Normalt å reagere så sterkt? (beslan)

[Gjest det er så jævlig vondt]

Jeg har grått og grått og grått og grått siden torsdag ..

Sliter med søvnen, gråter masse.

Bør jeg oppsøke hjelp?

Føler at det ikke burde affisere meg så masse som dette når jeg er så langt unna og det ikke rammet meg..

Men herregud, jeg har unger selv, det var unger ;((((

*grine*

[Gjest Rusle]

Synes det hele er aldeles grusomt. Kanskje skyldes griningen også andre "problemer" som nå kommer ut.

Synes ikke det er nødvendig å oppsøke lege ennå. Vent en stund til og se det an.

[soleil]

Syns det Rusle skriver er fornuftig. Det er en del som faktisk reagerer psykisk når det er mye om traumatiske hendelser i media. Det kan nok være flere ting som ligger bak og i blant kan man ha godt av å føle litt ekstra. Det er lov å sørge og å føle meningsløshet i blant.

For nattesøvnens skyld kan det være lurt å la være å se på alle nyhetssendingene og heller bruke litt tid ute med å gå eller finne på aktiviteter.

[Gjest også en mor]

Jeg skjønner godt din reaksjon. Jeg har også barn, og jeg har rett og slett skrudd av sendingene og latt være kikke på avisene i denne tiden, for å skjerme meg selv fra detaljer. Jeg orker rett og slett ikke forholde meg til detaljene, utover det at jeg mener dette må være det grusomste det går an å oppleve for en forelder.

Så jeg tror du reagerer sunt og normalt, jeg.

[Dorthe]

Jeg griner hver gang jeg ser et bilde derfra så du er ikke alene om det. Tror vi er ganske mange, jeg.

[Gjest gaudiamus]

Hvis du føler behov for hjelp så søk den. Jeg synes ikke du behøver noen kriterier for det. Du kan ta det opp med fastlege hvis det er enklest.

[sigga]

Jeg tror vi griner alle sammen. Også her i huset må jeg skru av tv for jeg klarer ikke ta inn over meg alle bildene og de sørgende. Det er ingen ord sterke nok til å beskrive det som skjedde. Avogtil er tårer det som hjelper best....

[Gjest rutangis netu]

Som enkelte psykologer sier, det er en normal reaksjon på en gal verden!

Før så gråt en for naboens og bygdas barn når forferdelig ting skjedde, nå har vi en hel verdens barn i TV-ruta å grine for. DET er ikke sunt rett og slett. Det blir for mye å forholde seg til for et menneskesinn. Det beste er å stenge det fysisk ute. Slå av TV!

Så kan vi kanskje lage det bedre her hjemme hos oss selv? Heller gråte litt for og prøve å hjelpe familien i nabolaget som har et kreftsykt barn, eller de som har en kriminell sønn osv osv. Men det er lettere å engasjere seg når det ikke blir personlig. Virker det som. Jeg er mer for den 'nabokjerringa' som Gro snakket om jeg! Våre tårer hjelper allikevel ikke alle barn i verden hvis vi ikke yter annen hjelp som penger eller drar dit som hjelpemannskap. Så spar tårene deres!

[Gjest rutangis netu]

Synes det hele er aldeles grusomt. Kanskje skyldes griningen også andre "problemer" som nå kommer ut.

Synes ikke det er nødvendig å oppsøke lege ennå. Vent en stund til og se det an.

Det er også en moment ja! AT det som ligger og ulmer i oss og somvi nesten har glemt kommer til overflaten når vi ser noe som minner om det.

Det skumleste er alle syke personer i verden som får 'tanker' om ting de kan gjøre når de ser slike bilder foran seg. DET er skummelt og også en grunn til å ikke sende alt for detaljert fra slike hendelser. HVORFOR må det utbroderes så? Vi kan da få nyhetene litt mindre detaljert?

[Gjest Cisserone]

Synes det hele er aldeles grusomt. Kanskje skyldes griningen også andre "problemer" som nå kommer ut.

Synes ikke det er nødvendig å oppsøke lege ennå. Vent en stund til og se det an.

Jeg leste en plass: "Jeg passer på å gråte for alt nå som jeg har muligheten..... "

Kan det være noe i det? Noe personlig du har opplevet kanskje som du kan knytte til dette for å få det ut?

Jeg tror det kan være sunt å sørge, uten å skulle finne grunner til hvorfor bestandig.