Eierskap til ting i samboerskap - ønsker synspunkter!

[Åsemor]

Jeg syns det er rett og rimelig at sambo skulle fått mer av leiligheten hvis vi solgte den, DERSOM han betalte på lånet, eller betalte mer enn meg på lånet.

Men, jeg syns at løpende regninger skal betales etter evne, hadde jeg tjent dobbelt så mye som sambo hadde jeg betalt dobbelt så mange strømergninger som han.

Det er iallefall helt klart at det er nødt til å skrives samboeravtale i den situasjonen, hvor man spesifiserer det, og er enige om hvordan det skal fordeles den dagen det eventuelt blir slutt.

Den som tjener mest, syns jeg også kan unne seg mer, om det er rom for det i økonomien, om sambo hadde tjent mye mer enn meg og plutselig ville kjøpt seg en båt, er det klart at han hadde fått båten etter et brudd. Og omvendt, jeg kjøpte dobbeltseng til 15000 kr for et halvt år siden, og hvis det blir slutt, så får jeg hele senga. Men dette er selvfølgelig noe vi har skrevet i samboerkontrakten vår, der står det skrevet ned alle relativt store ting, hvem som eier, og i tilfelle hvor mye vi eier hver. I vårt tilfelle eier jeg 15% av bilen, så hvis det blir slutt regner jeg med at jeg bare får 15% av den dagens verdi, og det mener jeg er helt rett, da vi kjøpte bil for litt felles lån, og for 100 000 kr sambo hadde i banken.

Så - konklusjonen til hva jeg mener: eierskaps-fordeling på de store tingene man kjøper, men den som tjener mest må yte mest i det daglige, dra kortet flere ganger i butikken...

[Gjest vi deler alt]

Dere dere jo ikke riktig alt... husarbeidet er tydeligvis _ditt_. Litt av et team-work.

Stemmer.. jeg mente økonomien, ser du.. Jeg prøver å få ham til å gjøre noe hjemme, i alle fall de dagene jeg også jobber.

[Gjest enig i det siste du skrev]

Jeg syns det er rett og rimelig at sambo skulle fått mer av leiligheten hvis vi solgte den, DERSOM han betalte på lånet, eller betalte mer enn meg på lånet.

Men, jeg syns at løpende regninger skal betales etter evne, hadde jeg tjent dobbelt så mye som sambo hadde jeg betalt dobbelt så mange strømergninger som han.

Det er iallefall helt klart at det er nødt til å skrives samboeravtale i den situasjonen, hvor man spesifiserer det, og er enige om hvordan det skal fordeles den dagen det eventuelt blir slutt.

Den som tjener mest, syns jeg også kan unne seg mer, om det er rom for det i økonomien, om sambo hadde tjent mye mer enn meg og plutselig ville kjøpt seg en båt, er det klart at han hadde fått båten etter et brudd. Og omvendt, jeg kjøpte dobbeltseng til 15000 kr for et halvt år siden, og hvis det blir slutt, så får jeg hele senga. Men dette er selvfølgelig noe vi har skrevet i samboerkontrakten vår, der står det skrevet ned alle relativt store ting, hvem som eier, og i tilfelle hvor mye vi eier hver. I vårt tilfelle eier jeg 15% av bilen, så hvis det blir slutt regner jeg med at jeg bare får 15% av den dagens verdi, og det mener jeg er helt rett, da vi kjøpte bil for litt felles lån, og for 100 000 kr sambo hadde i banken.

Så - konklusjonen til hva jeg mener: eierskaps-fordeling på de store tingene man kjøper, men den som tjener mest må yte mest i det daglige, dra kortet flere ganger i butikken...

Men om han kjøper noe dyrt til seg selv og dere mangler f.eks. en hvitevare? Da bør vel det prioriteres først?

[amber sun]

Dere dere jo ikke riktig alt... husarbeidet er tydeligvis _ditt_. Litt av et team-work.

Hos oss fikser jeg husarbeid som vasking, støvsuging osv, mens han skifter dekk, klipper plenen, måker snø, fikser regningsarbeid osv.

Vi deler altså på alt som gjøres hjemme, men gjør det nokså tradisjonelt. Fordi vi liker det sånn.

For det er vel ikke bare støvsuging og vasking som er husarbeid?

[Åsemor]

Men om han kjøper noe dyrt til seg selv og dere mangler f.eks. en hvitevare? Da bør vel det prioriteres først?

Selvfølgelig bør det prioriteres først. Hvem gidder å bo sammen med en som er totalt blottet for fornuftig sans?

[terningkast6]

Uten barn med i bildet er det mest riktig med adskilt økonomi og mitt og ditt.

Med barn med i bildet synes jeg det er riktig å dele på alt. Dette begrunner jeg med at den med lavest inntekt kanskje nettopp på grunn av barna ikke har anledning til å kvalifisere seg til høyre lønnet arbeid, og kanskje til og med jobber deltid på grunn av felles barn.

[amber sun]

Uten barn med i bildet er det mest riktig med adskilt økonomi og mitt og ditt.

Med barn med i bildet synes jeg det er riktig å dele på alt. Dette begrunner jeg med at den med lavest inntekt kanskje nettopp på grunn av barna ikke har anledning til å kvalifisere seg til høyre lønnet arbeid, og kanskje til og med jobber deltid på grunn av felles barn.

"Uten barn med i bildet er det mest riktig med adskilt økonomi og mitt og ditt."

Skjønner at vi ser dette veldig forskjellig.

Er en ikke sammen om ting og tang når en er samboere/gift, da? Selv om en ikke har barn?

Hvorfor er det mest riktig med ditt og mitt, da? Du er altså ikke med på team-tanken?

[terningkast6]

"Uten barn med i bildet er det mest riktig med adskilt økonomi og mitt og ditt."

Skjønner at vi ser dette veldig forskjellig.

Er en ikke sammen om ting og tang når en er samboere/gift, da? Selv om en ikke har barn?

Hvorfor er det mest riktig med ditt og mitt, da? Du er altså ikke med på team-tanken?

Jeg tror det er enklere å bryte opp fra et forhold uten barn. I et forhold uten barn har begge partene like god sjanse til å øke sine inntekter. At en da velger å ikke gjøre det fordi den andre tjener så godt kan da ikke belønnes med at de eier halvparten hver hvis de går fra hverandre?

[terningkast6]

Ja, B selvfølgelig. Men gjentar så ingen misforstår: Det jeg reagerer mest på her er at A må bidra med mest av det økonomiske, synes ikke det er rettferdig, selv om dere aldri går fra hverandre. Så kom deg i jobb B!

Kan det kanskje tenkes at B ikke kan arbeide fullt eller ikke har anledning til å kvalifisere seg til høyre lønnet arbeid fordi de har fått barn?

[amber sun]

Jeg tror det er enklere å bryte opp fra et forhold uten barn. I et forhold uten barn har begge partene like god sjanse til å øke sine inntekter. At en da velger å ikke gjøre det fordi den andre tjener så godt kan da ikke belønnes med at de eier halvparten hver hvis de går fra hverandre?

Ok, da skjønner jeg mer hva du mener.

Tenkte forøvrig mest på løpende utgifter, jeg.

Ellers virker det fornuftig det du sier om fordeling i tilfelle brudd.

[Gjest danielsen]

Kan det kanskje tenkes at B ikke kan arbeide fullt eller ikke har anledning til å kvalifisere seg til høyre lønnet arbeid fordi de har fått barn?

Hvis det er tilfelle kan man heller ikke eie noen båt. Så da er saken framdeles den samme.

[petter smart]

Selvfølgelig må man være klar over at det kan blir slutt, men man skal da være lykkelig i mellomtiden, hva er vitsen ellers?

Hva gjør det med forholdet at begge forbereder seg på slutten? Man skal ikke være dum, men ikke gnien heller. Da får man velge seg en rikere partner, da.

.

Det er jo ikke snakk om å være gnien. Den som tjener minst får jo nyte godt av alt den andre kjøper. Det hadde vært urimelig om denne også skulle få med seg halvparten av disse tingene etter et brudd. Så lenge en er sammen har det ingenting å si hvem som eier tingene.

[petter smart]

Hva mener du om mitt svar; altså at vi deler kontoer og jeg betaler regningene fra begge? Det er enkelt og greit. Hvorfor dele regninger i to? Jeg tjener minst (er hjemme med små barn), men det vi sammen får i inntekt deler vi. Er gift, og vi planlegger å holde sammen... (

Det blir noe annet når den ene er hjemme og bruker tiden på hus og barn. Da må den som tjener penger bruke pengene på felles ting. Dette vil det tas hensyn til ved f.eks. en skilsmisse. Da regner en ut en pengeverdi på arbeidet du har gjort.

Det er jo ikke slik at en deler opp regninger. Jeg og min samboer har hver våre kontoer og en felleskonto. Alle lån og regninger, samt felles innkjøp betales fra denne. I tillegg har vi egne kontoer med penger vi kan bruke på hva vi vil. Siden jeg tjener mer så bruker jeg ofte penger på ting som er til felles nytte, eller f.eks. ferieturer og andre ikke-konkrete ting. Tingene er mine, men brukes av begge, de ikke-konkrete tingene er noe jeg kjøper fordi jeg tjener mest.

[petter smart]

Men B var jo i jobb!

Synes ikke det er urimelig at når det regner på presten så drypper det på klokkeren også. Men derfra til å eie alt likt er et langt stykke og mange avskygninger.

Leste nylig at Nic. Cage hadde giftet seg med en 19-prig servitør. Blir litt snålt dersom deres felles budsjett skulle være tilpasset hennes antatt lave lønnsnivå, synes du ikke? *S*

Et godt eksempel på at den som tjener mest selvfølgelig bør betale mer, men at h*n også sitter igjen med tingene h*n har kjøpt etter et evt brudd.

Det hadde vært rart om ting han kjøpte mens de var sammen skulle deles etter et brudd. Selv om det er nesten det som skjer i USA.

[Dorthe]

Jeg må nok si meg enig med A. Den som betaler mest, eier mest.

[Gjest Rusle]

Ja, B selvfølgelig. Men gjentar så ingen misforstår: Det jeg reagerer mest på her er at A må bidra med mest av det økonomiske, synes ikke det er rettferdig, selv om dere aldri går fra hverandre. Så kom deg i jobb B!

Jeg forstår det slik at B er i jobb.

[Gjest Rusle]

Uten barn med i bildet er det mest riktig med adskilt økonomi og mitt og ditt.

Med barn med i bildet synes jeg det er riktig å dele på alt. Dette begrunner jeg med at den med lavest inntekt kanskje nettopp på grunn av barna ikke har anledning til å kvalifisere seg til høyre lønnet arbeid, og kanskje til og med jobber deltid på grunn av felles barn.

De fleste som gifter seg har felleseie. Og da er det få ting som er mitt og ditt.

[terningkast6]

De fleste som gifter seg har felleseie. Og da er det få ting som er mitt og ditt.

Det blir fort det ved en skilsmisse.

[mil1365380270]

Det er jo ikke snakk om å være gnien. Den som tjener minst får jo nyte godt av alt den andre kjøper. Det hadde vært urimelig om denne også skulle få med seg halvparten av disse tingene etter et brudd. Så lenge en er sammen har det ingenting å si hvem som eier tingene.

Mener ikke man skal få med seg halvparten av den andres eiendeler. På ingen måte.

Men jeg har opplevd både å ha mest og minst penger, og det føles mye bedre å ha mest.

Har du forsøkt begge deler, da?

[flisa]

Jeg synes man skal skrive en samboeravtale.