som foreldre er det vår oppgave å sette grensenen. Og det er det ikke alltid mulig å gjøre med mild, forklarende stemme.'

Selvsagt er foreldre blant andre grensesettere. Men grensesetting og straff som middel er ikke det samme.

'Vi lever i et sivilistert samfunn, der man som voksen får straff, om man gjør noe man ikke har lov til. Og man straffer ikke folk fordi det gjør godt.'

Juridisk straff mot voksne er en irrelevant sammenligning.

'Men unger har ikke vondt av å lære seg at handlinger får konsekvenser.'

Riktig, det har de ikke vondt av. Men konsekvensene av handlingene må ikke være straff.

'Jeg har NULL tro på at unger lærer seg oppdragelse kun ved at foreldre snakker til dem i en mild og hyggelig tone.'

Jeg har stor tro på at de lærer mye av det, men mye mindre tro på at foreldre greier konsekvent å gjennomføre det når ungen har tøyd grenser til det ytterste og foreldrenes energi er oppbrukt. Da er det fort gjort å reagere som menneske, og det er det mange som gjør.

[Gjest bebba]

Vær deg selv og konsekvent. Alle dine metoder kan diskuteres i det uendelige, men det viktigste er at du og barna dine er mennesker av kjøtt og blod. Det innebærer at alle skal feile og prøve. Jeg skulle gjerne sett den som kan bevise for meg hva 'perfekt' barneoppdragelse er for noe. Har aldri hørt om noe fullkomment menneske, annet enn Jesus Kristus, det sies at han var det.

[favn]

'Jeg har NULL tro på at unger lærer seg oppdragelse kun ved at foreldre snakker til dem i en mild og hyggelig tone.'

Jeg har stor tro på at de lærer mye av det, men mye mindre tro på at foreldre greier konsekvent å gjennomføre det når ungen har tøyd grenser til det ytterste og foreldrenes energi er oppbrukt. Da er det fort gjort å reagere som menneske, og det er det mange som gjør.

Til orientering: Jeg siterer en annen signatur.