Støtte til hjelp i hverdagen - psykisk syk

[Gjest faller nå]

Hei.

Jeg mottar hjelp fra hjemmesykepleien. Er 26 pr gammel jente.

Det er en person som kommer når hun er på jobb.

Det jeg lurer på:

Jeg har mye angst, og føler jeg trenger praktisk hjelp. Ikke fysisk , med hygiene og slik. Men hjelp til å ta medisiner. Ikke at de bare kommer opp, ser at jeg tar de og går. Men at de er der litt.

Jeg går på skole, har jeg prøvd på i alle fall. Jeg får voldsomme reaksjoner etterpå, med selvskading.

Jeg går på skole med mennesker med behandler i psykiatrien, men likevel.

På skolen klarer jeg meg ok. Ikke gråter jeg åpenlyst, og mennesker som ikke kjenner meg, og det er svært få som kjenner den virkelige meg. Oppfatter meg som en normal person.

Men jeg er egentlig full i angst.

Jeg ønsker så gjerne hjelp til å få flytte i en ny leilighet. Det krever mye arbeid, med krefter jeg ikke har.

Jeg har en støttekontakt jeg er med ca en gang i uken. Dette varierer veldig.

Men en liten del av meg ønsker en jeg kunne være litt mer med. Jeg kjenner henne godt, og hun jobber i helsevesenet.

Finnes det muligheter for henne å få betalt for å være litt mer hos meg, enn en halvtime ca de gangene hun er på jobb?

At vi kan gå en liten tur, hun kan hjelpe meg med papirer som må ordnes, sendes og leveres.

Jeg går fast til psykiater, og hun kan sikkert hjelpe meg med dette.

Hva er hjemmehjelp? Er det det samme som hjemmesykepleie?

Finnes det muligheter for å få det slik at hun kan være litt lenger hos meg? At det kan bli en "støttekontakt/hjemmehjelp/alt mulig støtteperson" ?

Støttekontakten jeg har er ca 12 timer hver måned.

Mvh

faller nå

[frosken]

Hjemmehjelp innebærer praktisk hjelp til rengjøring. Det er ikke det samme som hjemmesykepleie, men de samarbeider vanligvis tett.

Du spør om det er mulig å få mer hjelp, og dersom det er helt nødvendig kan kommunen gi deg mer hjelp enn du får i dag. Men det er forskjell på at noe er nødvendig og at du ønsker deg det, og dette kan du kanskje diskutere nærmere med psykiateren din. Kanskje er det viktigere at du forsøker å knytte kontakt med mennesker utenfor hjelpeapparatet, enn at du skal ha enda mer hjemmesykepleie eller støttekontakt. Kommunene har vanligvis relativt knappe økonomiske rammer, og det finnes mange personer som trenger hjelp til det aller nødvendigste. Hjemmesykepleierne skal rekke å gi hjelp til mange mennesker i løpet av en uke, og har ansvar for å fordele de ressursene de har i forhold til hvor nødvendig det er med hjelp til den enkelte.

Diskuter med både sykepleieren og psykiateren din hva som er mulig og hensiktsmessig i din situasjon.

Lykke til!

[Dorthe]

Hjemmehjelp innebærer praktisk hjelp til rengjøring. Det er ikke det samme som hjemmesykepleie, men de samarbeider vanligvis tett.

Du spør om det er mulig å få mer hjelp, og dersom det er helt nødvendig kan kommunen gi deg mer hjelp enn du får i dag. Men det er forskjell på at noe er nødvendig og at du ønsker deg det, og dette kan du kanskje diskutere nærmere med psykiateren din. Kanskje er det viktigere at du forsøker å knytte kontakt med mennesker utenfor hjelpeapparatet, enn at du skal ha enda mer hjemmesykepleie eller støttekontakt. Kommunene har vanligvis relativt knappe økonomiske rammer, og det finnes mange personer som trenger hjelp til det aller nødvendigste. Hjemmesykepleierne skal rekke å gi hjelp til mange mennesker i løpet av en uke, og har ansvar for å fordele de ressursene de har i forhold til hvor nødvendig det er med hjelp til den enkelte.

Diskuter med både sykepleieren og psykiateren din hva som er mulig og hensiktsmessig i din situasjon.

Lykke til!

Of topic

Begynner du å bli lei av at folk tror alt er så enkelt og at man får alt det man ønsker seg? I dag har du noen skarpe innlegg, du som stort sett er ganske snill ;o)

[frosken]

Of topic

Begynner du å bli lei av at folk tror alt er så enkelt og at man får alt det man ønsker seg? I dag har du noen skarpe innlegg, du som stort sett er ganske snill ;o)

Synes du jeg ga inntrykk av å mene at folk får det de ber om i dette innlegget? Hva var det jeg skrev som ga det inntrykket?

Jeg har vært opptatt av psykiatri i snart 20 år, men de siste årene har jeg blitt mer og mer opptatt av andre pasientgruppers vilkår. Det er for tiden "in" å snakke om alle manglene i psykiatrien, mens det for meg fremstår som om andre deler av helsevesenet har adskillig mindre å tilby.

[Dorthe]

Synes du jeg ga inntrykk av å mene at folk får det de ber om i dette innlegget? Hva var det jeg skrev som ga det inntrykket?

Jeg har vært opptatt av psykiatri i snart 20 år, men de siste årene har jeg blitt mer og mer opptatt av andre pasientgruppers vilkår. Det er for tiden "in" å snakke om alle manglene i psykiatrien, mens det for meg fremstår som om andre deler av helsevesenet har adskillig mindre å tilby.

Nei, jeg synes det omvendte. At du prøvde å fortelle folk at man ikke får det man ønsker og trenger.

Det virker som om folk synes ting er så lettvint. Og jeg føler meg noen ganger skyldbevisst fordi jeg ikke får ordnet opp. Enda jeg vet at jeg virkelig har prøvd men det er det nesten ingen som tror. Slik som i diskusjonen om barnesikring.

Du pleier å forholde deg ganske rolig her inne men jeg blir noen ganger skikkelig forbannet over alle manglene og må få utløp et sted som ofte blir her på dol.

[frosken]

Nei, jeg synes det omvendte. At du prøvde å fortelle folk at man ikke får det man ønsker og trenger.

Det virker som om folk synes ting er så lettvint. Og jeg føler meg noen ganger skyldbevisst fordi jeg ikke får ordnet opp. Enda jeg vet at jeg virkelig har prøvd men det er det nesten ingen som tror. Slik som i diskusjonen om barnesikring.

Du pleier å forholde deg ganske rolig her inne men jeg blir noen ganger skikkelig forbannet over alle manglene og må få utløp et sted som ofte blir her på dol.

Naiviteten er stor når det gjelder troen på at det offentlige trer til og løser de problemer alvorlig syke og mennesker med funksjonshemninger måtte ha.

Majoriteten ser ut til å tro at alle alvorlig syke vil bli gitt en rimelig optimal behandling, og at dersom det ikke skjer skyldes det personlige egenskaper ved den syke selv. Man vegrer seg for å tro at enkelte pasienter i svært lang tid lider med enorme smerter mens de gradvis nærmer seg slutten på livet uten at hjelp gis. Eller at alvorlig syke selv bekoster medikamenter til flere tusen kroner i måneden uten at det gis refusjon fordi pasientgruppen er ikke-prioritert i spesialisthelsetjenesten.

Å få dødelige sykdommer som lite kan gjøres med, innebærer for en del en eksistensielt sett ensom og smertefull vei mot døden. Dessverre er pasientene det gjelder selv i stand til å oppfatte hvordan de gradvis destrueres av sin egen biologi.

[Dorthe]

Naiviteten er stor når det gjelder troen på at det offentlige trer til og løser de problemer alvorlig syke og mennesker med funksjonshemninger måtte ha.

Majoriteten ser ut til å tro at alle alvorlig syke vil bli gitt en rimelig optimal behandling, og at dersom det ikke skjer skyldes det personlige egenskaper ved den syke selv. Man vegrer seg for å tro at enkelte pasienter i svært lang tid lider med enorme smerter mens de gradvis nærmer seg slutten på livet uten at hjelp gis. Eller at alvorlig syke selv bekoster medikamenter til flere tusen kroner i måneden uten at det gis refusjon fordi pasientgruppen er ikke-prioritert i spesialisthelsetjenesten.

Å få dødelige sykdommer som lite kan gjøres med, innebærer for en del en eksistensielt sett ensom og smertefull vei mot døden. Dessverre er pasientene det gjelder selv i stand til å oppfatte hvordan de gradvis destrueres av sin egen biologi.

Jeg innbiller meg at folk er ikke tør å se sannheten i øynene fordi de er redde for hva som skjer dersom de selv blir syke. Og at de dermed drar ned rullgardina og forventer at det offentlige skal stille opp for dem den dagen de trenger det.

Jeg har sett endel av det på sykehuset hvor nyskadede tror at alle skal stille opp den dagen de kommer hjem og at de møter veggen når de kommer hjem for det hjelpeapperatet de trodde skulle være der, ikke er der.