The silent treatment

[Gjest mammamor]

Min søte hormonelle tenåring gir meg "the silent trestment". Hun svever fornærmet omkring, og hun bruker det fordi det funker - det irriterer meg grenseløst! Jeg bruker å overse det, men hun gjør det like ofte. Er det noen som har andre måter å møte det på?

[Dorthe]

Ikke gi henne penger eller mat før hun ber om det. Min eldste hold på med det der. Han gikk rett inn på rommet sitt og der ble ham. Jeg latet som han ikke var hjemme.

[Gjest mammamor]

Ikke gi henne penger eller mat før hun ber om det. Min eldste hold på med det der. Han gikk rett inn på rommet sitt og der ble ham. Jeg latet som han ikke var hjemme.

Vi bor på 45 kvadrat, så å late som hun ikke er hjemme er en utfordring.

Hva gjorde du når du spiste middag da? Dekket du ikke på til ham, eller sa du ikke fra at det var mat?

[Elis31]

Vi bor på 45 kvadrat, så å late som hun ikke er hjemme er en utfordring.

Hva gjorde du når du spiste middag da? Dekket du ikke på til ham, eller sa du ikke fra at det var mat?

Det er en liten barnslig måte og være sur på, trodde egentlig det var mest foreldre som brukte den

Ellers tror jeg det lønner seg å prate. Si hvordan dette føles for deg, og at du synes det er en liten voksen måten å diskutere på. At hun må ha respekt for det du mener.

Men du må også kunne lytte til henne og tenke om du f.eks stiller helt urimelige krav. Synes du skriver alt for lite om årsaken til problemet her .

Kanskje du kan ta igjen med å la være å lage middag da, også sier åh nei er du her det trodde jeg ikke" om hun etterlyser mat.

Eller gå deg en tur ut uten å si fra og kos deg alene, og skriv en lapp om at at du ikke aksepterer surmuling og at du regner med at dere kan prate om det når du kommer tilbake.

[Dorthe]

Vi bor på 45 kvadrat, så å late som hun ikke er hjemme er en utfordring.

Hva gjorde du når du spiste middag da? Dekket du ikke på til ham, eller sa du ikke fra at det var mat?

Jeg dekket ikke på og sa ikke ifra. Men jeg hadde dobbelt så stor leilighet da og kjøkkenet og rommet hans var i hver sin ende.

[Gjest surreal]

Det er en liten barnslig måte og være sur på, trodde egentlig det var mest foreldre som brukte den

Ellers tror jeg det lønner seg å prate. Si hvordan dette føles for deg, og at du synes det er en liten voksen måten å diskutere på. At hun må ha respekt for det du mener.

Men du må også kunne lytte til henne og tenke om du f.eks stiller helt urimelige krav. Synes du skriver alt for lite om årsaken til problemet her .

Kanskje du kan ta igjen med å la være å lage middag da, også sier åh nei er du her det trodde jeg ikke" om hun etterlyser mat.

Eller gå deg en tur ut uten å si fra og kos deg alene, og skriv en lapp om at at du ikke aksepterer surmuling og at du regner med at dere kan prate om det når du kommer tilbake.

Er du/har du vært tenåringsmor..? Prøvd denne metoden med hell?

[Elis31]

Det er en liten barnslig måte og være sur på, trodde egentlig det var mest foreldre som brukte den

Ellers tror jeg det lønner seg å prate. Si hvordan dette føles for deg, og at du synes det er en liten voksen måten å diskutere på. At hun må ha respekt for det du mener.

Men du må også kunne lytte til henne og tenke om du f.eks stiller helt urimelige krav. Synes du skriver alt for lite om årsaken til problemet her .

Kanskje du kan ta igjen med å la være å lage middag da, også sier åh nei er du her det trodde jeg ikke" om hun etterlyser mat.

Eller gå deg en tur ut uten å si fra og kos deg alene, og skriv en lapp om at at du ikke aksepterer surmuling og at du regner med at dere kan prate om det når du kommer tilbake.

Snart om et par år har jeg en tenåring, også har jeg jo vært tenåring selv. Og om vi ikke kan snakke med hverandre på en ordentlig måte, så må jo alt håp være ute.

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

Snart om et par år har jeg en tenåring, også har jeg jo vært tenåring selv. Og om vi ikke kan snakke med hverandre på en ordentlig måte, så må jo alt håp være ute.

forbered deg på taushet, uten at alt håp er ute. Krever mye tålmodighet!