trenger noen ærlige synspungter.

[Gjest Wita]

ja, jeg har faktiskt tenkt tanken på å heller ha barn med en kjempe fling god, snill mann enn med to forsjellige..

rart å bli omtalt som en "hun" når det egentlig er meg dere skal srive til jeg er veldig glad for det dere har srevet, var derfor jeg ville ha ærlige synspunkter. og jeg ser på meg selv som frisk oppe i alt dette. er jo i full jobb, har mange gode venner, trener og er mamma.

det er en komplisert situasjon, jeg er enig. det er som dere selv ser utrolig mange forsjellige svar på dette. og alle mener de har like mye rett )

jeg og mine venner mener at jeg aldri kommer til å dra fra min mann. jeg trenger trygheten hans. og så lenge han vil ha meg, så blir jeg nok her... med eller uten ett barn til.

klemmer

Du har prøvd å snakke om og om igjen med mannen din om problemene sier du. Han vil ikke snakke.

Har du gitt opp eller funnet ut at det er greit at det er sånn?

Har dere blitt enige i at sex ikke er viktig i forholdet deres?

Du har det ikke bra med deg selv, sier du.

Har du noen formening om hva årsaken til det kan være?

Eller er alt plutselig helt greit allikevel?

Da kan du i så fall bare glemme mine meniger rundt dette. For da vet du vel svaret selv på det du spurte om.

[frosken]

Les hva hun skriver da.

Hun er ikke forelsket i mannen sin.

De har ikke sex. Hun orker ikke en gang tanken på at de må ha sex.

Og hun bare godtar at det skal være slik.

Hun stiller ikke store krav i livet, synes jeg.

Det er mange problemer og utfordringer man kan møte gjennom et barns oppvekst.Ting som krever at man har vilje og ork til å stå på.

Foreløpig synes jeg ikke at hun viser evne til å ta vare på seg selv.

Hun må først "røske" opp i sitt eget liv.

I dette innlegget mener jeg du trekker konklusjoner som det ikke er grunnlag ut fra det opprinnelige innlegget. Du tillegger vedkommende manglende evne til å ta vare på seg selv og dette synes jeg er unyansert fra din side. Innlegget hennes angir at hun stort sett har jobbet seg ut av en vanskelig reaksjon på svangerskap og fødsel (inkl. bekjempet sin overvekt), hun er i full jobb, tar vare på sin familie - men sliter fortsatt på enkelte områder.

Du mener hun ikke stiller store krav i livet - jeg mener man like gjerne kan påstå at hun velger å ta vare på det i sitt liv som er verdifullt og velger å ikke krisemaksimere i forhold til det som ikke fungerer.

[frosken]

ja, jeg har faktiskt tenkt tanken på å heller ha barn med en kjempe fling god, snill mann enn med to forsjellige..

rart å bli omtalt som en "hun" når det egentlig er meg dere skal srive til jeg er veldig glad for det dere har srevet, var derfor jeg ville ha ærlige synspunkter. og jeg ser på meg selv som frisk oppe i alt dette. er jo i full jobb, har mange gode venner, trener og er mamma.

det er en komplisert situasjon, jeg er enig. det er som dere selv ser utrolig mange forsjellige svar på dette. og alle mener de har like mye rett )

jeg og mine venner mener at jeg aldri kommer til å dra fra min mann. jeg trenger trygheten hans. og så lenge han vil ha meg, så blir jeg nok her... med eller uten ett barn til.

klemmer

Det at vi omtaler deg i tredjeperson har sammenheng med hvem man diskuterer med. Når jeg svarer rett under dine innlegg så snakker jeg direkte til deg - mens når jeg f.eks. diskuterer med Wita så blir du "hun".

[Gjest ikke helt meg.]

Du har prøvd å snakke om og om igjen med mannen din om problemene sier du. Han vil ikke snakke.

Har du gitt opp eller funnet ut at det er greit at det er sånn?

Har dere blitt enige i at sex ikke er viktig i forholdet deres?

Du har det ikke bra med deg selv, sier du.

Har du noen formening om hva årsaken til det kan være?

Eller er alt plutselig helt greit allikevel?

Da kan du i så fall bare glemme mine meniger rundt dette. For da vet du vel svaret selv på det du spurte om.

hadde jeg visst hvorfor jeg har dårlig selvtillit så hadde jo ting vært greit, jeg jobber med meg selv og kommer meg fremover.

ting er asolutt "plutselig" ikke bra igjen, jeg skulle ønske det var så enkelt.

ang. sex... klart han som mann sikkert ønsker mer sex. det er noe vi må jobbe med.

først måtte jeg jobbe med megselv, før jeg kunne orke tanken på å jobbe med sex. sex blei så uviktig når mann ser på seg selv som stygg, overvektig og til tider verdiløs.

håper du skjønner hva jeg mener. er vanskelig å forklare. skjønner at jeg kan virke litt motsigende men det er jo det som er problemet, jeg ser alle deres synspunkter og finner litt rettt i alle. har tenkt masse selv før jeg skreiv inn her.

klemmer

[Gjest ikke helt meg]

I dette innlegget mener jeg du trekker konklusjoner som det ikke er grunnlag ut fra det opprinnelige innlegget. Du tillegger vedkommende manglende evne til å ta vare på seg selv og dette synes jeg er unyansert fra din side. Innlegget hennes angir at hun stort sett har jobbet seg ut av en vanskelig reaksjon på svangerskap og fødsel (inkl. bekjempet sin overvekt), hun er i full jobb, tar vare på sin familie - men sliter fortsatt på enkelte områder.

Du mener hun ikke stiller store krav i livet - jeg mener man like gjerne kan påstå at hun velger å ta vare på det i sitt liv som er verdifullt og velger å ikke krisemaksimere i forhold til det som ikke fungerer.

syntes det var fine ord du skreiv der...

[Gjest min erfaring]

hvorfor valgte du å adoptere? trenger ikke svare om du ikke ønsker det. tusen takk for erfaringen din!!!

godt å høre at det nytter.

Det er enkelt å svare på.

Vi ønsket flere barn, og vi ønsket at eldsten skulle ha søsken. Men vi ønsket ikke på noen måte en repetisjon av det vi opplevde under og etter mitt svangerskap. Legen anbefalte også å droppe flere svangerskap.

Da var valget veldig lett. Adopsjon eller enebarn. For meg var det ikke noe problem. Mannen min trengte litt mer tid. Så trengte jeg en runde på å akseptere at det eneste svangerskapet jeg fikk oppleve ble et mareritt.

For meg er alle tre et mirakel. Den eldste fordi han bare ble til inne meg. De to yngste er de jeg fikk når jeg ikke kunne få. Hver enkelt er en helt spesiell gave. Jeg har bare gode minner fra adopsjonsprosessene.

Alle ungene kjennes som like mye våre. Alle er spesielle å har sin egen plass i hjertet. Umulig å tenke seg et liv uten noen av dem.

mvh

[Gjest Wita]

I dette innlegget mener jeg du trekker konklusjoner som det ikke er grunnlag ut fra det opprinnelige innlegget. Du tillegger vedkommende manglende evne til å ta vare på seg selv og dette synes jeg er unyansert fra din side. Innlegget hennes angir at hun stort sett har jobbet seg ut av en vanskelig reaksjon på svangerskap og fødsel (inkl. bekjempet sin overvekt), hun er i full jobb, tar vare på sin familie - men sliter fortsatt på enkelte områder.

Du mener hun ikke stiller store krav i livet - jeg mener man like gjerne kan påstå at hun velger å ta vare på det i sitt liv som er verdifullt og velger å ikke krisemaksimere i forhold til det som ikke fungerer.

Det kan godt hende at det ble litt feil.

Det er en sjangse vi tar når vi svarer her ut i fra et enkelt innlegg.

Det jeg siktet til var forholdet deres i mellom, som jeg forsto var dårlig.

På meg virket det som om hun hadde resignert når det gjaldt følelsene dem i mellom.

Hun spurte om hun burde få barn, og samtidig nevnte hun en hel rekke ting som talte i mot. Jeg regner med at hun spør, for å få et ærlig svar.

Og dette var mitt ærlige svar.

Jeg tror at hun har like gode forutsetninger for å være en god mor som andre.

Men akkurat nå synes jeg fremdeles at hun bør pleie seg selv og parforholdet.

Jeg synes barn fortjener å ha harmoniske foreldre som er glade i hverandre.

Jeg tror ALLE (ikke bare innskriveren)er bedre foreldre når man har det bra med seg selv og andre.Man blir sterkere rustet til å ta tak i problemer som alle vil møte i et barns oppvekst.

Jeg tror ikke det blir lettere og skulle rydde opp i dette etter at barnet er kommet.

Et dårlig forhold vil tære på kreftene.

Er man tappet for energi, har man mindre å gi barna sine. Det er ganske logisk egentlig, og har ingenting med manglende kjærlighet å gjøre.

Beklager hvis du mener jeg fremdeles sårer noen.

[frosken]

Det kan godt hende at det ble litt feil.

Det er en sjangse vi tar når vi svarer her ut i fra et enkelt innlegg.

Det jeg siktet til var forholdet deres i mellom, som jeg forsto var dårlig.

På meg virket det som om hun hadde resignert når det gjaldt følelsene dem i mellom.

Hun spurte om hun burde få barn, og samtidig nevnte hun en hel rekke ting som talte i mot. Jeg regner med at hun spør, for å få et ærlig svar.

Og dette var mitt ærlige svar.

Jeg tror at hun har like gode forutsetninger for å være en god mor som andre.

Men akkurat nå synes jeg fremdeles at hun bør pleie seg selv og parforholdet.

Jeg synes barn fortjener å ha harmoniske foreldre som er glade i hverandre.

Jeg tror ALLE (ikke bare innskriveren)er bedre foreldre når man har det bra med seg selv og andre.Man blir sterkere rustet til å ta tak i problemer som alle vil møte i et barns oppvekst.

Jeg tror ikke det blir lettere og skulle rydde opp i dette etter at barnet er kommet.

Et dårlig forhold vil tære på kreftene.

Er man tappet for energi, har man mindre å gi barna sine. Det er ganske logisk egentlig, og har ingenting med manglende kjærlighet å gjøre.

Beklager hvis du mener jeg fremdeles sårer noen.

Kanskje bør vi være flinkere til å presisere at vi "synser" på spinkelt grunnlag dersom vi uttaler oss konkret om andre mennesker. Det kan være ok å fortelle veldig direkte hvilke tanker man får når man leser et innlegg, men kanskje at man skal holde fast ved at det er ens egne tanker og delvis "fantasier" og ikke nødvendigvis treffende for den reelle situasjonen. Enkelte ganger sier slike reaksjoner mest om oss selv - andre ganger kan det gi svært verdifulle innspill til leseren nettopp fordi man har vært så ærlig.

Jeg reagerte som sagt på din kommentar Wita, men synes du har gitt et bra svar tilbake - og jeg har ikke inntrykk av at du har ment å såre noen:-)

Forøvrig er jeg også av de som "står litt på barrikadene" og påpeker barns behov for velfungerende foreldre. Jeg er også blant de som er i mot å benekte at foreldres psykiske vansker kan ha en svært negativ virkning på et barns oppvekstvilkår. Men hvem er egentlig de velfungerende? Og hvem er kompetent foreta slike vurderinger?På dol er det av og til slik at det viktigste kriterium for å være en god foreldre at du sikrer barnet på korrekt måte under bilkjøring...*s*

[Gjest Wita]

hadde jeg visst hvorfor jeg har dårlig selvtillit så hadde jo ting vært greit, jeg jobber med meg selv og kommer meg fremover.

ting er asolutt "plutselig" ikke bra igjen, jeg skulle ønske det var så enkelt.

ang. sex... klart han som mann sikkert ønsker mer sex. det er noe vi må jobbe med.

først måtte jeg jobbe med megselv, før jeg kunne orke tanken på å jobbe med sex. sex blei så uviktig når mann ser på seg selv som stygg, overvektig og til tider verdiløs.

håper du skjønner hva jeg mener. er vanskelig å forklare. skjønner at jeg kan virke litt motsigende men det er jo det som er problemet, jeg ser alle deres synspunkter og finner litt rettt i alle. har tenkt masse selv før jeg skreiv inn her.

klemmer

Ja, jeg skjønner hva du mener.

Synes du det virker som om du er inne i en positiv utvikling.

Synes dere skal fortsette med

det.

Lykke til uansett hva du/dere bestemmer dere for.

[Gjest Wita]

Kanskje bør vi være flinkere til å presisere at vi "synser" på spinkelt grunnlag dersom vi uttaler oss konkret om andre mennesker. Det kan være ok å fortelle veldig direkte hvilke tanker man får når man leser et innlegg, men kanskje at man skal holde fast ved at det er ens egne tanker og delvis "fantasier" og ikke nødvendigvis treffende for den reelle situasjonen. Enkelte ganger sier slike reaksjoner mest om oss selv - andre ganger kan det gi svært verdifulle innspill til leseren nettopp fordi man har vært så ærlig.

Jeg reagerte som sagt på din kommentar Wita, men synes du har gitt et bra svar tilbake - og jeg har ikke inntrykk av at du har ment å såre noen:-)

Forøvrig er jeg også av de som "står litt på barrikadene" og påpeker barns behov for velfungerende foreldre. Jeg er også blant de som er i mot å benekte at foreldres psykiske vansker kan ha en svært negativ virkning på et barns oppvekstvilkår. Men hvem er egentlig de velfungerende? Og hvem er kompetent foreta slike vurderinger?På dol er det av og til slik at det viktigste kriterium for å være en god foreldre at du sikrer barnet på korrekt måte under bilkjøring...*s*

Vi "synser" alle på spinkelt grunnlag når vi svarer her.

Tror du ikke den som skriver innlegget skjønner det? Det blir vanskelig å skulle skrive hele livshistoren sin.

Så enten får vi svare eller så får vi la være å svare, fordi vi kan risikere å ta feil.

Jeg synes det blir litt slitsomt og skulle prøve å lese mellom linjene. Liker å forholde meg til det som står, sår får heller innskriveren "fylle ut" underveis, slik som ble gjort her.

Det hele begynte med hvor vidt det var riktig å adoptere.

Jeg kan fremdeles stå for det jeg har sagt.

De nye innleggene som kom forandrer ikke på mitt synspunkt her. Hun sier jo også selv at hun heller vil ha et egenfødt barn.Så da er det ihverfall ikke noe å tenke på.

Først få orden på sexlivet og forholdet, deretter kan man begynne å tenke på barn( ikke adopsjon)

Den som skal adoptere må ville det av hele sitt hjerte.

Men det er ikke jeg som skal bestemme over hva de skal gjøre. Hun ville ha innspill.

Det fikk hun.

Hun var nok klar over at meningene ville være delte.

[frosken]

Vi "synser" alle på spinkelt grunnlag når vi svarer her.

Tror du ikke den som skriver innlegget skjønner det? Det blir vanskelig å skulle skrive hele livshistoren sin.

Så enten får vi svare eller så får vi la være å svare, fordi vi kan risikere å ta feil.

Jeg synes det blir litt slitsomt og skulle prøve å lese mellom linjene. Liker å forholde meg til det som står, sår får heller innskriveren "fylle ut" underveis, slik som ble gjort her.

Det hele begynte med hvor vidt det var riktig å adoptere.

Jeg kan fremdeles stå for det jeg har sagt.

De nye innleggene som kom forandrer ikke på mitt synspunkt her. Hun sier jo også selv at hun heller vil ha et egenfødt barn.Så da er det ihverfall ikke noe å tenke på.

Først få orden på sexlivet og forholdet, deretter kan man begynne å tenke på barn( ikke adopsjon)

Den som skal adoptere må ville det av hele sitt hjerte.

Men det er ikke jeg som skal bestemme over hva de skal gjøre. Hun ville ha innspill.

Det fikk hun.

Hun var nok klar over at meningene ville være delte.

Jeg synes fortsatt at det er unødvendig og egnet til å såre å påstå ting som at folk ikke viser evne til å ta vare på seg selv samt stiller små krav til livet. Bemerkningene er egnet til å såre, og etter min mening lite passende i forhold til det hun skrev.

Men det er greit at vi er uenige om dette.

[Gjest Wita]

Jeg synes fortsatt at det er unødvendig og egnet til å såre å påstå ting som at folk ikke viser evne til å ta vare på seg selv samt stiller små krav til livet. Bemerkningene er egnet til å såre, og etter min mening lite passende i forhold til det hun skrev.

Men det er greit at vi er uenige om dette.

Takk for den!

Jeg lar det være med det.

[PieLill]

Det kan godt hende at det ble litt feil.

Det er en sjangse vi tar når vi svarer her ut i fra et enkelt innlegg.

Det jeg siktet til var forholdet deres i mellom, som jeg forsto var dårlig.

På meg virket det som om hun hadde resignert når det gjaldt følelsene dem i mellom.

Hun spurte om hun burde få barn, og samtidig nevnte hun en hel rekke ting som talte i mot. Jeg regner med at hun spør, for å få et ærlig svar.

Og dette var mitt ærlige svar.

Jeg tror at hun har like gode forutsetninger for å være en god mor som andre.

Men akkurat nå synes jeg fremdeles at hun bør pleie seg selv og parforholdet.

Jeg synes barn fortjener å ha harmoniske foreldre som er glade i hverandre.

Jeg tror ALLE (ikke bare innskriveren)er bedre foreldre når man har det bra med seg selv og andre.Man blir sterkere rustet til å ta tak i problemer som alle vil møte i et barns oppvekst.

Jeg tror ikke det blir lettere og skulle rydde opp i dette etter at barnet er kommet.

Et dårlig forhold vil tære på kreftene.

Er man tappet for energi, har man mindre å gi barna sine. Det er ganske logisk egentlig, og har ingenting med manglende kjærlighet å gjøre.

Beklager hvis du mener jeg fremdeles sårer noen.

"Jeg synes barn fortjener å ha harmoniske foreldre som er glade i hverandre."

Det er mange som har sex og sterke følelser uten å være glade i hverandre, også par. Det er andre som ikke har sex og ikke så sterke følelser, som er veldig glade i hverandre.

Uten å synes noe spesielt om den som skrev hovedinnlegget, vil jeg på generelt grunnlag si at det er et tegn på styrke når et forhold kan overleve også når sexlivet uteblir. Mange går fra hverandre for langt mindre problemer.

mvh

[PieLill]

Men det blir umulig å svare hvis man skal ta slike hensyn.

Man er nødt til å forholde seg til det som faktisk står i innlegget.

Jeg synes ikke det nye innlegget hennes forandrer noe. Jeg føler at jeg kan stå for det jeg har sagt her. (Ikke alltid jeg kan det)

Det er åpenbart at de har problemer i forholdet.

Det virker også som hun har tenkt tanken at hun heller vil ha et barn til med samme mann, uansett hvilket forhold de har, for å få slippe å ha barn med to forskjellige fedre.

Ikke sikkert det var ment slik, men slik forsto jeg det.

"Men det blir umulig å svare hvis man skal ta slike hensyn. Man er nødt til å forholde seg til det som faktisk står i innlegget."

Det går an å uttrykke seg litt mindre bastant når det er åpenbart at man ikke har alle fakta på bordet.

mvh

[Gjest Wita]

"Jeg synes barn fortjener å ha harmoniske foreldre som er glade i hverandre."

Det er mange som har sex og sterke følelser uten å være glade i hverandre, også par. Det er andre som ikke har sex og ikke så sterke følelser, som er veldig glade i hverandre.

Uten å synes noe spesielt om den som skrev hovedinnlegget, vil jeg på generelt grunnlag si at det er et tegn på styrke når et forhold kan overleve også når sexlivet uteblir. Mange går fra hverandre for langt mindre problemer.

mvh

"Jeg er ikke forelsket i min mann. Vi har aldri sex."

Jeg forsto det slik at innsender så på det som et problem.

[Gjest snart helt meg?]

Ja, jeg skjønner hva du mener.

Synes du det virker som om du er inne i en positiv utvikling.

Synes dere skal fortsette med

det.

Lykke til uansett hva du/dere bestemmer dere for.

skjønner at jeg engasjerte dere alle, og det er egentlig litt okei. jeg forstår at det ikke er en enkel løsning på dette, og at det ikke bare er meg som er rådvill.

hadde alle dere vært enige og jeg satt uten svar hadde jeg skjønt at jeg ikke hadde peiling.

takk for en god diskusjon folkens.

[Gjest Wita]

"Men det blir umulig å svare hvis man skal ta slike hensyn. Man er nødt til å forholde seg til det som faktisk står i innlegget."

Det går an å uttrykke seg litt mindre bastant når det er åpenbart at man ikke har alle fakta på bordet.

mvh

Jeg mente jeg hadde nok fakta til å uttale meg som jeg gjorde.

Jeg tror skjelden jeg har svart mer riktig enn det jeg har gjort i denne tråden.

Men jeg ser at du mener jeg er bastant og froskem mener jeg sårer.

Det siste ble jeg selv ganske såret av, men tar det til etterretning, og trekker meg ut.

[PieLill]

"Jeg er ikke forelsket i min mann. Vi har aldri sex."

Jeg forsto det slik at innsender så på det som et problem.

"Jeg synes barn fortjener å ha harmoniske foreldre som er glade i hverandre."

Det er forskjell på å ikke være forelsket og ikke være glad i. Barn kan ha det godt med foreldre som ikke er forelsket, men som likevel er glade i hverandre. Men det beste er selvsagt at de er begge deler.

Jo, hun skrev om å ikke være forelsket, men ikke noe om å ikke være glad i. Det blir derfor feil å gå ut fra at de ikke er glade i hverandre på et så spinkelt grunnlag.

mvh

[muriel]

Men det må være lov å tenke tanken.

Man adopterer ikke for å komme seg ut av depresjon. Uansett ville man ikke bli godkjent. Men adopsjon som mål kan være en motiverende faktor til å komme seg ut av depresjon.

mvh

Adopsjon er også en meget krevende prosess som lett kan ødelegge et allerede vaklede parforhold.

[PieLill]

Adopsjon er også en meget krevende prosess som lett kan ødelegge et allerede vaklede parforhold.

Adopsjon k_a_n være en veldig krevende prosess. Det kan faktisk også være en veldig hyggelig opplevelse.

For mange er prosessen fram til de velger adopsjon mer krevende enn selve adopsjonsprosessen. Selvsagt er dette individuelt.

Når man begynner å lukte på tanken om adopsjon, og skaffer seg god informasjon, finner de fleste etter hvert ut om dette er noe å satse på umiddelbart, i framtiden eller legge på hyllen for godt.

Mitt poeng i hele denne tråden har vært at det kan være vel verdt å ofre adopsjon noen tanker, skaffe seg informasjon, for å la tanker modnes fram til det tidspunkt det eventuelt kan være aktuelt å starte en prosess.

Adopsjon tar veldig lang tid fra man første gang kontakter barnevernet, til man får barnet. Derfor anbefaler jeg alle som eventuelt kunne tenke seg å adoptere å skaffe seg informasjon så tidlig som mulig. Tankemodning tar også tid. En del av de som har adoptert har uttrykt at de i ettertid ønsket de kom på tanken på et tidligere tidspunkt.

mvh