Dårlig holdning overfor kvinnelige ansatte.

[sigga]

jeg har en mannelig arbeidsformann som jeg synest har en dårlig holdning overfor oss damene på jobb. Når det er noe; ungene er syke e.l. får vi beskjed om at "det er så mye styr med dere damene på jobb". Han blir sur når vi ringer, og han blir sur hvis vi har innvendinger eller forslag til hvordan vi kan gjøre jobben vår bedre. spør vi om noe, får vi alltid nei som svar. Og han er sur lenge. Til mannfolka på avdelingen min er han smilendeog han snakker til de på en helt annen måte. Det er mer respekt i stemmen hans.jeg begynner å bli sliten av dette, føler meg lite verdt på jobb og orker ikke yte det lille ekstra.

I tillegg sliter jeg nå med betennelse i kroppen, har begynt på voltaren, og hadde håpt på et par dager med sykemelding. men det får jeg ikke enda. men jeg er hjemme alikavel i dag fordet jeg klarer knapt å stå på bena mine i dag. Tenkte jeg skulle ta en telefon til jobb å forklare for dem, men vet ikke om jeg orker å prate med han akkurat nå. Når jeg verker og har så vondt som nå er jeg gangske så "skjør" og tåler ikke så mye motgang.

Må legge til at vi er flere av jentene på jobb som oppfatter han som jeg har sagt, og vi har fått høre det alle sammen; om at det er så masse styr med oss damene på jobben. "aldri går det en uke uten at en av dere er borte" sa han til ei....og ei anna fikk høre dette da hun ringte om at en av ungene var syke;" det er greit å ha unger så en får en fridag i ny og ne..."

jeg har fundert litt på å si opp hele jobben fordet jeg vet at jeg ikke kan klare å holde ut med sånne kommentarer fra han. Er jeg bare hårsår, eller har vi grunn til å reagere?

[Gjest GA]

Har dere medarbeidersamtaler?

Går det an å ta det opp med nestemann oppover i systemet?

Han kan jo ikke holde på sånn!

[mil1365380270]

Klart du har grunn til å reagere på dette!

Formannen skulle aldri hatt denne posisjonen, han klarer tydeligvis ikke å lokke frem det beste i arbeidstakerne. Sliter dem ut og demoraliserer i stedet.

Hva om alle tar det opp med personalansvarlig? Denne mannen trenger tydeligvis veiledning, han ødelegger for bedriften.

[sigga]

Klart du har grunn til å reagere på dette!

Formannen skulle aldri hatt denne posisjonen, han klarer tydeligvis ikke å lokke frem det beste i arbeidstakerne. Sliter dem ut og demoraliserer i stedet.

Hva om alle tar det opp med personalansvarlig? Denne mannen trenger tydeligvis veiledning, han ødelegger for bedriften.

jeg har prøvd å få de andre med meg, men ingen vil, eller tør. Sammen med meg prater de, men når det kommer til stykket ønsker de ingen konflikter. Sikkert litt av frykt for hvordan det kan bli fremover. Men jeg klarer nok ikke å finne meg i sånt....Må snakke med sjefen til slutt tenker jeg....Men hvordan går en frem for å ikke bli oppfatta som sutrekopp??

[Mistera]

jeg har prøvd å få de andre med meg, men ingen vil, eller tør. Sammen med meg prater de, men når det kommer til stykket ønsker de ingen konflikter. Sikkert litt av frykt for hvordan det kan bli fremover. Men jeg klarer nok ikke å finne meg i sånt....Må snakke med sjefen til slutt tenker jeg....Men hvordan går en frem for å ikke bli oppfatta som sutrekopp??

Hadde jeg vært deg hadde jeg fortalt damene på jobben at dette sliter deg ut, Psykisk, og at du nå vurderer om det er verdt det, så får du se hvilken samvittighet desse damene har da...

[mil1365380270]

jeg har prøvd å få de andre med meg, men ingen vil, eller tør. Sammen med meg prater de, men når det kommer til stykket ønsker de ingen konflikter. Sikkert litt av frykt for hvordan det kan bli fremover. Men jeg klarer nok ikke å finne meg i sånt....Må snakke med sjefen til slutt tenker jeg....Men hvordan går en frem for å ikke bli oppfatta som sutrekopp??

Fortell det du har skrevet her.

At det gjelder alle jentene, men de andre tør/vil ikke stå frem, av frykt for å bli dårligere behandlet etterpå.

Referer kommentarene og fortell hva det gjør med arbeidsmiljøet. At dere ville hatt det bedre på jobben, om han kunne være like positiv til dere, som til mennene.

Og viktig:

Dere har kommet med forslag til forbedringer som dere føler ikke blir tatt på alvor, fordi dere ikke får tilbakemelding.

Siden han kanskje er sjefens yndling (eller sjefen ikke liker baksnakking), må du passe på å ikke sverte formannen. Han er en hyggelig kar, men arbeidsmiljøet hadde blitt bedre om han kunne ordlegge seg litt annerledes.

Går det rett i dass, blir du kanskje synderen. Sånn er det når de andre er så feige.

[Gjest en-to-tre-4]

jeg har prøvd å få de andre med meg, men ingen vil, eller tør. Sammen med meg prater de, men når det kommer til stykket ønsker de ingen konflikter. Sikkert litt av frykt for hvordan det kan bli fremover. Men jeg klarer nok ikke å finne meg i sånt....Må snakke med sjefen til slutt tenker jeg....Men hvordan går en frem for å ikke bli oppfatta som sutrekopp??

Har dere en tillitsvalgt eller et verneombud du kan snakke med? Kanskje du kan snakke med noen av mannfolka på jobben og høre hva de mener, kanskje det er lettere å bli hørt hvis noen av dem kan være med å gi beskjed? Jeg har jobbet i et mannsdominert yrke i mange år og har reist mye og truffet mange forskjellige typer formenn, og de gangene jeg har støtt på noen som ikke har behandlet jentene bra er det alltid noen av mannfolka som har gitt beskjed på våre vegne.

[skorpionfisken]

jeg har prøvd å få de andre med meg, men ingen vil, eller tør. Sammen med meg prater de, men når det kommer til stykket ønsker de ingen konflikter. Sikkert litt av frykt for hvordan det kan bli fremover. Men jeg klarer nok ikke å finne meg i sånt....Må snakke med sjefen til slutt tenker jeg....Men hvordan går en frem for å ikke bli oppfatta som sutrekopp??

Spør om han har problemer hjemme.

Allier deg med de andre mannfolka. Fortell hvordan han holder på med dere damene, er de gentlemen så tar de dere i forsvar.

Før logg over uttalelsene hans. Mandag kl 08.00 ringte jeg jobb for å fortelle om min sykdom, da svarte han:

Tirsdag kl 13.20 Fru* kom på gråten inn på toalettet og fortalte at han hadde.....

Onsdag kl 13.00. Kom for sent til lunsj i dag fordi jeg måtte betjene en kunde, etter å ha tatt en kjapp lunsj på 20 kom han inn på matrommet og spurte om jeg ikke fikk nokk mat, siden jeg er så tykk, jeg hadde jo sittet mye lenger enn de andre til lunsj mente han.

Torsdag kl 10.30. Fru* spurte om jeg kunne hjelpe henne med noe hun ikke fikk til. Da kom han forbi og mente at vi brukte arbeidstiden til å slarve privat istedet for å jobbe. Vi prøvde å forklare at jeg hjalp henne med et problem men han fnøs og sa at han kjente vel kjærringer når de slarvet.

Fredag kl 15.00. Jeg hadde opparbeidet meg fleksitid siden jeg jobbet ekstra både mandag og tirsdag i forrige uke. Vi skulle reise bort i helga og måtte rekke et tog. Da jeg spurte om å få gå litt før, nektet han meg det med begrunnelsen at vi kvinnfolka på jobb aldri jobbet ekstra og at vi aldri ga noen ekstra innsats. Jeg fikk beskjed om at det måtte da gå flere tog....

osv....

Samle opp et par uker, så går du til nærmeste leder over. Fortell at du har diskutert saken med din lege og at legen vurderer å sykemelde deg for psykisk press på jobben (litt overdrivelse har de ikke vondt av) fortell hva som skjer på jobben og legg ved loggen som eksempel. Si at dette er noe alle kvinnene opplever, men at du fronter saken fordi de andre ikke tør ta det opp av redsel for å gjøre oppførselen til denne mannen verre. Si at dette går ut over de ansattes psykososiale helse, og at det i siste instans går ut over produksjonen på arbeidsplassen. Hvis bedriften er interressert i å ha en glad gjeng i et produktivt miljø så gjør de noe med det.