I fella eller??

[Gjest hjelp meg nå vær så snill]

For tre år siden flyttet min daværende samboer og jeg for å studere, meningen var at vi skulle være her i fire år så skulle vi flytte hjem igjen. Barnet vårt var da 2 år.

Etter ett og et halvt år finner han en annen og flytter ut fra meg og inn til henne. Samtidig blir vi enig om at vi skal ha delt omsorg for datteren vår. Alt har forsåvidt gått greit, men nå begynner ting å bli vanskelig. Til høsten er vi begge ferdig med studiene våre, og jeg innbilte meg at vi skal flytte hjem. Men nei - det vil ikke han, hans nåværende samboer er herfra. Han sier at hvis jeg flytter hjem igjen blir det uten jentungen.

Dette kom som et sjokk på meg, har ikke tenkt tanken engang. Har han rett, må jeg bli her fordi vi har delt omsorg og og han ikke vil flytte??

Nå angrer jeg at jeg ikke tenkte på det den gangen vi avtale omsorgsform. Og da jeg kjøpte han ut av vår felles bolig..

Noen som vet??

[Dorthe]

Jeg tror han har rett. Du kan ikke bare ta barnet ut av dets faste miljø og flytte så lenge dere har delt omsorg.

[Atene]

Hvilket svar tror du egentlig du vil få nå ? Ja, du er moren, bare ta barnet og flytt ?

Dere har delt omsorg. Det skulle ikke være nødvendig å forklare at du da ikke kan ta med deg barnet og reise bort fra faren. Men selvfølgelig - du kan reise alene, og overlate hele omsorgen til faren. Det kan han ikke nekte deg.

[Gjest hjelp meg nå vær så snill]

Hvilket svar tror du egentlig du vil få nå ? Ja, du er moren, bare ta barnet og flytt ?

Dere har delt omsorg. Det skulle ikke være nødvendig å forklare at du da ikke kan ta med deg barnet og reise bort fra faren. Men selvfølgelig - du kan reise alene, og overlate hele omsorgen til faren. Det kan han ikke nekte deg.

Ja jeg fryktet vel et slikt svar... Jeg synes bare det blir så ekstra urimelig fordi han bryter vår avtale om å flytte hjem igjen hvor vi har vår nære familie, våre venner, våre røtter og vårt nettverk. Dette skulle jo være bare midlertidig til studiene var over.

Jeg har for øvrig aldri tenkt tanken på å ta barnet og flytte fordi jeg er moren, jeg har frivillig gått med på delt omsorg fordi jeg mener at barn trenger både far og mor, og ingen av partene er bedre! Men synes selv ikke du at det er like rimelig at han "tvinges" til å flytte hjem igjen som at jeg "tvinges" til å bli her? Jeg har ikke bolig her engang, kun en studentleilighet. Han har heller ikke bolig her, han bor i hennes leilighet.

[Atene]

Ja jeg fryktet vel et slikt svar... Jeg synes bare det blir så ekstra urimelig fordi han bryter vår avtale om å flytte hjem igjen hvor vi har vår nære familie, våre venner, våre røtter og vårt nettverk. Dette skulle jo være bare midlertidig til studiene var over.

Jeg har for øvrig aldri tenkt tanken på å ta barnet og flytte fordi jeg er moren, jeg har frivillig gått med på delt omsorg fordi jeg mener at barn trenger både far og mor, og ingen av partene er bedre! Men synes selv ikke du at det er like rimelig at han "tvinges" til å flytte hjem igjen som at jeg "tvinges" til å bli her? Jeg har ikke bolig her engang, kun en studentleilighet. Han har heller ikke bolig her, han bor i hennes leilighet.

Jeg skjønner at du er skuffet, men jeg tror ikke det er så mye du kan gjøre, annet enn å minne ham på avtalen deres og håpe.

[skorpionfisken]

Må du hjem, så kan du kreve at en av dere får omsorgen alene. Om han nekter å la deg ha omsorgen alene, må du gå til sak.

Siden du går til sak for å flytte barnet fra sitt vante miljø er det ikke sikkert du vinner. Det kan skje, men en dommer kan fint finne ut at hun har det best der hun er vant til å være og gi din ex den daglige omsorgen.

Dommeren vil nok ikke ta hensyn til hva dere avtalte når dere flyttet dit sammen. Livssituasjonen har jo endret seg, dere er ikke lenger sammen, som var forutsetningen da avtalen ble inngått.

[Prozak]

Må du hjem, så kan du kreve at en av dere får omsorgen alene. Om han nekter å la deg ha omsorgen alene, må du gå til sak.

Siden du går til sak for å flytte barnet fra sitt vante miljø er det ikke sikkert du vinner. Det kan skje, men en dommer kan fint finne ut at hun har det best der hun er vant til å være og gi din ex den daglige omsorgen.

Dommeren vil nok ikke ta hensyn til hva dere avtalte når dere flyttet dit sammen. Livssituasjonen har jo endret seg, dere er ikke lenger sammen, som var forutsetningen da avtalen ble inngått.

Trur du det er mange dommere som vil ta fra moren omsorgen og gi den til faren? Jeg har ikke inntrykk av at det skjer særlig ofte, selv om det er juridisk mulig. I tillegg kommer jo dette an på hvor langt unna "hjem igjen" er.

"............................"

[Prozak]

Ja jeg fryktet vel et slikt svar... Jeg synes bare det blir så ekstra urimelig fordi han bryter vår avtale om å flytte hjem igjen hvor vi har vår nære familie, våre venner, våre røtter og vårt nettverk. Dette skulle jo være bare midlertidig til studiene var over.

Jeg har for øvrig aldri tenkt tanken på å ta barnet og flytte fordi jeg er moren, jeg har frivillig gått med på delt omsorg fordi jeg mener at barn trenger både far og mor, og ingen av partene er bedre! Men synes selv ikke du at det er like rimelig at han "tvinges" til å flytte hjem igjen som at jeg "tvinges" til å bli her? Jeg har ikke bolig her engang, kun en studentleilighet. Han har heller ikke bolig her, han bor i hennes leilighet.

Jeg mistenker at, iom. at dere åpenbart har en (i utg. punktet) midlertidig boplass (studenthybel, studier o.s.v) og vil flytte "hjem" igjen, så vil det stille seg litt annerledes enn om du hadde flyttet fra "hjemstedet" til et annet sted.

Men i tilfeller som dette er det store muligheter for å bruke skjønn, og det vil derfor være vanskelig å spå hva en dommer vil mene.

Men at han er urimelig, moralsk sett - ja, det er hevet over enhver tvil. Det å bruke loven til å tvinge deg til å bli boende et sted du flyttet til kun p.g.a studier er lite sympatisk. Her er det jo snakk om at han kun krever at du tilpasser deg ham, uten at han er villig til å gjøre det tilsvarende overfor deg.

"........................."

[skorpionfisken]

Trur du det er mange dommere som vil ta fra moren omsorgen og gi den til faren? Jeg har ikke inntrykk av at det skjer særlig ofte, selv om det er juridisk mulig. I tillegg kommer jo dette an på hvor langt unna "hjem igjen" er.

"............................"

Jeg vil jo håpe at en dommer er så uhildet at han tenker på barnets beste, og at barnets beste ikke automatisk er å følge mor..

Men, om mor kan vise til at barnet vil få det bedre med å flytte (eks vise til gode boforhold på den gamle plassen, kontakt med egen familie, besteforeldre på begge sider osv), Og samtidig har fleksible og gode løsninger for at far skal få ha barnet mest mulig, så kan det jo godt hende hun får barnet med seg.

Men jeg tror faktisk at en mor ennå hos eldre konservative dommere, trekker det lengste strået, selv om jeg mener mor/far skal få ha barnet fordi mor/far er best, ikke fordi mor er mor hvis du skjønner forskjellen.....

[Gjest hjelp meg nå vær så snill]

Jeg vil jo håpe at en dommer er så uhildet at han tenker på barnets beste, og at barnets beste ikke automatisk er å følge mor..

Men, om mor kan vise til at barnet vil få det bedre med å flytte (eks vise til gode boforhold på den gamle plassen, kontakt med egen familie, besteforeldre på begge sider osv), Og samtidig har fleksible og gode løsninger for at far skal få ha barnet mest mulig, så kan det jo godt hende hun får barnet med seg.

Men jeg tror faktisk at en mor ennå hos eldre konservative dommere, trekker det lengste strået, selv om jeg mener mor/far skal få ha barnet fordi mor/far er best, ikke fordi mor er mor hvis du skjønner forskjellen.....

Datteren vår har hele tiden betraktet "hjem" der vi har huset vårt. I helger og ferier har vi vært hjemme. Så nå snakker hun ofte om at hun vil hjem til *moffa*

Akk ja, håper det ordner seg uten rettsak og stridigheter.

[Prozak]

Jeg vil jo håpe at en dommer er så uhildet at han tenker på barnets beste, og at barnets beste ikke automatisk er å følge mor..

Men, om mor kan vise til at barnet vil få det bedre med å flytte (eks vise til gode boforhold på den gamle plassen, kontakt med egen familie, besteforeldre på begge sider osv), Og samtidig har fleksible og gode løsninger for at far skal få ha barnet mest mulig, så kan det jo godt hende hun får barnet med seg.

Men jeg tror faktisk at en mor ennå hos eldre konservative dommere, trekker det lengste strået, selv om jeg mener mor/far skal få ha barnet fordi mor/far er best, ikke fordi mor er mor hvis du skjønner forskjellen.....

"selv om jeg mener mor/far skal få ha barnet fordi mor/far er best, ikke fordi mor er mor hvis du skjønner forskjellen..."

Enig med deg for det meste. Men hvis mor or far er "like gode", så mener jeg bestemt at mor skal ha omsorgen. Det er tross alt den foreldren barnet har kommet ut av. Å tro at båndet mellom far og barn er like sterkt som mellom mor og barn er å tro feil. Det er elementær biologi.

"........................"

[Gjest hurra for den!!]

"selv om jeg mener mor/far skal få ha barnet fordi mor/far er best, ikke fordi mor er mor hvis du skjønner forskjellen..."

Enig med deg for det meste. Men hvis mor or far er "like gode", så mener jeg bestemt at mor skal ha omsorgen. Det er tross alt den foreldren barnet har kommet ut av. Å tro at båndet mellom far og barn er like sterkt som mellom mor og barn er å tro feil. Det er elementær biologi.

"........................"

Wow - er du mann eller kvinne? Jeg som trodde biologi var gammeldags...

[Gjest hilsen en nattfugl]

Jeg ville kontaktet en advokat hvis jeg var deg, og mulig gå til sak. Det vil ihvertfall være lettere nå å få omsorgen enn det vil være om noen år når barnet har "grodd fast".

Vektlegg det med avtalebruddet samt kontakten med resten av familien.

Lykke til!

[Prozak]

Wow - er du mann eller kvinne? Jeg som trodde biologi var gammeldags...

Jeg er mann. Og biologi er ikke gammeldags :-)

"............................."