Uten mat og vann

[Gjest spiseforstyrrelse]

Har lurt litt på dette med spiseforstyrrelser. Hvorfor er det så viktig å være tynn? Det er ikke meningen å støte noen med dette innlegget, men jeg er bare nysgjerrig på hva som ligger bak?

[Gjest bhj]

Har lurt litt på dette med spiseforstyrrelser. Hvorfor er det så viktig å være tynn? Det er ikke meningen å støte noen med dette innlegget, men jeg er bare nysgjerrig på hva som ligger bak?

Du har tydeligvis aldri vært i nærheten av sf, og det skal du bare være glad for.

[Gjest spiseforstyrrelse]

Du har tydeligvis aldri vært i nærheten av sf, og det skal du bare være glad for.

Tja, vet ikke helt. Føler vel at jeg unner meg litt for mye for å si det slik. Skulle selvfølgelig ønske at jeg var tynnere, men er ikke villig til å betale prisen. Det er mulig jeg driver med trøstespising fordi jeg spiser søtsaker hver dag (skolebrød og sjokolade, marsipan). Men vet ikke om dette kan kalles spiseforstyrrelse.

[frosken]

Beklager at jeg ikke hadde krefter til å svare deg, men jeg svarer nå. Jeg prøvde vel egentlig ikke å oppnå noenting, jeg var bare så lei av å tvinge meg selv til å spise og drikke at jeg tenkte at jeg skulle ta meg fri et par dager. Så når det hadde gått et par dager så orket jeg ikke å begynne igjen. Jeg syntes det virket kjempeskummelt å få noe rennende ned i halsen min. Jeg utviklet en slags tvangstanke om at jeg ikke KUNNE drikke. Turte ikke. Så da jeg endelig turte å prøve så kom det jo bare opp igjen, mange ganger.

Noen her sa at jeg slet av for lite oppmerksomhet, men det synes jeg ikke at jeg gjør. Jeg prøvde rett og slett å få hjelp her fordi jeg ikke ville si det til noen andre at jeg slet så mye. Så prøvde jeg å fikse opp i det på egen hånd ved at jeg prøvde å drikke, men det gikk ikke. Derfor måtte jeg til slutt oppsøke legevakta. Fikk god hjelp både der og på sykehuset. De mente at det var bra at jeg hadde kommet dit og de forsto meg.

Jeg synes det er bra at du har kommet i gang med å drikke igjen, og at du kontaktet lege.

Jeg tror at man "organiserer" slike kriser for å få dekket et behov, men ofte er dette behovet ikke erkjent. Det kan være f.eks. behov for å slippe vanskelige følelser, behov for å kjenne at man har full kontroll over seg selv, behov for omsorg fra andre, behov for at noen andre skal ta kontrollen, behov for å straffe andre, behov for å bli straffet osv. osv. Det ligger et stort potensiale for vekst i å finne ut av hvilken hensikt slike kriser har, i motsatt fall leker man ofte "katt og mus" både med seg selv og andre.

[Gjest beenthere]

Tja, vet ikke helt. Føler vel at jeg unner meg litt for mye for å si det slik. Skulle selvfølgelig ønske at jeg var tynnere, men er ikke villig til å betale prisen. Det er mulig jeg driver med trøstespising fordi jeg spiser søtsaker hver dag (skolebrød og sjokolade, marsipan). Men vet ikke om dette kan kalles spiseforstyrrelse.

Du vet selv når du har sf eller ikke!

[Gjest I knowforsure]

Det går an å gjøre noe selv om det er ubehagelig, så gå å drikk.

Jada, det er helt fint å gå å drikke, men psykisk er det noe galt med vedkommende slik at det kommer opp igjen. Og da kommer det enda mer væske opp enn det som kom inn. Derfor hjelper det ikke å "tvinge" personen til å drikke..da må det gjøres intravenøst.

[Gjest Ikke si at du gir opp, når du antageligvis ikke har prøvd]

Det er vel ikke rart at en på legevakta spør om hvorfor du ikke går til behandling når du ikke en gang klarte å få i deg mat og drikke og måtte dra på legevakta...

Ikke rart i at dem skal legge deg inn på psykiatrisk avdeling, men der sørger dem også at du får behandling etter at du har blitt skrevet ut igjen...

Hvis du hadde en så bra behandler, så hvorfor droppet du ut da pga du følte deg så bra?

Har selv gjort det, men fikk beskjed at da fikk jeg klare meg uten...

Ellers lykke til videre med behandlingen. Håper at du får et bra behandlingsopplegg som passer for deg..

Så håper jeg at du ikke blir liggende lenge på psykiatrisk avdeling, for det er ikke bra i lengden...+ at du kommer på bedringens vei igjen...

Undervurdere?

Kaller du det å "undervurdere" personen når jeg stiller relevante spørsmål?

Jeg har vel på lik linje lov til å stille relevante spørsmål på lik linje med andre, eller har jeg kanskje ikke det?

Og hvem er du?

[PieLill]

Beklager at jeg ikke hadde krefter til å svare deg, men jeg svarer nå. Jeg prøvde vel egentlig ikke å oppnå noenting, jeg var bare så lei av å tvinge meg selv til å spise og drikke at jeg tenkte at jeg skulle ta meg fri et par dager. Så når det hadde gått et par dager så orket jeg ikke å begynne igjen. Jeg syntes det virket kjempeskummelt å få noe rennende ned i halsen min. Jeg utviklet en slags tvangstanke om at jeg ikke KUNNE drikke. Turte ikke. Så da jeg endelig turte å prøve så kom det jo bare opp igjen, mange ganger.

Noen her sa at jeg slet av for lite oppmerksomhet, men det synes jeg ikke at jeg gjør. Jeg prøvde rett og slett å få hjelp her fordi jeg ikke ville si det til noen andre at jeg slet så mye. Så prøvde jeg å fikse opp i det på egen hånd ved at jeg prøvde å drikke, men det gikk ikke. Derfor måtte jeg til slutt oppsøke legevakta. Fikk god hjelp både der og på sykehuset. De mente at det var bra at jeg hadde kommet dit og de forsto meg.

Glad for å høre at du ble møtt på en OK måte av helsepersonell.

mvh

[PieLill]

Jeg synes det er bra at du har kommet i gang med å drikke igjen, og at du kontaktet lege.

Jeg tror at man "organiserer" slike kriser for å få dekket et behov, men ofte er dette behovet ikke erkjent. Det kan være f.eks. behov for å slippe vanskelige følelser, behov for å kjenne at man har full kontroll over seg selv, behov for omsorg fra andre, behov for at noen andre skal ta kontrollen, behov for å straffe andre, behov for å bli straffet osv. osv. Det ligger et stort potensiale for vekst i å finne ut av hvilken hensikt slike kriser har, i motsatt fall leker man ofte "katt og mus" både med seg selv og andre.

Tror absolutt du er inne på noe angående å "organisere kriser".

Har du noen tanker om "organisert kriser" kontra kriser som primært skyldes "overbelastning".

Hvordan går det med den bærbare?

Ha en god dag!

mvh

[Gjest spiseforstyrrelse]

Du vet selv når du har sf eller ikke!

Ikke alltid lett det vel. Tror det kan være glidende overganger. Jeg vet ikke om jeg har spiseforstyrrelse eller ikke. Men vet at jeg greier ikke å styre matinntaket ved hjelp av viljestyrken. Er det da en spiseforstyrrelse?

[Gjest beenthere]

Ikke alltid lett det vel. Tror det kan være glidende overganger. Jeg vet ikke om jeg har spiseforstyrrelse eller ikke. Men vet at jeg greier ikke å styre matinntaket ved hjelp av viljestyrken. Er det da en spiseforstyrrelse?

"Man har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt går utover livskvalitet og fungering i hverdagen"

sitat fra IKS

[Gjest spiseforstyrrelse]

"Man har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt går utover livskvalitet og fungering i hverdagen"

sitat fra IKS

Hva hvis man ikke trives med kroppen sin, men greier heller ikke å slutte å spise søtsaker og usunn mat. Er det en spiseforstyrrelse? Hvis man ikke liker å gå på stranda om sommeren og ikke liker å være synlig. Da har jeg vel kanskje en spiseforstyrrelse, men føler ikke at jeg er like hardt angrepet som de verste tvangsspiserne. Står faktisk på venteliste på selvhjelpsgruppe for spiseforstyrrede, men tror jeg kommer til å melde avbud fordi jeg føler ikke at jeg har like store problemer som de andre. Skal prøve å ordne opp i dette på egen hånd.