Trebarnsmor og kone elsker en annen mann

[Gjest anonym akkurat nå]

Sitter oppi en nervepirrende og kjempevanskelig situasjon. Er fryktelig forvirret, og kjemper nesten imot følelsene inni meg. Aner ikke lenger noe om hva som er rett og hva som er galt. Det eneste jeg vet er at det ikke kan fortsette slik i lengden...

Jeg er gift, har tre barn. Men selv om jeg ikke er så lykkelig med mannen min, så elsker jeg han fortsatt litt, selv om følelsene har kjølnet. Vi har hatt og har fortsatt en del problemer mellom oss, men jeg er ikke sikker på om de lar seg løse.

Samtidig, og til og med før jeg traff mannen min, har jeg hatt sterke følelser for "ungdoms kjæresten" min. Vi var sammen i nesten 2 år, og jeg gjorde slutt av ingen god grunn, annet enn at jeg trodde det var grønnere på den andre siden og jeg ønsket vel kanskje å slippe håret litt løst. Jeg har angret siden, men omstendighetene gjorde at jeg aldri fikk gjort noe med det... ikke før i senere tid.

Nå er det slik at jeg har holdt inne mine følelser for min eks i alle disse årene etter det ble slutt. Ikke mannen min engang vet at jeg fremdeles har dem. Men han vet at jeg prøvde å finne ut av det før jeg og mannen min ble sammen.

Jeg elsker eksen min, og jeg vet nå at han elsker meg like høyt. Vi har ikke gjort noe galt ovenfor våre partnere, men følelsene kan man ikke styre. Og kjærligheten mellom oss vil aldri forsvinne. Det er vi styggelig klar over.

Spørsmålet blir nå hva man skal gjøre... Jeg føler helt ærlig at han er min sjebne. Alle jeg har truffet etter han, har jeg sammenliknet med han, men ingen kunne måle seg, selv ikke mannen min. Nå vet jeg at jeg har sjansen til å bli hans igjen, han ønsker det like mye. Men det er snakk om tid, ingen av oss ønsker å basere eventuelle brudd på våre følelser for hverandre, men at forholdene i seg selv ikke fungerte.

Jeg vet at det jeg føler for eksen er sterkere enn noe annet jeg føler for noen andre. Og det er garantert ikke en imidlertidig følelse, eller noe jeg inbiller meg. Jeg vet også at det er det samme for eksen min.

Han har bare en dame, ingen barn. Men hvordan skal jeg kunne klare å forlate mannen min, som jeg tross alt føler noe for, og ødelegge familien vår? Ville jeg bare vært egoistisk? På den annen side vet jeg jo at det sikkert ville ordnet seg, mannen min er samarbeidsvillig nok når det kommer til barna.

Selv om jeg blir rådet til å slutte å ha kontakt med eksen min, vet jeg at jeg aldri kan glemme han, jeg kan aldri slutte å drømme om han, savne han, tenke på han, eller elske han.

Jeg er i skikkelig knipe, jeg vet det... prøver på den annen side å fikse på ekteskapet mitt, men det er vanskelig når jeg ikke lenger føler det samme for mannen min...

Jeg skriker ut om hjelp i det stille... om noen bare kunne hjelpe meg et skritt i riktig retning...

[Gjest nicksie]

Når tankene dine har vært hos andre enn din mann i alle disse årene, betyr det at følelesene dine for denne mannen er sterke og oppriktige. Du valgte feil den gangen ved å gjøre det slutt, noe du innser. Selv om du har familie og barn, må du bare innse det: ditt hjerte tilhører en annen. Det vil heller ikke være riktig hverken mannen din eller deg selv å leve i dette bedraget. Når du attpåtil vet at mannen din vil være samarbeidsvillig med barna, er det vel ikke så mye å vente på. Men tenk også på barna og deres reaksjoner. De vet jo ingenting om hva du g denne eksen føler og har følt for hverandre hele tiden. Gi barna tid til å bearebeide det, og vis at du elsker dem like mye selv om dere ikke bor med pappaen dems.

[Gjest lifegoeson]

uff da, denne var vrien!

Men, som jeg alltid har sagt, er: det er bedre og angre på det har gjort, enn og angre på det du aldri fikk gjort.....

Det er nå du lever.....

lykke til videre uansett hvilken vei du velger...

[Gjest mener noe annet]

Hold på ham du har..

[musikeren]

Dette er en type sak jeg aldri kunne tenke meg å råde noen i. Det er for vanskelig, og med drastiske konsekvenser. Høres ut som du er klar over det sjøl også. Jeg kan likevel gi ett råd: Tenk deg nøye om.

[Gjest ikke splitt familien]

For dine barns del bør du vente til de er voksne med å realisere kjærligheten til eks.De vil naturligvis bli skadelidende av å se sin mor plutselig sammen med en annen og for dem ukjent mann.Jeg skjønner godt følelsene dine og at de sikkert er sterke, men jeg ville ikke gjort noe sånt mot 3 barn....

[Gjest enig]

Dette er en type sak jeg aldri kunne tenke meg å råde noen i. Det er for vanskelig, og med drastiske konsekvenser. Høres ut som du er klar over det sjøl også. Jeg kan likevel gi ett råd: Tenk deg nøye om.

Og det var et godt råd..

[serendipity]

Og det er ikke mulig at det også denne gangen er slik at du tror gresset er grønnere på den andre siden?

[Gjest anonym akkurat nå]

Og det er ikke mulig at det også denne gangen er slik at du tror gresset er grønnere på den andre siden?

Ingen ting er umulig. Men jeg synes nå ikke at det er så veldig grønt her jeg er nå uansett... Uavhengig av mine følelser for eksen. Jeg vet hva jeg har hatt og hva jeg kan få med eksen min. Og det ser faktisk mye lysere ut enn hva jeg har med mannen min. Hva er vel et forhold uten tillit, åpenhet, ærlighet, kommunikasjon eller sex?

[serendipity]

Ingen ting er umulig. Men jeg synes nå ikke at det er så veldig grønt her jeg er nå uansett... Uavhengig av mine følelser for eksen. Jeg vet hva jeg har hatt og hva jeg kan få med eksen min. Og det ser faktisk mye lysere ut enn hva jeg har med mannen min. Hva er vel et forhold uten tillit, åpenhet, ærlighet, kommunikasjon eller sex?

Jeg skjønner godt hva du mener. Men jeg vil anta at de første 2 år med mannen din var like gode som de 2 du hadde med x-en. Ettersom du valte å få barn med han var det sikkert han du dengang ville ha. Mulig du vil se på x-en på samme måte som din nåværende mann etter samme antall år i sammen.

[Gjest anonym akkurat nå]

Jeg skjønner godt hva du mener. Men jeg vil anta at de første 2 år med mannen din var like gode som de 2 du hadde med x-en. Ettersom du valte å få barn med han var det sikkert han du dengang ville ha. Mulig du vil se på x-en på samme måte som din nåværende mann etter samme antall år i sammen.

Forholdene kan egentlig ikke sammenliknes. Jeg hadde det veldig bra med eksen, følte meg veldig elsket, trygg og lykkelig. Jeg har hatt det bra med mannen min også, men absolutt ikke på samme måte. Det er grusomt å si det, men hadde jeg ikke blitt ufrivillig gravid så tidlig, hadde ikke vi vært gift i dag. Jeg var i villrede den gangen, hadde gitt opp at det fantes noen for meg. Trodde ikke jeg kunne finne igjen den sterke gode kjærligheten jeg engang hadde. Da jeg fant noe som kunne likne, tok jeg det jeg fant, og nå føler jeg at jeg igjen har brent meg.

Jeg trodde aldri jeg skulle få oppleve noe som dette. Å elske to menn samtidig. Det er fryktelig vondt. Spesielt siden jeg merker at jeg faktisk elsker eksen min sterkere enn mannen min.

Helt klart at problemene jeg har med mannen min overskygger alt som har av gode følelser å gjøre. Spesielt siden jeg vet at nettopp de problemene jeg og mannen min har, vil jeg aldri oppleve med eksen min.

Jeg ønsker meg bare ut av dette marerittet. Skulle ønske jeg for engangs skyld kunne tenke litt på meg selv, men jeg er bare bekymret for hvordan alle andre ville ha tatt det, om jeg valgte å gå i fra mannen min...

Jeg fortalte mannen min for noen uker siden at jeg var veldig usikker hva jeg ville, og han stilte seg ikke uforstående. men så vet han heller ikke om det jeg kjemper med daglig.

[Gjest malun]

Jeg synes det høres ut som om du har bestemt deg allerede.