trenger noen ærlige synspungter.

[PieLill]

Eget barn eller adoptivbarn. Ingen av delene i et forhold som her. Man må ha det bra med seg selv og fungere sammen på alle måter for å få et barn til.

Et barn redder ikke ekteskapet heller og man kan ikke få barn fordi det man har fra før trenger søsken. Jobb med å få det bra med deg selv og forholdet ditt først.

Det er et stort ansvar å sette barn til verden og også å adoptere. Som det er skrevet av en her før, man vet ikke hva slags bagasje et adoptivbarn har med seg heller.

mvh

Jeg er helt enig i at akkurat nå kaskje ikke er det riktige tidspunktet til å skaffe barn for den som la inn hovedinnlegget.

Men det må være lov å håpe og drømme. Nettopp det å begynne å tenke framover er en del av det å gripe livet og bli friskere på.

Skal man adoptere er det lurt å tenke lenge før man starter prosessen.

[Gjest Wita]

Jeg er helt enig i at akkurat nå kaskje ikke er det riktige tidspunktet til å skaffe barn for den som la inn hovedinnlegget.

Men det må være lov å håpe og drømme. Nettopp det å begynne å tenke framover er en del av det å gripe livet og bli friskere på.

Skal man adoptere er det lurt å tenke lenge før man starter prosessen.

Les hva hun skriver da.

Hun er ikke forelsket i mannen sin.

De har ikke sex. Hun orker ikke en gang tanken på at de må ha sex.

Og hun bare godtar at det skal være slik.

Hun stiller ikke store krav i livet, synes jeg.

Det er mange problemer og utfordringer man kan møte gjennom et barns oppvekst.Ting som krever at man har vilje og ork til å stå på.

Foreløpig synes jeg ikke at hun viser evne til å ta vare på seg selv.

Hun må først "røske" opp i sitt eget liv.

[PieLill]

Les hva hun skriver da.

Hun er ikke forelsket i mannen sin.

De har ikke sex. Hun orker ikke en gang tanken på at de må ha sex.

Og hun bare godtar at det skal være slik.

Hun stiller ikke store krav i livet, synes jeg.

Det er mange problemer og utfordringer man kan møte gjennom et barns oppvekst.Ting som krever at man har vilje og ork til å stå på.

Foreløpig synes jeg ikke at hun viser evne til å ta vare på seg selv.

Hun må først "røske" opp i sitt eget liv.

Les hva jeg skriver. Tenke barn på sikt. Å ha en dør åpen for at det kan være en mulighet lengre fram i løypa når ting har gått seg til.

mvh

[Gjest Wita]

Les hva jeg skriver. Tenke barn på sikt. Å ha en dør åpen for at det kan være en mulighet lengre fram i løypa når ting har gått seg til.

mvh

Tenke barn på sikt i et slikt forhold?

Det synes ikke jeg nei. Er ikke verdt å bry hodet sitt med det nå.

Jeg ville ha konsentrert meg om helt andre ting hadde jeg vært henne.

Hun/de bør "lappe sammen" seg selv og parforholdet for deres egen skyld.

Ikke bare fordi at vil ha flere barn en gang i fremtiden.

[PieLill]

Tenke barn på sikt i et slikt forhold?

Det synes ikke jeg nei. Er ikke verdt å bry hodet sitt med det nå.

Jeg ville ha konsentrert meg om helt andre ting hadde jeg vært henne.

Hun/de bør "lappe sammen" seg selv og parforholdet for deres egen skyld.

Ikke bare fordi at vil ha flere barn en gang i fremtiden.

Du er kanskje ikke slik, men for mange er det å ha tanker og håp for framtiden etter at man har fått orden på det man sliter med, en god inspirasjon og motivator.

Mennesker med problemer, må ha lov til å tenke på framtiden, selv om det også trenger å bruke krefter på den akutte situasjonen.

mvh

[Gjest Wita]

Du er kanskje ikke slik, men for mange er det å ha tanker og håp for framtiden etter at man har fått orden på det man sliter med, en god inspirasjon og motivator.

Mennesker med problemer, må ha lov til å tenke på framtiden, selv om det også trenger å bruke krefter på den akutte situasjonen.

mvh

Ja,jeg skjønner det.

Men jeg synes det virker som om alt skal dreie seg om henne og et eventuelt nytt barn.

Hva med mannen oppi dette her?

Det virker da ikke som hun har noen drømmer når det gjelder parforholdet.

Hun vil ikke ha sex med han.

Hun vil bare bli gammel sammen med han.

Men vil han bli gammel sammen med henne på slike vilkår?

Fortjener ikke mannen i det minste en kone som orker tanken på sex med han?

Har hørt at en adopsjonsprosess tar ganske på psykisk. Tror det er vanskelig å ta tankene vekk fra det når man først er i en slik prosess.

Hun har vært gjennom mye nå med operasjoner og depresjon.

Jeg synes at de nå kun bare skal konsentrere seg om å livet sammen med hverandre og det barnet de allerede har. Dra på reiser sammen, finne på hyggelige ting, finne tilbake til hverandre.

En adopsjonsprosess vi bare ta tankene bort fra der problemet egentlig ligger.

[MannMann]

Jeg sa ikke de skulle skaffe seg et barn i morgen.

Adopsjon er en lang prosess. Mange bruker lang tid bare på å venne seg til tanken. Ofte går det 2-3 år fra man starter den formelle prosessen til man eventuelt får barnet.

Adopsjonsforeldre blir sjekket opp og ned, fram og tilbake og i mente, til forskjell fra prøverørsforeldre som får en langt større del av sine utgifter dekket av det offentlige. Tidligere psykiske lidelser er vel noe av det mest stigmatiserende for en adopsjonsprosess.

Jeg ser ingen ting som helst vanvittig med å på sikt tenke på adopsjon som en måte å bli foreldre på. Tvert imot, kan det å vite at muligheten for å få barn finnes, uten å ødelegge seg på et nytt svangerskap, være et steg i riktig retning til å få det bedre. Det finnes håp.

Etter som det er en lang prosess også tankemessig for de fleste, har jeg ingen problemer med foreslå tanken for personer som per i dag kanskje ikke er verdensmestre som foreldre.

Det må være lov, også for folk med psykiske plager, å tenke på hva de skal gjøre når ting går bedre. Eller mener du at folk ikke kan bli bedre? At de for alltid er uskikket som foreldre.

Du driver stadig vekk å anbefaler AD til gravide. Blir ikke det en selvmotsigelse i forhold til det du skriver her?

Enig med NHD... Hvorfor skal de begynne å tenke på, planlegge osv adopsjon når det er viktigere ting de bør ta fatt i NÅ fordi det påvirker hverdagen og gjør den vanskelig.

[Dorthe]

Du er kanskje ikke slik, men for mange er det å ha tanker og håp for framtiden etter at man har fått orden på det man sliter med, en god inspirasjon og motivator.

Mennesker med problemer, må ha lov til å tenke på framtiden, selv om det også trenger å bruke krefter på den akutte situasjonen.

mvh

Det er en livsløgn og tenke at morgendagen blir så mye bedre enn den i dag. Det er en overlevelsesteknikk. Man setter ikke barn til verden i en slik situasjon.

Og morgendagen blir i hvert fall ikke bedre hvis man ikke gjør noe for å forandre den.

[Gjest Wita]

Det er en livsløgn og tenke at morgendagen blir så mye bedre enn den i dag. Det er en overlevelsesteknikk. Man setter ikke barn til verden i en slik situasjon.

Og morgendagen blir i hvert fall ikke bedre hvis man ikke gjør noe for å forandre den.

Godt sagt Dorthe.

Der er slik jeg tenkte også, men som jeg ikke greide å uttrykke skikkelig.

[Gjest ikke helt meg.]

Ja,jeg skjønner det.

Men jeg synes det virker som om alt skal dreie seg om henne og et eventuelt nytt barn.

Hva med mannen oppi dette her?

Det virker da ikke som hun har noen drømmer når det gjelder parforholdet.

Hun vil ikke ha sex med han.

Hun vil bare bli gammel sammen med han.

Men vil han bli gammel sammen med henne på slike vilkår?

Fortjener ikke mannen i det minste en kone som orker tanken på sex med han?

Har hørt at en adopsjonsprosess tar ganske på psykisk. Tror det er vanskelig å ta tankene vekk fra det når man først er i en slik prosess.

Hun har vært gjennom mye nå med operasjoner og depresjon.

Jeg synes at de nå kun bare skal konsentrere seg om å livet sammen med hverandre og det barnet de allerede har. Dra på reiser sammen, finne på hyggelige ting, finne tilbake til hverandre.

En adopsjonsprosess vi bare ta tankene bort fra der problemet egentlig ligger.

for det første: jeg tenker ikke bare¨på meg selv. jeg har det ikke bra med meg selv, men min datter har det kjempe bra!!! hun er nummer en. min mann prater veldig lite, og jeg har forsøkt om og om igjen å snakke med han om problemene. men han mener han har det bra som vi har det. jeg prøver ikke å få ett nytt barn for å lappe på forholdet.. jeg vil ikke at datteren min skal være alene barn og vil så gjerne ha ett barn til. også for min egen skyld. dere får det til høres ut som jeg ikke kan ta vare på barn, og er det en ting her i verden jeg gjør bra, så er det å være mamma.

jeg syntes det er like galt med de som har barn med forsjellige fedre... og de er det mange av. jeg vet ikke.

men takk for ærlige meninger. håper ikke dere ser på meg som ett galt kvinnemenneske. fikk nesten det inntrykket:)

[Gjest min erfaring]

Jeg hadde et svangerskap som tok veldig hardt på helsen, fysisk. Kom meg ikke til hektene etterpå. Etter hvert ble det også psykiske plager pga uvettig og nedverdigende behandling i helsevesnet. Hatet sex. Følte lite og ingen ting for mannen min.

Tok meg godt av barnet, men fikk ikke overskudd til så mye annet.

Mannen min og jeg var veldig glade i hverandre. Det var i utgangspunktet ikke et problem mellom oss, men et problem som rammet oss begge på ulik måte.

Det gikk å jobbe seg gjennom. Vi har det godt sammen nå. Min helse er bedre. Vi har også adoptert to nydelige barn. Tre barn er perfekt for oss.

[frosken]

for det første: jeg tenker ikke bare¨på meg selv. jeg har det ikke bra med meg selv, men min datter har det kjempe bra!!! hun er nummer en. min mann prater veldig lite, og jeg har forsøkt om og om igjen å snakke med han om problemene. men han mener han har det bra som vi har det. jeg prøver ikke å få ett nytt barn for å lappe på forholdet.. jeg vil ikke at datteren min skal være alene barn og vil så gjerne ha ett barn til. også for min egen skyld. dere får det til høres ut som jeg ikke kan ta vare på barn, og er det en ting her i verden jeg gjør bra, så er det å være mamma.

jeg syntes det er like galt med de som har barn med forsjellige fedre... og de er det mange av. jeg vet ikke.

men takk for ærlige meninger. håper ikke dere ser på meg som ett galt kvinnemenneske. fikk nesten det inntrykket:)

Jeg synes det var bra at du kommenterte denne diskusjonen selv!

Av og til når man legger ut deler av en virkelighet på internett, så tar diskusjonen helt av og folk antar at de vet resten av den virkeligheten som er omtalt også. Dette kan av og til bli utrolig sårende for den det gjelder, og kanskje er det lite respektløst av de som diskuterer?

Uansett, så håper jeg du fikk noe ut av diskusjonen og at du gradvis får det enda bedre i ditt eget liv :-)

[PieLill]

for det første: jeg tenker ikke bare¨på meg selv. jeg har det ikke bra med meg selv, men min datter har det kjempe bra!!! hun er nummer en. min mann prater veldig lite, og jeg har forsøkt om og om igjen å snakke med han om problemene. men han mener han har det bra som vi har det. jeg prøver ikke å få ett nytt barn for å lappe på forholdet.. jeg vil ikke at datteren min skal være alene barn og vil så gjerne ha ett barn til. også for min egen skyld. dere får det til høres ut som jeg ikke kan ta vare på barn, og er det en ting her i verden jeg gjør bra, så er det å være mamma.

jeg syntes det er like galt med de som har barn med forsjellige fedre... og de er det mange av. jeg vet ikke.

men takk for ærlige meninger. håper ikke dere ser på meg som ett galt kvinnemenneske. fikk nesten det inntrykket:)

Håper jeg ikke har tråkket på deg med det jeg har skrevet.

mvh

[Gjest alternativer]

for det første: jeg tenker ikke bare¨på meg selv. jeg har det ikke bra med meg selv, men min datter har det kjempe bra!!! hun er nummer en. min mann prater veldig lite, og jeg har forsøkt om og om igjen å snakke med han om problemene. men han mener han har det bra som vi har det. jeg prøver ikke å få ett nytt barn for å lappe på forholdet.. jeg vil ikke at datteren min skal være alene barn og vil så gjerne ha ett barn til. også for min egen skyld. dere får det til høres ut som jeg ikke kan ta vare på barn, og er det en ting her i verden jeg gjør bra, så er det å være mamma.

jeg syntes det er like galt med de som har barn med forsjellige fedre... og de er det mange av. jeg vet ikke.

men takk for ærlige meninger. håper ikke dere ser på meg som ett galt kvinnemenneske. fikk nesten det inntrykket:)

Enig med frosken. Kanskje er det ikke bare "arrogante psykiatere" (se annen tråd) som trekker raske slutninger ut fra begrenset informasjon.:-)

[Mistera]

Har dere vurdert adopsjon?

mvh

De vil vel ikke få adoptere om hun har de psykiske problemene som hun har!

Eller... uansett så er det ikke bra å få barn nå, før hun er frisk... mener jeg og fler her ser jeg!

[PieLill]

De vil vel ikke få adoptere om hun har de psykiske problemene som hun har!

Eller... uansett så er det ikke bra å få barn nå, før hun er frisk... mener jeg og fler her ser jeg!

Anbefaler deg å lese "ikke helt meg"s svar helt nederst i denne tråen.

[Gjest Wita]

for det første: jeg tenker ikke bare¨på meg selv. jeg har det ikke bra med meg selv, men min datter har det kjempe bra!!! hun er nummer en. min mann prater veldig lite, og jeg har forsøkt om og om igjen å snakke med han om problemene. men han mener han har det bra som vi har det. jeg prøver ikke å få ett nytt barn for å lappe på forholdet.. jeg vil ikke at datteren min skal være alene barn og vil så gjerne ha ett barn til. også for min egen skyld. dere får det til høres ut som jeg ikke kan ta vare på barn, og er det en ting her i verden jeg gjør bra, så er det å være mamma.

jeg syntes det er like galt med de som har barn med forsjellige fedre... og de er det mange av. jeg vet ikke.

men takk for ærlige meninger. håper ikke dere ser på meg som ett galt kvinnemenneske. fikk nesten det inntrykket:)

Nei det var ikke det jeg mente.

Da må jeg be om unnskyldning.

Jeg mener egentlig bare og si at når det blir for mye og konsentrere seg om,vil dere få lite overskudd til å få orden på parforholdet.

Ta en ting av gangen. Du er på vei til å bli bedre. Jobb videre med det. Jobb også med parforholdet. Det er helt avgjørende, hvis dere skal få det godt sammen som familie.

Jeg mener ikke at du er en dårlig mor.

Men jeg vet (selv om jeg ikke har hatt noen depresjon)at jeg har mindre å gi til barna mine, mannen min, venner osv når jeg er sliten, lei meg og mangler overskudd. Det er nok slik med oss alle.

Du har vært gjennom så mye nå,og dere har kanskje ikke hatt ork til å jobbe med parforholdet?

Det høres ut som dere har resignert litt.

Jeg tror derfor ikke det er det rette tidspunktet for å begynne å planlegge barn nå.

Det kan fort tappe dere for energi, og ødelegge den positive utviklingen du er inne.

Når barnet kommer, trenger det oppegående (teit ord, men finner ikke noe bedre) foreldre.

[Gjest Wita]

Jeg synes det var bra at du kommenterte denne diskusjonen selv!

Av og til når man legger ut deler av en virkelighet på internett, så tar diskusjonen helt av og folk antar at de vet resten av den virkeligheten som er omtalt også. Dette kan av og til bli utrolig sårende for den det gjelder, og kanskje er det lite respektløst av de som diskuterer?

Uansett, så håper jeg du fikk noe ut av diskusjonen og at du gradvis får det enda bedre i ditt eget liv :-)

Men det blir umulig å svare hvis man skal ta slike hensyn.

Man er nødt til å forholde seg til det som faktisk står i innlegget.

Jeg synes ikke det nye innlegget hennes forandrer noe. Jeg føler at jeg kan stå for det jeg har sagt her. (Ikke alltid jeg kan det)

Det er åpenbart at de har problemer i forholdet.

Det virker også som hun har tenkt tanken at hun heller vil ha et barn til med samme mann, uansett hvilket forhold de har, for å få slippe å ha barn med to forskjellige fedre.

Ikke sikkert det var ment slik, men slik forsto jeg det.

[Gjest ikke helt meg]

Men det blir umulig å svare hvis man skal ta slike hensyn.

Man er nødt til å forholde seg til det som faktisk står i innlegget.

Jeg synes ikke det nye innlegget hennes forandrer noe. Jeg føler at jeg kan stå for det jeg har sagt her. (Ikke alltid jeg kan det)

Det er åpenbart at de har problemer i forholdet.

Det virker også som hun har tenkt tanken at hun heller vil ha et barn til med samme mann, uansett hvilket forhold de har, for å få slippe å ha barn med to forskjellige fedre.

Ikke sikkert det var ment slik, men slik forsto jeg det.

ja, jeg har faktiskt tenkt tanken på å heller ha barn med en kjempe fling god, snill mann enn med to forsjellige..

rart å bli omtalt som en "hun" når det egentlig er meg dere skal srive til jeg er veldig glad for det dere har srevet, var derfor jeg ville ha ærlige synspunkter. og jeg ser på meg selv som frisk oppe i alt dette. er jo i full jobb, har mange gode venner, trener og er mamma.

det er en komplisert situasjon, jeg er enig. det er som dere selv ser utrolig mange forsjellige svar på dette. og alle mener de har like mye rett )

jeg og mine venner mener at jeg aldri kommer til å dra fra min mann. jeg trenger trygheten hans. og så lenge han vil ha meg, så blir jeg nok her... med eller uten ett barn til.

klemmer

[Gjest ikke helt meg]

Jeg hadde et svangerskap som tok veldig hardt på helsen, fysisk. Kom meg ikke til hektene etterpå. Etter hvert ble det også psykiske plager pga uvettig og nedverdigende behandling i helsevesnet. Hatet sex. Følte lite og ingen ting for mannen min.

Tok meg godt av barnet, men fikk ikke overskudd til så mye annet.

Mannen min og jeg var veldig glade i hverandre. Det var i utgangspunktet ikke et problem mellom oss, men et problem som rammet oss begge på ulik måte.

Det gikk å jobbe seg gjennom. Vi har det godt sammen nå. Min helse er bedre. Vi har også adoptert to nydelige barn. Tre barn er perfekt for oss.

hvorfor valgte du å adoptere? trenger ikke svare om du ikke ønsker det. tusen takk for erfaringen din!!!

godt å høre at det nytter.