tanker en søndagskveld

[vaness]

hvorfor er det slik at vi alltid tenker på utfordringer vi må møte når ting er som tøffest? hvorfor er det når vi ligger nede at vi prøver som hardest?

hva er det som alltid gir oss styrken til å komme oss oppp igjen? og hvordan kan vi da se ned på oss selv når vi gang på gang imponerer med vår viljestyrke, vårt mot og vår indre sjel som aldri gir opp!

jeg er en av dem som har blitt voldtatt, en av dem som fortrengte det, en av dem som ikke anmeldte det.. (jeg tenker på det nå og vet det ikke er for sent)

jeg er også en av de som kjente overgriperen og hver dag presser meg selv til å gå i de samme gater som han gjør.

folk sier det er vanskelig å glemme, for meg var det motsatt, det var enkelt, enklere enn å huske ihvertfall, for det er jo som å bli voldtatt på ny.. problemet er kun at det smeller tiolbake i ansiktet på deg, en dag orker ikke kroppen bære mer av dine tunge byrder, en dag orker ikke kroppen kjempe mer og da får du alt du har "glemt" rett i ansiktet. og det er vondt, veldig vondt..

jeg glemmer ting fremdeles, og det irriterer meg, glemmer hvem er jeg, hva jeg har gått igjennom og tror på at hvis jeg glemmer at kroppen min er sliten så vil den ikke lenger være det..

den er det likevel, og jeg får meg fort en ny smell, for nå, nå gidder ikke kroppen vente med å si ifra, nå skriker den rett som det er umiddelbart..

det er rart å tenke på at et nei skal være så vanskelig å forstå.. at et ja kunne forandret så mye den kvelden. men det var et nei, og kveden vil aldri bli lys og vakker og gutten vil aldri bli annet enn han som stjal naiviteten min og selvsikkerheten min..

[reana]

kjære deg!

jeg er også en av de som har blitt voldtatt, fortrenger så godt jeg kan, ikke har anmeldt og kjenner overgriperen. jeg må også vandre i de samme gatene som han, omgås med han og konstant late som ingenting.

men jeg klarer det ikke. han hjemsøker meg i drømmene mine og voldtar meg hver gang jeg tenker.

men på tross av alt, finns det en styrke og en fighter i oss som kjemper. og denne må vi ta vare på. du og jeg og alle de andre i samme situasjon.

en vakker dag, eller kanskje en helt vanlig dag, blir ting litt lettere å håndtere.

vi fortjener det!

klem, om du vil ha, fra reana.

[vaness]

kjære deg!

jeg er også en av de som har blitt voldtatt, fortrenger så godt jeg kan, ikke har anmeldt og kjenner overgriperen. jeg må også vandre i de samme gatene som han, omgås med han og konstant late som ingenting.

men jeg klarer det ikke. han hjemsøker meg i drømmene mine og voldtar meg hver gang jeg tenker.

men på tross av alt, finns det en styrke og en fighter i oss som kjemper. og denne må vi ta vare på. du og jeg og alle de andre i samme situasjon.

en vakker dag, eller kanskje en helt vanlig dag, blir ting litt lettere å håndtere.

vi fortjener det!

klem, om du vil ha, fra reana.

jeg drømmer om den dagen.. den dagen alt stemmer, sånn helt plutselig..

jeg vil den dagen skal komme nå, at jeg skal være fri.. jeg føler at jeg er mer fri noen dager, men så skyller alt over meg igjen.. kjenner meg igjen i dine mareritt, slike har jeg også, kjæresten min vekker meg støtt og stadig fordi jeg roper stopp og hjelp.. uten han hadde jeg ikke klart det.. han lar meg slippe å drømme drømmen ferdig, og han lar meg se at ikke alle er ond..

men det er tungt.. og tungt å se alle menneskene rundt meg som ikke forstår meg, eller ikke vil forstå.. bare ber meg glemme og gå videre.. men det går jo ikke.. jeg kan ikke glemme lenger, og vil ikke..

takk for svar.. det hjelper å vite at man ikke er alene om denne dritten!!

klem tilbake!!

[reana]

jeg drømmer om den dagen.. den dagen alt stemmer, sånn helt plutselig..

jeg vil den dagen skal komme nå, at jeg skal være fri.. jeg føler at jeg er mer fri noen dager, men så skyller alt over meg igjen.. kjenner meg igjen i dine mareritt, slike har jeg også, kjæresten min vekker meg støtt og stadig fordi jeg roper stopp og hjelp.. uten han hadde jeg ikke klart det.. han lar meg slippe å drømme drømmen ferdig, og han lar meg se at ikke alle er ond..

men det er tungt.. og tungt å se alle menneskene rundt meg som ikke forstår meg, eller ikke vil forstå.. bare ber meg glemme og gå videre.. men det går jo ikke.. jeg kan ikke glemme lenger, og vil ikke..

takk for svar.. det hjelper å vite at man ikke er alene om denne dritten!!

klem tilbake!!

jeg hadde heller aldri klart det uten kjæresten min. dessverre bor vi ikke sammen lengre. jeg måtte flytte 200 mil pga utdannelsen. savner han så veldig. han måtte også vekke meg når marerittene ble lange og mange. men jeg kan ringe ham, det stilner litt av smerten det også.

vi er jo heldige, tross alt. har noen som elsker oss og som er der for oss når vi trenger det mest!

lykke til videre.

klem fra reana

[vaness]

jeg hadde heller aldri klart det uten kjæresten min. dessverre bor vi ikke sammen lengre. jeg måtte flytte 200 mil pga utdannelsen. savner han så veldig. han måtte også vekke meg når marerittene ble lange og mange. men jeg kan ringe ham, det stilner litt av smerten det også.

vi er jo heldige, tross alt. har noen som elsker oss og som er der for oss når vi trenger det mest!

lykke til videre.

klem fra reana

en kjæreste kan gjøre stor forskjell, spesielt når man virkelig trenger en person som en kan stole på er der alltid..

godt å vite jeg ikke er alene om å være heldig tross alt..

jeg skal klare meg, men trenger tid og masse lykkeønskninger på veien.. takk for at du gav meg litt mot i en tøff hverdag..

klem