fineste dikt?

[Gjest liten]

jeg har fått med meg at det er mange dikt-elskere som meg inne på dette forumet.. hva er det fineste diktet dere vet? skriv det gjerne inn her så jeg kan lese... da hadde jeg blitt så glad

selv har jeg uendelig mange favorittdikt.. bl.a. Elizabeth Barrett Brownings "How Do I Love Thee?"

How do I love thee? Let me count the ways. I love thee to the depth and breadth and height My soul can reach, when feeling out of sight For the ends of Being and ideal Grace.

I love thee to the level of everyday's Most quiet need, by sun and candlelight. I love thee freely, as men strive for Right; I love thee purely, as they turn from Praise.

I love thee with the passion put to use In my old griefs, and with my childhood's faith. I love thee with a love I seemed to lose With my lost saints, -- I love thee with the breath, Smiles, tears, of all my life! -- and, if God choose I shall love thee better after death.

Elizabeth Barrett Browning (1770-1850)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det finnes så mange fine, og jeg vil ikke rangere blant de som er i "elitedivisjonen".

Disse er blant mine favoritter:

Loven av A. Øverland

Salme av B. Bjørnsson

Skjærgårdsø av K. Hamsun

August av E. Skjæråsen

Gloria Victis! av (ja var det C. Gill?)

[Gjest Aniina]

Min venninne skrev dette til meg en gang. Jeg syns det var så nydelig...

Gråtende barn legger ut på ferden, ut i den store, vide verden. Ingen av dem vet hva som venter dem, sannheten er at de mangler et hjem..

De vandrer avgårde, veien er lang, tårene renner, gang på gang, kulden biter mot barnas kinn, men ingen vil slippe dem inn...

Barna er slitne, men de har ikke ly, de må sove på gaten i en skitten by, hvorfor er verden så fæl mot de små? Ikke mat, ingen seng å sove på...

Gråtende barn legger ut på ferden, ut i den store, vide verden...

Var den ikke nydelig? Jeg har rammet det inn å hengt det på veggen...