NHD -selvmordsavtale

[Gjest Andrik]

Jeg er suicidal ofte.

OG jeg vil virkelig dø.

Psykologen sier at "jeg må love å ikke ta livet mitt"

Jeg vil egentlig organisere en avtale som er "bedre".

Hvorfor lager de selvmordsavtaler? Jeg er ikke med på den frivillig.

Det skal vel mye til for at dere i psykriatrien får

straff for pasienter som faller utenfor stupet?

Jeg VET at_ JEG betyr ingenting for psykologen. Psykologen får betalt for det arbeidet som blir gjort, så hvorfor er det så himmelsk viktig å "love å ikke dø" ?? Det er 5 milliarder msk i verden.

Jeg har lest et sted der en psykolog ble enig med en pasient i at pasienten måtte få lov å dø når pasienten følte at det ikke var noe mer å gjøre.

Jeg likte den avtalen bedre jeg, terapeuten fungerte da som en lindring frem til døden.

Og terapeuten aksepterte virkelig pasientens ønske om å dø.

Jeg vet at det virker teit, kanskje egoistisk, feigt og uakseptabelt å dø frivillig,

men jeg har aldri elsket livet og for meg er det ingen hensikt.

Kanskje det er viktig for deg NHD og de andre oppe i systemet, de som er vellykket og som har et tilsynelatende godt liv med mening.

+ et medisinsk spørsmål:

Ved et mislykket forsøk på å dø

i kulden

, hørte jeg klokkeklang i ørene mens det stod på. Hva var denne lyden?

Det var veldig kaldt ute, men jeg kjennte ikke kulden, jeg så bare gåsehud på armene. Jeg visste at det var flere minusgrader ute.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dersom psykoterapi skal ha noen mening, må en drive på over en viss tid. Det er urealistisk å kunne oppleve bedring fra gang til gang.

Dersom en hver time skal diskutere for og mot selvmord, vil en ikke komme videre.

Derfor inngår vi noen ganger slike kontrakter: Dersom du velger å prøve en ny behandlingsserie hos meg/behandleren, må du forplikte deg til å gjennomføre denne over en viss tid f.eks. et halvt år før du evaluerer resultatet og evt bestemmer deg for selvmord. Altså en kontrakt hvor du kun forplikter deg til å utsette denne avgjørelsen en avtalt tid. En fra dag til dag evaluering av om en vil leve videre, ødelegger muligheten for å få til en skijkkelig terapi.

Du begynte muligens å få nedsatt blodtilførsel til hjernen. Dette kan gi hallucinasjoner. Noen har valg å oppfatte dette som "nærdødenopplevelser".

[MrWinkey]

jeg tror enkelt og greit at mange av psykologene og legene er litt redd for at pasientene skal dø fordi de egentlig er litt i tvil om at de har rett selv. når det angår om livet er verdt å leve eller ikke.

sikker på at det er mange leger og psykologer som har blitt "sinnslidende" selv etter år med pleie av pasienter.. vår logikk må jo rubbe av på andre folk oxo. jeg for min del har fått mange folk til å være enig i at livet egentlig ikke er så alt for stas når folkene jeg prater med tenker litt over det. jeg ser egentlig ikke hvorfor noen vil leve jeg. klart noen er pene og noen er populære andre har penger og alt det der.. men hvor mye glede får man egentlig ut av det? jeg kan ikke fatte det her jeg.. blæh

[Gjest tror jeg]

Årsakene til at det er vanlig og "nødvendig" med en slik avtale kan være flere. Hvis et voksent menneske virkelig har bestemt seg for å dø er det nærmest umulig å hindre det. Det er heller ikke forbudt å dø for egen hånd. En rekke psykiske sykdommer kan ende med døden (akkurat som somatiske/fysiske sykdommer kan ha dødelig utgang) til tross for stor innsats for pasienten.

Jeg tenker at dersom pasienten ikke er villig til å inngå en slik avtale over et begrenset tidsrom for å arbeide med problemet har en terapi liten hensikt. En kommer ikke særlig videre hvis en ikke får drøftet annet enn om en tar livet av seg før neste time. Dessuten burde kanskje de knappe ressursene gå til noen som tross alt vil prøve å leve?!( selv om de ikke alltid klarer det.) For de som ikke klarer jobbe med en terapeut på den måten er kanskje en innleggelse bedre.Vel, dette var et generelt svar.

Når det gjelder din situasjon syns jeg du skulle prøve å være ærlig mot terapeuten din. Hvis du ikke føler du kan skrive under en avtale, bør du vel ikke gjøre det? Noen ganger kan en jo ha behov for noe mer enn samtaler en gang i uken - kanskje en innleggelse der en fratas ansvaret for å bestemme om dette "skal/skal ikke" en periode kan være det rette.

All mulig lykke til til deg! Jeg håper du velger livet! Noen ganger venter det noe godt bak neste sving, som en ennå ikke ser - det vet jeg av egen erfaring.