Ia / trygdekontoret / aetat

[Gjest komme ut i arbeid]

Jeg er fysisk syk, og har samtidig hatt tunge omsorgsoppgaver. Er rimelig sliten. Delvis uføretrygdet pga. det fysiske. Men nå VIL jeg ut i arbeidslivet!

Har snakket med aetat, de snakket om å søke attføring, men det er 4-6 mnd. behandlingstid. Og jeg må lissom igang NÅ. Jeg har ca. 40% arbeidevne. Dvs. deltid.

Så sankket vi om en praksisplass (fremdeles aetat). Da må arbeidsgiver FORPLIKTE SEG til fast ansettelse etter at praksis-perioden er over. Dette regner jeg med blir nesten umulig å få til.

Jeg trenger et sted å jobbe ca. 40%, uten å være en belastning for arb.giver. Regner med at det er noen som kan være glad for litt ekstra hjelp som de får rimelig, ved at jeg får lav inntekt, og /eller at trygdekontoret dekker noe av lønnen en periode.

Etter besøk på aetat ble jeg ganske nedslått. Er det mer hjelp å hente på trygdekontor kanskje?

Eller hva med IA - inkluderende arbeidsliv- er det noen som vet hvordan det fungerer, og om det går gjennom trygdekontoret, eller direkte hos 'trygdeetatens arbeidslivssenter' ( i oslo/ alnabru)

Jeg er litt flink til mye, men ikke spes. flink til noe. Oppegående når jeg ikke er syk. Dvs. ca. 40 % oppegående person. Med STOR vilje til å satse!!!!

Pliiiiiis - hvor skal jeg starte i jungelen???

[Gjest En som har erfaring med både Aetat og trygdekontoret]

Jeg har selv vært under attføring i noen år..

Jeg forsøkte meg da på et tiltak som heter arbeidsforberedende trening der hvor dem vurdere blant annet hvor i hvor stor grad mange % du kunne jobbe?

Siden jeg selv var bare 21år da jeg prøvde meg der, var det ikke mange andre unge der.. Det var ofte flere eldre folk som prøvde dette tiltaket hvor de fleste hadde fysiske lidelser...

Når man er ferdig med arbeidstreningsperioden, blir det ofte avgjort hva du skal gjøre videre..

En del av folka som har fullført dette tiltaket, har ofte søkt om for eks. ca. 50% ufør fra trygdekontoret mens dem har jobbet de resterende 50 % ute i jobb med redusert lønn...

Da er det ofte sånn at rapporten som blir skrevet når du foretar deg arbeidstreningen blir lagt med i søknaden, pluss erklæring fra fastlegen...

Hvis du har en jobb fra før av, kan du også spørre om du kan søke ca. 50% ufør, og jobbe resterende % eller kanskje du kan få til en ordning med aktiv sykemelding...

Ellers har jeg funnet fram linken til deg som omhandler IA

(inkluderende arbeidsliv) hvor du kan lese mer hva det går ut på.Du må også ha installert acrobate reader på pcen din, for å få lest disse dokumentene

http://www.trygdeetaten.no/generelt/Pub/funksjonsvurdering_shv.pdf

http://www.trygdeetaten.no/generelt/Pub/rollehefte.pdf

Selv har jeg aldri blitt foreslått IA verken når jeg har vært på attføring eller nå som jeg går på midlertidig uføretrygd...

Lykke til!

[Gjest aetat(mis)bruker]

Du må bare smøre deg med tålmodighet og vente på innvilgelse av attføringssaken din.Etter dette får du en saksbehandler.Etter hva jeg kan se av ditt innlegg er du en oppegående person.Dette er vanligvis bra,men ikke når du søker hjelp hos a-etat.Du vil bli ignorert og henvist til å gjøre alt selv.Hvis du ikke får skaffet deg en praksisplass på egen hånd(prøver ikke å deppe deg ned,men du aner jo selv at dette kan bli vanskelig),må du regne med å bli oversett av a-etat med mindre du tar fram "ute-stemmen" din og forklarer at du er nær ved å gå til ytterligheter pga din traurige situasjon.Dette har jeg selv gjort etter lengre tids stanging i veggen angående hospitering og praksis.Har nå fått hjelp(!),etter et noe hektisk møte hvor saksbehandler beklaget situasjonen og bekreftet at de ikke har tid til å ta seg av folk som er i stand til å fungere noenlunde selv,da de er fullt belagt med klienter som har svære problem.

Dette må ikke oppfattes som at jeg misunner de som har det verre enn meg selv,men kan være greit å få litt hjelp av og til selv om en ikke er fullstendig utrangert ,opplevde at jeg ikke kom noen vei da jeg prøvde på egen hånd.Satser på at ting retter seg nå,og håper på det samme for deg!

[Gjest En som har erfaring med både Aetat og trygdekontoret]

Du må bare smøre deg med tålmodighet og vente på innvilgelse av attføringssaken din.Etter dette får du en saksbehandler.Etter hva jeg kan se av ditt innlegg er du en oppegående person.Dette er vanligvis bra,men ikke når du søker hjelp hos a-etat.Du vil bli ignorert og henvist til å gjøre alt selv.Hvis du ikke får skaffet deg en praksisplass på egen hånd(prøver ikke å deppe deg ned,men du aner jo selv at dette kan bli vanskelig),må du regne med å bli oversett av a-etat med mindre du tar fram "ute-stemmen" din og forklarer at du er nær ved å gå til ytterligheter pga din traurige situasjon.Dette har jeg selv gjort etter lengre tids stanging i veggen angående hospitering og praksis.Har nå fått hjelp(!),etter et noe hektisk møte hvor saksbehandler beklaget situasjonen og bekreftet at de ikke har tid til å ta seg av folk som er i stand til å fungere noenlunde selv,da de er fullt belagt med klienter som har svære problem.

Dette må ikke oppfattes som at jeg misunner de som har det verre enn meg selv,men kan være greit å få litt hjelp av og til selv om en ikke er fullstendig utrangert ,opplevde at jeg ikke kom noen vei da jeg prøvde på egen hånd.Satser på at ting retter seg nå,og håper på det samme for deg!

Et annet tiltak som jeg var under var arbeid med bistand.. Der var det tilretteleggere som skaffet hospiterings / praksisplassen...

De fleste hadde god erfaring med arbeid med bistand, men jeg hadde en negativ erfaring pga det ble mye ventetid og lite utplassering

[Gjest Tidsbegr. ufør]

Du må bare smøre deg med tålmodighet og vente på innvilgelse av attføringssaken din.Etter dette får du en saksbehandler.Etter hva jeg kan se av ditt innlegg er du en oppegående person.Dette er vanligvis bra,men ikke når du søker hjelp hos a-etat.Du vil bli ignorert og henvist til å gjøre alt selv.Hvis du ikke får skaffet deg en praksisplass på egen hånd(prøver ikke å deppe deg ned,men du aner jo selv at dette kan bli vanskelig),må du regne med å bli oversett av a-etat med mindre du tar fram "ute-stemmen" din og forklarer at du er nær ved å gå til ytterligheter pga din traurige situasjon.Dette har jeg selv gjort etter lengre tids stanging i veggen angående hospitering og praksis.Har nå fått hjelp(!),etter et noe hektisk møte hvor saksbehandler beklaget situasjonen og bekreftet at de ikke har tid til å ta seg av folk som er i stand til å fungere noenlunde selv,da de er fullt belagt med klienter som har svære problem.

Dette må ikke oppfattes som at jeg misunner de som har det verre enn meg selv,men kan være greit å få litt hjelp av og til selv om en ikke er fullstendig utrangert ,opplevde at jeg ikke kom noen vei da jeg prøvde på egen hånd.Satser på at ting retter seg nå,og håper på det samme for deg!

hehe... Det her var kjente takter! huff...

Men det var slik for meg også. jeg skaffet hospiteringsplass selv og ordnet alt som måtte ordnes. Så lenge jeg orket da. Jeg gikk tomtil slutt.

Det eneste aetat ordnet var å melde meg på et av de faste jobbsøkerkursa de kjører. De er flinke ikke sant? Og så å melde meg på slikt iFokus-opplegg. Hvor du sitter og pakker ting i poser og skrur skurer eller annet arbeid lik det en gjør på steder for yrkeshemma. DET før en til å føle seg flott du! Når en har hatt en normal jobb i alle år, hva skal liksom dette være trening til? Ikke sliter en med å omgås folk heller, men kroppen er ikke i form. De bryter folk ned. Men de greide det da, fikk meg uføretrygda til slutt! De måtte bare se at jeg ble dårlig NOK.

[Gjest aetat(mis)bruker]

hehe... Det her var kjente takter! huff...

Men det var slik for meg også. jeg skaffet hospiteringsplass selv og ordnet alt som måtte ordnes. Så lenge jeg orket da. Jeg gikk tomtil slutt.

Det eneste aetat ordnet var å melde meg på et av de faste jobbsøkerkursa de kjører. De er flinke ikke sant? Og så å melde meg på slikt iFokus-opplegg. Hvor du sitter og pakker ting i poser og skrur skurer eller annet arbeid lik det en gjør på steder for yrkeshemma. DET før en til å føle seg flott du! Når en har hatt en normal jobb i alle år, hva skal liksom dette være trening til? Ikke sliter en med å omgås folk heller, men kroppen er ikke i form. De bryter folk ned. Men de greide det da, fikk meg uføretrygda til slutt! De måtte bare se at jeg ble dårlig NOK.

Trist at du ble så dårlig atdu måtte uføretrygde deg:-(

Håper selv å fåen "vanlig" jobb om noen tid,men men..

Begynner kurs innen mitt fagfelt snart,de garanterer i tillegg yrkespraksis etterpå.

Jeg har ikke mast på min saksbehandler ved aetat,kun ringt med noen ukers mellomrom for å høre om det var noen tips de kunne gi meg.Fikk til slutt kjeft og beskjed om at "den som er i stand til å fullføre høyere utdanning er også i stand til å skaffe seg jobb selv."

Ble relativt amper og forklarte at jobbsøking ikke er mitt største problem,helsa derimot..er faktisk den som har ført meg ut i attføring,noe som by the way er VANSKELIG å få innvilga i disse tider.Forklarte også at om det var slik at jeg skulle søke jobb selv og ikke få bistand fra aetat i det hele tatt falt vel strengt tatt behovet for denne saksbehandlerens tjemester bort.Videre ba jeg om en forklaring på nødvendigheten av å innvilge meg en attføringsytelse om det var så at aetat betraktet meg som en gjengs arbeidssøker.Hehe,følte meg som en bitch,men denne etaten får virkelig frem det verste i meg,og jeg er ikke engang noe spesielt kranglevoren eller kravstor av meg,liker i grunnen best å fikse ting alene.