noen som har erfaringer ang forhold mellom døv og hørende?

[Gjest uvitende og nysgjerrig]

min veninne som studerer til tolk har funnet seg en døv kjæreste. jeg er selvfølgelig glad på deres vegne selv om jeg ikke kan kommunisere med han og det er vanskelig å inkludere han i vennekretsen pga kommunikasjonsproblemer.

noen her som har hørende/døv kjæreste? og hvilke utfordringer møter man ?

[Gjest gul hatt]

Jeg vet om ei som har døv kjæreste, men det er kanskje samme jenta som du kjenner. Hun studerer også til tolk, nemlig. Begynner navnet til veninna di på S? Jeg er nyskjerrig...

[Gjest uvitende og nysgjerrig]

Jeg vet om ei som har døv kjæreste, men det er kanskje samme jenta som du kjenner. Hun studerer også til tolk, nemlig. Begynner navnet til veninna di på S? Jeg er nyskjerrig...

må nok skuffe deg. fornavnet hennes begynner på C. husk at det er tre institusjoner i landet som tilbyr tolkeutdanning. Blir en del folk det

[Gjest gul hatt]

må nok skuffe deg. fornavnet hennes begynner på C. husk at det er tre institusjoner i landet som tilbyr tolkeutdanning. Blir en del folk det

Tenkte at det kunne være samme person, for veninnene hennes sliter litt med å forholde seg til kjæresten hennes, siden de ikke kan tegnspråk. Har ingen råd å gi, desverre...

[Gjest Timari]

jeg har selv vært tegnspråkstudent og vet at flere tolkestudenter har hatt døve kjærester. Mange tolker med døve kjærester har ofte hatt foreldre eller søsken som er døve og derfor kjenner de døvemiljøet.

men jeg ser jo også at det kan bli en del utfordringer her. Det må være svært vanskelig å unngå å ta en tolkerolle i visse situasjoner. sikkert ikke så morsomt å være den underlegne part da eller den som må bli tolket for. Men man finner vel ut slike ting etterhvert også.

ønsker veninnen din lykke til

[Gjest togli]

Jeg har døv mann og er selv døv, så vi slipper slike "problemer" ;o)

Det er endel døve og hørende som "finner hverandre", og de har nok ikke så ulike forhold som folk flest. Det største problemet er kanskje, som du selv sier, at vennene til den hørende parten gjerne ikke kan tegnspråk. Det beste du kan gjøre for å innlemme din venninnes døve kjæreste til deres vennekrets, er å lære nok TS (tegnspråk)til å kommunisere med ham!

Jeg tror de fleste døve idag er såpass bevisste at de prøver å unngå at evt.hørende kjærester fungerer som tolker for dem. Allikevel vil nok kjæresten automatisk forsøke å tolke. Hun er utdannet tolk og har lært hvordan det kjennes å føle seg utenfor i kommunikasjonssammenhenger..

Selv har mannen min og jeg både døve og hørende venner. Vi har bl.a. hatt fester der halvparten av gjestene var døve og halvparten hørende. Det har gått kjempefint! Med litt velvilje og pågangsmot kan hørende lære mye av døve )

Kanskje jeg kjenner typen til venninna di!

Ta imot ham og vis at du ønsker å _prøve_ å kommunisere med ham. Det er det aller viktigste.... og..vi er ikke farlige ;o)

Lykke til )

[Gjest Timari]

Jeg har døv mann og er selv døv, så vi slipper slike "problemer" ;o)

Det er endel døve og hørende som "finner hverandre", og de har nok ikke så ulike forhold som folk flest. Det største problemet er kanskje, som du selv sier, at vennene til den hørende parten gjerne ikke kan tegnspråk. Det beste du kan gjøre for å innlemme din venninnes døve kjæreste til deres vennekrets, er å lære nok TS (tegnspråk)til å kommunisere med ham!

Jeg tror de fleste døve idag er såpass bevisste at de prøver å unngå at evt.hørende kjærester fungerer som tolker for dem. Allikevel vil nok kjæresten automatisk forsøke å tolke. Hun er utdannet tolk og har lært hvordan det kjennes å føle seg utenfor i kommunikasjonssammenhenger..

Selv har mannen min og jeg både døve og hørende venner. Vi har bl.a. hatt fester der halvparten av gjestene var døve og halvparten hørende. Det har gått kjempefint! Med litt velvilje og pågangsmot kan hørende lære mye av døve )

Kanskje jeg kjenner typen til venninna di!

Ta imot ham og vis at du ønsker å _prøve_ å kommunisere med ham. Det er det aller viktigste.... og..vi er ikke farlige ;o)

Lykke til )

hei Togli. Henger meg på diskusjonen her. Vet du om det er like vanlige for døve å finne hørende livspartnere som døve? og hvilket språk bruker man som døve foreldre til hørende barn? Blir det rent tegnspråk, tegn til tale eller en blanding? håper du kan svare meg for jeg er veldig opptatt av problemstillingen særlig da jeg studerer spesialpedagogikk

vennlig hilsen

[Gjest togli]

hei Togli. Henger meg på diskusjonen her. Vet du om det er like vanlige for døve å finne hørende livspartnere som døve? og hvilket språk bruker man som døve foreldre til hørende barn? Blir det rent tegnspråk, tegn til tale eller en blanding? håper du kan svare meg for jeg er veldig opptatt av problemstillingen særlig da jeg studerer spesialpedagogikk

vennlig hilsen

Hei!

Det er nok mest vanlig for døve å ha døv partner, men det finnes også endel døve som har hørende partner.

Det er veldig individuelt hvilket språk man som døv bruker til sine hørende barn. Noen døve har forståelig talespråk og velger kanskje å veksle mellom de to språkene, mens andre døve kun bruker tegnspråk til sine hørende barn.

Før vi fikk barn, hadde vi intensjoner om å bruke begge språk omtrent like mye. Det er nok en av kamelene jeg har måttet svelge... I en hektisk hverdag tar vi oss ikke alltid tid til å "mase oss til" blikkontakt med barna. Da blir det gjerne enklere å bruke stemmen. Vi bruker også mye tegn til tale, eller aller helst en saling blanding av tegnspråk og talespråk ;o).

Heldigvis forstår ungene godt rent tegnspråk likevel, noe som er kjempeviktig når vi f.eks. er sammen med andre døve familier.

Mine to eldste (4 og 7 år) sier selv at de synes de er heldige som kan "velge" om de vil være døve eller hørende ;o)