FU: Ble du slått som liten?

[Rhea Silvia]

Jeg fikk en klaps på rompa av moren min som 8åring, det gjorde ikke vondt, men vi gråt lenge både moren min og jeg. Det jeg ikke visste var at moren min var alvorlig syk og det var nok grunnen til at hun reagerte som hun gjorde.

Vi har snakket om det senere moren min og jeg, og hun sier at det er en av de få tingene hun virkelig angrer på i livet sitt. Og det lærte iallefall meg at klaps og slag aldri er riktig.

Hva jeg gjorde den gangen som førte til dette klapset husker jeg ikke, ikke moren min heller...

[Gjest bjørkeris]

Hos oss hang bjørkeriset til på veggen til skrekk og advarsel. Skjønt, jeg kan huske at det ble brukt på broren min en gang.

Ellers benyttet faren vår seg av psykisk terror som er langt mer effektivt enn slag og ørefiker.

[Rubia]

Jeg husker iallefall veldig godt en episode...

Min stefars datter - et år yngre enn meg - og jeg hadde lekt oss med å putte et par sukkerbiter på varm stekeplate...

Stefaren min bar oss i hver vår arm og slang oss inn på rommet.

Noen minutter senere kom han tilbake med en stor kjepp - skikkelig lang og tykk en - og gav oss juling begge to, smekket til oss der bak noen ganger.

Vi gråt som gale begge to når han slo døra igjen etter seg...inntil jeg - sikkert av nerver - fikk latterkrampe...

[Gjest malun]

Nei, jeg ble aldri verken slått, klapset, knipset eller kløpet av foreldrene mine.

Mamma fikk juling med bjørkeris da hun selv var liten - hun måtte endog gå og hente riset selv i skogen. De minnene satt så fast hos henne at det aldri ville falt henne inn å bruke samme terrormetodene på meg. Heldigvis!

Husarrest som straff ble for øvrig heller ikke brukt. Jeg ble sendt en del på rommet, men da som time-out når jeg var masete og kjip.

Mamma (og av og til pappa) brukte imidlertid _mye_ tid på å snakke om hva som var feil oppførsel og hvorfor det var det - og de var veldig strenge på at jeg brukte folkeskikk og var høflig. Det sank godt nok inn hos meg, de hadde ikke mye trøbbel.

[nanna]

"Ble du slått som liten?"

Ja

"Fikk du ørefik eller juling?"

Direkte juling var det vel ikke.

"Hvor mye skulle til for at du gjorde deg fortjent til å bli slått?"

Et galt ord var nok.

[Gjest mij]

Nei, ble aldri slått, men en sjelden gang tatt hardt i armen eller dratt i øret. Overhodet ikke noe problem. Jeg var dessuten et veldig lydig barn.. :-)

[Gjest (Det er ikke meg nå)]

Det hendte.

Ikke ofte. Faktisk veldig sjelden. Fikk bjørkeris et par ganger og jeg husker VELDIG godt en ørefik. Min far husker det ikke...

Men det sitter igjen - når folk blir sinte kryper jeg litt sammen og forventer å bli slått.

Det er veldig vondt å se det samme i mitt barn :.-(

[Åsemor]

Nei, men jeg så at broren min ble slått, og også mamma endel ganger. Er fortsatt redd for menn med skjegg som snakker høyt, det kommer jeg nok alltid til å være.

Er veldig glad for at samboeren min aldri har slått en eneste person, og absolutt ikke er troende til å gjøre noe så dumt. Han er en veldig rolig person som kan bli sint av og til, men aldri aggressiv.

[tiliti]

3-4 anledninger.

Smekk over ansiktet, hard klyping/draing i armen (ordentlige merker).

Dro grenser alt for langt gang på gang, det hjalp ikke å snakke, jeg bare gjorde det samme en gang til neste gang .. osv osv.

Det hjalp ikke å slå heller.

Følte aldri at mamma hadde dårlig samvittighet for det, den dag i dag sier hun at det slett ikke var rart hun slo, for det hjalp jo overhodet ikke å snakke og hun visste ikke hva hun skulle gjøre med det.

Hun lurte på hvorfor jeg ba vesla om unnskyldning etter å ha brølt til henne, for da var jo hele brølet helt bortkastet ..

[Gjest har ikke lyst]

Ja, jeg ble slått noen ganger av mamma. Hun har dårlig samvittighet for det nå.

Jeg kunne være skikkelig irriterende, ser noe av det i min sønn, men jeg slår han ikke. Vet hvor ydmykende det var. Men blir sint og sier ting jeg ikke burde si. Men jeg sier unnskyld hvis jeg mener det er berettiget.

[Kvinna]

Ble du slått som liten?

Ja

Fikk du ørefik eller juling?

Juling. Måtte være med og hente ris, og det hang i gangen til skrekk og advarsel. Ble brukt noen ganger, ble truet ofte.

Hvor mye skulle til for at du gjorde deg fortjent til å bli slått?

Jeg synes _fremdeles_ ikke jeg fortjente det, men det skulle fint lite til. Et galt ord, eller særlig hvis jeg ble sint.

Selv om jeg var et snilt og føyelig barn, ble ethvert tilløp til sinne eller sterke meninger møtt med trusler om juling, eller trusler om at de kunne dø når som helst (og da kunne jeg angre da). Osv...

Rått, uklokt og ganske hjerteløst. Mine barn skal _ikke_ bli slått eller truet...

[annegunn]

Nei, aldri.

Jeg husker pappa ble skikkelig sinna en gang, så sinna at det skremte meg skikkelig. Mamma har i ettertid fortalt at jeg var tre-fire, og hadde bannet. Sannsyligvis hadde jeg bare plukket opp ordet i barnehagen, uten å vite betydningen.

[IngenLurerDenneGutten]

Ja, det fikk jeg. Stadig vekk. Mora mi delte ut ørefiker i hytt og pine og faren min ga meg ris. Tror ikke det skulle så mye til heller. Det holdt at jeg ikke gjorde som de sa.

De fleste av vår "årgang" fikk vel juling hjemme Dorthe.

Jeg har fire barn - og har aldri lagt hånd på dem.

[Moraki]

Nei, men jeg så at broren min ble slått, og også mamma endel ganger. Er fortsatt redd for menn med skjegg som snakker høyt, det kommer jeg nok alltid til å være.

Er veldig glad for at samboeren min aldri har slått en eneste person, og absolutt ikke er troende til å gjøre noe så dumt. Han er en veldig rolig person som kan bli sint av og til, men aldri aggressiv.

Ja, dessverre. Sliter med det enda. Men det verste var de gangene jeg så mamma ble banka. Det var for meg mye verre enn at jeg ble banka selv.

[Beatrize]

Fikk ris på blanke messingen ved noen anledninger.

Husker spesielt en gang - var kanskje 8-9 år. Det var satt opp stillaser på skolen der jeg gikk, og alle syntes det var morsomt å klatre opp på taket. Dette var imidlertid strengt forbudt, og jeg hadde lovet mamma og ikke klatre opp. Noe jeg selvfølgelig gjorde likevel. I forkant av dette hadde vi hatt en alvorlig samtale om hvor viktig det var at jeg alltid kunne fortelle alt hjemme, uansett hva galt jeg hadde gjort.... Derfor fortalte jeg at jeg hadde klatret opp på taket uten lov. Da ble det ris på rumpa.

Det var svært ydmykende, og etter det har jeg vel stort sett latt være å fortelle henne noe som helst av betydning... Den episoden gjorde noe med tilliten jeg hadde til henne...

Ellers slo pappa meg en gang da jeg var 16. Kom full hjem alt for sent. Tror det var ganske fortjent.

[Gjest togli]

Nei, heldigvis ikke!

[Dorthe]

De fleste av vår "årgang" fikk vel juling hjemme Dorthe.

Jeg har fire barn - og har aldri lagt hånd på dem.

Ja, mange har men jeg kjenner faktisk flere som ikke har fått enn som har fått. Jeg kjenner få som har fått i en slik kontrollert form som jeg fikk. Og da mener jeg helt planlagt. I dag får du juling når far kommer hjem om fire timer for i dag har du vært slem.

Og jeg var ikke slem. Kanskje litt vill men heller veldig redd for å gjøre noe gærnt.

[lurulf]

De fleste av vår "årgang" fikk vel juling hjemme Dorthe.

Jeg har fire barn - og har aldri lagt hånd på dem.

Der tror jeg du tar feil. Jeg kjenner nesten ingen av min årgang som fikk juling hjemme.

[lurulf]

Ja, dessverre. Sliter med det enda. Men det verste var de gangene jeg så mamma ble banka. Det var for meg mye verre enn at jeg ble banka selv.

Er du og Åsemor søsken?

[Gyda]

Jeg ble aldri slått eller lagt hånd på på noen måte.