dur Skrevet 7. november 2004 Skrevet 7. november 2004 I et år har min datter på 17 hatt en depresjon. Hun har skadet seg selv, men fikk hjelp av medisinen zoloft og fra barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk, der hun fortsatt går til samtaler. Vi foreldre har også hatt noen samtaler der. Min mann har ikke vært særlig hjelpsom under datterens sykdom. I tillegg til sykdommen har hun prøvd amfetamin og hasj en periode i sommer. Hun tar nå urinprøver og disse viser ingen tegn til at hun ruser seg nå. Hun er for tiden ganske frisk, men jeg er utslitt. Jeg er sliten av å stille opp for henne når hun trenger det, sliten av å engste meg både for helsen og for rus, sliten av å være alene om de tunge løftene det er/har vært å få henne friskere og noen ganger er jeg sliten av meg selv tror jeg. Hvor kan jeg få hjelp? Jeg trenger hjelp til å fortsette å stå på for datteren min, jeg trenger hjelp til å få igjen livet mitt som det siste året har blitt brukt til en snart voksen datter og jeg trenger hjelp til å få tilbake min vanligvis positive innstilling til livet.Hvem kan gi meg den hjelpen? Jeg er for sliten til å stå på for å få den. 0 Siter
frosken Skrevet 7. november 2004 Skrevet 7. november 2004 Du kan enten kontakte din egen fastlege og drøfte situasjonen med ham. Kanskje kan regelmessige samtaler i en periode - enten med fastlegen eller noen du henvises til - være det du trenger. Du kan også spørre på bup om de har pårørendegrupper; noen steder har de det slik at foreldre kan utveksle erfaringer seg i mellom. Det finnes også en pårørendeforening , se f.eks. http://www.lpposlo.org/index.html 0 Siter
Gjest Snoopy83 Skrevet 7. november 2004 Skrevet 7. november 2004 Ikke lett å få hjelp om man ikke har alvorlige problemer... sad but true... Og har de ingen diagnose å slenge på deg, får du i hvertfall ikke hjelp. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.