Fattige barn

[Gjest barndom]

Noen tanker etter å ha lest:

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article304484.ece

Da jeg var "liten" var jeg selv et såkalt fattig barn. Man snakket ikke om "barn under fattigdomsgrensa" den gang - men likevel følte jeg det på kroppen.

Bevares - jeg var aldri undervektig pga for lite mat, eller frøs fordi jeg ikke hadde klær.

Men nesten alle klærne mine var arvet... og ikke nødvendigvis tøy som hadde vært moderne de siste 15 årene. (Barn mobber for det meste, dere er klar over det?)

Middag? Maks en gang i uka.

Ferieturer? Joda.. vi kjørte til hytta til et familiemedlem noen av årene vi hadde bil.

Apropos bil - ett år kjørte vi en russebil-aktig doning. Da foretrakk jeg å være billøs....

Ett år hadde vi ikke telefon.... men kunne nås med viktige beskjeder ved at noen ringte naboen da...

Barneselskap hadde jeg aldri, for det var for kostbart å arrangere.

Dro av og til i andres selskap... det kom jo litt an på om vi hadde økonomi til å kjøpe gave da - og om jeg ble invitert. Litt kjedelig å invitere noen som aldri holder selskap selv, antar jeg?

Og så til siste punkt... fritidsaktiviteter. Noen år fikk vi det til, andre ikke. At barna får vært med på slikt er viktig for å danne et sosialt nettverk og å føle en viss grad av normalitet er også viktig. Jeg kunne ikke velge fritt, selvsagt - for mange aktiviteter krever store investeringer i utstyr og/ eller har høye kontingenter.

Korsang er billig - heldigvis kan jeg synge (:

Vi snakker for øvrig ikke om middelalderen her - men om 80-tallet, bare så det er sagt.

Jeg vil anta at dette gjelder i like stor grad for dagens "fattige barn".

Norske "fattige barn" sulter altså ikke i hjel - og de fryser ikke ihjel heller. Men de blir sosialt isolerte og får dårlig selvtillit som følge av foreldrenes økonomiske vansker, og dermed legges et dårlig grunnlag for voksenlivet.

Kanksje det er på tide å fokusere mer på hvordan vi kan hjelpe disse barna?

[Dorthe]

Bare vent til en viss person leser dette innlegget så får du masse pepper.

Han mener at man ikke kan forvente annet når man går på trygd.

[Gjest statlig styrt fattigdom]

Som student og aleneforsørger på studielån kommer vi under fattigdomsgrensen.

Det er kanskje for å oppmuntre til arbeidsinnsats? Så kan jo barna gå der med nøkkelen rundt halsen.

[Gjest malun]

Takk for et tankevekkende innlegg.

[Gjest sånn e d]

Utfordringen er at skal man satse på disse barna må man satse på alle enslige mødre. Og se det er en annen diskusjon...Enslige mødre har jo seg selv å takke mener mange.