Dårlig terapi?

[Gjest NyttLiv]

Det står så mye om dårlig terapi og dårlige terapeuter her at jeg også begynner å lure.

Når man har surra rundt i psykiatrien i et par-tre år og alt som er kommet ut av det er større følelse av håpløshet, mindre selvtillitt og større lyst til å gi opp, er det da på tide å slutte og å klare seg selv, eller skal man fortsette å stå på og håpe alt blir bedre til slutt?

[thinkerbell]

Det er ikke mulig å svare ja eller nei på et slikt spørsmål, men det er positivt, veldig positivt, at du stopper opp og undrer.

Mine tanker:

For det første må man gå i seg selv; hva har du gjort for å bli bedre, hvilke tiltak har du iverksatt og hvilke utfordringer har du gjøvet løs på. Går du rundt og venter på å bli reddet eller forsøker du å ta tak i ditt eget liv. Kort og godt: hva har vært din rolle.

Dernest selvsagt behandler/instutisjon/ medikamenter etc.; -Hva slags opplevelse har din behandler av deg og din situasjon? Av og til er det enklere for omgivelsene å se fremgang, man oppdager ikke selv at det faktisk går rett vei. Kan det være medisiner ikke fungerer/bør byttes? Kan det være at en annen form for terapi, evt. hyppigere/sjeldnere, ville fungert bedre? Kan det være du rett og slett har havnet i klørene på en lat behandler? Er det bare svadaprat i timene? Føler du at du får noe positivt ut av timene i det hele tatt?

Og så. Vedlikeholdende faktorer. Miljøet rundt deg, hvordan er det? Er du mye alene, omgir du deg med venner/bekjente? Er det "ting" rundt deg som gjør situasjonen vanskelig?

[Gjest Lykke til!]

Hei! Kjenner meg igjen i det du beskriver. Jeg har også gått for lenge i terapi og begynner å lure på om det har ødelagt mer for meg enn hjulpet. Jeg har isåfall tro på å ta saken i egne hender. Dvs. begynner i selvhjelpsgruppe med andre med samme problemer (se norsk selvhjelpsforum), diskutere mulige medisiner som kan hjelpe, fysisk aktivitet, bytte av behandler (kjemi har mye å si), gruppeterpi, alternativ terapi som psykodrama, kunstterapi etc. Når det ikke har skjedd positiv endring i løpet av noen år, er det på tide å endre på ting kanskje. Selv har jeg gått i behandling i 8 1/2 år nå og må si jeg har blitt mer skeptisk til terapi enn da jeg begynte. Men dette kan også henge sammen med min personlighet/depresjon at jeg ikke har klart å ta tak i problemene.

[maire]

Hei! Kjenner meg igjen i det du beskriver. Jeg har også gått for lenge i terapi og begynner å lure på om det har ødelagt mer for meg enn hjulpet. Jeg har isåfall tro på å ta saken i egne hender. Dvs. begynner i selvhjelpsgruppe med andre med samme problemer (se norsk selvhjelpsforum), diskutere mulige medisiner som kan hjelpe, fysisk aktivitet, bytte av behandler (kjemi har mye å si), gruppeterpi, alternativ terapi som psykodrama, kunstterapi etc. Når det ikke har skjedd positiv endring i løpet av noen år, er det på tide å endre på ting kanskje. Selv har jeg gått i behandling i 8 1/2 år nå og må si jeg har blitt mer skeptisk til terapi enn da jeg begynte. Men dette kan også henge sammen med min personlighet/depresjon at jeg ikke har klart å ta tak i problemene.

Nå ble jeg veldig nysgjerrig; hva er psykodrama? Hvordan får man deltatt i noe slikt?

Håper du har tid og lyst til å svare