Studenter på psykiatrisk avdeling. Ok?

[Gjest 2-årsstudent]

Jeg er 2-års sykepleierstudent og skal nå 10 uker i psykiatrien. Har ingen erfaring derfra fra før og må innrømme jeg gruer meg litt. Det jeg er mest engstelig for er vel hva pasientene synes om meg som student. Er bare 20 år og føler jeg er for ung og uerfaren til å ha noe å bidra med. Pasientene er jo i en ganske sårbar posisjon fra før. Vet ikke om jeg hadde likt å ha mange uerfarne studenter snokende rundt meg dersom jeg ble innlagt...

Enda mer ubehagelig er det hvis noen jeg kjenner eller vet hvem er, blir innlagt:-/ Det må jo føles utrolig ydmykende for dem?

Det jeg egentlig vil frem til med dette innlegget er om det er noen andre som har erfaringer eller syn på dette området. Enten som pasient eller som student. Er det ok med unge uerfarne studenter som liksom skal være med å "behandle" dere? Og hva kan vi som studenter evt bidra med? Hvordan bør vi opptre/forholde oss?

[Mistera]

For å si det sånn, da jeg var innlagt vrimlet det av studenter der... både innlagte og de som var på praksis...

Det jeg reagerte på var at de som var mye yngre enn meg kunne sitte med så mye makt, av og til fikk jeg ikke gå å ta en røyk engang, fordi jeg skulle sitte innestengt på rommet!

Dessuten så var de hele tiden nervøse og redde for at jeg skulle "hoppe" på dem, uten grunn... selv om jeg da ikke viste voldelige tendenser eller er voldelig på noen måte... så var de redd meg uten grunn... og dette merker de fleste mennesker selv om de er psykisk syke... dessuten var det få av dem som taklet utbruddene til de som hadde alvorlige sinnslidelser og dette førte til at pasientene fikk det værre... da de ble nektet en del ting av studentene som var rutine for dem og som de til daglig fikk, men når det da kom en student som syntes dette var rart måtte de kansje vente i flere timer, fordi studenten måtte kontakte lege eller de som var fast ansatt...

Men uten om dette så gikk det jo greit...

[Soria]

Det du vel først og fremst kan gjøre som student er å gi støtte og være tilstedet. Selve behandlingen er det nok andre som tar seg av.

Det kommer jo også litt an på hvor du skal ha praksisen, om det er på en akuttavdeling eller en der folk ikke er riktig så syke.

[Gjest uten signatur]

Da jeg var sykepleierstudent (24-25 år), jobbet jeg hver 2. helg på psyk. akuttavd + i ferier. Jeg var også utplassert der 3. året, i 6 uker på ungdomsavdeling.

Jeg gikk selv med noen av de samme tankene som deg før jeg begynte, men opplevde at jeg raskt ble godtatt både som pleiemedhjelper og som sykepleierstudent.

Men pasientene var jo ulike. Noen la meg for elsk, kanskje fordi jeg var ydmyk og viste dem respekt, noe som må være en selvfølge uansett hva slags tittel du har. Jeg syns det var spennende å lytte til dem, og snakke med dem. Mange merket at jeg var oppriktig interessert og fikk dermed lettere tillit til meg.

Andre benyttet sjansen til å forsøke å utnytte at jeg var uerfaren og ung, men dette er noe du blir bevisst på. Ved en anledning var det en psykotisk dame som brølte til meg at hun ikke fant seg i å bli irettesatt av en ung sykepleierstudent, for hun var tross alt både voksen og velutdannet.

Praksisen er utrolig spennende og viktig,utfordrende i høyeste grad - og flere av menneskene som var innlagt gjorde veldig inntrykk på meg.

I et par tilfeller var det pasienter jeg kjente, den ene gangen (eks-klassevenninne) satte pas. veldig pris på at det var jeg som var der, men i det andre tilfellet var det en eks-beiler som var deprimert, og jeg ble skjermet fra ham. (jeg fikk jobbe på et annet avsnitt mens han var innlagt)

Psykiatri er veldig spennende, men det kommer litt an på hva slags psykiatrisk avd du kommer på. Det minst spennende er kanskje langtidspost for eldre, kronisk psyk. pasienter.

Ellers; at du har slike tanker som du har lover godt. Det viser at du har respekt for mennesker.

Lykke til - fortell hvordan det går da vel? :-)