overvekt

[quivey]

jeg lurer på om noen kan si noe om overvekt hos barn. Hva skal en gjøre når overvekt oppstår. Leste en artikkel i dagens avis hvor en sier at barn skal få spise så mye de vil, hva de vil, og når de vil. Dersom en ikke tillater dette kan en ødelegge selvbilde til barnet og forholdet til barnets kropp. Jeg blir fortvilet når en leser slik. Hvilket forhold får et barn til kroppen sin når det selv ser at den er overvektig. Skal en bare la barn få gjøre som de vil. Er det bedre at foreldrene overser problemet med overvekt og venter til barnet kommer i tenårene og selv kan kontrollere evt. slanking? Da ligger vel spisevegring rett rundt hjørnet. Er det ikke bedre at foreldrene passer på i det skjulte og hjelper til med at barnet ikke blir overvektig. Det skulle være unødvendig å være overvektig. Det er forresten også et klar mobbeobjekt. Hvordan er selvfølelsen hos et barn på 10 år, jente som ser på de andre barna kontra seg selv. Barn er jo ikke dumme, de kan selv se at de er overvektige og følgelig ikke kan gå i klær som andre barn kan som ikke er overvektig, noe som de i dag er veldig opptatt av. Hvor mye bør en vanlig jente på 10 år ca 1.45 høy veie før en kaller det overvektig? og når skal en eventuelt begynne å passe på?

[andungen]

Hei, de har et forum på dr online som heter barnemedisin. Kanskje det er lettere å få svar på det der?

http://forum.doktoronline.no/forum/36/

[Gjest Pås]

Hei:

Jeg er helt enig i det du skriver.Jeg leste også artikkelen i avisen, og forstod mindre enn ingenting. Det er jo en selvfølge at foreldrene skal passe på at barna får mosjon og frisk luft osv., men dette med at en ikke skal begrense inntaket av godterier? Alle vet jo at dersom lubne barn får fritt spillerom med godteposen/chipsen,er den fort tom. Dette mener jeg helt klart er foreldrenes ansvar å begrense, enten de har slanke søsken eller ikke. Vi gir det samme til våre barn av godterier, heller ikke slanke barn trenger å dytte ubegrenset i seg. Vi snakker aldri om slanking,men om viktigheten av å leve sunt, for alle, både barn og voksne, slanke som lubne!

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her er jeg helt uenig i den avisartikkelen du refererer til (som jeg ikke finner).

Jeg mener det er en viktig oppgave for foreldre å passe på at barna ikke blir overvektige.

Dette har flere grunner: Det er svært vanskelig å bli normalvektig igjen i voksen alder om en var overvektig som barn. En skal lære en sunn livsstil, og det er et klart handicap på menge livsområder på være overvektig.

Når jeg ser svært overvektige barn, får jeg tanker om alvorlig omsorgssvikt. De samme tankene som jeg får når jeg ser gravide røyker eller foreldre som røyker i bilen.

[Gjest bittert overvektig barn]

Her er jeg helt uenig i den avisartikkelen du refererer til (som jeg ikke finner).

Jeg mener det er en viktig oppgave for foreldre å passe på at barna ikke blir overvektige.

Dette har flere grunner: Det er svært vanskelig å bli normalvektig igjen i voksen alder om en var overvektig som barn. En skal lære en sunn livsstil, og det er et klart handicap på menge livsområder på være overvektig.

Når jeg ser svært overvektige barn, får jeg tanker om alvorlig omsorgssvikt. De samme tankene som jeg får når jeg ser gravide røyker eller foreldre som røyker i bilen.

"Når jeg ser svært overvektige barn, får jeg tanker om alvorlig omsorgssvikt"

Fra helsevesenet sin side da kanskje?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Når jeg ser svært overvektige barn, får jeg tanker om alvorlig omsorgssvikt"

Fra helsevesenet sin side da kanskje?

Nei, fra foreldrenes side fordi de ikke begrenset matinntaket i tide.

[quivey]

Her er jeg helt uenig i den avisartikkelen du refererer til (som jeg ikke finner).

Jeg mener det er en viktig oppgave for foreldre å passe på at barna ikke blir overvektige.

Dette har flere grunner: Det er svært vanskelig å bli normalvektig igjen i voksen alder om en var overvektig som barn. En skal lære en sunn livsstil, og det er et klart handicap på menge livsområder på være overvektig.

Når jeg ser svært overvektige barn, får jeg tanker om alvorlig omsorgssvikt. De samme tankene som jeg får når jeg ser gravide røyker eller foreldre som røyker i bilen.

Jeg vil takke for alle svar på mitt innlegg. Jeg beklager at jeg ikke nevnte at artikkelen jeg refererer til stod i Bergensavisen i går, mandag 150101

[ennasus]

Her er jeg helt uenig i den avisartikkelen du refererer til (som jeg ikke finner).

Jeg mener det er en viktig oppgave for foreldre å passe på at barna ikke blir overvektige.

Dette har flere grunner: Det er svært vanskelig å bli normalvektig igjen i voksen alder om en var overvektig som barn. En skal lære en sunn livsstil, og det er et klart handicap på menge livsområder på være overvektig.

Når jeg ser svært overvektige barn, får jeg tanker om alvorlig omsorgssvikt. De samme tankene som jeg får når jeg ser gravide røyker eller foreldre som røyker i bilen.

Dine tvangstanker ang. overvekt kunne du holdt for deg sjølv, kanskje du treng å snakka med ein kollega?

Nei, alvorleg talt så bør jo du som psykiater kunne

tenke noko meir nyansert?

[ceckor]

Nhd sier at man skal passe på barn og hva de spiser, det kan være greit nok, men å sette et barn på diett er ikke noe bedre enn å la barnet få ha sine kilo for mye! Jeg var selv MEGET overvektig når jeg var barn. Min mor passet stadig på at jeg ikke spiste for mye og på den måten fikk jeg som barn stadige påmindelser om at jeg var for tykk! Dette har gitt meg store psykiske problemer i voksen alder. Jeg har alderi klart å få ett normalt forhold til kroppen min og mener selv at jeg er underlegen "pene" mennesker. Jeg føler ingen form for egenverd! Jeg har hatt en meget seldestruktiv adferd i tenårene. Jeg var stadig på slankern, selv etter at jeg var blitt slank. For fire måneder siden ble jeg 100% sykemeldt fra jobben fordi jeg fikk ett nervøst sammenbrudd, jeg går fortsatt syk. I de to første månedene av sykemeldingen klarte jeg ikke å gå uten for huset fordi jeg var redd for å måtte se noen i øynene. Jeg får fortsatt perioder da jeg ikke orker å møte folk. Jeg vil at du skal tenke deg GODT om før du begynner å passe på ditt barns matvaner. Min mor mente også bare godt men hun har gjort en uopprettelig skade hos meg. Det er ikke mobbing fra skoleklassen som kværner i hodet mitt når jeg får angst fordi noen ser på meg, eller som gjør at jeg ikke kan spise på resturant, eller at jeg flere kvelder ikke orker å la min samboer ta på meg eller se meg naken, det hele skyldes min mor. At jeg ikke var "bra nok" for klassen betydde alderi like mye som at jeg ikke var bra nok for min egen mor! Spar barnet ditt for et helvete og legg vekt på at du er glad i barnet ditt uansett og ikke hvor mye barnet ditt veier!!!