Om stipend

[Gjest uten signatur]

Noen som kjenner noen bra siden som på en lettfattelig måte forklarer det her med stipend?

Mener å ha hørt at du bare kan søke på en viss sum stipend gjennom hele studietiden. Og at hvis duskal studere lenge er det best å vente lengst mulig. Blir det ikke mye utdannelse lønner det seg vel å ta alt så raskt som mulig da?

Når en har fyllt 18, har mors og fars inntekt noe å si da,hvis du bor hjemme?

Det er en del slike ting jeg lurer på. Vil ikke at 18-åringen vår skal gå glipp av noe, men hun er ikke flink til å få med seg slike ting, eller undersøke selv.

[asterix]

Antar det er lånekassen du vil ha info om: http://www.lanekassen.no/

[grå mus]

Kort fortalt:

Hver måned får man kroner 8000 utbetalt i stipend og lån til sammen. 3400 kr av disse er stipend og resten er lån. Men man kan også bare søke om stipend eller lån. De fleste søker maks av begge deler.

Man kan maks få slik støtte i åtte år, så skal man studere lenger enn det, bør man kanksje ikke ta opp lån det første året...

Man får ikke noe stipengd om man bor hos foreldrene sine, da får man 8000 kr i lån. Man blir og trekt litt i stipend om man ikke består eksamen.

Tror det er det viktigste..

[Gjest nicksie]

Kort fortalt:

Hver måned får man kroner 8000 utbetalt i stipend og lån til sammen. 3400 kr av disse er stipend og resten er lån. Men man kan også bare søke om stipend eller lån. De fleste søker maks av begge deler.

Man kan maks få slik støtte i åtte år, så skal man studere lenger enn det, bør man kanksje ikke ta opp lån det første året...

Man får ikke noe stipengd om man bor hos foreldrene sine, da får man 8000 kr i lån. Man blir og trekt litt i stipend om man ikke består eksamen.

Tror det er det viktigste..

Hei, månedsbeløpet er kr 6000,. (ikke 8000). Ved studiestart i august og januar er beløpet økt med 10000 for å dekke skolemateriell og bøker, koipavgifter m.m. Merk at det ikke gis noen utbetalinger i juni og juli. Da regner lånekassen med at studenten skal jobbe og tjene til livets opphold på eget vis.

[Gjest nicksie]

Hei, månedsbeløpet er kr 6000,. (ikke 8000). Ved studiestart i august og januar er beløpet økt med 10000 for å dekke skolemateriell og bøker, koipavgifter m.m. Merk at det ikke gis noen utbetalinger i juni og juli. Da regner lånekassen med at studenten skal jobbe og tjene til livets opphold på eget vis.

Den summen jeg viste til utgjør: stipend og lån. Nå er det blitt slik at Lånekassen innvilger totalsummen på kr 40 000 pr semester som man kan få som lån først, først etter man har klart eksamener og slikt vil man få omgjort en del av det (etter de har mottatt bekreftelse fra studiestedet) til stipend. Kun de som er borteboende, altså som ikke bor hos foreldre i studietiden, får stipend.

[Åsemor]

Det er store forskjeller når det gjelder videregående skole og høyskole/universitet, så du bør kanskje si noe om hva barnet ditt skal gå på...

[Gjest uten signatur]

Det er store forskjeller når det gjelder videregående skole og høyskole/universitet, så du bør kanskje si noe om hva barnet ditt skal gå på...

Nå er det siste året på videregående, og siden hun bor hjemme så får hun vel ikke noe da, siden vi har en og en halv inntekt i familien.

Vet jo ikke HVOR hun skal studere fra neste år, men er det studieSTED som avgjør da?

Får se litt på det lånekasse-nettstedet jeg fikk oppgitt.

[Gjest uten signatur]

Den summen jeg viste til utgjør: stipend og lån. Nå er det blitt slik at Lånekassen innvilger totalsummen på kr 40 000 pr semester som man kan få som lån først, først etter man har klart eksamener og slikt vil man få omgjort en del av det (etter de har mottatt bekreftelse fra studiestedet) til stipend. Kun de som er borteboende, altså som ikke bor hos foreldre i studietiden, får stipend.

En i klassen på videregående ar fått stipend de to siste åra! Han bor hos mora. Hun er halvt trygda, så inntekten ble liten nok til at han søkte om fikk stipend.

[tiliti]

En i klassen på videregående ar fått stipend de to siste åra! Han bor hos mora. Hun er halvt trygda, så inntekten ble liten nok til at han søkte om fikk stipend.

Nicksie snakker om høgskole/universitet.

Dersom det er videregående blir det anderledes.

Men det enkleste er å kjøre støttekalkulatoren på www.lanekassen.no ..og ev. lese forsikrifter der dersom kalkulatoren ikke gjorde deg klok nok

[Bente831365380491]

Nå er det siste året på videregående, og siden hun bor hjemme så får hun vel ikke noe da, siden vi har en og en halv inntekt i familien.

Vet jo ikke HVOR hun skal studere fra neste år, men er det studieSTED som avgjør da?

Får se litt på det lånekasse-nettstedet jeg fikk oppgitt.

På videregående er det borteboer-stipend hvis eleven bor borte fra hjemmet (så så langt unna). Men siden h*n bor hjemme, så vil borteboer stipend være uaktuelt.

Behovsprøvd stipend kan også gis. Det kommer an på hvor høy inntekten deres er, så det kan jo være verdt å søke. H*n får hvertfall ingenting dersom det ikke blir søkt.

Når det gjelder høyskole/universitet, så gis det 80 000kr for et helt år. Først som lån, og når eksamen er bestått, blir noe av dette gjort om til stipend. Mulig at det er borteboer-stipend inni dette også, det er jeg ikke sikker på, da jeg flytta hjemmefra for å studere da jeg var 17, og dermed har fått det hele tiden...

[Gjest Litt luring av reglene det da men]

En i klassen på videregående ar fått stipend de to siste åra! Han bor hos mora. Hun er halvt trygda, så inntekten ble liten nok til at han søkte om fikk stipend.

Hvis foreldrene er skilt, kan man ha adresse hos den av foreldrene som bor lengst unna, og skrive at man bor hos den andre mens man går på skole, og dermed få borteboer-stipend.

[Gjest ikke bra nei]

Hvis foreldrene er skilt, kan man ha adresse hos den av foreldrene som bor lengst unna, og skrive at man bor hos den andre mens man går på skole, og dermed få borteboer-stipend.

Dette funker bare om du er registrert i folkeregisteret som beboer på den andre adressen.

OG det er luring av reglene, altså "stjeling" fra felleskassa. Ikke bra.

[Gjest lille rosinen]

Bor hun hjemme og får på videregående kan hun få et støttestipend. Denne er behovsprøvd ut i fra foreldres inntekt, om foreldrene er skilt, hvor mange søsken hun har osv...

Jeg har aldri hørt om at man bare kan få så og så mye i stipend... Jeg vil anbefale å søke fullt lån og stipend når hun begynner på høyere utdanning. Det hun eventuelt ikke trenger kan hun sette på sparekonto. Dette fordi lånet er rentefritt så lenge hun studerer og et veldig gunstig lån når studietiden er over.

Lånekassen har de siste årene praktisert ei ny ordning som heter omgjøring av lån til stipend. Dvs at på høyere utdanning får du omgjort en del av lånet, når du har bestått eksamen. Det lønner seg derfor å stå...

[Gjest uten signatur]

Dette funker bare om du er registrert i folkeregisteret som beboer på den andre adressen.

OG det er luring av reglene, altså "stjeling" fra felleskassa. Ikke bra.

Nei, ikke lov! Men rart at folk ikke hakker på slikt, mens de fleste hakker på uføretrygda!

Noe annet ulovlig som er helt vanlig er når foreldre skiller ser, så har de på papiret foreldreansvaret for hvert sitt barn, mens de i virkeligheten deler foreldreansvaret, ved at barna bor hos en av dem eller veksler på. DA får de nemlig DOBBEL BARNETRYGD begge to! Ble helt kvalm når jeg hørte det, tenk på alle de som det gjelder da!

[tiliti]

Nei, ikke lov! Men rart at folk ikke hakker på slikt, mens de fleste hakker på uføretrygda!

Noe annet ulovlig som er helt vanlig er når foreldre skiller ser, så har de på papiret foreldreansvaret for hvert sitt barn, mens de i virkeligheten deler foreldreansvaret, ved at barna bor hos en av dem eller veksler på. DA får de nemlig DOBBEL BARNETRYGD begge to! Ble helt kvalm når jeg hørte det, tenk på alle de som det gjelder da!

Folk gjør mye ulovlig, det gjør vel neppe det ene bedre enn det andre. Og man kan vel egentlig ikke se helt bort fra tyveri og voldtekt fordi drap er "verre"?

Men når det er sagt, hva er egentlig forskjellen i økonomisk etc belastning på å ha 1 barn hver, eller 2 barn 50% av tiden hver?

Det ene gir støtte og det andre ikke, men logikken er egentlig helt på bærtur.

[Gjest uten signatur]

Folk gjør mye ulovlig, det gjør vel neppe det ene bedre enn det andre. Og man kan vel egentlig ikke se helt bort fra tyveri og voldtekt fordi drap er "verre"?

Men når det er sagt, hva er egentlig forskjellen i økonomisk etc belastning på å ha 1 barn hver, eller 2 barn 50% av tiden hver?

Det ene gir støtte og det andre ikke, men logikken er egentlig helt på bærtur.

Var en venn som fortalte at de hadde gjort det slik, for at de begge skulle få utbetalt dobbel barnetrygd! Begge barna bor hos mora!

Hadde de ikke hatt foreldreansvaret for et barn hver (på papiret), men delt foreldreansvar, så hadde de bare fått trygd for ETT barn hver.

De ville jo ikke skille barna i virkeligheten ikke sant! Men de ville ha pengene som de ville fått om de hadde gjort det, DERFOR den vrien.

[tiliti]

Var en venn som fortalte at de hadde gjort det slik, for at de begge skulle få utbetalt dobbel barnetrygd! Begge barna bor hos mora!

Hadde de ikke hatt foreldreansvaret for et barn hver (på papiret), men delt foreldreansvar, så hadde de bare fått trygd for ETT barn hver.

De ville jo ikke skille barna i virkeligheten ikke sant! Men de ville ha pengene som de ville fått om de hadde gjort det, DERFOR den vrien.

Ja, de fleste jeg vet om som bruker den vrien er som sagt i en posisjon der de skal ha delt foreldrerett, men allikevel har behov for økonomisk støtte (ev. barnepass, overgangsstønad, barnetrygd).

Og da velger ett barn hver på papiret, i stedet for to barn 50% hver.

[grå mus]

Hei, månedsbeløpet er kr 6000,. (ikke 8000). Ved studiestart i august og januar er beløpet økt med 10000 for å dekke skolemateriell og bøker, koipavgifter m.m. Merk at det ikke gis noen utbetalinger i juni og juli. Da regner lånekassen med at studenten skal jobbe og tjene til livets opphold på eget vis.

Nei, månedsbeløpet er 8000 kr. Men man får mer i aug og jan. på bekostning av de andre mnd... Man får samlet kr 80000 pr år, delt på 10 mnd gir det kr 8000 pr mnd..