Jeg vet at hun vet men.....

[Gjest Trollmannens kvinne]

Min samboer er dømt og har sonet en tid. Dette var lenge før min tid. Vi har det helt fantastisk flott sammen, og saken påvirker ikke vårt forhold på noen måte. Jeg vet selvfølgelig om den og alt rundt saken og soninga. Han har fortalt mye om det. Men dette er noe vi holder for oss selv. Ingen av mine venner eller min familie vet noe om det. Det blir så mye å forklare om de skulle vite det. Det er noe ingen som står oss nær har noe med.

Men så har det seg sånn at min beste og mest fortrolige venninne gjennom sin jobb vet om saken. Det er selvfølgelig taushetsbelagt og hun har ikke lov til å si noe. Jeg vet at hun vet, og jeg ser at hun verker fordi hun ikke vet om jeg vet. Hun tror vel at siden jeg ikke sier noe om saken så har han lurt meg, og at han ikke har sagt noe til meg. Hun vil at jeg skal vite, men samtidig kan hun ikke bryte taushetsplikten sin.

Jeg ser at hun verker, og skulle gjerne beroliget henne med å fortelle henne at jeg vet og at hun ikke trenger å bekymre seg. Men av hensyn til samboeren min så kan jeg ikke det. Da vil det kunne bli et samtaleemne mellom oss venninnene som jeg ikke vil skal være der. Dette er en sak kun mellom meg og samboeren.

Det blir på en måte en vegg mellom oss om dere skjønner. Men det er vel slike dilemma livet gir?

[Gjest tips]

Kan du ikke bare si til henne at du antar at hun vet om ting ang din samboers fortid, og at du er klar over disse tingene men ikke ønkser å snakke med henne om det?

Og vær klar på at du virkelig ikke ønsker å ta det opp, men bare ønsker å si til henne at hun ikke behøver å bekymre seg over det hun tror du ikke vet.

[favn]

Jeg ville sagt:

Du, jeg vet at du gjennom din jobb vet om det&det. Jeg vet også om det&det. Det aner meg at du er bekymret for meg, men jeg forsikrer deg om at dette ikke er et problem for meg og at jeg er veldig lykkelig med Bjarne. Det&det er fortid, og jeg ønsker ikke at det skal være noe tema, verken mellom deg og meg eller i andre sammenhenger for den saks skyld. Såh, nå stikker vi og shopper litt... :-)

[Gjest ønsker oppmuntring]

Jeg ville sagt:

Du, jeg vet at du gjennom din jobb vet om det&det. Jeg vet også om det&det. Det aner meg at du er bekymret for meg, men jeg forsikrer deg om at dette ikke er et problem for meg og at jeg er veldig lykkelig med Bjarne. Det&det er fortid, og jeg ønsker ikke at det skal være noe tema, verken mellom deg og meg eller i andre sammenhenger for den saks skyld. Såh, nå stikker vi og shopper litt... :-)

'..nå stikker vi og shopper litt'.. Er du av typen som trives med å shoppe og sånn? Jeg liker det ikke, i tillegg til at det høres ut som sløsing. Men jeg fikk lyst 'å bli med', når du sier: kom så stikker vi og shopper litt. Jeg har vel noe å lære der....

[favn]

'..nå stikker vi og shopper litt'.. Er du av typen som trives med å shoppe og sånn? Jeg liker det ikke, i tillegg til at det høres ut som sløsing. Men jeg fikk lyst 'å bli med', når du sier: kom så stikker vi og shopper litt. Jeg har vel noe å lære der....

Det var ment billedlig og kan selvsagt byttes ut med det som passer.

Jeg er ingen 'shopper'.

[Gjest uten signatur]

Jeg ville sagt:

Du, jeg vet at du gjennom din jobb vet om det&det. Jeg vet også om det&det. Det aner meg at du er bekymret for meg, men jeg forsikrer deg om at dette ikke er et problem for meg og at jeg er veldig lykkelig med Bjarne. Det&det er fortid, og jeg ønsker ikke at det skal være noe tema, verken mellom deg og meg eller i andre sammenhenger for den saks skyld. Såh, nå stikker vi og shopper litt... :-)

Og UNDERSTREK at du er glad for at hun har taushetsplikt!

[Gjest uten signatur]

'..nå stikker vi og shopper litt'.. Er du av typen som trives med å shoppe og sånn? Jeg liker det ikke, i tillegg til at det høres ut som sløsing. Men jeg fikk lyst 'å bli med', når du sier: kom så stikker vi og shopper litt. Jeg har vel noe å lære der....

Hr du ikke hørt forskernes forklaring på at shopping gjør oss godt, og at mange blir litt shoppinggale og/eller glade etter shoppingen? Her skal du høre, jeg grep begjærlig den forklaringen for egen del! hehe...

Jo da, vi shopper altså fordi vi som mennesker er skapt til å jakte. På mat og andre livsnødvendigheter. Men moderne mennesker flest jakter ikke lenger. Noen få gjør det som hobby, da får de dekket behovet der. Men vi MÅ ikke for å overleve. Menjaktinstinktet er der, derfor jakter vi i butikker og kjøpesentere, og bringer triumferende byttet i hus, plasserer det utover og betrakter det fornøyd!

Noen som kjenner seg igjen! ER jo så deilig å være normal da! Følge sine menneskelige urinstinkter!

[Rubia]

Da tror jeg at jeg hadde - under en kaffe i lunsjen med venninda mi eller no - sakt med trykk..."vi har det så godt sammen og forteller hverandre ALT". Øyenkontakt forsterker

Kanskje venninda de da forstår og kan roe seg. Samtidig har du ikke fortalt noe som kan "skade" partneren din.

[flisa]

Kan du ikke bare si til henne at du antar at hun vet om ting ang din samboers fortid, og at du er klar over disse tingene men ikke ønkser å snakke med henne om det?

Og vær klar på at du virkelig ikke ønsker å ta det opp, men bare ønsker å si til henne at hun ikke behøver å bekymre seg over det hun tror du ikke vet.

men om da IKKE vet det....hehe - hva skal Trollmannens kvinne - DA si?

[Elis31]

Da tror jeg at jeg hadde - under en kaffe i lunsjen med venninda mi eller no - sakt med trykk..."vi har det så godt sammen og forteller hverandre ALT". Øyenkontakt forsterker

Kanskje venninda de da forstår og kan roe seg. Samtidig har du ikke fortalt noe som kan "skade" partneren din.

Hehe, det var jo et genialt forslag!!

[Rubia]

Hehe, det var jo et genialt forslag!!

Som funker...garantert

[dolianer]

Da tror jeg at jeg hadde - under en kaffe i lunsjen med venninda mi eller no - sakt med trykk..."vi har det så godt sammen og forteller hverandre ALT". Øyenkontakt forsterker

Kanskje venninda de da forstår og kan roe seg. Samtidig har du ikke fortalt noe som kan "skade" partneren din.

Det syns jeg var et veldig godt forslag. Si at dere forteller hverandre ALT, både om nåtid og fortid, også om ting som dere ikke ønsker å diskutere med andre. "andre med eller uten taushetsplikt". Og så kan du jo føye til noe om at dere begge er mennesker med evne til å endre dere her i livet.

[Gjest la henne verke]

Drit i det, det er hennes problem at hun "verker etter å si til deg". Hun har en jobb som pålegger henne taushetsplikt og da får hun vende seg til det. Profesjonelle med taushetsplikt lar ikke slik informasjon gå inn på seg, når de låser døra til jobben glemmer de alt de har fått vite der. Og forholder seg til sine venner på akkurat samme måte som før, som om de ikke vet.

[Gjest Trollmannens kvinne]

Drit i det, det er hennes problem at hun "verker etter å si til deg". Hun har en jobb som pålegger henne taushetsplikt og da får hun vende seg til det. Profesjonelle med taushetsplikt lar ikke slik informasjon gå inn på seg, når de låser døra til jobben glemmer de alt de har fått vite der. Og forholder seg til sine venner på akkurat samme måte som før, som om de ikke vet.

Det er litt sånn jeg tenker jeg også. At jeg ikke skal si noe. At det er hennes problem, ikke mitt...

Men jeg får jo en litt sånn følelse av at hun synes synd i meg fordi jeg ikke vet hva jeg gjør ved å være samboer med min elskede....

Får litt sånn dårlig samvittighet for å holde min venninne i den troen at jeg ikke vet noe liksom... Vet at det er feil å tenke sånn, for hun skal jo være profesjonell vedr jobben og taushetsplikten sin.