Venninne som aldri lar meg få snakke ut

[Gjest kjedeligemeg?]

Jeg har fått en ny venninne eller hva jeg skal kalle henne.....Hun oppfører seg litt rart synes jeg. Hun virker totalt uinteressert i ALT jeg har å fortelle. Nå r jeg prøver å si noe, fortelle noe morsomt eller å gi innspill om det hun forteller om skjer en av to ting. Enten blir hun stille i tre sekunder og begynner å snkke om noe helt annet, eller så avbryter hun meg før jeg er ferdig med setningen og begynner å snkke om seg selv og sine ting. Hun er i det hele veldig glad i å prate, så kanskje det bare er det, men er det ikke vnlig å lytte litt til andre om så for høflighets skyld? Jeg vet ikke hvordan hun er med andre, kanskje hun er likedan da, men jeg begynner å lure på om hun synes at det jeg har å si er så dust at det ikke er verd å bruke tid på. Hvordan kan jeg spørre om det på en pen måte, og går det an å "omvende" en tretti år gammel dame som ikke er vant til å lytte, hvis det er det som er problemet da.

[Gjest Mora2]

Du er helt sikkert ikke kjedelig, men "venninna" di mangler jo totalt selvinnsikt, kan aldri ha tatt seg selv opp til vurdering akkurat.....

Du burde gjøre henne oppmerksom på det, det blir hun sikkert takknemlig for når hun får tenkt seg litt om.

Det er utrolig slitsomt når man har det sånn.

Det er sikkert ikke vondt ment, jeg tror det er ubetenksomhet av henne. Det er mange som liker veldig godt å være midtpunkt og snakke om seg selv og sitt.

Gi henne en sjanse til, men da må du si det til henne på en ordentlig måte, eller så vil du bare fortsette å irritere deg over henne.

Eller du kan begynne slik som henne, avbryte henne, ikke lytte og begynne på et annet tema når hun er midt i en fortelling om seg selv.

Gjør det på den måten du føler for, jeg ville ha sagt fra, for jeg hadde ikke fått til å gjøre det slik som hun gjør...

[noami]

Kanskje hun hører dårlig og prøver å dekke over det ved å sørge for praten?

[Gjest surreal]

Hm..

En teori er at hun er overivrig, og glemmer seg vekk i iveren med å bli kjent med deg/at du skal bli kjent med henne. Det er ikke sikkert det er vondt ment, og at hun _egentlig_ er uinteressert i deg og ditt, men at det forsvinner litt i alt hun har på hjertet.

Jeg har en lignende veninne (som bare ER sånn, kutter av tvert og begynner på noe av sitt), da sier jeg bare (med litt myndighet) "ja, bare vent litt, jeg skal bare si ferdig...." - og fortsetter på min historie.

Men skjønner hva du mener da; jeg for min del må nesten kjempe om oppmerksomheten for at hun i det hele tatt skal høre hva som skjer i _mitt_ liv. I det siste har jeg tatt en totalt passiv rolle, ikke gitt _noe_ info om meg selv, og til slutt har det blitt påfallende. Jeg har også tatt det opp, uten at det har virket så veldig. Denne veninnen min ER som sagt bare slik. (kan virke litt egoistisk og overflatisk, men er egentlig varmere enn det ser ut)

Vel, bare noen tanker..

Prøv deg frem med hva som er naturlig for deg.

Husk; i en alder av 30 år trenger vi ikke kaste vekk "verdifull" tid på "venner" som bare suger energien ut av oss, og ikke gir noe tilbake. Gi og ta er en essensiell del av et vennskapsforhold. Når det bare blir den ene veien må man vurdere om det er verdt det i det lange løp.

mvh

[Gjest malun]

Hm..

En teori er at hun er overivrig, og glemmer seg vekk i iveren med å bli kjent med deg/at du skal bli kjent med henne. Det er ikke sikkert det er vondt ment, og at hun _egentlig_ er uinteressert i deg og ditt, men at det forsvinner litt i alt hun har på hjertet.

Jeg har en lignende veninne (som bare ER sånn, kutter av tvert og begynner på noe av sitt), da sier jeg bare (med litt myndighet) "ja, bare vent litt, jeg skal bare si ferdig...." - og fortsetter på min historie.

Men skjønner hva du mener da; jeg for min del må nesten kjempe om oppmerksomheten for at hun i det hele tatt skal høre hva som skjer i _mitt_ liv. I det siste har jeg tatt en totalt passiv rolle, ikke gitt _noe_ info om meg selv, og til slutt har det blitt påfallende. Jeg har også tatt det opp, uten at det har virket så veldig. Denne veninnen min ER som sagt bare slik. (kan virke litt egoistisk og overflatisk, men er egentlig varmere enn det ser ut)

Vel, bare noen tanker..

Prøv deg frem med hva som er naturlig for deg.

Husk; i en alder av 30 år trenger vi ikke kaste vekk "verdifull" tid på "venner" som bare suger energien ut av oss, og ikke gir noe tilbake. Gi og ta er en essensiell del av et vennskapsforhold. Når det bare blir den ene veien må man vurdere om det er verdt det i det lange løp.

mvh

Jeg skriver under på dette.

[Gjest tjohooo]

Usikker på seg selv, kanskje?

[Tvillingmamma]

Har en svigerinne som ikke er interessert i å høre hva andre har å si. Snakker jeg om våre barn, må du tro deres sønn har gjort noe _enda_ bedre osv.

Jeg har rett og slett sluttet å fortelle noe som helst. Gidder ikke. Hun spør aldri om noen ting når det gjelder oss, jeg har sluttet å spørre om demses, så får hun prate om det hun vil.

[mrxx]

Kjøp et leke-høreapprat til henne (hvis det finnes), så kanskje hun tar hintet.

[Gjest LuzyNuzy]

Jeg hadde ei venninne som var akkurat lik. Vi bodde langt fra hverandre og så hverandre bare et par ganger i året.

Det var allti jeg som reiste til henne på besøk, aldri hun til meg. Når jeg kom så lurte hun aldri på hvordan det sto til med meg og mine. Nei, det eneste hun var opptatt med var å snakke om alt hun hadde gjort siden sist, intrigene på jobben hennes,(hvor jeg forøvrig ikke kjente en sjel,) og alle utstillingene hun hadde vært på med kattene sine.

Alt handlet om henne. Hele tiden. Hvis jeg så mye som prøvde å fortelle henne om noe som min katt hadde gjort, så kom jeg ikke halvveis i setningen før hun kom med..."Da skulle sett dengang pusen min....bla,bla,bla,bla..."

Jeg gikk lei. Nå har vi nesten ikke kontakt. Jeg er glad for det.

[Gjest mij]

Får du noe ut av å bruke tid på slike mennesker? Her blir det vel snakk om å lære en gammel hund å sitte, hvis man skal begi seg ut på å "kurere" skravla.

Uansett om det er usikkerhet eller narcissisme som ligger bak.

Slik mennesker orker jeg ikke, jeg blir etterhvert påfallende uinteressert i det den andnre sier, ser vekk, kikker på klokka, trommer med fingrene på bordet.. *hint-hint* Også kommer jeg plutselig på at jeg må jo hjem. Nå. :-)

Seriøst - ikke gidd.

[fyrlykt]

Vanskelig med sånne folk. Jeg har en kollega som ikke hører hva andre sier og avbryter og snakker høyt når andre forsøker å føre en samtale.

Når hun innimellom holder stilt og andre får snakke så ser man at hun sitter og tripper og venter og planlegger hva hun skal si. Uansett hva man sier så har hun en historie som er bedre, om søsteren eller nevøen eller gubben eller.... Irriterende, jeg gir rett og slett opp og orker ikke å forsøke å si noe.

[Gjest kjenner til det]

Jøss - har du overtatt venninna mi? Hun har en tendens til å måtte fornye vennekretsen sin hele tiden, fordi hun sliter folk ut - nettopp med at hun bare prater om seg selv, og ikke evner å lytte.

Slitsomt.