anabole steroider

[Gjest androg]

hei mitt navn er anders rogstad. jeg har en del spørsmål om dop. lettere sagt anabole steroider. jeg lurer på hva som skjer med kroppen når du bruker dette. Vi har prosjekt om dette emnet så det er litt viktig at vi får svar fort.

Med venelig hilsen

Anders Rogstad & co

[Synch]

Stor og sterk sammen med bra trening og kosthold, og evt. bivirkninger (avhengig av hva og hvor mye du bruker) som kviser,hårtap,depresjoner,aggresivitet,problemer med indre organer,gyno bitchtits -> altså at brystvortene begynner vokse samt hele brystet(som på en kvinne). Men det skal sies at mange av bieffektene kan reduserer eller unngås helt ved bruk av div. midler. Hvordan du har du om 30 år om du kurer nå er vel mer usikkert, med tanke på kreft å slik som noen sier det skal være mulighet for at blir utviklet..

/mvh

[John Gunnar Oppheim, Instruktør]

Hei,

du spør etter et svar som må være fyldig til ditt bruk. Det finnes mye dokumentasjon på korttids-bivirkninger, mens langtids.virkningene er ukjente. Du kan se litt her for mer info:

http://www.trim.no/doping2.htm

[Bicepsxl]

Mulig dette kan hjelpe, blir sikkert slettet, men det er KUN informasjon så jeg ser ingen grunn til sletting her.

Å ha en forståelse av på hvilken måte anabole steroider utøver sin effekt kan være til stor fordel for de mange idrettsutøvere som bruker disse medikamentene. Det kompliserte ved en slik forklaring ligger i det faktum at måten steroider virker på er, forsiktig sagt, komplisert. Forsøk på en forklaring er ofte umulige å forstå uten en bakgrunn i biokjemi eller endocrinologi. Noe av informasjonen er ikke bare vanskelig å forstå, men inneholder i tillegg en del feil.

Formålet med dette kapittelet er berøre overflaten av hvordan steroider virker i kroppen. Ved å studere denne informasjonen kan få forklart hvorfor steroider oftest virker, og hvorfor de i noen tilfeller ikke gjør det. Logikk vil rettferdiggjøre utsagnet "ikke alle steroider er skapt like" og at enhver person reagerer forskjellig på disse medikamentene, og hvorfor. Til slutt vil noen av faktorene ved bivirkninger knyttet til bruken av anabole bli belyst. Med noe kunnskap om emnet er det min hensikt at personer skal kunne fatte en beslutning vedrørende anabole steroider på et bedre grunnlag.

Noe sted i mellom å hevde "ta steroider og du vil bli stor og sterk" og å forklare molokylstrukturen til steroider, ligger en sektor med relevant, forståelige fakta om steroider. Les dette kapittelet nøye, da det prøver å oppdage denne sektoren.

Anabole steroider har eksistert i nesten 40 år. Sammenlignet med andre reseptbelagte medikamenter er de dermed relativt gamle medikamenter. De mest populære reseptbelagte medikamenter er mindre enn 5 år i gjennomsnitt. Steroider har gjennomgått små forandringer siden introduksjonen på markedet i 5O årene. Det var da vitenskapsmenn ble overbevist at testosterone var ansvarlig for de maskuline karakteristika i menn. Denne påstanden ble fremsatt mer enn 100 år siden, men den ble ikke bevist før tidlig i 50 årene. I 40 årene forårsaket oppdagelsen av testosterone og dens anabole effekt fremstilling av testosterone for injeksjoner for mennesker som led under alvorlig underernæring. I de tidlige 50 årene brukte allerede idrettsmenn i østblokken disse medikamentene for å øke styrken. Nyhetene om dette lekket ut ved at Russiske vektløftere satt nye rekorder nærmest på løpende bånd. På grunn av dette ble Dr. John Ziegler istand til å verifisere at testosterone hadde blitt brukt effektivt til å øke prestasjonsevnen til de russiske vektløfterne. I et forsøk på å gi de amerikanske utøverne den samme fordelen, utviklet han og CIBA's laboratorier Dianabol i 1956. Dette medikamentet var et grovt syntetisk testosterone, men allikevel har det vært like effektivt som noen anabol steroide produsert.

I løpet av 1964 var nesten alle amerikansk produserte steroider på markedet:

Anadrol, Deca, Halotestin, Durabolin, Anavar, Maxibolin, Nilevar, Stromba, primobolan og Winstrol. De er alle minst 27 år gamle. Disse medikamentene ble brukt til å behandle et begrenset antall sykdommer, og selvfølgelig ble de brukt av idrettsmenn for å øke i styrke og muskelmasse. Amerikanske produsenter har ikke foretatt noe forskning eller utvikling av steroider på mange år, og har ikke produsert en ny steroid på over 20 år. Mange kilder i selskapene hevder at kunnskapen for å utvikle sikrere og mere effektive steroider finnes, men det er bare det at ingen produsent bryr seg om å gjøre det. Det er begrensede kliniske bruk av medikamentene, og økende press fra myndighetene for å stoppe produksjonen av allerede eksisterende steroider. Derfor ville det ikke være lønnsomt. De nyeste steroider er fra Europa, hvor myndighetene mange steder ikke er så strenge. De har ikke funnet en "supersteroide" enda, men mange av produktene er bevist sikrere i mange tilfeller. Så hvis noen kommer til å presentere en sikrere, bedre steroid vill den sannsynligvis være fra Europa.

Anabole steroider er definert som syntetisk produsert testosterone. Denne informasjonen kommer før enhver forklaring av disse medikamentene. De fleste anbole steroider er laget av Mexicansk Sarsaparilla. Denne naturlige planten er forandret via kjemisk vei og syntetisert for å danne de aktive indigriensene i anabole steroider Dette må ikke oppfattes som om Mexicansk Sarsaparilla har noen effekt i sin naturlige form. Det ville være som Om man trodde man kunne bli beruset av å spise druer, som det lages vin av.

Testosterone er det primære mannlige kjønnshormonet. Det er produsert primært av testiklene og kontrollerer mange metabolske funksjoner. Det er en androgen som stimulerer vekst i vev som det opererer i, inkludert muskler. Testosteron bar både en anabolsk og en androgensk effekt. De anabolske effektene er isolert til de som påvirker muskelvev direkte. De androgene effektene er primært ansvarlige for de sekundære kjønnskarakteristika for menn: skjeggvekst, dypere stemme, utviklingen av kjønnsorganet og ereksjon, samt aggresjon. Begrepet anabolsk istedenfor androgensk steroid forteller at det er gjort en innsats for å forandre molekylstrukturen til testotoronet så medikamentet virker mer anabolsk enn androgent.

En forenklet definisjon av anabole steroider er kunstige mannlige hormoner. Hormonet som gjør menn av gutter, og som får musklene til å vokse.

Hvordan steroider virker på cellenivå er ekstremt komplisert. En generell forståelse av denne prosessen er allikevel meget relevant. Etter at steroider er sprøytet inn i muskelen, går den inn i blodet. En steroide i tablettform går igjennom fordøyelseskanalene til leveren, og så inn i blodet. Steroiden eksisterer da som en molekyl som blir fraktet rundt i hele kroppen via blodomløpet. Steroide molekylet eksisterer i blodet sammen med store mengder andre, og alle av dem har en "beskjed" å levere. Hver "beskjed" er ment for forskjellige deler i kroppen. De delene har spesielle "mottakere" for hvert molekyl. Cellene i "målområdet" for steroide beskjeden fanger opp disse steroide molekylene mens de lar tusener av andre molekyler passere, akkurat som andre celler lar steroide molekylet(ene) passere. De områder som fanger opp signalene fra steroidemolekylene er bl.a.: muskler festet i skjelettet, hårrøttene, sebaceous kjertlene, noen deler av hjernen, og spesielle endocrine kjertler. Man kan si at de områdene har en "forkjærlighet" for steoridemolekylet.

Forestill deg steoridemolekylet som en firkantet bit, og mottager området som om de har et firkantet hull. Runde biter, triangulære biter og sekskantede biter passerer området, men bare de firkantede bitene passer i hullet og blir tatt opp av cellen. Og først når den er tatt opp i cellen, kan steroidemolekylet gi sin "beskjed" til cellen. Mottakeren og steroiden går sammen i et område rundt cellen som kalles det cellulære cytosol. Bare steoridemolokyler i fri form vill bli tatt opp av cellen. Så mye som 99% av steroidene i blodet eksisterer i en bunden form, bare 1 % eksisterer i fri form som er den aktive formen. Majoriteten av steroide molekylene eksisterer i en bunden form sammen med protein, som gjør det umulig for cellene å ta de opp.

Når denne koblingen av mottager og steroide er utført, går den til sentrum av cellen. Der binder den seg til atomisk DNA (deoxyribonucleic acid), og transskripsjons prosessen forsterkes. Som et resultat av denne prosessen, "beskjeds" RNA (ribonucleic acid) som har blitt produsert, forlater cellekjærnen og binder seg til ribosomal RNA i cytoplasmaen av cellen og transkripsjonen av "beskjeds" RNA finner sted. Dette lar proteinsyntesen finne sted. Dettet er den største forandringen i celle funksjon som steroider årsaker. Denne økningen i proteinsyntese gir protein molekyler som er brukt til å øke styrken og størrelsen av muskelcellen. Da eksisterer muskelcellen i en "forbedret" utgave (over det nivå som er nødvendig for å opprettholde status quo i forhold til styrke etc.) For å opprettholde denne tilstanden må muskelcellen stimuleres periodisk(vekttrening) med samme intensitet som gav muskelen muligheten til å vokse fra begynnelsen av. Uten denne stimuleringen vil prosessen reverseres og musklene vil nedbrytes.

Proteinsyklusen i kroppen er en prosess hvor mengden av protein som blir syntetisert er omtrent lik den mengde som blir brutt ned. Steroider ser ut til å forandre dette, og gjør det mulig for muskelen å syntetisere mer enn det som blir brutt ned i lange perioder.

En annen bevist fordel fra bruk av anabole steroider av idrettsutøvere relaterer seg til en økt produksjon av et nitrogent substans som kalles Creatine Phosphate (CP). CP fremmer lagringen av spesielle enzymer i en muskelcelle inkludert ATP(Adenosine Triphosphate). Dette enzymet brytes ned til ATP som en form for mekanisk energi. ATP er broen mellom energi fra mat, og alle andre former for energi. Hva som er viktig når det gjelder anabole steroider og tilgjengeligheten av ATP ligger i den økte produksjonen av CP. CP er et uorganisk fosfat som kan binde seg til ATP og skape lagring av energi i ATP. Når ATP kombinerer med dette fosfatet, blir energi "fanget" i mellom dem. Denne energien blir frigjort på kommando av muskelvev. Når man bruker anabole steroider er mere CP tilgjengelig, og dermed lar ATP seg raskt returnere til ATP. Denne ATP blir da lagret og vil bli brukt som brennstoff for musklene når de trenger det. Det er ikke så viktig å forstå alt dette, men det er viktig på den måten at det på denne måten det meste av økningen av styrke når anabole steroider brukes, kommer fra. For eksempel er Anavar menes å øke produksjonen av CP fra muskelen kraftig. Dette er sannsynligvis hvorfor mange idrettsutøvere finner ut at Anavar øker styrken samme om en økning i kroppsvekt har funnet sted eller ikke.

En annen faktor som regelmessig hender når steroider blir "plukket" opp av muskelcellene, er en økning av nitrogen i muskelcellen. Nitrogen er en bestanddel av protein. Når mer nitrogen blir holdt tilbake i muskelcellen, enn det som blir frigjort, har cellen i en positiv nitrogenbalanse. Den tilstanden er det samme som muskelvekst. Denne effekten kan opptre samtidig som en økning i proteinsyntesen, eller sekundært til denne. Det viktige er at det skjer, ikke hvordan, fordi tilbakeholdelsen av nitrogen er faktisk et tegn på at muskelvev vokser.

En annen foreslått effekt av anabole steroider når det gjelder en økning i muskelmasse, styrke, og størrelse kan bli assosiert med en økning i blodvolumet. Det blitt vist at innen to til tre uker etter man har begynt å ta anabole, så har blodvolumet økt med mellom 10 og 20%. Dette leder igjen til en større blodtillstrømning til de muskler som trenes i en treningssesjon. Dette gir det noen har kalt steroide-pumpen. Ved siden av den åpenbare kosmetiske effekten, kan det faktisk øke muskelens belastning. Dette kan stimulere treningsintensiteten som igjen øker muskelveksten. Større blodvolum kan gi mer "fyldige" muskler og økt vaskularitet. Det bidrar også til effektiv utnyttelse av oksygen som øker de røde blodcellene. Denne effekten er den viktigste når det gjelder sporter som krever utholdenhet. Etter at steroidebruken er avsluttet reduseres plasmavolumen, men økningen i røde blodceller forblir. Dette resulterer i en økt konsentrasjon av hemoglobin som kan øke den maksimale aerobiske kapasiteten. Denne effekten på blodvolumet er sammenlignbar med bloddoping som blir brukt av mange idrettsutøvere i verdensklasse. Bloddoping betyr en innsprøyting av tidligere tatt ut blod rett før en konkurranse. Det ser ut til at brukeren av steroider fortsatt har økningen av røde blodceller intakt etter han har sluttet å bruke dem, virkningen kan fortsette i opptil en måned etter bruk.

Det er også bevis på at en bruker av anabole steroider for økt opptak av glykose. Glykose er energi som kommer fra forbrenningen av karbohydrater. Større lagre av glykose øker muskelens størrelse og utholdenhet. Om dette hender sekundært til vekst av muskelvev har ikke blitt klart bevist.

En annen mulig forbindelse mellom anabole steroider og muskelvekst er i den mulige reduksjon i kroppens catabolske steroide(eortisol). Som anabole steroider øker muskelmassen, så minsker de catabolske den. Det er meget mulig at anabole steroider reduserer mengden cortisol som kommer inn i muskelvevet. Mindre Cortisol i musklene forsterker den anabolske effekten fra anabolske steroider. Noen steroider er kjent for å redusere cortisol mer enn andre. Metliandrostenolone har en dramatisk effekt på mengden av cortisol; det er kanskje grunnen til at den er meget effektiv.

Steroider påvirker også andre celler i kroppen. Disse andre områdene har en mottager som også passer inn med steroidemolokylen, og disse cellenes funksjon forandres også. Når steroider binder seg til celler i hårsekken forandrer den hårcellenes funksjon . Dette kan bety en økning i skjeggvekst og kroppsbehårring, men det kan også gi hårsekkene beskjed om å slutte å funksjonere (gjelder hodehår), og det resulterer i at man mister håret før tiden. På samme måten kan kjertlene i huden få beskjed fra steroidene om å produsere mere olje(fetere hud). Dette resulterer i kviser og fet hud for mange. Det som avgjør om en celle f.eks i hårsekken, skal forandre seg p.g.a. steroidene er mengden av mottakere på det området som tar opp steroiden . Det ser ut til å være genetisk betinget. Alle effekter på kroppen som ikke er en positiv effekt i musklene, er sett på som bieffekter.

Steroide molekylene flyter rundt i blodet, og blir tatt opp av flere "målområder" som nevnt tidligere. Etter en molekyl har levert sin beskjed, går den rett tilbake i blodstrømmen hvor den kan og vil bli brukt igjen helt til den omgjøres til et annet stoff, eller det går ut av kroppen gjennom urinen. Man burde være oppmerksom på at steroidemolokyler er forskjellige. Basis testosterone har en spesiell molekylstruktur, denne strukturen er unik, men er lignende til produkter av hormonet som dihydrotesestorone(DHT), nortesestorone, androstediol, og andre. Kroppen er en måte å forandre strukturen til en steriode når den er i kroppen. Testosterone blir ofte konvertert til DHT i kroppen. DHT virker forskjellig i kroppen ved at den binder seg til en noe forskjellig form for mottakere.

Konverteringen av testosterone til østrogen ser ut til å være umulig, da den ene er et hovedsakelig mannlig hormon, mens det andre er hovedsakelig kvinnelig. Men når man sammenligner molekylstrukturene blir det mye lettere å forstå. Det er bare mindre forskjeller i strukturen. Gjennom kroppens naturlige prosesser kan molokylstrukturene lett endres.

Noen steroide molekyler forblir aktive i flere uker, mens andre forandres til svakere, ueffektive steroider etter bare et par dager i kroppen. For eksempel så forblir nortesestorone ofte i kroppen opptil et år. Til slutt blir alle disse steroider utskilt i urinen.

------Hvorfor bruker folk steroider?--------

Hvorfor bruker idrettsutøvere steroider? Spørsmålet synes enkelt nok, men et avgjørende svar er alt annet enn enkelt. Vi spurte 563 mennesker som regelmessig tar steroider om hvorfor de gjør det. Vi spurte også en ekspert i psykologi hvorfor han trodde steroidbruk har blitt så populært blant dagens idrettsutøvere. Det vi fant ut, var både interessant og lærerikt.

Hvorfor bruker du steroider? Det var ett av spørsmålene vi stilte i den nylig utførte undersøkelsen blant idrettsfolk. Det vi oppdaget, var at et overveldende flertall (94 %) , brukte steroider simpelthen fordi de trodde det var den eneste måten å bygge opp den størrelse og styrke de ønsket. En annen overveldende statistikk i den samme undersøkelsen, viste at 96% av vektløfterne hadde som mål å oppnå så mye muskelstørrelse og styrke som mulig.

Disse resultatene forteller oss at idrettsutøvere føler at steroidbruk er nødvendig for å bygge opp den størrelse og styrke de ønsker. Spørsmålet på dette punktet er: hvorfor er det så viktig å ha store, sterke muskler, og hvorfor tar idrettsutøvere medikamenter for å oppnå dem?

Jeg stilte disse spørsmålene til en professor i idrettspsykologi, dr. M.G Kitzman. Han klandret flere faktorer for dagens steorid-mani, og hadde motforestillinger å stille opp mot medienes legekonklusjoner

Psykologen understreker at i de siste måneder forut for de kontroversielle sommerlekene i 1988, besvarte media spørsmålet hvorfor idrettsutøvere bruker steroider på en meget unøyaktig måte. Blader og avisartikler hevdet at steoridbrukere er å sammenligne med misbrukere av kokain, heroin eller alkohol. Selv om steoridbrukere ikke er immune mot misbruk av også disse ulovlige stoffene, (det er det ingen gruppe i samfunnet som er) er bruk av steroider noe helt annet. Det er allment akseptert at rusmidler, inkludert alkohol, blir brukt for å flykte fra virkeligheten, eller for å rømme unna seg selv. Steroider tilbyr ingen virkelighetsflukt.

Et annet populært synspunkt er at steroidbrukere er mentalt ustabile eller i besittelse av et underbevisst dødsønske. Denne teorien ser ut til å være underbygget av myten om at steroider er livsfarlige medikamenter. Sidebemerkning: mange steroidbrukere er mentalt syke. Det er en kjent sak at 20 % av befolkningen i hele den vestlige verden kan klassifiseres som mentalt syke, og det er derfor ikke urimelig at så mange som 1 av 5 steroidbrukere kan være mentalt syke, og likevel være en normal del av det vestlige samfunn.

Samfunnet betrakter steroidbrukere som bedragere, som folk som mangler tålmodighet til å gjøre ting "på den harde måten" som en hver idrettsutøver som har nådd toppen ved hjelp av anabole steroider kan bekrefte at det har tatt hundrevis av timer med hardt arbeid og svette å komme dit han er, blir det fremdeles sett på som en snarvei. Psykologen viser til hvor hyklerisk samfunnet vårt kan være: det fordømmer folk for ikke å gjøre ting på den harde måten, men hva lærer det oss? Hvordan vi skal bli rike i en fart. Hvordan vi skal bli kvitt hodepine raskt. Gå raskt ned i vekt. Få universitetseksamen på 6 måneder med et spesielt kurs. I tillegg kan de fleste av oss kjøpe det vi ønsker når vi ønsker det, enten vi har penger eller ikke. Er dette bare noen eksempler på hvordan amerikanerne gjør ting "på den harde måten?" Egentlig ikke. Vårt samfunn er blitt betinget av denne typen holdninger. Vi er programert til å ville ha øyeblikkelig tilfredsstillelse. Da virker det ganske normalt at folk også vil ønske å bygge opp muskler over natten.

Vinn for enhver prisholdningen er heller intet mysterium. Dr. Kitzman peker på at samfunnet definerer individenes behov. En av disse er en overveldende trang til å bli akseptert. Vi lærer svært tidlig at vi må gjøre noe utenom det vanlige for å bli akseptert. Gjør vi ikke noe spesielt, møter vi smerte og avvisning. så vinnermentaliteten er en holdning som påvirker oss alle, ikke bare idrettsfolk, og en holdning er det sosiokulturelle perspektiv definert ved samfunnets mål. Idrettsfolk som bruker medikamenter for å oppnå større prestasjoner eller for å vinne, svarer på et ønske som på mange måter er skapt av samfunnet.

Steroidbrukeren forsøker ofte å oppnå selvovervinnelse ved å bruke steroider. Dette, sier dr. Kitzman, er noe brukeren kan føle som en vei til personlig vekst. Denne type adferd innebærer oftest å ta sjanser. Det som personen oppriktig oppfatter som sine egne ønsker, er egentlig innpodet i ham. Disse innpode behov kommer også fra samfunnet, i form av reklame, rollemodeller og gruppepress.

Noen mennesker ser faktisk ut til å forbedre sin mentale helse ved å ta steroider har dr. Kitzman oppdaget. Det fysiske selvbildet spilleren stor rolle i en persons mentale utvikling. Hvis man har et positivt forhold til sitt utseende fører det til mer positive følelser omkring andre aspekter av livet. Dette er likevel ikke alltid tilfelle, understreker dr. Kitzman.

http://www.tren-hardt.com

[Hulken-n]

Stor og sterk sammen med bra trening og kosthold, og evt. bivirkninger (avhengig av hva og hvor mye du bruker) som kviser,hårtap,depresjoner,aggresivitet,problemer med indre organer,gyno bitchtits -> altså at brystvortene begynner vokse samt hele brystet(som på en kvinne). Men det skal sies at mange av bieffektene kan reduserer eller unngås helt ved bruk av div. midler. Hvordan du har du om 30 år om du kurer nå er vel mer usikkert, med tanke på kreft å slik som noen sier det skal være mulighet for at blir utviklet..

/mvh

Hei.

Synch, du skriver at det er ting man kan bruke for å forhindre bivirkninger. Kan du gi noen eksempler?

[Synderela]

Mulig dette kan hjelpe, blir sikkert slettet, men det er KUN informasjon så jeg ser ingen grunn til sletting her.

Å ha en forståelse av på hvilken måte anabole steroider utøver sin effekt kan være til stor fordel for de mange idrettsutøvere som bruker disse medikamentene. Det kompliserte ved en slik forklaring ligger i det faktum at måten steroider virker på er, forsiktig sagt, komplisert. Forsøk på en forklaring er ofte umulige å forstå uten en bakgrunn i biokjemi eller endocrinologi. Noe av informasjonen er ikke bare vanskelig å forstå, men inneholder i tillegg en del feil.

Formålet med dette kapittelet er berøre overflaten av hvordan steroider virker i kroppen. Ved å studere denne informasjonen kan få forklart hvorfor steroider oftest virker, og hvorfor de i noen tilfeller ikke gjør det. Logikk vil rettferdiggjøre utsagnet "ikke alle steroider er skapt like" og at enhver person reagerer forskjellig på disse medikamentene, og hvorfor. Til slutt vil noen av faktorene ved bivirkninger knyttet til bruken av anabole bli belyst. Med noe kunnskap om emnet er det min hensikt at personer skal kunne fatte en beslutning vedrørende anabole steroider på et bedre grunnlag.

Noe sted i mellom å hevde "ta steroider og du vil bli stor og sterk" og å forklare molokylstrukturen til steroider, ligger en sektor med relevant, forståelige fakta om steroider. Les dette kapittelet nøye, da det prøver å oppdage denne sektoren.

Anabole steroider har eksistert i nesten 40 år. Sammenlignet med andre reseptbelagte medikamenter er de dermed relativt gamle medikamenter. De mest populære reseptbelagte medikamenter er mindre enn 5 år i gjennomsnitt. Steroider har gjennomgått små forandringer siden introduksjonen på markedet i 5O årene. Det var da vitenskapsmenn ble overbevist at testosterone var ansvarlig for de maskuline karakteristika i menn. Denne påstanden ble fremsatt mer enn 100 år siden, men den ble ikke bevist før tidlig i 50 årene. I 40 årene forårsaket oppdagelsen av testosterone og dens anabole effekt fremstilling av testosterone for injeksjoner for mennesker som led under alvorlig underernæring. I de tidlige 50 årene brukte allerede idrettsmenn i østblokken disse medikamentene for å øke styrken. Nyhetene om dette lekket ut ved at Russiske vektløftere satt nye rekorder nærmest på løpende bånd. På grunn av dette ble Dr. John Ziegler istand til å verifisere at testosterone hadde blitt brukt effektivt til å øke prestasjonsevnen til de russiske vektløfterne. I et forsøk på å gi de amerikanske utøverne den samme fordelen, utviklet han og CIBA's laboratorier Dianabol i 1956. Dette medikamentet var et grovt syntetisk testosterone, men allikevel har det vært like effektivt som noen anabol steroide produsert.

I løpet av 1964 var nesten alle amerikansk produserte steroider på markedet:

Anadrol, Deca, Halotestin, Durabolin, Anavar, Maxibolin, Nilevar, Stromba, primobolan og Winstrol. De er alle minst 27 år gamle. Disse medikamentene ble brukt til å behandle et begrenset antall sykdommer, og selvfølgelig ble de brukt av idrettsmenn for å øke i styrke og muskelmasse. Amerikanske produsenter har ikke foretatt noe forskning eller utvikling av steroider på mange år, og har ikke produsert en ny steroid på over 20 år. Mange kilder i selskapene hevder at kunnskapen for å utvikle sikrere og mere effektive steroider finnes, men det er bare det at ingen produsent bryr seg om å gjøre det. Det er begrensede kliniske bruk av medikamentene, og økende press fra myndighetene for å stoppe produksjonen av allerede eksisterende steroider. Derfor ville det ikke være lønnsomt. De nyeste steroider er fra Europa, hvor myndighetene mange steder ikke er så strenge. De har ikke funnet en "supersteroide" enda, men mange av produktene er bevist sikrere i mange tilfeller. Så hvis noen kommer til å presentere en sikrere, bedre steroid vill den sannsynligvis være fra Europa.

Anabole steroider er definert som syntetisk produsert testosterone. Denne informasjonen kommer før enhver forklaring av disse medikamentene. De fleste anbole steroider er laget av Mexicansk Sarsaparilla. Denne naturlige planten er forandret via kjemisk vei og syntetisert for å danne de aktive indigriensene i anabole steroider Dette må ikke oppfattes som om Mexicansk Sarsaparilla har noen effekt i sin naturlige form. Det ville være som Om man trodde man kunne bli beruset av å spise druer, som det lages vin av.

Testosterone er det primære mannlige kjønnshormonet. Det er produsert primært av testiklene og kontrollerer mange metabolske funksjoner. Det er en androgen som stimulerer vekst i vev som det opererer i, inkludert muskler. Testosteron bar både en anabolsk og en androgensk effekt. De anabolske effektene er isolert til de som påvirker muskelvev direkte. De androgene effektene er primært ansvarlige for de sekundære kjønnskarakteristika for menn: skjeggvekst, dypere stemme, utviklingen av kjønnsorganet og ereksjon, samt aggresjon. Begrepet anabolsk istedenfor androgensk steroid forteller at det er gjort en innsats for å forandre molekylstrukturen til testotoronet så medikamentet virker mer anabolsk enn androgent.

En forenklet definisjon av anabole steroider er kunstige mannlige hormoner. Hormonet som gjør menn av gutter, og som får musklene til å vokse.

Hvordan steroider virker på cellenivå er ekstremt komplisert. En generell forståelse av denne prosessen er allikevel meget relevant. Etter at steroider er sprøytet inn i muskelen, går den inn i blodet. En steroide i tablettform går igjennom fordøyelseskanalene til leveren, og så inn i blodet. Steroiden eksisterer da som en molekyl som blir fraktet rundt i hele kroppen via blodomløpet. Steroide molekylet eksisterer i blodet sammen med store mengder andre, og alle av dem har en "beskjed" å levere. Hver "beskjed" er ment for forskjellige deler i kroppen. De delene har spesielle "mottakere" for hvert molekyl. Cellene i "målområdet" for steroide beskjeden fanger opp disse steroide molekylene mens de lar tusener av andre molekyler passere, akkurat som andre celler lar steroide molekylet(ene) passere. De områder som fanger opp signalene fra steroidemolekylene er bl.a.: muskler festet i skjelettet, hårrøttene, sebaceous kjertlene, noen deler av hjernen, og spesielle endocrine kjertler. Man kan si at de områdene har en "forkjærlighet" for steoridemolekylet.

Forestill deg steoridemolekylet som en firkantet bit, og mottager området som om de har et firkantet hull. Runde biter, triangulære biter og sekskantede biter passerer området, men bare de firkantede bitene passer i hullet og blir tatt opp av cellen. Og først når den er tatt opp i cellen, kan steroidemolekylet gi sin "beskjed" til cellen. Mottakeren og steroiden går sammen i et område rundt cellen som kalles det cellulære cytosol. Bare steoridemolokyler i fri form vill bli tatt opp av cellen. Så mye som 99% av steroidene i blodet eksisterer i en bunden form, bare 1 % eksisterer i fri form som er den aktive formen. Majoriteten av steroide molekylene eksisterer i en bunden form sammen med protein, som gjør det umulig for cellene å ta de opp.

Når denne koblingen av mottager og steroide er utført, går den til sentrum av cellen. Der binder den seg til atomisk DNA (deoxyribonucleic acid), og transskripsjons prosessen forsterkes. Som et resultat av denne prosessen, "beskjeds" RNA (ribonucleic acid) som har blitt produsert, forlater cellekjærnen og binder seg til ribosomal RNA i cytoplasmaen av cellen og transkripsjonen av "beskjeds" RNA finner sted. Dette lar proteinsyntesen finne sted. Dettet er den største forandringen i celle funksjon som steroider årsaker. Denne økningen i proteinsyntese gir protein molekyler som er brukt til å øke styrken og størrelsen av muskelcellen. Da eksisterer muskelcellen i en "forbedret" utgave (over det nivå som er nødvendig for å opprettholde status quo i forhold til styrke etc.) For å opprettholde denne tilstanden må muskelcellen stimuleres periodisk(vekttrening) med samme intensitet som gav muskelen muligheten til å vokse fra begynnelsen av. Uten denne stimuleringen vil prosessen reverseres og musklene vil nedbrytes.

Proteinsyklusen i kroppen er en prosess hvor mengden av protein som blir syntetisert er omtrent lik den mengde som blir brutt ned. Steroider ser ut til å forandre dette, og gjør det mulig for muskelen å syntetisere mer enn det som blir brutt ned i lange perioder.

En annen bevist fordel fra bruk av anabole steroider av idrettsutøvere relaterer seg til en økt produksjon av et nitrogent substans som kalles Creatine Phosphate (CP). CP fremmer lagringen av spesielle enzymer i en muskelcelle inkludert ATP(Adenosine Triphosphate). Dette enzymet brytes ned til ATP som en form for mekanisk energi. ATP er broen mellom energi fra mat, og alle andre former for energi. Hva som er viktig når det gjelder anabole steroider og tilgjengeligheten av ATP ligger i den økte produksjonen av CP. CP er et uorganisk fosfat som kan binde seg til ATP og skape lagring av energi i ATP. Når ATP kombinerer med dette fosfatet, blir energi "fanget" i mellom dem. Denne energien blir frigjort på kommando av muskelvev. Når man bruker anabole steroider er mere CP tilgjengelig, og dermed lar ATP seg raskt returnere til ATP. Denne ATP blir da lagret og vil bli brukt som brennstoff for musklene når de trenger det. Det er ikke så viktig å forstå alt dette, men det er viktig på den måten at det på denne måten det meste av økningen av styrke når anabole steroider brukes, kommer fra. For eksempel er Anavar menes å øke produksjonen av CP fra muskelen kraftig. Dette er sannsynligvis hvorfor mange idrettsutøvere finner ut at Anavar øker styrken samme om en økning i kroppsvekt har funnet sted eller ikke.

En annen faktor som regelmessig hender når steroider blir "plukket" opp av muskelcellene, er en økning av nitrogen i muskelcellen. Nitrogen er en bestanddel av protein. Når mer nitrogen blir holdt tilbake i muskelcellen, enn det som blir frigjort, har cellen i en positiv nitrogenbalanse. Den tilstanden er det samme som muskelvekst. Denne effekten kan opptre samtidig som en økning i proteinsyntesen, eller sekundært til denne. Det viktige er at det skjer, ikke hvordan, fordi tilbakeholdelsen av nitrogen er faktisk et tegn på at muskelvev vokser.

En annen foreslått effekt av anabole steroider når det gjelder en økning i muskelmasse, styrke, og størrelse kan bli assosiert med en økning i blodvolumet. Det blitt vist at innen to til tre uker etter man har begynt å ta anabole, så har blodvolumet økt med mellom 10 og 20%. Dette leder igjen til en større blodtillstrømning til de muskler som trenes i en treningssesjon. Dette gir det noen har kalt steroide-pumpen. Ved siden av den åpenbare kosmetiske effekten, kan det faktisk øke muskelens belastning. Dette kan stimulere treningsintensiteten som igjen øker muskelveksten. Større blodvolum kan gi mer "fyldige" muskler og økt vaskularitet. Det bidrar også til effektiv utnyttelse av oksygen som øker de røde blodcellene. Denne effekten er den viktigste når det gjelder sporter som krever utholdenhet. Etter at steroidebruken er avsluttet reduseres plasmavolumen, men økningen i røde blodceller forblir. Dette resulterer i en økt konsentrasjon av hemoglobin som kan øke den maksimale aerobiske kapasiteten. Denne effekten på blodvolumet er sammenlignbar med bloddoping som blir brukt av mange idrettsutøvere i verdensklasse. Bloddoping betyr en innsprøyting av tidligere tatt ut blod rett før en konkurranse. Det ser ut til at brukeren av steroider fortsatt har økningen av røde blodceller intakt etter han har sluttet å bruke dem, virkningen kan fortsette i opptil en måned etter bruk.

Det er også bevis på at en bruker av anabole steroider for økt opptak av glykose. Glykose er energi som kommer fra forbrenningen av karbohydrater. Større lagre av glykose øker muskelens størrelse og utholdenhet. Om dette hender sekundært til vekst av muskelvev har ikke blitt klart bevist.

En annen mulig forbindelse mellom anabole steroider og muskelvekst er i den mulige reduksjon i kroppens catabolske steroide(eortisol). Som anabole steroider øker muskelmassen, så minsker de catabolske den. Det er meget mulig at anabole steroider reduserer mengden cortisol som kommer inn i muskelvevet. Mindre Cortisol i musklene forsterker den anabolske effekten fra anabolske steroider. Noen steroider er kjent for å redusere cortisol mer enn andre. Metliandrostenolone har en dramatisk effekt på mengden av cortisol; det er kanskje grunnen til at den er meget effektiv.

Steroider påvirker også andre celler i kroppen. Disse andre områdene har en mottager som også passer inn med steroidemolokylen, og disse cellenes funksjon forandres også. Når steroider binder seg til celler i hårsekken forandrer den hårcellenes funksjon . Dette kan bety en økning i skjeggvekst og kroppsbehårring, men det kan også gi hårsekkene beskjed om å slutte å funksjonere (gjelder hodehår), og det resulterer i at man mister håret før tiden. På samme måten kan kjertlene i huden få beskjed fra steroidene om å produsere mere olje(fetere hud). Dette resulterer i kviser og fet hud for mange. Det som avgjør om en celle f.eks i hårsekken, skal forandre seg p.g.a. steroidene er mengden av mottakere på det området som tar opp steroiden . Det ser ut til å være genetisk betinget. Alle effekter på kroppen som ikke er en positiv effekt i musklene, er sett på som bieffekter.

Steroide molekylene flyter rundt i blodet, og blir tatt opp av flere "målområder" som nevnt tidligere. Etter en molekyl har levert sin beskjed, går den rett tilbake i blodstrømmen hvor den kan og vil bli brukt igjen helt til den omgjøres til et annet stoff, eller det går ut av kroppen gjennom urinen. Man burde være oppmerksom på at steroidemolokyler er forskjellige. Basis testosterone har en spesiell molekylstruktur, denne strukturen er unik, men er lignende til produkter av hormonet som dihydrotesestorone(DHT), nortesestorone, androstediol, og andre. Kroppen er en måte å forandre strukturen til en steriode når den er i kroppen. Testosterone blir ofte konvertert til DHT i kroppen. DHT virker forskjellig i kroppen ved at den binder seg til en noe forskjellig form for mottakere.

Konverteringen av testosterone til østrogen ser ut til å være umulig, da den ene er et hovedsakelig mannlig hormon, mens det andre er hovedsakelig kvinnelig. Men når man sammenligner molekylstrukturene blir det mye lettere å forstå. Det er bare mindre forskjeller i strukturen. Gjennom kroppens naturlige prosesser kan molokylstrukturene lett endres.

Noen steroide molekyler forblir aktive i flere uker, mens andre forandres til svakere, ueffektive steroider etter bare et par dager i kroppen. For eksempel så forblir nortesestorone ofte i kroppen opptil et år. Til slutt blir alle disse steroider utskilt i urinen.

------Hvorfor bruker folk steroider?--------

Hvorfor bruker idrettsutøvere steroider? Spørsmålet synes enkelt nok, men et avgjørende svar er alt annet enn enkelt. Vi spurte 563 mennesker som regelmessig tar steroider om hvorfor de gjør det. Vi spurte også en ekspert i psykologi hvorfor han trodde steroidbruk har blitt så populært blant dagens idrettsutøvere. Det vi fant ut, var både interessant og lærerikt.

Hvorfor bruker du steroider? Det var ett av spørsmålene vi stilte i den nylig utførte undersøkelsen blant idrettsfolk. Det vi oppdaget, var at et overveldende flertall (94 %) , brukte steroider simpelthen fordi de trodde det var den eneste måten å bygge opp den størrelse og styrke de ønsket. En annen overveldende statistikk i den samme undersøkelsen, viste at 96% av vektløfterne hadde som mål å oppnå så mye muskelstørrelse og styrke som mulig.

Disse resultatene forteller oss at idrettsutøvere føler at steroidbruk er nødvendig for å bygge opp den størrelse og styrke de ønsker. Spørsmålet på dette punktet er: hvorfor er det så viktig å ha store, sterke muskler, og hvorfor tar idrettsutøvere medikamenter for å oppnå dem?

Jeg stilte disse spørsmålene til en professor i idrettspsykologi, dr. M.G Kitzman. Han klandret flere faktorer for dagens steorid-mani, og hadde motforestillinger å stille opp mot medienes legekonklusjoner

Psykologen understreker at i de siste måneder forut for de kontroversielle sommerlekene i 1988, besvarte media spørsmålet hvorfor idrettsutøvere bruker steroider på en meget unøyaktig måte. Blader og avisartikler hevdet at steoridbrukere er å sammenligne med misbrukere av kokain, heroin eller alkohol. Selv om steoridbrukere ikke er immune mot misbruk av også disse ulovlige stoffene, (det er det ingen gruppe i samfunnet som er) er bruk av steroider noe helt annet. Det er allment akseptert at rusmidler, inkludert alkohol, blir brukt for å flykte fra virkeligheten, eller for å rømme unna seg selv. Steroider tilbyr ingen virkelighetsflukt.

Et annet populært synspunkt er at steroidbrukere er mentalt ustabile eller i besittelse av et underbevisst dødsønske. Denne teorien ser ut til å være underbygget av myten om at steroider er livsfarlige medikamenter. Sidebemerkning: mange steroidbrukere er mentalt syke. Det er en kjent sak at 20 % av befolkningen i hele den vestlige verden kan klassifiseres som mentalt syke, og det er derfor ikke urimelig at så mange som 1 av 5 steroidbrukere kan være mentalt syke, og likevel være en normal del av det vestlige samfunn.

Samfunnet betrakter steroidbrukere som bedragere, som folk som mangler tålmodighet til å gjøre ting "på den harde måten" som en hver idrettsutøver som har nådd toppen ved hjelp av anabole steroider kan bekrefte at det har tatt hundrevis av timer med hardt arbeid og svette å komme dit han er, blir det fremdeles sett på som en snarvei. Psykologen viser til hvor hyklerisk samfunnet vårt kan være: det fordømmer folk for ikke å gjøre ting på den harde måten, men hva lærer det oss? Hvordan vi skal bli rike i en fart. Hvordan vi skal bli kvitt hodepine raskt. Gå raskt ned i vekt. Få universitetseksamen på 6 måneder med et spesielt kurs. I tillegg kan de fleste av oss kjøpe det vi ønsker når vi ønsker det, enten vi har penger eller ikke. Er dette bare noen eksempler på hvordan amerikanerne gjør ting "på den harde måten?" Egentlig ikke. Vårt samfunn er blitt betinget av denne typen holdninger. Vi er programert til å ville ha øyeblikkelig tilfredsstillelse. Da virker det ganske normalt at folk også vil ønske å bygge opp muskler over natten.

Vinn for enhver prisholdningen er heller intet mysterium. Dr. Kitzman peker på at samfunnet definerer individenes behov. En av disse er en overveldende trang til å bli akseptert. Vi lærer svært tidlig at vi må gjøre noe utenom det vanlige for å bli akseptert. Gjør vi ikke noe spesielt, møter vi smerte og avvisning. så vinnermentaliteten er en holdning som påvirker oss alle, ikke bare idrettsfolk, og en holdning er det sosiokulturelle perspektiv definert ved samfunnets mål. Idrettsfolk som bruker medikamenter for å oppnå større prestasjoner eller for å vinne, svarer på et ønske som på mange måter er skapt av samfunnet.

Steroidbrukeren forsøker ofte å oppnå selvovervinnelse ved å bruke steroider. Dette, sier dr. Kitzman, er noe brukeren kan føle som en vei til personlig vekst. Denne type adferd innebærer oftest å ta sjanser. Det som personen oppriktig oppfatter som sine egne ønsker, er egentlig innpodet i ham. Disse innpode behov kommer også fra samfunnet, i form av reklame, rollemodeller og gruppepress.

Noen mennesker ser faktisk ut til å forbedre sin mentale helse ved å ta steroider har dr. Kitzman oppdaget. Det fysiske selvbildet spilleren stor rolle i en persons mentale utvikling. Hvis man har et positivt forhold til sitt utseende fører det til mer positive følelser omkring andre aspekter av livet. Dette er likevel ikke alltid tilfelle, understreker dr. Kitzman.

http://www.tren-hardt.com

Hei,

du virker veldig flink når det gjelder anabole steroide.

Kan du svare meg til et spørsmål?

Du sier at anabole steroidene modifiserer ADN og cellene. Det betyr at rett og slett om en mann som bruker anabole steroide vil lage barn har veldig store sjanser at barnet blir født funksjonshemmet/ fysisk eller psykisk handikapat.Ikke sant.. eller?