HJELP! Vi skal separeres! Hva nå???

[Gjest Hva gjør jeg nå?]

Jeg har ikke fått sovet i natt. Jeg har en voldsomt stor knute i magen. Det gjør fryktelig vondt i hjertet, og jeg er uvel og kvalm... I går fortalte jeg mannen min at ekteskapet vårt ikke går mer.

Det er flere grunner til at vi ikke kan fortsette. Men foreløpig, er det bare jeg som ser det slik. Han ønsker ikke å separeres, men samtidig vil han ikke stå i veien da jeg ønsker det.

Vi har tre barn, to av dem sammen. Det som er mest vondt, er at de får oppleve en situasjon som kan gjøre det vanskelig og smertefullt for dem.

Han ønsker å ha delt foreldrerett, ha dem like mye som meg. To faste bosteder. Jeg ønsker at de skal bo fast hos meg, men treffe faren så mye som mulig utover dette. Jeg har vært hjemme med dem siden de to yngste ble født, og føler at jeg er deres faste holdepunkt i livet. Jeg tror at de har best av å ha ett fast bosted, fremfor å "flytte" hver uke. Faren jobber ganske mye. Når han har hatt ungene alene, finner han stort sett aldri på noe med dem. Han er snar til å kjefte, og gjør egentlig bare det han absolutt må. Jeg ville tro at de ville føle seg tryggere hos meg. Men blir vi ikke enige, går det rettens vei. Hvor store er sjansene mine til å få hovedomsorgen, tror dere?

En annen ting er at han ønsker meg ut snarest mulig. Vi leier bare, og det står på han. Problemet er bare at jeg bare har trygd og kontantstøtte som inntekt, og har ikke penger til å finne meg noe før jeg får noe støtte. Og har jeg forstått det riktig, får jeg ingen støtte før separasjon er innvilget. Og vi får ikke innvilget separasjon, dersom jeg ikke er flyttet ut?

Jeg er helt rådvill her nå. Alt er så vondt og merkelig, og jeg har mange ting å ordne. Jeg trenger sårt råd om hva jeg bør gjøre i denne situasjonen. Jeg håper noen kan hjelpe meg litt på vei.

Ønsker ikke å lage trøbbel for noen, jeg ønsker å kunne samarbeide med mannen min, at vi kan ha like stor del i barnas liv.

Hva mener dere der ute?

[Gjest han kan vel få prøve seg]

Hei

Jeg er ikke separert, fortsatt gift. Men fikk lyst til å svare deg allikevel.

Jeg forstår at mennene våre vil kjempe for å få ha barna sine mer enn annenhver helg. Syns at de bør få en sjanse til å prøve ...... at han ikke finner på så mye med dem nå, trenger ikke bety at han fortsetter med det når han blir alene .... at han kjefter mye, endrer seg også helt sikkert når han får det "stabilt" rundt seg. Jeg får også kortere lunte mot barna når ikke alt er som det skal med gemalen. Så det endrer seg sikkert når han kommer seg for seg selv.

Hvis du vil samarbeide med han, så syns jeg at han kan få prøve med delt foreldrerett. Står han på sitt, så må du sikkert ha en veldig sterk sak mot han for å bli "hørt". Han er garantert like glad i sine barn som du er.

[Gjest teatrika]

Fedre har like mye rett til å ha omsorgen for sine barn som vi mødre. Så lenge han ikke skader barna, og ut i fra det du fortalte så gjør han ikke det, så skulle det vært en selvfølge at han fikk ha barna sine MINST 50% av tiden. Desverre blir mor prioritert i slike saker, selv når foreldrene står på lik linje når det gjelder omsorgsevne, nå er det snart på tide at fedrene får denne retten! Som dere alle sikkert fikk med dere så er jeg MOR, så ikke kom med kommentarer om en sviktet mann...

[nurel]

Fedre har like mye rett til å ha omsorgen for sine barn som vi mødre. Så lenge han ikke skader barna, og ut i fra det du fortalte så gjør han ikke det, så skulle det vært en selvfølge at han fikk ha barna sine MINST 50% av tiden. Desverre blir mor prioritert i slike saker, selv når foreldrene står på lik linje når det gjelder omsorgsevne, nå er det snart på tide at fedrene får denne retten! Som dere alle sikkert fikk med dere så er jeg MOR, så ikke kom med kommentarer om en sviktet mann...

Selv om far har RETT på og LYST til, så er det barna som må være i fokus, og hvis barna har best av ett fast bosted, og det er hos mor, så må det bli sånn!!

Mener

[Gjest teatrika]

Selv om far har RETT på og LYST til, så er det barna som må være i fokus, og hvis barna har best av ett fast bosted, og det er hos mor, så må det bli sånn!!

Mener

Hvis det er til det beste for barnet, så er jeg enig med deg...men hvis barnet vil få det like bra begge steder, hvorfor er det bestandig mor som blir prioritert? Det er det jeg synes er så feil...

[Gjest gomle]

Huff, trist! Men jeg synes du bør godta at dere har barna en uke hver. Noe annet hadde vært helt uaktuellt dersom jeg og min mann skulle bli skilt, det er tross alt hans barn like mye som dine, og han er sikkert like glad i dem som deg. Det er stor forskjell på å ha ungene annen hver uke, og å ha dem annen hver helg! Hvis du vil at de skal ha fast sted, så får du la mannen din ha dem fast da, kjenn hvordan det vil føles! Slik er det for ham også!

[Gjest gomle]

Selv om far har RETT på og LYST til, så er det barna som må være i fokus, og hvis barna har best av ett fast bosted, og det er hos mor, så må det bli sånn!!

Mener

Og hvem skal avgjøre hvor barnet har det best? Det er klart mor gjerne vil ha barna hele tiden og føler hun er best for dem, med det er da ikke sikkert det er tilfelle likevel!