Likestilling - vi må slutte å få barn!

[flisa]

http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/11/11/414173.html

ja - les selv:

SITAT;"- Noen må passe på barna. Det blir som oftest mor som ofrer seg. Skal kvinner ha en sjanse til å ta innpå mannens inntektsnivå, må de slutte å få barn, sier Hilde Bojer.

- Kvinner må begynne å jobbe heltid, sier Rita Lekang, likestillingsansvarlig i LO.

"

OFRER SEG? - jeg har aldri følt det som noe offer at jeg var hjemme med ungene da de var små, og mine venninner som jobber deltid kunne ikke tenkt seg noe annet - og de er moderne oppegående kvinnfolk som bestemmer selv.

og så står det:

SITAT: " Det oftest slik at de som jobber heltid lettest får høyere stillinger. Det er de som blir sendt på kurs og får kompetanseutvikling. Kompetanseutvikling betyr høyere lønn, sier hun. "

JA? OG SÅ? - man kan ikke ha deltids-lederstillinger heller! - En lederstilling innebærer ofte MER enn heltid _ og det syns jeg jaggu man skal ha lønn for også.

Dette er ikke snakk om likestilling, men sutring!

[snø]

Jeg leste også den, og reagerte på at det ble sagt at de som velger å ta omsorg for ungene sine _ofrer_ seg. Hallo!?!?? Er det et offer å ta vare på barna sine?? Blir det ikke, når det fremheves at menn bør ta mer ansvar og større andel av permisjonen nettopp framhevet at det er _bra_ å få bedre kontakt med ungene??

Hvis vi sier at mannfolk har godt av å ta mer av permisjonen, mens vi samtidig sier at kvinner må slutte å ofre seg - snakker vi ikke litt i mot oss selv da??

Selvfølgelig er det ikke bra om et par får barn og kvinnen tvinges til å være hjemme når hun egentlig ville jobbe. Men alvorlig talt - burde man ikke snakket sammen om det _før_ man får barn?? En kvinne som ønsker å gjøre skikkelig karriere bør finne seg en mann som ikke ønsker det - og omvendt. Ellers bør man rett og slett la være å få barn!

Så jeg er enig med det som skrives - par hvor verken mor eller far ønsker å ha permisjon, og heller ikke klarer å bli enige om fordeling av ansvaret videre i oppveksten, de bør ikke få barn!

Men det finnes nok av familier der mor og far blir enige om å få barn, og hvordan de skal fordele permisjon og omsorg. Og da bør det for pokker ikke sies at den - enten det er mor eller far eller man fordeler det - har _ofret_ seg!!!!

Jeg har ikke ofret meg, jeg har tatt et helt selvstendig, nøye gjennomtenkt valg hvor jeg ønsker å prioritere barn framfor å gjøre stor karriere.

Da jeg valgte jobb var det viktig for meg å ha en jobb hvor det er akseptert at man har barn og prioriterer dem. Der sjefen ikke blir sur over planleggingsdager, syke barn og foreldrekaffe. Eller at man går hjem kl 15 noen dager.

Og tro det eller ei, det finnes faktisk slike arbeidsplasser også for oss med 6 år på universitet, hvor man får spennende arbeidsoppgaver og har kjekke kolleger.

Joda, det er helt sant at mannen min jobber mer og tjener mer enn meg. Men det har jeg overhode ikke noe problem med at han gjør. Vi hadde snakket sammen om dette lenge før vi fikk unger, og var veldig enige om arbeidsfordelingen. Jeg ble ikke tvunget til å ta hele permisjonen, jeg hadde lyst til det. Det er ingen som tvinger meg til å være den som henter i barnehagen, jeg går med glede hjem når arbeidsdagen er slutt.

Og når vi får nummer to er det _jeg_ som sier at jeg har lyst til å gå ned i 80% stilling. Fordi jeg har lyst på mer tid sammen med de ungene jeg har valgt å få.

Det er ikke noe offer, men noe jeg gleder meg til.

La oss heller snakke om hva de offrer de som jobber ræva av seg og aldri ser ungene sine...

Og nei, min mann er ikke en av dem, heldigvis :-)

Dreier likestilling seg bare om lønn og karriere??? Her kritiserer vi mannfolkene for at de knapt ser ungene sine, og så kjemper vi for å oppnå det samme selv...

Beste hilsen fra

[flisa]

Jeg leste også den, og reagerte på at det ble sagt at de som velger å ta omsorg for ungene sine _ofrer_ seg. Hallo!?!?? Er det et offer å ta vare på barna sine?? Blir det ikke, når det fremheves at menn bør ta mer ansvar og større andel av permisjonen nettopp framhevet at det er _bra_ å få bedre kontakt med ungene??

Hvis vi sier at mannfolk har godt av å ta mer av permisjonen, mens vi samtidig sier at kvinner må slutte å ofre seg - snakker vi ikke litt i mot oss selv da??

Selvfølgelig er det ikke bra om et par får barn og kvinnen tvinges til å være hjemme når hun egentlig ville jobbe. Men alvorlig talt - burde man ikke snakket sammen om det _før_ man får barn?? En kvinne som ønsker å gjøre skikkelig karriere bør finne seg en mann som ikke ønsker det - og omvendt. Ellers bør man rett og slett la være å få barn!

Så jeg er enig med det som skrives - par hvor verken mor eller far ønsker å ha permisjon, og heller ikke klarer å bli enige om fordeling av ansvaret videre i oppveksten, de bør ikke få barn!

Men det finnes nok av familier der mor og far blir enige om å få barn, og hvordan de skal fordele permisjon og omsorg. Og da bør det for pokker ikke sies at den - enten det er mor eller far eller man fordeler det - har _ofret_ seg!!!!

Jeg har ikke ofret meg, jeg har tatt et helt selvstendig, nøye gjennomtenkt valg hvor jeg ønsker å prioritere barn framfor å gjøre stor karriere.

Da jeg valgte jobb var det viktig for meg å ha en jobb hvor det er akseptert at man har barn og prioriterer dem. Der sjefen ikke blir sur over planleggingsdager, syke barn og foreldrekaffe. Eller at man går hjem kl 15 noen dager.

Og tro det eller ei, det finnes faktisk slike arbeidsplasser også for oss med 6 år på universitet, hvor man får spennende arbeidsoppgaver og har kjekke kolleger.

Joda, det er helt sant at mannen min jobber mer og tjener mer enn meg. Men det har jeg overhode ikke noe problem med at han gjør. Vi hadde snakket sammen om dette lenge før vi fikk unger, og var veldig enige om arbeidsfordelingen. Jeg ble ikke tvunget til å ta hele permisjonen, jeg hadde lyst til det. Det er ingen som tvinger meg til å være den som henter i barnehagen, jeg går med glede hjem når arbeidsdagen er slutt.

Og når vi får nummer to er det _jeg_ som sier at jeg har lyst til å gå ned i 80% stilling. Fordi jeg har lyst på mer tid sammen med de ungene jeg har valgt å få.

Det er ikke noe offer, men noe jeg gleder meg til.

La oss heller snakke om hva de offrer de som jobber ræva av seg og aldri ser ungene sine...

Og nei, min mann er ikke en av dem, heldigvis :-)

Dreier likestilling seg bare om lønn og karriere??? Her kritiserer vi mannfolkene for at de knapt ser ungene sine, og så kjemper vi for å oppnå det samme selv...

Beste hilsen fra

SÅ ENIG MED DEG!

[Gjest likestilling ja takk]

Klart alt dette er greit så lenge parforholdet varer! Men - se på statistikken, hvor mange forhold varer i dag?

Da blir det deltidsarbeidende, lavtlønte alenemødre som må få sosialstøtte for å klare å forsørge seg og sine barn. Dette rammer ikke bare kvinnen men barnet også. Og dette har forverret seg etter at den nye bidragsloven trådte i kraft.

Det er viktig å jobbe for at kvinner og menn har likelønn.

Dere kvinner som har en jævlig behagelig hverdag som hjemmeværende, dere er utrolig lite solidarisk med andre kvinner som ikke har det så greit! Og vi sutrer ikke.

Jeg fatter ikke at dere kan forsvare at en mann med 3 år på ingeniørhøyskole har rett på mye høyere lønn en en sykepleier med 3 år på sykepleierskole. Så lenge dere ikke makter å se lenger enn like utenfor deres egne stuevindu blir det aldri likestilling!!

[Gjest Mora2]

Jeg leste også den, og reagerte på at det ble sagt at de som velger å ta omsorg for ungene sine _ofrer_ seg. Hallo!?!?? Er det et offer å ta vare på barna sine?? Blir det ikke, når det fremheves at menn bør ta mer ansvar og større andel av permisjonen nettopp framhevet at det er _bra_ å få bedre kontakt med ungene??

Hvis vi sier at mannfolk har godt av å ta mer av permisjonen, mens vi samtidig sier at kvinner må slutte å ofre seg - snakker vi ikke litt i mot oss selv da??

Selvfølgelig er det ikke bra om et par får barn og kvinnen tvinges til å være hjemme når hun egentlig ville jobbe. Men alvorlig talt - burde man ikke snakket sammen om det _før_ man får barn?? En kvinne som ønsker å gjøre skikkelig karriere bør finne seg en mann som ikke ønsker det - og omvendt. Ellers bør man rett og slett la være å få barn!

Så jeg er enig med det som skrives - par hvor verken mor eller far ønsker å ha permisjon, og heller ikke klarer å bli enige om fordeling av ansvaret videre i oppveksten, de bør ikke få barn!

Men det finnes nok av familier der mor og far blir enige om å få barn, og hvordan de skal fordele permisjon og omsorg. Og da bør det for pokker ikke sies at den - enten det er mor eller far eller man fordeler det - har _ofret_ seg!!!!

Jeg har ikke ofret meg, jeg har tatt et helt selvstendig, nøye gjennomtenkt valg hvor jeg ønsker å prioritere barn framfor å gjøre stor karriere.

Da jeg valgte jobb var det viktig for meg å ha en jobb hvor det er akseptert at man har barn og prioriterer dem. Der sjefen ikke blir sur over planleggingsdager, syke barn og foreldrekaffe. Eller at man går hjem kl 15 noen dager.

Og tro det eller ei, det finnes faktisk slike arbeidsplasser også for oss med 6 år på universitet, hvor man får spennende arbeidsoppgaver og har kjekke kolleger.

Joda, det er helt sant at mannen min jobber mer og tjener mer enn meg. Men det har jeg overhode ikke noe problem med at han gjør. Vi hadde snakket sammen om dette lenge før vi fikk unger, og var veldig enige om arbeidsfordelingen. Jeg ble ikke tvunget til å ta hele permisjonen, jeg hadde lyst til det. Det er ingen som tvinger meg til å være den som henter i barnehagen, jeg går med glede hjem når arbeidsdagen er slutt.

Og når vi får nummer to er det _jeg_ som sier at jeg har lyst til å gå ned i 80% stilling. Fordi jeg har lyst på mer tid sammen med de ungene jeg har valgt å få.

Det er ikke noe offer, men noe jeg gleder meg til.

La oss heller snakke om hva de offrer de som jobber ræva av seg og aldri ser ungene sine...

Og nei, min mann er ikke en av dem, heldigvis :-)

Dreier likestilling seg bare om lønn og karriere??? Her kritiserer vi mannfolkene for at de knapt ser ungene sine, og så kjemper vi for å oppnå det samme selv...

Beste hilsen fra

Åååå, jeg er så inni hampen enig med deg jeg også, i alt du skrev! Vi har også lagt opp livet vårt etter at BARNA skal ha det best mulig, arbeidsgiver kommer faktisk i annen rekke. Sånn er det bare her.

[Gjest Mora2]

Klart alt dette er greit så lenge parforholdet varer! Men - se på statistikken, hvor mange forhold varer i dag?

Da blir det deltidsarbeidende, lavtlønte alenemødre som må få sosialstøtte for å klare å forsørge seg og sine barn. Dette rammer ikke bare kvinnen men barnet også. Og dette har forverret seg etter at den nye bidragsloven trådte i kraft.

Det er viktig å jobbe for at kvinner og menn har likelønn.

Dere kvinner som har en jævlig behagelig hverdag som hjemmeværende, dere er utrolig lite solidarisk med andre kvinner som ikke har det så greit! Og vi sutrer ikke.

Jeg fatter ikke at dere kan forsvare at en mann med 3 år på ingeniørhøyskole har rett på mye høyere lønn en en sykepleier med 3 år på sykepleierskole. Så lenge dere ikke makter å se lenger enn like utenfor deres egne stuevindu blir det aldri likestilling!!

1. Det er ikke bare en dans på roser å gå hjemme med barn og slett ikke bare fryd og gammen, det er en hard arbeidsdag som man ikke får lønn for.

2. Jeg har aldri uttrykt, ikke flisa heller, at en mann med 3 års ingeniørhøgskoleutdanning skal ha mer lønn enn en dame med 3 års sykepleierutdanning.

Hvor står det forresten?

[Gjest QuePasta]

Klart alt dette er greit så lenge parforholdet varer! Men - se på statistikken, hvor mange forhold varer i dag?

Da blir det deltidsarbeidende, lavtlønte alenemødre som må få sosialstøtte for å klare å forsørge seg og sine barn. Dette rammer ikke bare kvinnen men barnet også. Og dette har forverret seg etter at den nye bidragsloven trådte i kraft.

Det er viktig å jobbe for at kvinner og menn har likelønn.

Dere kvinner som har en jævlig behagelig hverdag som hjemmeværende, dere er utrolig lite solidarisk med andre kvinner som ikke har det så greit! Og vi sutrer ikke.

Jeg fatter ikke at dere kan forsvare at en mann med 3 år på ingeniørhøyskole har rett på mye høyere lønn en en sykepleier med 3 år på sykepleierskole. Så lenge dere ikke makter å se lenger enn like utenfor deres egne stuevindu blir det aldri likestilling!!

Dette har lite med likestilling å gjøre. Barnløse kvinner havner i samme kategori som menn.

Kan man virkelig forvente at det å gå hjemme med barn skal kvalifisere til lønnsøkninger og forfremmelser på lik linje med å jobbe fulltid?

[mariaflyfly]

Klart alt dette er greit så lenge parforholdet varer! Men - se på statistikken, hvor mange forhold varer i dag?

Da blir det deltidsarbeidende, lavtlønte alenemødre som må få sosialstøtte for å klare å forsørge seg og sine barn. Dette rammer ikke bare kvinnen men barnet også. Og dette har forverret seg etter at den nye bidragsloven trådte i kraft.

Det er viktig å jobbe for at kvinner og menn har likelønn.

Dere kvinner som har en jævlig behagelig hverdag som hjemmeværende, dere er utrolig lite solidarisk med andre kvinner som ikke har det så greit! Og vi sutrer ikke.

Jeg fatter ikke at dere kan forsvare at en mann med 3 år på ingeniørhøyskole har rett på mye høyere lønn en en sykepleier med 3 år på sykepleierskole. Så lenge dere ikke makter å se lenger enn like utenfor deres egne stuevindu blir det aldri likestilling!!

Likt lønn for likt arbeid er viktig! Men dette handler mer om at den folk skal kunne velge de løsninga som passer den enkelte familie best, synes jeg.

[Gjest likestilling ja takk]

1. Det er ikke bare en dans på roser å gå hjemme med barn og slett ikke bare fryd og gammen, det er en hard arbeidsdag som man ikke får lønn for.

2. Jeg har aldri uttrykt, ikke flisa heller, at en mann med 3 års ingeniørhøgskoleutdanning skal ha mer lønn enn en dame med 3 års sykepleierutdanning.

Hvor står det forresten?

Ikke dans på roser nei? Dere slipper i det minste å bekymre dere for hvor pengene til neste husleie skal komme fra. Dere har en mann som tar seg av den biten.

Alle vet da at ingeniører tjener bedre enn sykepleiere, og så lenge flisa, du og deres likesinnede irriterer dere over slike oppslag støtter dere at menn lønnes høyere enn kvinner. Det passer dere bra fordi dere da kan gå hjemme og subbe.

[Gjest likestilling ja takk]

Dette har lite med likestilling å gjøre. Barnløse kvinner havner i samme kategori som menn.

Kan man virkelig forvente at det å gå hjemme med barn skal kvalifisere til lønnsøkninger og forfremmelser på lik linje med å jobbe fulltid?

Det er akkurat det vi ikke kan forvente. Men hvem tenker over at late kvinners valg rammer også kvinner som arbeider heltid og faktisk forsøker å forsørge seg selv og sine barn.

[Gjest Jeg er kvinne]

Klart alt dette er greit så lenge parforholdet varer! Men - se på statistikken, hvor mange forhold varer i dag?

Da blir det deltidsarbeidende, lavtlønte alenemødre som må få sosialstøtte for å klare å forsørge seg og sine barn. Dette rammer ikke bare kvinnen men barnet også. Og dette har forverret seg etter at den nye bidragsloven trådte i kraft.

Det er viktig å jobbe for at kvinner og menn har likelønn.

Dere kvinner som har en jævlig behagelig hverdag som hjemmeværende, dere er utrolig lite solidarisk med andre kvinner som ikke har det så greit! Og vi sutrer ikke.

Jeg fatter ikke at dere kan forsvare at en mann med 3 år på ingeniørhøyskole har rett på mye høyere lønn en en sykepleier med 3 år på sykepleierskole. Så lenge dere ikke makter å se lenger enn like utenfor deres egne stuevindu blir det aldri likestilling!!

Det er da ikke alle som liker denne likestillingen. Jada jeg vet at det er mange grunner for den men jeg har desverre aldri likt den noe særlig. Den gjør noe med følelsene mine som jeg ikke liker. Det virker som at alle kvinner er nødt til å rope hurra for den mens vi som liker det gamledagse bedre blir sett ned på.

[Gjest likestilling ja takk]

Det er da ikke alle som liker denne likestillingen. Jada jeg vet at det er mange grunner for den men jeg har desverre aldri likt den noe særlig. Den gjør noe med følelsene mine som jeg ikke liker. Det virker som at alle kvinner er nødt til å rope hurra for den mens vi som liker det gamledagse bedre blir sett ned på.

Dere gammeldagse er de som blir rammet hardest den dagen mannen flytter fra dere eller dør.

[Gjest Jeg er kvinne]

Dere gammeldagse er de som blir rammet hardest den dagen mannen flytter fra dere eller dør.

Hvorfor har det blitt så høye skilsmissetall?

[mil1365380270]

At du synes det er greit at man ikke får de samme sjansene på jobben pluss dårligere pensjon når man som kvinne velger å få barn, betyr ikke at påstandene ikke stemmer. Du reagerer på "ofre seg" fordi du mener det ikke er et offer å gi avkall på en god jobb for å få barn, hvis jeg forsto deg rett? Men mange VIL ha en god jobb, burde man ikke ha valget?

Jeg mener dine argumenter for å ikke satse på kvinner i høye stillinger ikke holder vann. Dyktige mennesker er ikke lenge i en stilling, de skifter gjerne beite. Allikevel satses det på dem. Det burde derfor ikke være til hinder at man har en høy stilling, for så å være borte et år eller to med barn. Arbeidsmarkedet opererer ikke med låste tiårskontrakter uansett.

Når det gjelder fravær i forbindelse med sykdom, hadde det fint latt seg løse å dele mellom mor og far, litt pø om pø til barna er store. Jeg mener det er holdningene (vi godtar) som gjør at det ikke er akseptert å ta seg av barna våre. Arbeidsgiver presser og presser, og arbeidstakerne godtar, på sin vei opp til toppen. Og det er fordi det alltid er noen andre som godtar presset, noen du ikke vil bli forbigått av. Kun snakk om holdninger altså!

Heldigvis er det en del menn som står imot presset, tar ut permisjon, er hjemme når barna er syke, og leverer/henter i barnehagen. Selv om de vet noen kanskje klatrer over dem på jobben p.g.a. det. Og de bryr seg ikke om at sjefen synes de er en dott!

[petter smart]

Klart alt dette er greit så lenge parforholdet varer! Men - se på statistikken, hvor mange forhold varer i dag?

Da blir det deltidsarbeidende, lavtlønte alenemødre som må få sosialstøtte for å klare å forsørge seg og sine barn. Dette rammer ikke bare kvinnen men barnet også. Og dette har forverret seg etter at den nye bidragsloven trådte i kraft.

Det er viktig å jobbe for at kvinner og menn har likelønn.

Dere kvinner som har en jævlig behagelig hverdag som hjemmeværende, dere er utrolig lite solidarisk med andre kvinner som ikke har det så greit! Og vi sutrer ikke.

Jeg fatter ikke at dere kan forsvare at en mann med 3 år på ingeniørhøyskole har rett på mye høyere lønn en en sykepleier med 3 år på sykepleierskole. Så lenge dere ikke makter å se lenger enn like utenfor deres egne stuevindu blir det aldri likestilling!!

Du er jo så blåst at det jeg skriver uansett ikke vil ha noen virkning, men jeg prøver likevel.

Det skal være lik lønn for likt arbeid. Men det skal selvfølgelig ikke være lik lønn for like mange års utdanning.

En ingeniør tjener bedre enn en sykepleier fordi markedet er villig til å betale mer for en ingeniør. Slik må det være. Men vi må jobbe for at en kvinnelig og en mannlig inengiør/sykepleier tjener det samme. Det er der problemet ligger.

Når det gjelder kvinner som jobber deltid mens barna er små, så gjør ikke dette dem automatisk til sosialklienter dersom forholdet ryker. Det som skjer er at de har opparbeidet mindre ansenitet og vil tjene litt mindre enn ved 100% jobb, resten av livet. Det kan bli en del penger over tid, men ikke så mye at de må gå på sosialen.

Det må også være lov å velge tid med sine barn framfor penger.

En kan uansett ikke forvente at en person som jobber 80% stilling skal tjene like mye som en som jobber 100-120%.

[flisa]

Klart alt dette er greit så lenge parforholdet varer! Men - se på statistikken, hvor mange forhold varer i dag?

Da blir det deltidsarbeidende, lavtlønte alenemødre som må få sosialstøtte for å klare å forsørge seg og sine barn. Dette rammer ikke bare kvinnen men barnet også. Og dette har forverret seg etter at den nye bidragsloven trådte i kraft.

Det er viktig å jobbe for at kvinner og menn har likelønn.

Dere kvinner som har en jævlig behagelig hverdag som hjemmeværende, dere er utrolig lite solidarisk med andre kvinner som ikke har det så greit! Og vi sutrer ikke.

Jeg fatter ikke at dere kan forsvare at en mann med 3 år på ingeniørhøyskole har rett på mye høyere lønn en en sykepleier med 3 år på sykepleierskole. Så lenge dere ikke makter å se lenger enn like utenfor deres egne stuevindu blir det aldri likestilling!!

Så lenge parforholdet varer? - jeg klarte meg da bra da jeg var alene også jeg -med 50% omsorg for ungene - eller er du så gammeldags itankegangen LIKEVEL, at du syns ungene automatisk skal være hos mamma?

[Gjest Mora2]

Ikke dans på roser nei? Dere slipper i det minste å bekymre dere for hvor pengene til neste husleie skal komme fra. Dere har en mann som tar seg av den biten.

Alle vet da at ingeniører tjener bedre enn sykepleiere, og så lenge flisa, du og deres likesinnede irriterer dere over slike oppslag støtter dere at menn lønnes høyere enn kvinner. Det passer dere bra fordi dere da kan gå hjemme og subbe.

"Late kvinners valg", "gå hjemme og subbe".

Vet du, jeg har lyst til å fly på deg nå.

Men jeg velger heller å tro at dette er et køddeinnlegg skrevet for å provosere maksimalt.

Jeg tar ikke det du skriver mer på alvor enn det.

[flisa]

Det er akkurat det vi ikke kan forvente. Men hvem tenker over at late kvinners valg rammer også kvinner som arbeider heltid og faktisk forsøker å forsørge seg selv og sine barn.

Late kvinners valg?

Det er ungene som taper på at begge foreldrene er karrieremennesker med lange dager og nøkkel rundt halsen. Det ER flere enn seg selv i en familie. En for alle - men ikke alltid alle for en.

[flisa]

1. Det er ikke bare en dans på roser å gå hjemme med barn og slett ikke bare fryd og gammen, det er en hard arbeidsdag som man ikke får lønn for.

2. Jeg har aldri uttrykt, ikke flisa heller, at en mann med 3 års ingeniørhøgskoleutdanning skal ha mer lønn enn en dame med 3 års sykepleierutdanning.

Hvor står det forresten?

Enig - for DET er jeg enig i. Kan man sammenligne jobebr og utdannelse så skal man selvsagt også ha sammenlignbare lønn.

[flisa]

Ikke dans på roser nei? Dere slipper i det minste å bekymre dere for hvor pengene til neste husleie skal komme fra. Dere har en mann som tar seg av den biten.

Alle vet da at ingeniører tjener bedre enn sykepleiere, og så lenge flisa, du og deres likesinnede irriterer dere over slike oppslag støtter dere at menn lønnes høyere enn kvinner. Det passer dere bra fordi dere da kan gå hjemme og subbe.

Jeg går ikke hjemme og surrer, bare så det er sagt, men jeg kunne tjent mer om jeg hadde vært villig til å jobbe i Oslo, f.eks -noe jeg ikke ønsker på grunn av ungene. Min mann og jeg tjener omtrent like mye, og har omtrent like lang arbeidsdag, men vi har ordnet det slik at jeg er der når ungene går om morgenen, og han om ettermiddagen. Vi har så vi klarer oss, og så livet er pase behagelig for oss ALLE,

DESSUTEN, da vi ble sammen, begge med brutte samliv bak oss, så bestemte vi oss for å kjøpe en bolig som kunne håndteres med én lønning, fordi da er det mye mer avslappende om man i perioder er hjemme med unger, er syk eller velger å jobbe kortere dager - ELLER om en av oss dør.