Noen som har erfaring med angst i forhold til å fremføre noe foran klassen?

[Gjest Timari]

en jente i studiegruppa mi har fått helt hetta med tanke på at hun måtte fremføre noe foran klassen. og spesielt at hun må gjøre det alene. Hun begynte faktisk å grine med tanke på det som lå foran henne. Hun er ellers en utadvendt jente og det var svært overraskende for meg at hun skulle ha en så stor angst for dette. Jeg får veldig vondt av jenta. veilederen vår mener at det er svært synd at denne angsten skal stoppe henne i forhold til studiet, men at hun til syvende og sist er nødt til å gjennomføre dette.

Har så lyst til å gi noen råd men jeg har aldri selv opplevd denne type angst så jeg er litt rådvill. Noen som har erfaringer de kan formidle?

[Gjest bebba]

Dette er veldig vanlig form for angst og ikke noe sykelig. Det beste for henne er å gjennomføre det og føle at hun mestrer det, men det må hun bestemme seg for selv. Du kan oppmuntre henne og bruke de argumentene at hvis hun gjennomfører det så har hun det mye bedre med seg selv etterpå, og har muligens ingen angst for det senere.

[Gjest Snoopy83]

Altså, hvis det er utdannelsen som står på spill, så gjør det vel ikke noe å ta litt valium eller noe sånt? Bare for denne ene gangen?

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

Hvis man har 'sceneskrekk' så er det om å gjøre og øve og øve:

Benytte enhver mulighet som byr seg til å komme seg opp foran en forsamling og si noe. Skrekken avtar etterhvert.

Etterhvert forvandles ikke menneskene til et tåkehav. Etterhvert kan man til og med TENKE mens man står der og snakker.

[Gjest Timari]

Altså, hvis det er utdannelsen som står på spill, så gjør det vel ikke noe å ta litt valium eller noe sånt? Bare for denne ene gangen?

takk for svaret:)

jeg kjenner henne ikke så godt så å tipse henne om valium .. Redd jeg ikke oppnår noe tillitt da. Men jeg er ærlig talt veldig i tvil om man burde begynne med valium om et har et slikt problem. Bør en ikke finne strategier som gjør det enklere for seg å gjennomføre dette ?. Valium synes jeg bør være absolutt siste greie her. Men som sagt står utdannelsen på spill så.. hva gjør en ikke. glad det ikke er jeg som har dette problemet

[frosken]

Dersom dere har studenthelsetilbud ved ditt studiested, så tilbyr de ofte kurs for studenter med denne type problemer.

[Gjest malun]

Jeg har to venninner med samme angsten. Begge har tatt relativt lange utdannelser og en av dem har en jobb hvor hun må holde foredrag med ujevne mellomrom - og ofte på engelsk.

Selv tilhører jeg den sære gruppen som elsker å prate foran et stort publikum - og har hatt mange samtaler med dem om hvordan man kan bryte ned problemet.

Dette er de punktene vi har vært innom:

* Vær forberedt. Det er fint å improvisere, men for å gjøre det, må man kunne leksa si. Skriv gode notater.

* Les gjennom det du har tenkt å si. En gang eller to ganger - eller 10 ganger, hvis det er det som er nødvendig.

* Øv på å fremføre stoffet for én velvillig venninne (eller to-tre, om det føles greit).

* Når du står foran publikum: Husk at selv om det er en gruppe, er det egentlig bare én og én person uansett. De er bare tilfeldigvis på samme sted.

* Ingen er ute etter å ta deg.

* Pust. Ta pauser. Mange som er nervøse "løper" gjennom manus. Men det er mye lettere å mestre dersom man tar pauser underveis og husker å puste med magen.

* Ta en god titt utover forsamlingen, finn en eller to som det er greit å hvile blikket på innimellom.

* Det er lov å være og virke nervøs. Alle forstår det!

[Gjest Timari]

Jeg har to venninner med samme angsten. Begge har tatt relativt lange utdannelser og en av dem har en jobb hvor hun må holde foredrag med ujevne mellomrom - og ofte på engelsk.

Selv tilhører jeg den sære gruppen som elsker å prate foran et stort publikum - og har hatt mange samtaler med dem om hvordan man kan bryte ned problemet.

Dette er de punktene vi har vært innom:

* Vær forberedt. Det er fint å improvisere, men for å gjøre det, må man kunne leksa si. Skriv gode notater.

* Les gjennom det du har tenkt å si. En gang eller to ganger - eller 10 ganger, hvis det er det som er nødvendig.

* Øv på å fremføre stoffet for én velvillig venninne (eller to-tre, om det føles greit).

* Når du står foran publikum: Husk at selv om det er en gruppe, er det egentlig bare én og én person uansett. De er bare tilfeldigvis på samme sted.

* Ingen er ute etter å ta deg.

* Pust. Ta pauser. Mange som er nervøse "løper" gjennom manus. Men det er mye lettere å mestre dersom man tar pauser underveis og husker å puste med magen.

* Ta en god titt utover forsamlingen, finn en eller to som det er greit å hvile blikket på innimellom.

* Det er lov å være og virke nervøs. Alle forstår det!

Tusen takk for gode råd og tips:) jeg tilhører også den sære gruppa som elsker å stå foran forsamlinger og gleder meg til å alle teaterforestillinger hvor jeg skal spille. er nok litt pr-kåt he he. Men synes det er litt greiere å få råd fra noen som selv har opplevd sceneskrekk slik som dine venninner har gjort enn fra meg selv som har et helt annet ståsted.

[Gjest Timari]

Dersom dere har studenthelsetilbud ved ditt studiested, så tilbyr de ofte kurs for studenter med denne type problemer.

vet at flere har foreslått valium som løsning på slike problemer. kan forsvare det hvis det er slik at man bare skal ha et slikt foredrag en gang i året og ellers fungerer vellykket. Men hvordan fungerer egentlig valium på kroppen? og spesielt for en som aldri har brukt det før? blir man ikke helt dopa ned av det? Kan man ikke risikere å fremstå som ganske bortreist da? og finne det andre alternativer til valium hvis man absolutt skal gå til det skritt? Noen med erfaringer her?

[frosken]

vet at flere har foreslått valium som løsning på slike problemer. kan forsvare det hvis det er slik at man bare skal ha et slikt foredrag en gang i året og ellers fungerer vellykket. Men hvordan fungerer egentlig valium på kroppen? og spesielt for en som aldri har brukt det før? blir man ikke helt dopa ned av det? Kan man ikke risikere å fremstå som ganske bortreist da? og finne det andre alternativer til valium hvis man absolutt skal gå til det skritt? Noen med erfaringer her?

Hun må ikke finne på å prøve Valium for første gang i en slik situasjon. Dersom hun skal benytte Valium så må hun først prøve det ut slik at hun er kjent med hvordan det virker på henne.

[Lucretia]

Åja! Dette er mitt største mareritt! Angsten har ødelagt så mye for meg, både når det gjelder skole og sosialt, og ikke minst på selvtillit.

Jeg er vel ikke den beste til å gi råd, da jeg gjør alt for å unngå slike situasjoner. Og hadde studieveileder sagt at dette ikke var å komme utenom, så hadde jeg droppet ut. Det har jeg gjort før, et helt år gikk i vasken. (og selvsagt sitter jeg igjen med lånet)

Ikke tør jeg snakke med lege om det heller.

Nei jeg har ikke så mange råd, siden jeg selv bare stenger meg inne når verden blir tøff. Men det aller verste for meg, er press. Føler jeg meg presset til noe, så går det til helvete uansett. Så det beste råd jeg kan gi er vel å prøve å vise forståelse, og ikke være hard mot henne.

[Gjest Hadde ingenting å tape]

Åja! Dette er mitt største mareritt! Angsten har ødelagt så mye for meg, både når det gjelder skole og sosialt, og ikke minst på selvtillit.

Jeg er vel ikke den beste til å gi råd, da jeg gjør alt for å unngå slike situasjoner. Og hadde studieveileder sagt at dette ikke var å komme utenom, så hadde jeg droppet ut. Det har jeg gjort før, et helt år gikk i vasken. (og selvsagt sitter jeg igjen med lånet)

Ikke tør jeg snakke med lege om det heller.

Nei jeg har ikke så mange råd, siden jeg selv bare stenger meg inne når verden blir tøff. Men det aller verste for meg, er press. Føler jeg meg presset til noe, så går det til helvete uansett. Så det beste råd jeg kan gi er vel å prøve å vise forståelse, og ikke være hard mot henne.

Vel det som i dag gjør at jeg ikke har sceneskrekk tror jeg skyldes mobbingen på skolen. jeg ble så mye mobbet og visste at folk hadde mye i mot meg at jeg fant ut at jeg hadde absolutt ingenting å tape. jeg lå nederst på rangstigen uannsett. Dette var en verdifull måte å øve seg på. Og jeg slapp å tenke på hva de andre syntes om meg og mitt innlegg. Så nå i dag studerer jeg, har mange venner som jeg synes om og et inkluderende klassemiljø. Og jeg elsker fortsatt å stå foran forsamlinger. Så øvelse hjelper:))

[Gjest malun]

Tusen takk for gode råd og tips:) jeg tilhører også den sære gruppa som elsker å stå foran forsamlinger og gleder meg til å alle teaterforestillinger hvor jeg skal spille. er nok litt pr-kåt he he. Men synes det er litt greiere å få råd fra noen som selv har opplevd sceneskrekk slik som dine venninner har gjort enn fra meg selv som har et helt annet ståsted.

Mine venninner har i hvert fall klart seg fint etter hvert - og med gradvis mestring kommer også økt selvtillit på denslags. ;o)