NHD-noe er virkelig galt (sorry-langt)

[Gjest opprådd]

Jeg manipulerer andre. Jeg får panikk og hyler, skriker og slår meg selv hvis ikke andre alltid prioriterer meg foran andre, tar seg tid til meg når jeg har behov for det. Så må de love på tro og ære at de aldri vil forlate meg uansett hvordan jeg oppfører meg.

Av og til får jeg en følelse, når jeg lager bråk, at det egentlig ikke er ekte. Selv om jeg får panikk, så er en del av meg kald også.

Er det slik at jeg føler at uten kontroll er jeg ingenting? Jeg har virkelig følt at jeg ikke har hatt en identitet, hele livet mitt, var ulykkelig og usynlig i barndommen.

Men nå, selv om jeg også skammer meg, får jeg kick av å lage bråk, gjøre andre fortvilet, ødelegge for andre.

Føler jeg må tvinge andre for at de skal ville være sammen med meg. Men ofte føler jeg ikke noe for den andre, det som er viktig er hva den andre synes om meg. Men allikevel føles det som jeg trenger den andre desperat - for å ha makt?

Hva slags menneske/uhyre er jeg? Er det helbredelig? Kanskje vil jeg forsent bli bra, når ingen orker å være sammen med meg mere..

Hva kan jeg gjøre for å bli et normalt menneske?

Tror jeg har vært slik siden jeg var liten. Da begynte jeg å grine for ingenting og ble liksom aldri ferdig med det som var leit..

Da jeg var barn hadde jeg mye panikk for å bli forlatt. Men ingen voksne visste det. Jeg er sånn ennå, selv om jeg er voksen.

Jeg ser min egen undergang i øynene, for jeg VIL jo herse og kontrollere. Men hva ellers skal jeg gjøre da?

ER jeg kald? psyopatisk?

Kan føle sympati/empati av og til.

Er ofte "oversnill". Som om jeg enten må være god eller ond. Akkurat som det er lettere for meg å være det, enn et vanlig menneske. Da får jeg dårlig samvittighet for alt.

Nå har jeg bestilt time hos allemenlegen for å se på om det er noen medisiner jeg kan bruke.

Har hørt om noe epilepsi medisiner som kan være effektiv mot borderline, for jeg vil ikke bli avflata i følelseslivet. Er de bra?

Kan jeg noengang bli normal med et normalt følelsesregister?

Vær så snill og svar...jeg vil ikke være til bry og belastning for meg selv og mine nærmeste..

eller ha et tragisk liv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er fint at du nå har bestemt deg for å oppsøke lege.

Du nevner selv ordet borderline, og jeg synes det er denne diagnosen du beskriver. Den kalles også emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

Vanligvis vil en anbefale langvarig psykoterapi (2-5 år) for denne lidelsen.

[Gjest picasso]

Det er fint at du nå har bestemt deg for å oppsøke lege.

Du nevner selv ordet borderline, og jeg synes det er denne diagnosen du beskriver. Den kalles også emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

Vanligvis vil en anbefale langvarig psykoterapi (2-5 år) for denne lidelsen.

Dette er et alvorlig emne, men jeg MÅ jo flire litt i skjegget av NHD's tørre kommentar: "Sorry-kort"!!

[Gjest opprådd]

Det er fint at du nå har bestemt deg for å oppsøke lege.

Du nevner selv ordet borderline, og jeg synes det er denne diagnosen du beskriver. Den kalles også emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

Vanligvis vil en anbefale langvarig psykoterapi (2-5 år) for denne lidelsen.

Hei igjen..

nå har jeg gått i terapi i fem år, men sliter virkelig fremdeles, er så redd, det er derfor jeg lurer på om det fines noen medisiner for å bli kvitt borderline??

takknemlig for svar!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hei igjen..

nå har jeg gått i terapi i fem år, men sliter virkelig fremdeles, er så redd, det er derfor jeg lurer på om det fines noen medisiner for å bli kvitt borderline??

takknemlig for svar!

Medisiner kan være en tilleggshjelp.

Jeg ville forsøkt disse i følgende rekkefølge:

SSRI - ofte ganske store doser.

Stemningsstabilisator - f.eks. Lamictal.

Fluanxol f.eks. 0,5 mg x 3-4.

Lykke til :-)

[Gjest opprådd]

Medisiner kan være en tilleggshjelp.

Jeg ville forsøkt disse i følgende rekkefølge:

SSRI - ofte ganske store doser.

Stemningsstabilisator - f.eks. Lamictal.

Fluanxol f.eks. 0,5 mg x 3-4.

Lykke til :-)

takk for svar:-)