Hvis du kunne velget et annet yrke enn det du har, hva ville du valgt?

[damedame]

Men: jo mer en har opplevd selv, jo mer slitsomt blir det når pasienten forteller om det samme og en gjenopplever alt, gang på gang. Det kan være tøft!

Nei, ikke dersom man har arbeidet seg gjennom det selv.

Er det vondt har man fortsatt et blødende sår. Har man et blødende sår vil det prege terapien. Preger man terapien på bakgrunn av denne grunn er man ikke egnet som terapeut.

Da skal man selv har mer terapi først.

[damedame]

Nei, ikke dersom man har arbeidet seg gjennom det selv.

Er det vondt har man fortsatt et blødende sår. Har man et blødende sår vil det prege terapien. Preger man terapien på bakgrunn av denne grunn er man ikke egnet som terapeut.

Da skal man selv har mer terapi først.

"på bakgrunn av denne grunn"...

Her går det visst litt for fort i svingene.

[Spirello]

Hadde jeg valgt annerledes da jeg var 16 (ikke gammel nok til å velge yrke da mener jeg) så ville jeg studert og blitt barnelege. Interesserer meg for medisin, biologi og er veldig glad i barn da.. Og kunne jeg hjulpet syke barn ville ikkenoe vært bedre!

[Gjest tjohooo]

*signerer* og føyer deg på listen!

Og føyer deg på listen

Jeg for min del vil gjerne ha noen år til på baken først

[damedame]

Og føyer deg på listen

Jeg for min del vil gjerne ha noen år til på baken først

Takk du.

Ja, tilliten er nok - dessverre for oss unge - proporsjonal med alderen.

[Gjest mumbit]

Jeg har valgt om igjen. Jeg var (er) ingeniør, blir psykolog.

[mariaflyfly]

Musikkterapeut eller blomsterdekoratør.

[bugge -jenta]

Hadde jeg valgt annerledes da jeg var 16 (ikke gammel nok til å velge yrke da mener jeg) så ville jeg studert og blitt barnelege. Interesserer meg for medisin, biologi og er veldig glad i barn da.. Og kunne jeg hjulpet syke barn ville ikkenoe vært bedre!

Men er det for sent? Hva med sykepleier på en barneavdelig? Så sant du ikke nærmer deg personsalderen,så....

[bugge -jenta]

Men: jo mer en har opplevd selv, jo mer slitsomt blir det når pasienten forteller om det samme og en gjenopplever alt, gang på gang. Det kan være tøft!

Men hvis du gjenopplever alt i en terapisituasjon, er du ikke kommet til det stedet hvor du har denne sunne balansen mellom hva som tilhører pasienten og hva som tilhører deg. Og det å kjenne etter hva som tilhører en selv tror jeg noen har mer som en gave, mens andre tilegner seg dette gjennom nærhet til sitt eget. Dit må en komme for å tørre å kjenne på pasientens opplevelse. Det er en forutsetning i hvertfall i en mer psykoanalytisk psykoterapi.

[mrxx]

Jeg har valgt om igjen. Jeg var (er) ingeniør, blir psykolog.

Ingeniør? Hvor lenge har du vært ingeniør og hvor lenge tar psykologi studiet med den bakgrunnen du har?

Jeg er også ingeniør (og økonom da) men kunne også tenkt meg å tatt psykologi studiet. Ikke at det vil bli aktuelt, men artig å leke med tanken:-)

[Rubia]

Er helsesekretær men ville nok gått for lege, dyrlege eller psykolog om jeg var ung og skulle starte utdanning i dag.

[Dorthe]

Er helsesekretær men ville nok gått for lege, dyrlege eller psykolog om jeg var ung og skulle starte utdanning i dag.

Du skriver det jeg tenkte. Hm, jeg skulle nok lest litt lekser den gangen jeg gikk på videregående ;o)

[soleil]

Måtte blitt et yrke hvor jeg hadde tjent bra, det da. :-)

[Rubia]

Du skriver det jeg tenkte. Hm, jeg skulle nok lest litt lekser den gangen jeg gikk på videregående ;o)

He he...

Flytta til utlandet jeg da, som 16 åring, så skole ble det ikke mer av på meg.

Utdannet meg nå i voksen alder og da synes mangfold av år - som det jo tar for alle tre yrkene - helt umulig nå. Økonomisk og da selvsakt.

[Gjest tjohooo]

Men hvis du gjenopplever alt i en terapisituasjon, er du ikke kommet til det stedet hvor du har denne sunne balansen mellom hva som tilhører pasienten og hva som tilhører deg. Og det å kjenne etter hva som tilhører en selv tror jeg noen har mer som en gave, mens andre tilegner seg dette gjennom nærhet til sitt eget. Dit må en komme for å tørre å kjenne på pasientens opplevelse. Det er en forutsetning i hvertfall i en mer psykoanalytisk psykoterapi.

- men fungerer det sånn i praksis?

[Gjest mumbit]

Ingeniør? Hvor lenge har du vært ingeniør og hvor lenge tar psykologi studiet med den bakgrunnen du har?

Jeg er også ingeniør (og økonom da) men kunne også tenkt meg å tatt psykologi studiet. Ikke at det vil bli aktuelt, men artig å leke med tanken:-)

Jeg jobbet som ingeniør i 15 år. Jeg får ingen uttelling for det på psykologstudiet (naturlig nok). Biologi ville vært nyttig, men det var ikke i fagkretsen min.

Jeg tar profesjonstudiet, og det er femårig, i tillegg til ett års studier før opptak. Det er dette du må ha for å jobbe klinisk. Du kan også ta en master (Trondheim, etterhvert Tromsø), da kan du jobbe for eksempel innen forskning eller med organisasjonpsykologi. Med profesjonsstudiet kan du gjøre begge deler.

De to eldste på kullet mitt er forresten 48...

[mrxx]

Jeg jobbet som ingeniør i 15 år. Jeg får ingen uttelling for det på psykologstudiet (naturlig nok). Biologi ville vært nyttig, men det var ikke i fagkretsen min.

Jeg tar profesjonstudiet, og det er femårig, i tillegg til ett års studier før opptak. Det er dette du må ha for å jobbe klinisk. Du kan også ta en master (Trondheim, etterhvert Tromsø), da kan du jobbe for eksempel innen forskning eller med organisasjonpsykologi. Med profesjonsstudiet kan du gjøre begge deler.

De to eldste på kullet mitt er forresten 48...

Tøfft gjort starte opp igjen på så lange studier etter så lang tid. For meg blir ikke dette aktuelt, men artig å leke med tanken.

Jeg skjønner at selve erfaringen din som ingeniør ikke vil hjelpe deg i studiet, men om kanskje selve utdannelsen ga deg fritak i noen fag. Eller kanskje utdannelsen din ga deg flere poeng som gjør det lettere å komme inn på studiet.

Er det noe praksis i perioden som du har betalt for eller må du ha studielån i alle årene?

Da blir det i tilfelle litt av et lån etter endt studie.

Vet du lønnsnivået du kan regne med å havne på etter endt utdannelse etter dagens nivå?