Julekort

[laban]

Hm, jeg liker julebrev også, jeg.

ja ja.

Vanlige julebrev er helt fint.

Det jeg synes blir i overkant, er data-produserte brev med opplag på 50+ og innhold som en bedrifts årsrapport - bare skryt og glansbilder.

Og altså, jeg tåler dem bedre på tidspunkt hvor jeg ikke føler meg mislykket selv. Men midt i advent er ikke akkurat min glanstid.

[Gjest Rusle]

Det kan være trivelig å få kort med bilde av familie/slekt, men ikke av de samme hvert år.

[April]

Jeg er av den sorten som ikke mange har sansen for; jeg skriver julebrev....

Julebrevene inneholder mange bilder tatt ved ulike anledninger og kommentarer til disse, samt litt om hvordan vi har det og har hatt det gjennom året.

Jeg håper virkelig ikke alle som mottar de tenker slik som de fleste her gjør, jeg gjør det absolutt ikke for å skryte (jeg skryter vel ikke når når jeg forteller at eneste vi gjorde i sommerferien var å besøke besteforeldrene...?)

Vi bor 220 mil unna storparten av familien og de fleste vennene, og jeg har ikke hørt anna enn at de setter pris på det de får. Noen pleier sågar å lese opp det vi har skrevet julaften, for lissom å "ha oss der" for ei lita stund, selv om vi er 220 mil unna.

Huff...jeg ble nesten litt lei meg når jeg leser hvor pyton de fleste her syns dette er. Bare så vidt jeg tør sende i år, i tilfelle noen av dere her er i familie med meg uten at jeg vet dere er på dol.

[amber sun]

Vanlige julebrev er helt fint.

Det jeg synes blir i overkant, er data-produserte brev med opplag på 50+ og innhold som en bedrifts årsrapport - bare skryt og glansbilder.

Og altså, jeg tåler dem bedre på tidspunkt hvor jeg ikke føler meg mislykket selv. Men midt i advent er ikke akkurat min glanstid.

Da må jeg spørre litt videre. Hva regnes som skryt? har jo ikke lyst til å sende ut noe som blir oppfattet som skryt.

Hva med hvor vi har vært på ferie, reiser vi har vært på og opplevelser derfra? Er det skryt?

Hva med litt om at det går bra i barnehagen, og hva som opptar snuppa nå, og evt. en periode?

Jeg tenker liksom dette som opplevelser, ikke skryt. Men kanskje det oppfattes sånn.?

Hva er greit og hyggelig å få i julebrev, da?

Skjønner jo at det ikke er hyggelig å lese skryterapporter hvis en ikke føler seg på topp selv, og jeg må innrømme at jeg elsker jul og hele julegreia - men velger bort det jeg ikke liker å gjøre. Dermed har jeg overskudd til det jeg har lyst til, som f eks å skrive julebrev på pc.

Men jeg vil gjerne ha tips og råd om hvordan unngå å gå i skrytefella.

[April]

Da må jeg spørre litt videre. Hva regnes som skryt? har jo ikke lyst til å sende ut noe som blir oppfattet som skryt.

Hva med hvor vi har vært på ferie, reiser vi har vært på og opplevelser derfra? Er det skryt?

Hva med litt om at det går bra i barnehagen, og hva som opptar snuppa nå, og evt. en periode?

Jeg tenker liksom dette som opplevelser, ikke skryt. Men kanskje det oppfattes sånn.?

Hva er greit og hyggelig å få i julebrev, da?

Skjønner jo at det ikke er hyggelig å lese skryterapporter hvis en ikke føler seg på topp selv, og jeg må innrømme at jeg elsker jul og hele julegreia - men velger bort det jeg ikke liker å gjøre. Dermed har jeg overskudd til det jeg har lyst til, som f eks å skrive julebrev på pc.

Men jeg vil gjerne ha tips og råd om hvordan unngå å gå i skrytefella.

Jeg venter på svar sammen med deg jeg, vi er visst to som liker det, men ikke ønsker å gå i "skrytefella"...)

[Gjest Sniff]

Jeg er av den sorten som ikke mange har sansen for; jeg skriver julebrev....

Julebrevene inneholder mange bilder tatt ved ulike anledninger og kommentarer til disse, samt litt om hvordan vi har det og har hatt det gjennom året.

Jeg håper virkelig ikke alle som mottar de tenker slik som de fleste her gjør, jeg gjør det absolutt ikke for å skryte (jeg skryter vel ikke når når jeg forteller at eneste vi gjorde i sommerferien var å besøke besteforeldrene...?)

Vi bor 220 mil unna storparten av familien og de fleste vennene, og jeg har ikke hørt anna enn at de setter pris på det de får. Noen pleier sågar å lese opp det vi har skrevet julaften, for lissom å "ha oss der" for ei lita stund, selv om vi er 220 mil unna.

Huff...jeg ble nesten litt lei meg når jeg leser hvor pyton de fleste her syns dette er. Bare så vidt jeg tør sende i år, i tilfelle noen av dere her er i familie med meg uten at jeg vet dere er på dol.

Nei,nei,nei! Det er ikke alle som mener dette. Og det høres ikke ut som om du leverer de skryte-brevene som det siktes til...

Vi får masse sånne God Jul og Godt Nyttår ønskes dere av xxx - og ingenting mer. En sjelden gang får vi en "årsrapport" fra folk, og den sitter man jo og hygger seg med... Et år hadde noen laget dette brevet som en avis med nyheter innen familien fra hele året,- den var kjempefin.

Fortsett med brevene dine,du. Jeg vurderer å skrive et slikt jeg også. Men jeg kommer ikke til å skrive om hva vi har kjøpt, hvor gode karakterer ungene har osv. Det blir litt skrytete,da... (Ikke at vi har kjøpt/pusset opp noe særlig,da)

[fei1365380229]

Jeg er av den sorten som ikke mange har sansen for; jeg skriver julebrev....

Julebrevene inneholder mange bilder tatt ved ulike anledninger og kommentarer til disse, samt litt om hvordan vi har det og har hatt det gjennom året.

Jeg håper virkelig ikke alle som mottar de tenker slik som de fleste her gjør, jeg gjør det absolutt ikke for å skryte (jeg skryter vel ikke når når jeg forteller at eneste vi gjorde i sommerferien var å besøke besteforeldrene...?)

Vi bor 220 mil unna storparten av familien og de fleste vennene, og jeg har ikke hørt anna enn at de setter pris på det de får. Noen pleier sågar å lese opp det vi har skrevet julaften, for lissom å "ha oss der" for ei lita stund, selv om vi er 220 mil unna.

Huff...jeg ble nesten litt lei meg når jeg leser hvor pyton de fleste her syns dette er. Bare så vidt jeg tør sende i år, i tilfelle noen av dere her er i familie med meg uten at jeg vet dere er på dol.

"Der stod det om fruen som fortsatt var slank og fin og som ikke hadde fått noen rynker".

Dette fikk vi bl.a i fjor, det syns jeg kanskje var litt i overkant . Jeg har sagt i tråden at jeg liker slike "skrytebrev" og det var ikke ironisk ment heller. Mye artigere det enn bare et bilde. Har også skrevet slike før, men prøver å ikke gjøre dem for lange og omfattende.

[skorpionfisken]

http://www.geocities.com/ninure/gifs/HappyEverything.gif

Print ut og send til alle du kjenner.

Ferdig med det!;o)

Hihi, den må jo være fin å sende til kreti og pleti 1. nyttårsdag c',)

[morsan]

Jeg er av den sorten som ikke mange har sansen for; jeg skriver julebrev....

Julebrevene inneholder mange bilder tatt ved ulike anledninger og kommentarer til disse, samt litt om hvordan vi har det og har hatt det gjennom året.

Jeg håper virkelig ikke alle som mottar de tenker slik som de fleste her gjør, jeg gjør det absolutt ikke for å skryte (jeg skryter vel ikke når når jeg forteller at eneste vi gjorde i sommerferien var å besøke besteforeldrene...?)

Vi bor 220 mil unna storparten av familien og de fleste vennene, og jeg har ikke hørt anna enn at de setter pris på det de får. Noen pleier sågar å lese opp det vi har skrevet julaften, for lissom å "ha oss der" for ei lita stund, selv om vi er 220 mil unna.

Huff...jeg ble nesten litt lei meg når jeg leser hvor pyton de fleste her syns dette er. Bare så vidt jeg tør sende i år, i tilfelle noen av dere her er i familie med meg uten at jeg vet dere er på dol.

Det er nyanser av dette, og jeg må innrømme at uansett hvordan brevene er, så leser jeg dem og setter pris på dem, men ikke ndøvendigvis på den måten som avsenderen har ment! ;-)

Jeg synes det uansett er bare hyggelig å få noe med litt bilder og litt fortelling om hva man har gjort f.eks. i ferien, eller at junior har begynt på skolen, osv.

Det som jeg synes lett kan få komikkens skjær, er der julebrevene er særdeles lange, og man går strengt kronologisk frem og legger ut om både det ene og det andre.

Det trenger ikke nødvendigvis være "skryt", andre detaljer kan være vel så komisk.

Men jeg tror jeg fortsatt har til gode å virkelig irritere meg over slike brev - det er mest et smil og en skuldertrekning.

[laban]

Da må jeg spørre litt videre. Hva regnes som skryt? har jo ikke lyst til å sende ut noe som blir oppfattet som skryt.

Hva med hvor vi har vært på ferie, reiser vi har vært på og opplevelser derfra? Er det skryt?

Hva med litt om at det går bra i barnehagen, og hva som opptar snuppa nå, og evt. en periode?

Jeg tenker liksom dette som opplevelser, ikke skryt. Men kanskje det oppfattes sånn.?

Hva er greit og hyggelig å få i julebrev, da?

Skjønner jo at det ikke er hyggelig å lese skryterapporter hvis en ikke føler seg på topp selv, og jeg må innrømme at jeg elsker jul og hele julegreia - men velger bort det jeg ikke liker å gjøre. Dermed har jeg overskudd til det jeg har lyst til, som f eks å skrive julebrev på pc.

Men jeg vil gjerne ha tips og råd om hvordan unngå å gå i skrytefella.

Ferier, opplevelser og alminnelige betraktninger om at det går bra i barnehagen, på skolen og i sangkoret, er absolutt ikke det jeg tenker på. Og tar man med noen slike alminneligheter, må man selvsagt _også_ kunne ta med "skryt" om at junior gikk X mil på ski i påsken og fikk 5 på juletentamen.

Det er når det _bare_ blir sånn prestasjonsoppramsing, som om julebrevet var en stipendsøknad, at jeg får litt hetta. Når man forstår at hvis dette hadde vært en mail, ville karakterutskriften, distansekortet og diplomet ligget som vedlegg.

Som jeg skrev nedenfor: Fra et helt år burde det gå an å finne en hendelse eller to som ikke handler om prestasjoner og vellykkethet. Og kanskje tenke _litt_ over hvordan man formulerer seg. Brevet skal til en familie, ikke til en slags nemd.

Det blir som når du forsøker etter beste evne å lage pepperkakehus el.l., og det går sånn passe - og så tvinger noen deg til å lese ukebladreportasje om førjulsidyllen hos supermammaen med eget suksessfirma, nyutgitt bestselgerbok og trillinger på 2 år samtidig.

Dette er ikke så innmari alvorlig for meg, altså. Og det er kanskje ett eller to av de julebrev jeg mottar, som gir meg den følelsen. De andre er det bare hyggelig å få.

[laban]

Jeg venter på svar sammen med deg jeg, vi er visst to som liker det, men ikke ønsker å gå i "skrytefella"...)

Jeg liker helt sikkert dine julebrev også, April. Det er når de utarter til en ren prestasjonsgreie at jeg får litt hetta. Som når alle mødrene i klassen kakler om alt barna deres har prestert og hvor mye de selv har gjort (vasket, laget, pakket osv.) til jul _samtidig_.

Se over.

[morsan]

Ferier, opplevelser og alminnelige betraktninger om at det går bra i barnehagen, på skolen og i sangkoret, er absolutt ikke det jeg tenker på. Og tar man med noen slike alminneligheter, må man selvsagt _også_ kunne ta med "skryt" om at junior gikk X mil på ski i påsken og fikk 5 på juletentamen.

Det er når det _bare_ blir sånn prestasjonsoppramsing, som om julebrevet var en stipendsøknad, at jeg får litt hetta. Når man forstår at hvis dette hadde vært en mail, ville karakterutskriften, distansekortet og diplomet ligget som vedlegg.

Som jeg skrev nedenfor: Fra et helt år burde det gå an å finne en hendelse eller to som ikke handler om prestasjoner og vellykkethet. Og kanskje tenke _litt_ over hvordan man formulerer seg. Brevet skal til en familie, ikke til en slags nemd.

Det blir som når du forsøker etter beste evne å lage pepperkakehus el.l., og det går sånn passe - og så tvinger noen deg til å lese ukebladreportasje om førjulsidyllen hos supermammaen med eget suksessfirma, nyutgitt bestselgerbok og trillinger på 2 år samtidig.

Dette er ikke så innmari alvorlig for meg, altså. Og det er kanskje ett eller to av de julebrev jeg mottar, som gir meg den følelsen. De andre er det bare hyggelig å få.

Dette med formuleringsmåten gjelder forøvrig i livet generelt.

Helt OK at kolleger forteller at sønnen elsker å spille fotball, men unødvendig å sitte en hel lunsjpause og legge ut om at han er den beste på laget og at han skåret flest mål i den lokale turneringen etc! ;-)

[laban]

Dette med formuleringsmåten gjelder forøvrig i livet generelt.

Helt OK at kolleger forteller at sønnen elsker å spille fotball, men unødvendig å sitte en hel lunsjpause og legge ut om at han er den beste på laget og at han skåret flest mål i den lokale turneringen etc! ;-)

Helt enig.

Jeg tror dessuten at man oftere får slike brev når avsenderen har litt større barn. Å skrive at det går fint i barnehagen med lillesøster, er noe helt annet enn å skrive at storebror nok en gang var best i klassen på juletentamen.

[morsan]

Helt enig.

Jeg tror dessuten at man oftere får slike brev når avsenderen har litt større barn. Å skrive at det går fint i barnehagen med lillesøster, er noe helt annet enn å skrive at storebror nok en gang var best i klassen på juletentamen.

Skjønner ikke hvorfor folk ikke skjønner det selv at dette blir litt i overkant! Enten det settes på trykk i julebrev eller ytres muntlig.....

Og i tillegg synes jeg det er synd at barn hele tiden skal måles opp mot andre. Har barnet gjort det bar på juletentamen, så er det bra i seg selv - uavhengig av hvor mange eller få som også klarte det bra i klassen!

[amber sun]

Ferier, opplevelser og alminnelige betraktninger om at det går bra i barnehagen, på skolen og i sangkoret, er absolutt ikke det jeg tenker på. Og tar man med noen slike alminneligheter, må man selvsagt _også_ kunne ta med "skryt" om at junior gikk X mil på ski i påsken og fikk 5 på juletentamen.

Det er når det _bare_ blir sånn prestasjonsoppramsing, som om julebrevet var en stipendsøknad, at jeg får litt hetta. Når man forstår at hvis dette hadde vært en mail, ville karakterutskriften, distansekortet og diplomet ligget som vedlegg.

Som jeg skrev nedenfor: Fra et helt år burde det gå an å finne en hendelse eller to som ikke handler om prestasjoner og vellykkethet. Og kanskje tenke _litt_ over hvordan man formulerer seg. Brevet skal til en familie, ikke til en slags nemd.

Det blir som når du forsøker etter beste evne å lage pepperkakehus el.l., og det går sånn passe - og så tvinger noen deg til å lese ukebladreportasje om førjulsidyllen hos supermammaen med eget suksessfirma, nyutgitt bestselgerbok og trillinger på 2 år samtidig.

Dette er ikke så innmari alvorlig for meg, altså. Og det er kanskje ett eller to av de julebrev jeg mottar, som gir meg den følelsen. De andre er det bare hyggelig å få.

Takk for svar med gode tips

Tror ikke noen har oppfattet mine tidligere julebrev som skrytete, så jeg vil nok fortsette. Men ha det i bakhodet, og legge mest vekt på opplevelser og hyggelige ting vi har gjort sammen, f eks.

[amber sun]

Dette med formuleringsmåten gjelder forøvrig i livet generelt.

Helt OK at kolleger forteller at sønnen elsker å spille fotball, men unødvendig å sitte en hel lunsjpause og legge ut om at han er den beste på laget og at han skåret flest mål i den lokale turneringen etc! ;-)

Stemmer. Der har du hele forskjellen.

[hare1365380455]

har ikke lest tråden, skriver ikke julekort selv (jeg ringer heller), men jeg har synspunkter:

1) Fotos med barna er topp å få !

2) Lang utredning om de fantastiske reisene fra sist år, nyansakffelsene til huset, hvor fortreffelig barna gjorde det til eksamen .. mao.:skryt - er til å spy av. Og veldig upersonlig og selvopptatt.

Lykke til med deg og kjæresten

Enig med deg.. Brev som er kopierte opp er kjedelig og bare dumt!! Heller et vanlig kort med personlig hilsen.

[Gjest nsa]

Jeg synes det er dødskjedelig å få julekort der det står bare

`God jul og godt nyttår ønskes dere fra.......`

Jeg synes derimot det er kjempehyggelig med julekort med bilder, og kort det står litt mye skrevet på. Morsomt å se barn forandre seg fra år til år på bildene.

Jeg setter også pris på julebrev.

Synes det er fint å lese om hvordan venner og bekjente har hatt det det siste året, så lenge det ikke er ting de allerede har fortalt.