Hvilke råd ville dere gitt en funksjonshemmet gutt om sjekketriks?

[Gjest Ninanja]

Får stadig mailer fra en ung gutt som jeg traff et sted. Han sitter i rullestol og kommuniserer gjennom en talemaskin, noe som går veldig tregt. Denne gutten går på videregående.

NÅ har han betrodd meg at han er forelsket i en jente på skolen og spurt meg om råd.Han sier at "folk liker ikke de som sitter i rullestol". Jeg har sagt at det nok er sant at han har flere utfordringer enn andre og at han kanskje må kjempe hardere for å treffe noen enn andre jevnaldrende. Jeg føler at jeg må være litt realistisk her også. Jeg rådet han til å gå litt forsiktig frem i forhold til denne jenta og finne litt mer ut om henne før han buste ut med at han var forelsket i henne.

Hvilke råd ville dere gitt en person som hadde slike problemer?. Må legge til at fyren er fullt oppegående men har store bevegelsesvansker og snakker gjennom en talemaskin som går veldig tregt.

Er det urealistisk at han noen gang vil finne noen?

[Klara Q]

Selvfølgelig er det ikke urealistisk å tenke at han vil finne noen!

Vet ikke hva jeg ville rådet ham til, - men du får hilse og ønske ham lykke til

[frosken]

Det er vel ikke urealistisk at han en dag vil finne en partner, men som oftest vil det bli noe senere i livet enn for annen ungdom for en med en såpass alvorlig funksjonshemning.

[Gjest enslig men tilfreds]

Han bør nok se i øynene at sjansen vil være liten, men samtidig kan det jo hende skjebnen er god mot ham og sender ham en positiv overraskelse. Slik ville jeg formulert det.

Det er nok også mer sannsynlig at han vil kunne finne en kjæreste blant likesinnende (altså andre med funksjonshemning) enn blant funksjonsfriske. Sånn er det dessverre, helt realistisk (men selvsagt finnes det enkelte unntak her også).

Det kan vel være nyttig at han får hjelp til BÅDE å være realistisk, OG å ikke miste motet helt.

Og så kan det være fint for ham å vite at mange, mange mennesker lever enslig mesteparten av livet og likevel har et rikt og meningsfylt liv!

[Gjest er det liv er det håp!]

Sjansen er jo liten, men den er der.

Jeg var så heldig at min kjekke, slanke drømmeprins ble stormforelsket i meg, selv om jeg egentlig er milelangt unna hans kroppspreferanser (jeg veier 150 kilo)

Han har aldri vært tent på feite damer, slik jeg vet noen kan være. Han bare elsket meg uansett.

Nå har vi vært sammen i 25 år, gift i 17 av dem, og har to skjønne barn.

Så det er håp for alle!