Forelsket....

[Gjest JMR1980]

Jeg har skrevet om dette tidligere men skriver igjen.

Jeg er skikkelig forelsket i en jente i min klasse. Jeg falt for henne på en fest og siden har dette bare økt. På grunn av fortidens blemmer har genene mine for dette sovnet og jeg blir usikker over disse følelsene.

Hjelp, hva gjør jeg?

[Mistera]

Hei...

Du... forelskelse er jo fint det da! du må bare gi det en sjanse:) Slik som du gav skoleplassen en sjanse.(var det ikke du som hadde litt problemer i starten?)

Uten å ta sjanser blir du ikke menneske:) det har jeg lært, og tro meg jeg har blitt brendt flere ganger og da ordentlig, men sjanser tar jeg fortsatt!!!

Et lite dikt med på veien!

Å le,

er å risikere å bli tatt for å være dum.

Å gråte,

er å risikere å bli oppfattet som sentimental.

Å komme et annet menneske i møte,

er å risikere å bli involvert.

Å vise følelser,

er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.

Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer,

er å risikere å ikke få noe igjen.

Å håpe,

er å risikere fortvilelse.

Men, du må risikere noe,

for den største faren i ditt liv,

er å IKKE risikere.

Du kan kanskje unngå noen lidelser og sorger,

men du kan rett og slett ikke forandre deg,

føle, vokse, elske, - leve.

Lenket til dine holdninger er du en slave som har forspilt friheten.

Bare en person som risikerer,

er fri.

Lykke til da....

[Gjest JMR1980]

Hei...

Du... forelskelse er jo fint det da! du må bare gi det en sjanse:) Slik som du gav skoleplassen en sjanse.(var det ikke du som hadde litt problemer i starten?)

Uten å ta sjanser blir du ikke menneske:) det har jeg lært, og tro meg jeg har blitt brendt flere ganger og da ordentlig, men sjanser tar jeg fortsatt!!!

Et lite dikt med på veien!

Å le,

er å risikere å bli tatt for å være dum.

Å gråte,

er å risikere å bli oppfattet som sentimental.

Å komme et annet menneske i møte,

er å risikere å bli involvert.

Å vise følelser,

er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.

Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer,

er å risikere å ikke få noe igjen.

Å håpe,

er å risikere fortvilelse.

Men, du må risikere noe,

for den største faren i ditt liv,

er å IKKE risikere.

Du kan kanskje unngå noen lidelser og sorger,

men du kan rett og slett ikke forandre deg,

føle, vokse, elske, - leve.

Lenket til dine holdninger er du en slave som har forspilt friheten.

Bare en person som risikerer,

er fri.

Lykke til da....

WOW!!!!

Dette var mange ord til ettertanke.

Jo det stemmer det med skolen, jeg hadde vansker i starten men jeg har vokst med dette. Problemet mitt har vært at jeg ikke alltid har vært den flinkeste til å tilpasse meg men det går bra nå. Har fått i stand rommet mitt, har fått det meste i orden med tanke på trening etc. Bolig fikk ejg også tak i men neste år skal jeg bo på en studentbolig.

Problemet mitt er egentlig noe jeg ikke skjønner noe av. Kanskje lager jeg bare et. Jeg har i mange år slitt med direkte dårlig selvbilde/selvtillit. I tillegg til dette har jeg hatt en syk mor (mental syk) og en veldig autoritær far. Jeg har vært nede i altfor mange år og ungdomstiden min var en rar tid (er 24 år nå). I slike tilfeller så faller man enten ut eller man blir en innbitt person. Jeg ble det siste. Utfordringer hadde jeg problemer med før, hadde ikke ryggrad til å stå imot problemer men dette har blitt bedre blant annet ved psykologhjelp.

Jeg har ettehvert begynt å godta meg selv men det hender at hvis jeg ser en kjekk gutt så tenker jeg at "Gid, hadde jeg hatt det utseende." Dette har blitt bedre men ytterligere progress må til. Det sier seg selv at med så mange problemer gikk dette ut over følelseslivet mitt. Jeg har aldri hatt en kjæreste. Iblant føler jeg at jeg gjør ting nå som jeg ikke fikk gjort før. For eksempel fikk jeg aldri lov til å dra på danskebåten med venner. I de siste 2 årene har jeg vært der 4 ganger. Videre "tar" jeg igjen ting som jeg aldri fikk gjort da jeg var i den tiden dette skulle skje. Dermed ser jeg et mønster i dette. Kanskje dette med en kvinne i mitt liv er noe jeg har savnet fra ungdomstiden da nesten alle hadde kjæreste, "det første kysset", klining etc.? Jeg har også bemerket meg at spesielt på de skolene jeg har gått på så har jeg alltid hatt en jente som har vært i fokus for meg, som jeg har sett på i timene. Dette skjedde også på BI/NMH (ifjor) der jeg også ble betatt av en jente. Jeg ble ikke kjet med henne men avstandsforelsket.

Kan det være slik at jeg egentlig ikke er forelsket men bare har et ubevisst indre ønske om det jeg ikke fikk gjort før slik at det påvirker mitt forhold til alle damer?

Jeg ser mange gutter som lever livet og tar det med ro. Hvorfor har jeg ikke den roen til å bare slappe av og at det som det kommer? Det har jeg lurt på lenge. Er det noe galt med meg? Altså, man kan jo ikke bli forelsket i alle jenter man ser heller!

Dette gjør at jeg ikke er sikker på noe av dette.

Jeg er fysisk veldig aktiv og trener opptil 6 ganger i uka med løping, SATS og fotball + skole.

Kanskje du kan se dette fra en annen vinkel og komme fra til en konklusjon?

[dolianer]

WOW!!!!

Dette var mange ord til ettertanke.

Jo det stemmer det med skolen, jeg hadde vansker i starten men jeg har vokst med dette. Problemet mitt har vært at jeg ikke alltid har vært den flinkeste til å tilpasse meg men det går bra nå. Har fått i stand rommet mitt, har fått det meste i orden med tanke på trening etc. Bolig fikk ejg også tak i men neste år skal jeg bo på en studentbolig.

Problemet mitt er egentlig noe jeg ikke skjønner noe av. Kanskje lager jeg bare et. Jeg har i mange år slitt med direkte dårlig selvbilde/selvtillit. I tillegg til dette har jeg hatt en syk mor (mental syk) og en veldig autoritær far. Jeg har vært nede i altfor mange år og ungdomstiden min var en rar tid (er 24 år nå). I slike tilfeller så faller man enten ut eller man blir en innbitt person. Jeg ble det siste. Utfordringer hadde jeg problemer med før, hadde ikke ryggrad til å stå imot problemer men dette har blitt bedre blant annet ved psykologhjelp.

Jeg har ettehvert begynt å godta meg selv men det hender at hvis jeg ser en kjekk gutt så tenker jeg at "Gid, hadde jeg hatt det utseende." Dette har blitt bedre men ytterligere progress må til. Det sier seg selv at med så mange problemer gikk dette ut over følelseslivet mitt. Jeg har aldri hatt en kjæreste. Iblant føler jeg at jeg gjør ting nå som jeg ikke fikk gjort før. For eksempel fikk jeg aldri lov til å dra på danskebåten med venner. I de siste 2 årene har jeg vært der 4 ganger. Videre "tar" jeg igjen ting som jeg aldri fikk gjort da jeg var i den tiden dette skulle skje. Dermed ser jeg et mønster i dette. Kanskje dette med en kvinne i mitt liv er noe jeg har savnet fra ungdomstiden da nesten alle hadde kjæreste, "det første kysset", klining etc.? Jeg har også bemerket meg at spesielt på de skolene jeg har gått på så har jeg alltid hatt en jente som har vært i fokus for meg, som jeg har sett på i timene. Dette skjedde også på BI/NMH (ifjor) der jeg også ble betatt av en jente. Jeg ble ikke kjet med henne men avstandsforelsket.

Kan det være slik at jeg egentlig ikke er forelsket men bare har et ubevisst indre ønske om det jeg ikke fikk gjort før slik at det påvirker mitt forhold til alle damer?

Jeg ser mange gutter som lever livet og tar det med ro. Hvorfor har jeg ikke den roen til å bare slappe av og at det som det kommer? Det har jeg lurt på lenge. Er det noe galt med meg? Altså, man kan jo ikke bli forelsket i alle jenter man ser heller!

Dette gjør at jeg ikke er sikker på noe av dette.

Jeg er fysisk veldig aktiv og trener opptil 6 ganger i uka med løping, SATS og fotball + skole.

Kanskje du kan se dette fra en annen vinkel og komme fra til en konklusjon?

Jeg tror du ville hatt nytte av å gå til en psykolog en stund. Foreslår at du ber legen din om henvisning til dette. Du sliter åpenbart med selvtilliten og har opplevd vonde ting i oppveksten din. En psykolog har erfaring og kunnskap om hvordan hjelpe deg med slike ting, slik at du kan få et bedre selvbilde og bli tryggere på dine medmennesker.

Lykke til!

[Gjest JMR1980]

Jeg tror du ville hatt nytte av å gå til en psykolog en stund. Foreslår at du ber legen din om henvisning til dette. Du sliter åpenbart med selvtilliten og har opplevd vonde ting i oppveksten din. En psykolog har erfaring og kunnskap om hvordan hjelpe deg med slike ting, slik at du kan få et bedre selvbilde og bli tryggere på dine medmennesker.

Lykke til!

Akkurat dette har jeg gjort en stund og ting ble bedre. Mye bedre. Men så flyttet jeg til et nytt sted og fikk dermed ikke flere timer hos den gamle psykologen.

[Gjest ingen gevinst uten innsats]

Akkurat dette har jeg gjort en stund og ting ble bedre. Mye bedre. Men så flyttet jeg til et nytt sted og fikk dermed ikke flere timer hos den gamle psykologen.

Da må du ta ansvar selv og få en ny psykolog!

Hvis du vil få et bedre liv så må du gjøre innsats..

[Gjest Bitte bitte lille meg]

I innlegget ditt, så skriver du dette: "Jeg har vært nede i altfor mange år og ungdomstiden min var en rar tid (er 24 år nå). I slike tilfeller så faller man enten ut eller man blir en innbitt person."

Hva mener du med faller ut og innbitt person? Jeg lurer virkelig på det, så det er fint hvis du kan beskrive det for meg.

Det er mange som ser ut som om de slapper av og har det kult, men som egentlig sliter selv. Det er ikke alltid mulig å se det utenpå. Kanskje greit å huske på innimellom...

Kan du ikke bare nyte forelskelsen, da? Det er jo på mange måter en fin følelse. Ta det med ro og kos deg, og ikke tenk så mye på hvorfor. Tillat deg å ha det kult og å ta igjen det du ikke kunne gjøre da du skulle vært liten...

[Gjest JMR1980]

I innlegget ditt, så skriver du dette: "Jeg har vært nede i altfor mange år og ungdomstiden min var en rar tid (er 24 år nå). I slike tilfeller så faller man enten ut eller man blir en innbitt person."

Hva mener du med faller ut og innbitt person? Jeg lurer virkelig på det, så det er fint hvis du kan beskrive det for meg.

Det er mange som ser ut som om de slapper av og har det kult, men som egentlig sliter selv. Det er ikke alltid mulig å se det utenpå. Kanskje greit å huske på innimellom...

Kan du ikke bare nyte forelskelsen, da? Det er jo på mange måter en fin følelse. Ta det med ro og kos deg, og ikke tenk så mye på hvorfor. Tillat deg å ha det kult og å ta igjen det du ikke kunne gjøre da du skulle vært liten...

Det jeg mente er at man enten blir en rebell, en drittsekk med andre ord eller en sur og grinete person.

[Gjest JMR1980]

Hei...

Du... forelskelse er jo fint det da! du må bare gi det en sjanse:) Slik som du gav skoleplassen en sjanse.(var det ikke du som hadde litt problemer i starten?)

Uten å ta sjanser blir du ikke menneske:) det har jeg lært, og tro meg jeg har blitt brendt flere ganger og da ordentlig, men sjanser tar jeg fortsatt!!!

Et lite dikt med på veien!

Å le,

er å risikere å bli tatt for å være dum.

Å gråte,

er å risikere å bli oppfattet som sentimental.

Å komme et annet menneske i møte,

er å risikere å bli involvert.

Å vise følelser,

er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.

Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer,

er å risikere å ikke få noe igjen.

Å håpe,

er å risikere fortvilelse.

Men, du må risikere noe,

for den største faren i ditt liv,

er å IKKE risikere.

Du kan kanskje unngå noen lidelser og sorger,

men du kan rett og slett ikke forandre deg,

føle, vokse, elske, - leve.

Lenket til dine holdninger er du en slave som har forspilt friheten.

Bare en person som risikerer,

er fri.

Lykke til da....

Når vi snakker om dette:

Igår da jeg begynte på skolen så jeg denne jenta stå der men jeg gikk ikke bort til henne men snakket med noen fra klassen. I timen tok jeg meg i å se bortover mot henne hele tiden. Kankskje hun la merke til det, det vet jeg ikke. Men etter timen da jeg stod og snakket med noen fra klassen igjen så jeg henne komme med venninnen sin i øyekroken. Jeg stod jo med ryggen mot henne så de gikk bak meg. Plutselig kjenner jeg en hånd klappe på hodet mitt og jeg bråsnur meg. Der snur hun seg og smiler og jeg smiler tilbake.

Nå skal jeg ikke overreagere men for meg virket det som om hun sa: "Hei, jeg er her jeg også". Mulig jeg tenker dumt men slik føler nå jeg da. Jeg var på en klassefest og der møtte jeg henne for første gang og der snakket vi en del. Det var også der jeg falt for henne. Pladask!

Hva tror dere?

(MÅ bare legge til at jeg i det siste har sett meg i speilet og der ser jeg en veldig kjekk og kul fyr. Siden jeg er kortklipt og er muskuløs så ser jeg enda tøffere ut. Er dette egoistisk av meg å tenke slik?)

[Mistera]

Når vi snakker om dette:

Igår da jeg begynte på skolen så jeg denne jenta stå der men jeg gikk ikke bort til henne men snakket med noen fra klassen. I timen tok jeg meg i å se bortover mot henne hele tiden. Kankskje hun la merke til det, det vet jeg ikke. Men etter timen da jeg stod og snakket med noen fra klassen igjen så jeg henne komme med venninnen sin i øyekroken. Jeg stod jo med ryggen mot henne så de gikk bak meg. Plutselig kjenner jeg en hånd klappe på hodet mitt og jeg bråsnur meg. Der snur hun seg og smiler og jeg smiler tilbake.

Nå skal jeg ikke overreagere men for meg virket det som om hun sa: "Hei, jeg er her jeg også". Mulig jeg tenker dumt men slik føler nå jeg da. Jeg var på en klassefest og der møtte jeg henne for første gang og der snakket vi en del. Det var også der jeg falt for henne. Pladask!

Hva tror dere?

(MÅ bare legge til at jeg i det siste har sett meg i speilet og der ser jeg en veldig kjekk og kul fyr. Siden jeg er kortklipt og er muskuløs så ser jeg enda tøffere ut. Er dette egoistisk av meg å tenke slik?)

har desverre ikke hatt tid til å svart, men gjør det nå

Du tenker ikke galt i det hele tatt, om du da ikke tar med deg det du har lært om det å være lite selvsikker, er du kjekk og samtidig samvittig, ja da er du kommet langt, om ikke lengre:)

At hun tok kontakt med deg, er jo kansje et lite hint om at hun vil ha mere kontakt med deg, og som dette med å ta sjanser, man må bare gjøre det, det er bedre å se tilbake å angre litt enn å ikke ha opplevelser i det hele tatt!

Jeg syntes du skal ta kontakt med henne jeg... er jo ikke rart i det hele tatt da "alle" nye studenter er ute etter masse venner og kansje mere!

Du må si åssen det går, jeg syntes du skal "go for it"

Lykke til:)

[Gjest JMR1980]

har desverre ikke hatt tid til å svart, men gjør det nå

Du tenker ikke galt i det hele tatt, om du da ikke tar med deg det du har lært om det å være lite selvsikker, er du kjekk og samtidig samvittig, ja da er du kommet langt, om ikke lengre:)

At hun tok kontakt med deg, er jo kansje et lite hint om at hun vil ha mere kontakt med deg, og som dette med å ta sjanser, man må bare gjøre det, det er bedre å se tilbake å angre litt enn å ikke ha opplevelser i det hele tatt!

Jeg syntes du skal ta kontakt med henne jeg... er jo ikke rart i det hele tatt da "alle" nye studenter er ute etter masse venner og kansje mere!

Du må si åssen det går, jeg syntes du skal "go for it"

Lykke til:)

Ja for jeg tenkte jo at en som ikke vil ha kontakt er vel litt mere reservert. Muligens er hun sjenert og da kommer jeg sok en selvsikker fyr som snakker om alt og ingenting. Forresten, forrige uke da begge sluttet på skolen tok jeg følge med henne fra skolen og hjem og vi pratet masse. Jeg hadde mye å prate om og hørte også på henne. Jeg hadde veldig mye blikk kontakt med henne og så henne rett i øynene.

Er det ikke et tegn på selvsikkerhet at man kan se på den man snakker med rett i øynene?

[Mistera]

Ja for jeg tenkte jo at en som ikke vil ha kontakt er vel litt mere reservert. Muligens er hun sjenert og da kommer jeg sok en selvsikker fyr som snakker om alt og ingenting. Forresten, forrige uke da begge sluttet på skolen tok jeg følge med henne fra skolen og hjem og vi pratet masse. Jeg hadde mye å prate om og hørte også på henne. Jeg hadde veldig mye blikk kontakt med henne og så henne rett i øynene.

Er det ikke et tegn på selvsikkerhet at man kan se på den man snakker med rett i øynene?

Jo det er jo et av tegnene:)

Ta kontakt med henne du, om hun ikke er det du søker så går du bare rett videre!

[Gjest JMR1980]

Jo det er jo et av tegnene:)

Ta kontakt med henne du, om hun ikke er det du søker så går du bare rett videre!

Det rare skjedde igår:

Jeg hadde sett henne i timen men rakk ikke å snakke med henne så jeg snakket med henne etter timen. Det ble til at vi gikk til kantina og der skulle jeg kjøpe noe. Da jeg sto i kølen kom hu etter meg og lurte om jeg kunne kjøpe noe for henne. Jeg ble jo forfjamset siden jeg ikke kjenner henne så godt men sa ja og kjøpte det til henne. Etter det ville hun gi meg penger for det i timen men jeg sa nei og sa at hu kunne spandere en øl på meg neste gang.

Det jeg ikke skjønte av dette var at hvordan kunne hun som en nesten fremmed for meg be meg kjøpe noe for henne. Kanskje hun følte at hu kjente meg godt? Jeg snakket med en kompis om dette og han sa at hu sikkert merket at jeg likte henne så hu prøvde å demonstrere makt. Hva tror du?

[Mistera]

Det rare skjedde igår:

Jeg hadde sett henne i timen men rakk ikke å snakke med henne så jeg snakket med henne etter timen. Det ble til at vi gikk til kantina og der skulle jeg kjøpe noe. Da jeg sto i kølen kom hu etter meg og lurte om jeg kunne kjøpe noe for henne. Jeg ble jo forfjamset siden jeg ikke kjenner henne så godt men sa ja og kjøpte det til henne. Etter det ville hun gi meg penger for det i timen men jeg sa nei og sa at hu kunne spandere en øl på meg neste gang.

Det jeg ikke skjønte av dette var at hvordan kunne hun som en nesten fremmed for meg be meg kjøpe noe for henne. Kanskje hun følte at hu kjente meg godt? Jeg snakket med en kompis om dette og han sa at hu sikkert merket at jeg likte henne så hu prøvde å demonstrere makt. Hva tror du?

Som kvinne så må jeg si meg helt uenig i utsagnet til kompisen din....

Det kan jo bare hende at hun tenkte at siden du først var der så kunne du like gjerne legg ut for henne slik at hun slapp å stå i køen... hun ville jo gi deg pengene tilbake, så dette er faktisk HELT naturlig!

Tror ikke denne "kompisen" din har så mye peil på damer at det gjør noe, for å si det mildt... Utsagnet Demonstrerer makt, gjør man på helt andre måter!

Du kan jo ta det som et bevis på at hun vil bli bedre kjent med deg... ikke la denne "kompisen" din ødelegge det!

[Gjest JMR1980]

Som kvinne så må jeg si meg helt uenig i utsagnet til kompisen din....

Det kan jo bare hende at hun tenkte at siden du først var der så kunne du like gjerne legg ut for henne slik at hun slapp å stå i køen... hun ville jo gi deg pengene tilbake, så dette er faktisk HELT naturlig!

Tror ikke denne "kompisen" din har så mye peil på damer at det gjør noe, for å si det mildt... Utsagnet Demonstrerer makt, gjør man på helt andre måter!

Du kan jo ta det som et bevis på at hun vil bli bedre kjent med deg... ikke la denne "kompisen" din ødelegge det!

Hm... denne kompisen min er faktisk 30 år så jeg vetn liksom ikke.

Ja, dette var jammen rart siden jeg ikke har erfaring med damer siden jeg ikke har vært venn/sammen med en jente på mange, mange år.

Igår kom hun bort dit jeg sto med gutta fra klassen. Jeg hadde før det sett på henne på avstand. Så hu kom bort til oss og jeg sa bare hei. Etter det ignorerte jeg henne helt. Hu kjente selvsagt noen av gutta. Etter en stund gikk hun. Og jeg må si at jeg fikk en deilig følelse i meg, skjønner ikke hvorfor.

Idag skal vi ha en klassefest og der kommer også hun.

Gjør jeg riktig? Eller oppfører jeg meg som en umodent ungdom?

Jeg hadde også før igår en følelse av at hu ignorerte meg. Kanskje trengte hu litt tid for seg selv.

Dette er rare greier siden det virker som om alle har forskjellige meninger om dette så dte blir vel til at jeg må selv finne ut av dete. Eller?

[KaVa]

Hm... denne kompisen min er faktisk 30 år så jeg vetn liksom ikke.

Ja, dette var jammen rart siden jeg ikke har erfaring med damer siden jeg ikke har vært venn/sammen med en jente på mange, mange år.

Igår kom hun bort dit jeg sto med gutta fra klassen. Jeg hadde før det sett på henne på avstand. Så hu kom bort til oss og jeg sa bare hei. Etter det ignorerte jeg henne helt. Hu kjente selvsagt noen av gutta. Etter en stund gikk hun. Og jeg må si at jeg fikk en deilig følelse i meg, skjønner ikke hvorfor.

Idag skal vi ha en klassefest og der kommer også hun.

Gjør jeg riktig? Eller oppfører jeg meg som en umodent ungdom?

Jeg hadde også før igår en følelse av at hu ignorerte meg. Kanskje trengte hu litt tid for seg selv.

Dette er rare greier siden det virker som om alle har forskjellige meninger om dette så dte blir vel til at jeg må selv finne ut av dete. Eller?

La meg se om jeg fikk dette rett: Du er forelsket i ei jente. hun kommer bort til der du står, du sier hei - og IGNORERER henne fullstendig???

Og lurer på om det var riktig?

Ja, du oppfører deg umodent og barnslig. Du er født i 1980? (jmfr nicket). Da er du sannerlig gammel nok til å vite bedre....

[Gjest JMR1980]

La meg se om jeg fikk dette rett: Du er forelsket i ei jente. hun kommer bort til der du står, du sier hei - og IGNORERER henne fullstendig???

Og lurer på om det var riktig?

Ja, du oppfører deg umodent og barnslig. Du er født i 1980? (jmfr nicket). Da er du sannerlig gammel nok til å vite bedre....

Joa, men jeg snakket med en kompis om dette og han mente at hun prøvde å få kontroll over meg ved å la meg betale. Videre burde jeg være overlegen for at hun ikke skulle ta meg for en desperat person. Videre så har hun ikke akkuratb vist noen signaler som skulle tilsi at hu hadde fattet interesse. Kanskje jeg burde trekke meg mens leken er god. Er ikke deilig å bli såret for ørtende gang fordi min forelskelse var en ensidig prosess.

[KaVa]

Joa, men jeg snakket med en kompis om dette og han mente at hun prøvde å få kontroll over meg ved å la meg betale. Videre burde jeg være overlegen for at hun ikke skulle ta meg for en desperat person. Videre så har hun ikke akkuratb vist noen signaler som skulle tilsi at hu hadde fattet interesse. Kanskje jeg burde trekke meg mens leken er god. Er ikke deilig å bli såret for ørtende gang fordi min forelskelse var en ensidig prosess.

Råtips: Ikke hør på kompisen din!

Hva med å forsøke å be jenta ut på kino eller kaffe - eller hva som helst. Vis din interesse. kanskje blir du avvist - men KANSKJE hun blir med, og dere kan bli bedre kjent?

[Gjest JMR1980]

Råtips: Ikke hør på kompisen din!

Hva med å forsøke å be jenta ut på kino eller kaffe - eller hva som helst. Vis din interesse. kanskje blir du avvist - men KANSKJE hun blir med, og dere kan bli bedre kjent?

Eh... jeg lar det heller være. Skal gå i samme klasse og dte blir flaut å se henne der.

Faens følelser!

[gullfisk]

Joa, men jeg snakket med en kompis om dette og han mente at hun prøvde å få kontroll over meg ved å la meg betale. Videre burde jeg være overlegen for at hun ikke skulle ta meg for en desperat person. Videre så har hun ikke akkuratb vist noen signaler som skulle tilsi at hu hadde fattet interesse. Kanskje jeg burde trekke meg mens leken er god. Er ikke deilig å bli såret for ørtende gang fordi min forelskelse var en ensidig prosess.

Han kompisen din høres dust ut. Demonstrere makt? Hvorfor skulle hun det? Du snakka med henne, hun ba deg om å kjøpe noe siden du allikevel sto i køen, det betyr da ingen ting verken den ene eller andre veien. Hun kjenner deg litt. Jeg tror du overanalyserer dette. Hvis hun snakker med deg, er det fordi hun har lyst til å snakke med deg. Hvis hun spør deg om å kjøpe noe for henne, er det fordi hun ikke ønsker å gjøre det selv. Sier hun hei, er det for å hilse. Du kan ikke vite hva hun mener om deg ved å analysere hver minste detalj, dere må bli kjent med hverandre, og så får du se hva som skjer.

Når man er forelska er det vanlig å være overfokusert på den andres oppførsel og se etter "tegn" på om h*n liker en eller ikke.

Ønsker du å bli sammen med denne jenta? Det virker som du ønsker å såre henne mest mulig før hun rekker å såre deg.

Mitt råd til en forelsket ung mann er : vær så hyggelig mot henne som overhodet mulig. Er/blir hun ikke interesssert er/blir hun ikke interessert, det hjelper i hvert fall ikke å ignorere henne, hva skal det være godt for??