Såret over fadder/venninnne

[Gjest såret over dette.]

Min tidligere venninne (vi vokste opp sammen) er fadder på mitt barn.

Hun har vært "fjern" i flere år; tar sjelden kontakt, jeg ringer - hun tar telefonen bare en av fem ganger, etc. Hun har hatt et par smeller med både helse og jobb. Jeg har gjerne villet hjelpe, men hun slipper meg ikke "inn" - kun utvalgte ting kan hun prate om.

Jeg har av den grunn (at hun sjelden tar telefon)ikke ringt henne en eneste gang siden vårparten = null kontakt. Hun sendte ikke engang et kort på mitt barns fødselsdag. Det såret. Hun har i det hele tatt såret meg så mye med sin oppførsel de siste årene, at jeg egentlig har det bedre uten henne som venninne.

Hva ville du ha gjort? Sendt henne julekort med bilde av barnet, og håpe at det stikker litt? Latt være? Hun har selv ingen barn.

Og hva når jeg før eller senere treffer henne f.eks. på gata? Vi bor i samme storby. Enn om hun "plutselig" står på døra? - og da later som ingenting, og kommer med en unnskyldning om at hun har "mistet seg selv for en periode"... Det har hun nemlig gjort tidligere..

Ungen blir forvirret: Hvorfor kommer ikke NN? Skal jeg si at jeg ikke lengre kjenner vedkommende? Ungen er snart 5 år.

Jeg blir sprø av folk som jeg ikke vet hvor jeg har hen.

[frosken]

Send julekort. Selv om hun fortiden ikke stiller opp i forhold til jenta di, så trenger du jo ikke å synke ned til hennes nivå.

I forhold til datteren din, så hadde jeg svart at vedkommende hadde mye å gjøre og derfor ikke har tid til å besøke dere.

[laban]

Jeg ville sendt julekort, men ikke håpet at det "stakk".

Det er mange faddere som ikke har så mye kontakt med fadderbarna sine, _uten_ å ha problemer. Ikke lag noe stort ut av det overfor datteren din, da gjør du det bare vanskelig å evt. gjenoppta kontakten senere. Forklar at hun har vært syk og / eller veldig opptatt, men at dere skal sende julehilsen til henne.

Det er vel slike holdninger du ønsker å lære datteren din, ikke at venninneforhold er noe man fører regnskap over og dropper når det blir for skjevt.

[Gjest toalettkosten]

'Hun har hatt et par smeller med både helse og jobb.'

Kan dette være grunnen til at hun ikke tar kontakt. Noen mennesker trenger å trekke seg inn i seg selv da de får problemer. Det trenger ikke ha noe med deg å gjøre.

Være en venninne betyr ikke å holde regnskap med hvem som 'ga' sist.

Synes

[Gjest depressio mentis]

Hvorfor bruke så mye energi på dette? Hvis hun lider av depresjoner er det helt normalt å trekke seg tilbake og kutte kontakter. Det skjer noe med tankene hos oss som er deprimert, vi føler oss mindre verd, vi føler oss bare til bry, vi har ikke så mye positivt å stille opp med og derfor tar vi ikke telefonen, åpner døra, går på andre siden av gata osv. Det er ikke så lett alltid å møte dere overskuddsmennesker, det minner oss på vår egen utilstrekkelighet. Du bekrefter jo også holdningene jeg tror dere friske har til oss med usynlige sykdommer.

Siden jeg nok oppfører meg som venninna di og ikke "slipper noen inn", (hva du nå enn føler du har å gjøre der...), vil jeg ut fra min situasjon si at jeg ville foretrukket at du holdt deg unna. Min fornuft sier meg at det ikke er bra at alle holder seg unna, men følelsene mine håper at alle gjør det. I stedet for å sende et julekort med en ond hensikt anbefaler jeg at du lar vær.

Det er tusenvis av barn som vokser opp uten å kjenne sine faddere, jeg har ikke hørt om noen varige traumer av det.

[Gjest KariKruskakli.]

Jeg er selv fadder til et av mine barndomsvenniners barn.

Jeg er glad i venninna mi, men vi bor på hver vår kant av landet.Vi har ikke så mye kontakt, men snakker sammen på telefonen noen ganger i året, og jeg besøker dem, når jeg er hjemme i barndomsbygda et par ganger i året.

Jeg har 3 barn selv, jobb og et aktivt liv, og for å være ærlig aner jeg ikke nå fadderbarnet mitt har bursdag en gang.

Venninna mi har veldig mange barn,og jeg tror ikke hun vet når mine har bursdag heller.

Jeg ringer dem og ønsker alle god jul, blir litt kunstig for meg å gi bare fadderbarnet ekstra oppmersomhet og ikke de andre barna.

Jeg tror ikke venninna mi har reagert på dette, jeg håper ihvertfall ikke det.

Jeg er like interesset i hvordan det går med alle barna hennes.

En gang ble fadderbarnet mitt utsatt for en alvorig ulykke. Da ble jeg veldig redd og jeg ringte dem veldig mye denne tiden. Men det hadde jeg gjort hvis det hadde skjedd et av de andre barna hennes også.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg er selv fadder til et av mine barndomsvenniners barn.

Jeg er glad i venninna mi, men vi bor på hver vår kant av landet.Vi har ikke så mye kontakt, men snakker sammen på telefonen noen ganger i året, og jeg besøker dem, når jeg er hjemme i barndomsbygda et par ganger i året.

Jeg har 3 barn selv, jobb og et aktivt liv, og for å være ærlig aner jeg ikke nå fadderbarnet mitt har bursdag en gang.

Venninna mi har veldig mange barn,og jeg tror ikke hun vet når mine har bursdag heller.

Jeg ringer dem og ønsker alle god jul, blir litt kunstig for meg å gi bare fadderbarnet ekstra oppmersomhet og ikke de andre barna.

Jeg tror ikke venninna mi har reagert på dette, jeg håper ihvertfall ikke det.

Jeg er like interesset i hvordan det går med alle barna hennes.

En gang ble fadderbarnet mitt utsatt for en alvorig ulykke. Da ble jeg veldig redd og jeg ringte dem veldig mye denne tiden. Men det hadde jeg gjort hvis det hadde skjedd et av de andre barna hennes også.

Hadde jeg fått et julekort med bilde av fadderbarnet, hadde jeg bare synes det var veldig hyggelig.

Jeg er nok så dum at jeg ikke ville ha skjønt at det var meningen det skulle "stikke"

[Gjest max uflax]

Høh. prøve en fadder som knaller mannen din bak ryggen på deg du...

[amber sun]

Jeg ville sendt julekort, men ikke håpet at det "stakk".

Det er mange faddere som ikke har så mye kontakt med fadderbarna sine, _uten_ å ha problemer. Ikke lag noe stort ut av det overfor datteren din, da gjør du det bare vanskelig å evt. gjenoppta kontakten senere. Forklar at hun har vært syk og / eller veldig opptatt, men at dere skal sende julehilsen til henne.

Det er vel slike holdninger du ønsker å lære datteren din, ikke at venninneforhold er noe man fører regnskap over og dropper når det blir for skjevt.

Enig med laban.

[Gjest vært der selv]

Jeg har vært så deprimert at jeg ikke har hatt kontakt med folk. Tok ikke telefonen og dro aldri noe sted. VIlle ikke prate med noen heller.

I dag er jeg oppe på "normalen" igjen, men har også mistet mange venner som tror jeg ikke ville vite av dem. Men det var jo ikke det, greide bare ikke å prate med noen.

Så jeg foreslår at du skriver et julebrev uten å angripe henne, skriv bare at du har ringt mange ganger men at hun ikke har vært hjemme, og at du er lei deg for at det ikke er noen kontakt lenger. Skriv at du gjerne vil være en venn og at du vil at hun skal komme. Osv.

Alt er ikke alltid som det ser ut, og da har du i alle fall strukket ut en hånd uten at du er påtrengende.

Jeg har også en venninne som nå oppfører seg på samme måte, men jeg har vel lært noe av det jeg selv har vært igjennom. Så jeg ringer og prøver innimellom.

Lykke til!