Rart forhold?

[Gjest meg_e]

Går til behandler som jeg liker mer og mer. Liker han kjempegodt. Han er forståelsesfull, omtenksom, smart og superhyggelig, har kjempebra humor. Tvers igjennom snill og god. Bestandig. Jeg er intenst glad for at jeg kan snakke med han. Han er den beste og mest medmenneskelige personene jeg har møtt. Digger han. Må smile når jeg ser han selv om jeg er deppa og redd. Han er så snill og forståelsesfull mot meg.

Er det ok å syns sånt om behandlern sin? Eller farlig?

[Gjest Saigon]

Jeg vil si at dette er en ok ting å føle. Det er kjempe bra at du har fått en person du stoler på og kan fortelle ting til.

[thinkerbell]

njae, rart er det ikke. Det er positivt at du har moett et menneske du opplever at du kan aapne deg for og som moeter deg der du er. Jeg ville derimot vaert litt paa vakt slik at du ikke knytter deg fullt og helt til ham.

husk paa at det er hans yrke aa lytte, og du betaler ham for denne tjenesten. Hvilket vil si at det ikke er et gjensidig vennskap.

[reana]

Jeg vil si at dette er en ok ting å føle. Det er kjempe bra at du har fått en person du stoler på og kan fortelle ting til.

vær heller takknemlig for at du kjenner det og ikke avsky. jeg har også en slik behandler og er lykkelig over det. vet hvor viktig kemien er!

lykke til videre!

klem, om du vil ha, fra reana.

[meira]

Det er ikke uvanlig, faktisk ganske vanlig,at man blir forelsket i behandleren sin, enten det dreier seg om psykolog eller andre typer behandlere. Vet jo ikke om du er forelsket i han, men du burde være klar over at hvis du blir skikkelig forelsket,Vil dette ta mye av din energi, den fokusen du skulle hatt til og bearbeide ting med.Du får fokuset ditt bort fra det du kom for.