Eierskap til ting i samboerskap - ønsker synspunkter!

[Gjest p.t. anonymous]

A og B er samboere, og har vært det noen år.

A tjener ca 3 ganger så mye som B.

A og B utfører omtrent like mye i hjemmet (omsorg for barn og andre praktiske oppgaver).

A og B deler også driftsutgiftene ca likt (forsikring, strøm, tlf, mat, klær, bensin, osv).

A mener at den som kjøper/betaler for større gjenstander (bil, båt, TV...), herunder betaler låneavdrag på hus, er den som har eierskap til tingene (i praksis brukes/disponeres tingene i fellesskap). Betaler begge litt av tingen, eier begge litt (tilsvarende betalingsforholdet mellom dem).

B mener at et forhold hvor begge bidrar etter evne (utfra inntektsnivåene i sine yrker) og hvor begge har ambisjon om et livslangt forhold, bør ting være felles-/sameie, uavhengig av hvem som betaler.

Jeg er ute etter synspunkter på hva du oppfatter som "rimelig".

Glem jussen, hva synes _du_ er "riktig" og "rett og rimelig"?

[morsan]

Jeg synes at de burde organisert pengebruken annerledes. Det er feil at de likedeler løpende utgifter, slik at B ikke får råd til å være med å kjøpe større ting.

Ettersom A tjener så godt så påvirker dette helt sikkert det totale forbruket i heimen også, og derfor burde de løpende utgiftene "skjevdeles", f.eks. ved at de har en felles utgiftskonto hvor A hver måned overfører et beløp som er høyere enn Bs beløp.

Og uansett hva man måtte mene er rimelig og rettferdig: man KAN bare ikke glemme jussen! Står man der og forholdet tar slutt, så hjelper ikke rimelighetsbetraktninger!

[snø]

Hos oss har vi ikke mine penger og dine penger, men våre penger, og av den grunn blir selvfølgelig alt som kjøpes inn vårt felleseie.

Vi har hver vår brukskonto, men sparer på felles konto og disponerer hverandres kontoer.

Og min kjære, som tjener atskillig mer enn meg, synes det er helt ok og sånn det skal være.

Vi har jo ingen planer om å gå fra hverandre, så da er det ikke annet enn naturlig at vi har alt felles.

Beste hilsen fra

[mil1365380270]

Enig med morsan!

Selv om A egentlig ikke burde lide for at B ikke har sørget for å komme i en jobb med god inntekt, blir det annerledes når man er glad i noen, og er sammen lenge. Har man barn sammen i tillegg, synes jeg det er en selvfølge at alt deles.

A har et "overtak" p.g.a. det økonomiske, og det er ikke bra for forholdet. B får det heller ikke bedre av at A ikke vil se ting fra Bs side.

Og når B ikke har det bra, får ikke A det bra heller :-) A må tenke på om det, eller økonomien er viktigst.

Litt skjevfordelig sånn at B også kan få vært med på å investere i boligen, tror jeg er lurt.

[snø]

Hos oss har vi ikke mine penger og dine penger, men våre penger, og av den grunn blir selvfølgelig alt som kjøpes inn vårt felleseie.

Vi har hver vår brukskonto, men sparer på felles konto og disponerer hverandres kontoer.

Og min kjære, som tjener atskillig mer enn meg, synes det er helt ok og sånn det skal være.

Vi har jo ingen planer om å gå fra hverandre, så da er det ikke annet enn naturlig at vi har alt felles.

Beste hilsen fra

Vi er forøvrig gift, men praktiserte det samme før vi giftet oss også.

Beste hilsen fra

[Gjest fletteline]

Dette blir for dumt, men jeg vet at mange har "egen" konto. Hos oss er også pengene våre fellespenger og var det før vi ble gift.

Må jo sørge for å finne seg en mann/ kvinne som tjener det samme som en selv da, og det er jo ikke alltid like lett når kvinner stort sett tjener mindre.

Men man bør skrive en samboeravtale, og det man tar inn i samboerskapet tar man også med ut hvis det skulle skjære seg.

[morsan]

Dette blir for dumt, men jeg vet at mange har "egen" konto. Hos oss er også pengene våre fellespenger og var det før vi ble gift.

Må jo sørge for å finne seg en mann/ kvinne som tjener det samme som en selv da, og det er jo ikke alltid like lett når kvinner stort sett tjener mindre.

Men man bør skrive en samboeravtale, og det man tar inn i samboerskapet tar man også med ut hvis det skulle skjære seg.

Skjønner ikke helt hva du mener er for dumt - den sutuasjonen som beksrives i hovedinnlegget, eller det å ha hver sine konti.

Hvsi det er det siste, er jeg overrasket! Jeg hadde da mine egne spare- og lønnskonti før jeg traff min livsledsager, så det ville være meget merkelig å skulle gå over til å bare ha felles konto.

Det med bruk av flere konti er jo ikke nødvendigvis ensbetydende med at man ikke hyar felles økonomi! :-)

[Gjest fletteline]

Skjønner ikke helt hva du mener er for dumt - den sutuasjonen som beksrives i hovedinnlegget, eller det å ha hver sine konti.

Hvsi det er det siste, er jeg overrasket! Jeg hadde da mine egne spare- og lønnskonti før jeg traff min livsledsager, så det ville være meget merkelig å skulle gå over til å bare ha felles konto.

Det med bruk av flere konti er jo ikke nødvendigvis ensbetydende med at man ikke hyar felles økonomi! :-)

Det å ikke dele utgiftene/inntektene mener jeg er for dumt.

Vi har også hver vår konto, men jeg betaler noen regninger og mannen min noen, men pengene er felles allikevel da. Det er vel ikke vanlig å ha felleskonto hvor to lønninger kommer inn?

[favn]

Begge bør kjøpe ting og begge bør drive dagen rundt. Etter evne.

Sånn som du beskriver det, vil jo B være den store taperen ved et evt brudd.

[morsan]

Det å ikke dele utgiftene/inntektene mener jeg er for dumt.

Vi har også hver vår konto, men jeg betaler noen regninger og mannen min noen, men pengene er felles allikevel da. Det er vel ikke vanlig å ha felleskonto hvor to lønninger kommer inn?

Jeg kjenner noen som har kun felles konto! De har da to stykk minibankkort som gjelder for samme konto.

Jeg synes dette er kjemperart, men de ser ut til å tro at vi har et meget rigid system med dine penger og mine penger ettersom vi både har separate og felles konti! :-)

[petter smart]

Dette er ikke enkelt.

Men en må være realistisk, de fleste forhold ryker før eller senere. Da hjelper det lite om en har brukt "fornuften" og droppet jussen.

Dersom B har ambisjoner om et livslangt forhold kan det ikke ha noe å si om det er A som eier f.eks. huset så lenge begge har medbestemmelsesrett over hva pengene skal brukes til.

Ellers vil B få mer igjen ved et brudd enn h*n har puttet inn.

Det virker jo som om B ikke har planer om et livslangt forhold med slikt snakk.

Når det er sagt, jeg tjener mer enn min samboer og betaler derfor for en del ting som ikke er løpende utgifter, uten at jeg ser på tingene som mine, det er ikke alltid det er snakk om ting heller.

[Gjest gråggy]

Selv om man ikke planlegger å gå fra hverandre kan det være interessant å diskutere slike problemstillinger, enig med det. :-)

Men her hadde det for meg ikke vært noe å diskutere. Selvfølgelig er jeg enig med A. Synes B er urimelig! Tipper at A også stemmer SV.. :-)

[Gjest himler med øynene]

Du sier at A tjener tre ganger så mye som B, mens dere ellers står likt med plikter osv. A bidrar altså med tre ganger mer enn B økonomisk. Selvfølgelig må han da også få eie tre ganger mer ved et evt brudd. Skal liksom A tjene grovt på at brudd, siden A får med seg ting som B har kjøpt? Blir skikkelig provosert av slik tankegang.

[Gjest Danielsen]

"glem jussen"? Tror ikke det er noe sjakktrekk.. Jeg mener at rett og rimelig er at så lenge dere deler de andre pliktene i huset likt, må man også dele det økonomiske likt. Så A: kom deg i jobb og tjen penger!

[morsan]

"glem jussen"? Tror ikke det er noe sjakktrekk.. Jeg mener at rett og rimelig er at så lenge dere deler de andre pliktene i huset likt, må man også dele det økonomiske likt. Så A: kom deg i jobb og tjen penger!

Eller B, foreksempel.... *fnis*

[mil1365380270]

Dette er ikke enkelt.

Men en må være realistisk, de fleste forhold ryker før eller senere. Da hjelper det lite om en har brukt "fornuften" og droppet jussen.

Dersom B har ambisjoner om et livslangt forhold kan det ikke ha noe å si om det er A som eier f.eks. huset så lenge begge har medbestemmelsesrett over hva pengene skal brukes til.

Ellers vil B få mer igjen ved et brudd enn h*n har puttet inn.

Det virker jo som om B ikke har planer om et livslangt forhold med slikt snakk.

Når det er sagt, jeg tjener mer enn min samboer og betaler derfor for en del ting som ikke er løpende utgifter, uten at jeg ser på tingene som mine, det er ikke alltid det er snakk om ting heller.

Er uenig, jeg!

Jeg tjener klart mest. Men jeg har også vært den som har tjent minst (forrige forhold, 10 år). Da insisterte jeg på at alt skulle fordeles etter inntekt. Jeg ville ikke føle meg "sponset"

Han hadde en bedre jobb. Fortjente å få igjen for innsatsen han hadde gjort tidligere. Ingen mente det sterkere enn meg.

Allikevel ble det litt feil da vi begynte å snakke om barn. Savnet vel fellesskapet med felles økonomi kanskje? Jevnbyrdigheten? Kan ikke forklare det.

Som sagt, er det nå jeg som har mest. Det er en god følelse, uansett hva folk er villige til å innrømme, MYE bedre enn å ha minst!

Derfor prøver jeg å gjøre det litt godt for begge (og at det er jeg som kan velge det, forteller hvor makten sitter). Betaler mest, sånn at han også kan eie ting. Samtidig som jeg passer på at jeg ikke ødelegger økonomien min, selvfølgelig.

Kjærlighet er viktigere enn penger, så så lenge man ikke er dumsnill, er det helt greit at man ikke blir like rik, som man kunne blitt om man hadde valgt en annen partner.

[Gjest Danielsen]

Eller B, foreksempel.... *fnis*

Ja, B selvfølgelig. Men gjentar så ingen misforstår: Det jeg reagerer mest på her er at A må bidra med mest av det økonomiske, synes ikke det er rettferdig, selv om dere aldri går fra hverandre. Så kom deg i jobb B!

[Lillemus]

Eksen tjente noe mer enn meg, dog ikke så mye som 3x mer. Vi delte boliglånet likt og alle felles regninger også. Resterende brukte vi som vi ville. Store ting betalte som regel han mest av. Etterhvert betalte jeg barnehagen og han boliglånet, det gikk ca. opp-i-opp.

Da vi skilte lag var vi såpass venner at han kjøpte meg ut for halve overskuddet et evt. hussalg ville gitt (det hadde jeg jo krav på) og så delte vi innboet mellom oss etter beste evne. Det eneste vi holdt utenfor som egentlig skulle vært tatt med var bilen. Han hadde betalt den og betalt _alt_ som omfattet den, jeg kjører ikke bil engang så den unnlot vi å ta med i regnestykket. Skulle bare mangle mener nå jeg.

[morsan]

Ja, B selvfølgelig. Men gjentar så ingen misforstår: Det jeg reagerer mest på her er at A må bidra med mest av det økonomiske, synes ikke det er rettferdig, selv om dere aldri går fra hverandre. Så kom deg i jobb B!

Men B var jo i jobb!

Synes ikke det er urimelig at når det regner på presten så drypper det på klokkeren også. Men derfra til å eie alt likt er et langt stykke og mange avskygninger.

Leste nylig at Nic. Cage hadde giftet seg med en 19-prig servitør. Blir litt snålt dersom deres felles budsjett skulle være tilpasset hennes antatt lave lønnsnivå, synes du ikke? *S*

[Gjest Danielsen]

Er uenig, jeg!

Jeg tjener klart mest. Men jeg har også vært den som har tjent minst (forrige forhold, 10 år). Da insisterte jeg på at alt skulle fordeles etter inntekt. Jeg ville ikke føle meg "sponset"

Han hadde en bedre jobb. Fortjente å få igjen for innsatsen han hadde gjort tidligere. Ingen mente det sterkere enn meg.

Allikevel ble det litt feil da vi begynte å snakke om barn. Savnet vel fellesskapet med felles økonomi kanskje? Jevnbyrdigheten? Kan ikke forklare det.

Som sagt, er det nå jeg som har mest. Det er en god følelse, uansett hva folk er villige til å innrømme, MYE bedre enn å ha minst!

Derfor prøver jeg å gjøre det litt godt for begge (og at det er jeg som kan velge det, forteller hvor makten sitter). Betaler mest, sånn at han også kan eie ting. Samtidig som jeg passer på at jeg ikke ødelegger økonomien min, selvfølgelig.

Kjærlighet er viktigere enn penger, så så lenge man ikke er dumsnill, er det helt greit at man ikke blir like rik, som man kunne blitt om man hadde valgt en annen partner.

Sevfølgelig er kjærligehten viktiger enn penger, men ved ett brudd er det jo ikke mer kjærlighet? Og da blir kanskje pengene like viktige som kjærligheten? Jeg synes det er helt flott at den som tjener mest kjøper mer ting ol. Men han bør vel også få med seg tingene de går fra hverandre?

Eller skal han drive veldedighet med sin tidligere partner? Hva om det var den med minst inntekt som valgte å forlate den med mest, og tillegg få med seg tingene den rikeste hadde kjøpt?

Men egentlig er det vel ikke vits i å diskutere dette, da han har juridisk rett på de tingene han har kjøpt for egne penger. Etter NORSK LOV