Utenfor

[Emiliy]

Hei alle sammen

Må bare skrive dette et sted, for alt er så forferdelig vondt.

For en måned side fortalte jeg psykologen om mishandlinga hjemme. Det har tatt meg 19 lange år å klare å fortelle det. Deretter ble jeg indirekte tvunget til inkalle mamma og pappa i møte med psykologen. Hvis ikke jeg gjorde det, så måtte visst politiet blandes inn....

Så nå sitter jeg her, mamma og pappa krangler og er sinte på meg for at jeg "sladra". Jeg er sinte på dem for alt de har gjort, samtidig som om jeg føler at jeg har sviktet dem. Har ikke pratet med dem på en uke, selv om vi bor i samme hus.

I skrivende stund sitter mamma og pappa hos min psykolog igjen. Jeg fikk ikke lov til å være med, fordi psykologen trodde at jeg ikke ville takle påkjenningene. Er livredd for at mamma og pappa skal lyve for psykologen. Det gjorde de nemlig sist gang.... Er så redd, føler at alle -til og med psykologen svikter meg. Plutselig har jeg ingenting jeg skulle ha sagt...

Tror aldri jeg vil få det bra igjen. Alt gjør bare så innmari vondt!

[Knøttet]

Hei!

Jeg skjønner deg veldig godt, men du skal vite at det var innmari modig gjort av deg å si det!!! Det kommer kanskje til å bli litt vanskelig med foreldrene dine, det vet jeg ikke...men du er ihvertfall innmari sterk som klarte å si det! Lykke til!

Koz

[kaisen]

Hei!

Jeg skjønner deg veldig godt, men du skal vite at det var innmari modig gjort av deg å si det!!! Det kommer kanskje til å bli litt vanskelig med foreldrene dine, det vet jeg ikke...men du er ihvertfall innmari sterk som klarte å si det! Lykke til!

Koz

Emiliy!

Jeg håper du kan klare å stole på noen, og at det finnes noen du vil føle at ikke svikter deg. Tenker masse på deg. Du er nok en tøff jente, tror jeg!!

[Gjest engelen]

Kjære Emiliy!

Syntes det rett og slett er urettferdig at du har det slik. Ingen fortjener å bli sviktet, særlig av sine egne foreldre.

Skjønner godt at du har det vondt! Kan forstå deg på en måte. Har hatt en del problemer med mine egne foreldre, men det har blitt bedre.

Krysser fingrene for deg, og håper at psykologen tror deg bedre enn foreldrene dine!!

*trøstende klem*

[Gjest motisaz]

du føler at du har svikta dem..tenk på hva de har gjort mot deg! Det var veldig modig gjort å fortelle det. Det viser at du er sterk..så sterk at du klarer det som kommer stterpå. Tror nok ting blir bedre på sikt når du endelig har klart å si det.

Lykke til! KLemmer fra

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

KJære Emily

Slik du beskriver situasjonen tror jeg du skal være veldig fornøyd med at du har klart å dele disse vonde erfaringene med en fagperson. Det naturligvis en veldig vanskelig situasjon du nå beskriver, men det ville vært til stor hinder for din videre utvikling dersom du skulle fortsette å holde det hemmelig. Se fremover, kanskje var dette et veldig videre skritt for deg på veien videre