Gjest anna_scott Skrevet 23. februar 2005 Skrevet 23. februar 2005 sluttet på cipramil for 3 uker siden og har det helt grusomt nå-- er fryktelig deprimert..gråter hele tiden.. selvmordstanker og sånt.. psykiateren som ville jeg skulle slutte fordi han mente jeg ikke kom i kontakt med følelsene mine.. må jeg virkelig ha det sånn som jeg har det nå.. psykiateren sier det er bra følelsene kommer fram..for da kan man jobbe med de...og bli friskere.. men er seriøst redd for at jeg kommer til å gjøre meg selv nå.. hva skal jeg gjøre ? 0 Siter
Gjest expain Skrevet 23. februar 2005 Skrevet 23. februar 2005 Noen psykiatere mener man skal lide som faen i all evighet framfor å føle seg bedre. De tror det faktisk hjelper å snakke om det. Hva hjelper det å skrike at man har det vondt inni seg resten av livet? Støtter ikke den teorien og ville aldri fortsatt hos en slik psykiater. 0 Siter
kvakker Skrevet 23. februar 2005 Skrevet 23. februar 2005 Hva sier psykiateren? Jeg hadde nok kuttet ut psykriateren framfor medisinen ja. Det der hørtes jo helt merkelig ut. Kan jo ikke ha det slik så klart. 0 Siter
Gjest tjohooo Skrevet 23. februar 2005 Skrevet 23. februar 2005 Jeg hadde nok kuttet ut psykriateren framfor medisinen ja. Det der hørtes jo helt merkelig ut. Kan jo ikke ha det slik så klart. Vel, ihvertfall må psykiateren ha knalltett oppfølging. 0 Siter
Gjest tjohooo Skrevet 23. februar 2005 Skrevet 23. februar 2005 Vel, ihvertfall må psykiateren ha knalltett oppfølging. Eller blir det motsatt kanskje:) *surrelulle* 0 Siter
maire Skrevet 23. februar 2005 Skrevet 23. februar 2005 Eller blir det motsatt kanskje:) *surrelulle* Hehehehe..herlig :-) 0 Siter
Gjest Bamseklem til deg Skrevet 24. februar 2005 Skrevet 24. februar 2005 Jeg har nekter min psykiriater å gi meg piller, fordi jeg er redd det eneste som skjer er at jeg mister kontakt med følelsene, og må jobbe hardt med alt seinere likevel. Har vært tungt deprimert siden jeg var liten jente, og har en helt utrolig syk barndom/fortid, men etter jeg fikk diagnosen som 17 åring, for tre år siden har jeg jobbet som f***. Og synes selv det går bedre for hvert år. Jeg vet hvor jævlig det er å være langt nede. Holder på å jobbe meg ut av en skikkelig suicidal periode nå. Poenget mitt er at jeg er delvis enig med psykriateren din, men skjønner hvordan det er å være livredd seg selv. Han/hun bør følge deg skikkelig opp, sammen med de du har rundt deg i dageliglivet. Men er det ikke til syvende og sist du som bestemmer hva du vil gjøre? NB! Husk du er verd masse, og verden trenger deg!!! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.