Telefonvenninne

[yma]

Jeg traff en dame på sykehuset.

Etter sykehusoppholdet begynte hun å ringe til meg.

I begynnelsen syntes jeg det var helt OK, og jeg ringte henne tilbake av og til.

Dette har nå pågått over lang,lang tid, og jeg synes det blir litt for mye.

Hun er nemlig så veldig taletrengt og samtalene blir svært lange- må av og til finne på noe for å avslutte.

Dette begynner å bli et problem for meg- jeg er egentlig litt lei av dette.

Jo, jeg forstår etterhvert at hun har noen problemer i tillegg til den sykdommen vi begge har.

Jeg ringer sjeldnere og sjeldnere, men hun tar ikke hintet.

Mener vel egentlig ikke å kutte forbindelsen- men bare hun kunne gi meg litt TID mellom samtalene, så hadde det vært så mye bedre.

Hvordan takle dette ?

[Gjest sikkert slitsomt]

Jeg ville vel fortsatt som du gjør, å ringe sjelden, og fortelle at du ikke har tid til å snakke såå lenge (finne på noe som gjør at du må gå når samtalen har var lenge nok).

I tillegg ville jeg ikke tatt telefonen når du ser det er hun som ringer og du synes du har snakket nok med henne på en stund, la den gå til svareren. Svar gjerne pr sms på beskjeder på svareren.

[Gjest Rusle]

Sånt er ikke enkelt. Har du telefon med "se hvem ringer". Hvis du har det, så trenger du ikke å telefonen hver gang hun ringer.

[yma]

Det er ekkelt- det skal være visst.

Hun trenger noen å snakke med, som hun sier.

Jeg har ikke telefonsvarer, men har nummerviser. Noen ganger lar jeg henne bare ringe. Men da er hun snart frampå igjen.

Jeg får vel bare holde fram som jeg nå gjør - det må vel stilne litt av etterhvert, får jeg tro.

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

Når du først snakker med henne: Kan du ikke (etter passe tid for deg) si at "nå må vi slutte av, for jeg skal lage mat/få ferdig noen greier før.../snakke med dattern..naboen.." osv osv.?

Ikke snakk med henne når du ikke lenger VIL. Det er faktisk litt dårlig gjort mot henne, på en måte. Selv om du synes hun burde tatt hintet.

Og sånn ellers, for å redusere hyppigheten: Kan du ikke si at "jeg ringerdeg etter høstferien/ når det er roligere på jobben/ etter 70årsdagen til svigermor..." Så har du liksom antydet helt klart at det blir en måned til, eller noe sånt. Da forteller DU hvor ofte DU vil snakke.

Jeg tror dette er best for begge parter. Det er vondt for 'telefonvenninna' di å lure på om hun kan ringe elelr ikke... det KAN jo hende at hun faktisk er usikker på om hun ringer for ofte. Selv om det ikke synes slik for deg.

Jeg hadde selv en vennninne jeg 'ringte for ofte'. Men hun ville ha mye kontakt når hun ikke hadde kjæreste. Og hadde ikke tid til noenting når hun hadde kjæreste. Så hun var altså en dårlig venninne, kan man si. Jeg kutta henne ut. Men jeg husker hvor ekkelt det var med tvetydige signaler.....

[yma]

Når du først snakker med henne: Kan du ikke (etter passe tid for deg) si at "nå må vi slutte av, for jeg skal lage mat/få ferdig noen greier før.../snakke med dattern..naboen.." osv osv.?

Ikke snakk med henne når du ikke lenger VIL. Det er faktisk litt dårlig gjort mot henne, på en måte. Selv om du synes hun burde tatt hintet.

Og sånn ellers, for å redusere hyppigheten: Kan du ikke si at "jeg ringerdeg etter høstferien/ når det er roligere på jobben/ etter 70årsdagen til svigermor..." Så har du liksom antydet helt klart at det blir en måned til, eller noe sånt. Da forteller DU hvor ofte DU vil snakke.

Jeg tror dette er best for begge parter. Det er vondt for 'telefonvenninna' di å lure på om hun kan ringe elelr ikke... det KAN jo hende at hun faktisk er usikker på om hun ringer for ofte. Selv om det ikke synes slik for deg.

Jeg hadde selv en vennninne jeg 'ringte for ofte'. Men hun ville ha mye kontakt når hun ikke hadde kjæreste. Og hadde ikke tid til noenting når hun hadde kjæreste. Så hun var altså en dårlig venninne, kan man si. Jeg kutta henne ut. Men jeg husker hvor ekkelt det var med tvetydige signaler.....

Takk for gode råd - tror jeg skal legge meg på den linja du foreslår.