Problem: kjeder meg..

[Gjest xyzz]

Vel, nå har det seg sånn at jeg er 50% sykemeldt pga. angst og (tidligere) depresjon. Angsten gjør at det er noen ting jeg ikke kan/tør gjøre alene. Det er også sånn at jeg har problemer med å -hva skal vi si - hygge meg i eget selskap. Har vært sykemeldt/på rehab lenge nå.. Jeg merker at når det er dager/ettermiddager/kvelder hvor jeg ikke har "noe på tapeten" så faller jeg liksom ikke til ro bare med å være hjemme.. Jeg kan titte sporadisk på tv, surfe formålsløst på internett, lese et og annet blad. Har ikke den helt store roen til å se mye tv/film eller lese bok. Det er jo begrenset hvor mye av dagene jeg kan fylle med venninner, kjæreste, sønn.. Det er alltid sånn at jeg føler at jeg har for mye tid "til overs", allikevel så klarer jeg ikke å f.eks jobbe mer for å få tiden til å gå.. Er det noen som opplever/har opplevd noe lignende? Skriver dette inn på åpent forum, og ikke psykiatri, da jeg ikke bruker medisiner eller anser meg som et "tungt" tilfelle. Dette er ting jeg har slitt med i flere år, men etter at jeg har blitt aleneforsørger så er det mye mere merkbart enn tidligere.

[Gjest god kveld]

Hva med å ta et internett eller brevkurs i noe? nki.no/nks/fb(folkets brevskole) har mye å velge i. Prøver du å komme deg ut litt? Gå tur/kino? Snakker du med noen om angsten din? Tar selv internettkurs, og det er fint å kunne lese når det passer meg! Ellers: rydde, lage en ny matrett, bake noe, skrive brev, tegne.

[Gjest xyzz]

Hva med å ta et internett eller brevkurs i noe? nki.no/nks/fb(folkets brevskole) har mye å velge i. Prøver du å komme deg ut litt? Gå tur/kino? Snakker du med noen om angsten din? Tar selv internettkurs, og det er fint å kunne lese når det passer meg! Ellers: rydde, lage en ny matrett, bake noe, skrive brev, tegne.

Hei, og takk for mange fine tips! Joda, jeg kommer meg ut og trimmer et par-tre ganger i uka. Da går jeg på tur med venninne som har blitt kombinert gjensidig samtaleterapi :-) Jeg får ikke gått på kino alene, men gjør det gjerne når jeg har selskap, ja! Snakker med venner og familie om angsten min, men det blir ofte generelt og ikke så veldig konkret mht. hvordan få det bedre.. Går til psykoteraoeut som forhåpentligvis kan hjelpe meg med den biten! Det er bare det at ting tar tid!! Det kan være veldig frusterende.. Når det gjelder kurs, så kunne jeg godt tenke meg det, men synes kanskje det er for dyrt.. Skal begynne på dansekurs litt senere i høst, da.

Når jeg skriver alt dette, så synes jeg at det i andres øyne må høres ut som jeg har det ganske ok. Det får jeg da også høre noen ganger av familie, venner: "Du har en bra jobb, veldig snilt og greit barn, egen bolig, grei økonomi.. Du har da ikke noe å være misfornøyd med".. Allikevel er det ikke så lett når man da har en del stengsler (som angsten blir) som gjør at man ikke tør å gjøre ting man gjerne skulle ha gjort... Det å ta seg en gåtur alene for eksempel.. sukk.

Mulig jeg er litt oppgitt akkurat nå, fordi sønnen har vært borte noen uker, kjæresten er og har vært veldig opptatt noen uker - men det går snart over - heldigvis!!

[Dorthe]

Det er klart at man får mye dødtid når man ikke jobber og er alene med unger. Jeg sover endel, leser eller hører lydbok og så sitter jeg på nettet )

Tven står på om kvelden, ikke om dagen, men jeg er ikke så interessert. Jo, OL er litt interessant, og noen serier, filmer og dokumentarer.

[Gjest god kveld]

Hei, og takk for mange fine tips! Joda, jeg kommer meg ut og trimmer et par-tre ganger i uka. Da går jeg på tur med venninne som har blitt kombinert gjensidig samtaleterapi :-) Jeg får ikke gått på kino alene, men gjør det gjerne når jeg har selskap, ja! Snakker med venner og familie om angsten min, men det blir ofte generelt og ikke så veldig konkret mht. hvordan få det bedre.. Går til psykoteraoeut som forhåpentligvis kan hjelpe meg med den biten! Det er bare det at ting tar tid!! Det kan være veldig frusterende.. Når det gjelder kurs, så kunne jeg godt tenke meg det, men synes kanskje det er for dyrt.. Skal begynne på dansekurs litt senere i høst, da.

Når jeg skriver alt dette, så synes jeg at det i andres øyne må høres ut som jeg har det ganske ok. Det får jeg da også høre noen ganger av familie, venner: "Du har en bra jobb, veldig snilt og greit barn, egen bolig, grei økonomi.. Du har da ikke noe å være misfornøyd med".. Allikevel er det ikke så lett når man da har en del stengsler (som angsten blir) som gjør at man ikke tør å gjøre ting man gjerne skulle ha gjort... Det å ta seg en gåtur alene for eksempel.. sukk.

Mulig jeg er litt oppgitt akkurat nå, fordi sønnen har vært borte noen uker, kjæresten er og har vært veldig opptatt noen uker - men det går snart over - heldigvis!!

Vel... du gjør flere ting enn meg... Og jeg har ikke tid til å kjede meg (har barn). Jeg har faktisk ikke tid til mine aktiviteter.. (annet enn kurset, så vidt). Jeg husker ikke sist jeg var på kino.. Du kan jo ta et lite kurs som ikke koster så mye.

[Soria]

Jeg får inntrykk av at problemet ikke er at du har for lite å gjøre, men at du ikke klarer å slappe av. For meg løste det seg når behandlingen virket. Jeg er uføretrygdet så nå er problemet mitt at jeg reellt har for lite å gjøre, men jeg jobber med saken.

[Gjest xyzz]

Jeg får inntrykk av at problemet ikke er at du har for lite å gjøre, men at du ikke klarer å slappe av. For meg løste det seg når behandlingen virket. Jeg er uføretrygdet så nå er problemet mitt at jeg reellt har for lite å gjøre, men jeg jobber med saken.

Ja, jeg tror også det er det som er problemet :-) Skulle jo egentlig ha alle muligheter til å kunne kose meg litt mer de dagene/kveldene jeg har alene!!