Forsamtale til innleggelse

[Gjest Portia]

Jeg har søkt om plass for innleggelse, eller psykiateren min har søkt for meg. Jeg er Bipolar, blandet type, Borderline og har affeksjonsfobi. Er til tider meget deprimert, helt under kjeller'n og suicidal og andre ganger helt "hyper" og fikser alt.

Har ventet på innleggelse egentlig det siste halvåret, men siden jeg har brukt rusmidler til tider har jeg ikke fått plass tidligere.

Problemet nå er at jeg ikke vet hvordan jeg skal oppføre meg på forsamtalen, hva jeg skal etc. Jeg er veldig redd for å si noe galt, og dermed ikke bli tilbytt plass.

Jeg vet de kommer til å spørre meg hva jeg ønsker å få ut av oppholdet, men jeg har ikke noe svar på det. Annet enn at jeg har lyst til å lære å leve ett normalt liv, glede meg over og være en god mor for barna mine. Klare å få og beholde en jobb og tørre å knytte meg til mennesker. Få orden på økonomien som er helt ute å kjøre etter periodene med "oppturer".

Jeg har prøvd tusenvis av ganger å klare dette på egenhånd, men det går liksom ikke bra i mer enn kort tid av gangen. Det er så mye å ta tak i at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne, jeg trenger guiding slik at jeg kan sette tingene i riktige båser og sortere dem derfra.

Kan dere gi meg noen synspunkter på om jeg har noen sjans til å bli lagt inn?

[Gjest nysgjerrige meg]

Hva innebærer affeksjonsfobi?

[Gjest Portia]

Hva innebærer affeksjonsfobi?

For meg er det slik, mulig det er annerledes for andre.

Jeg klarer ikke knytte meg til andre mennesker, merker jeg at de blir glad i meg eller at jeg begynner å bli glad i dem skyver jeg dem unna. Jeg sårer dem og utelukker dem fra livet mitt. Slik at jeg slipper å være den som blir forlatt eller blir såret.

[PieLill]

Jeg er bare ren amatør.

Men jeg synes det du beskriver her, og de målene du har høres vettuge ut. Det er en ærlig sak at du føler deg overveldet og ikke vet helt hvor du skal ta fatt. Det er jo derfor du søker hjelp.

Greier du å prioritere målene dine litt mer? Gjøre dem litt mer konkrete? F.eks. ting du gjør/ikke gjør som mor som du ønsker å forandre på.

Tror ikke dette er et must. Men om det gir noen mening for deg kan det kanskje være nyttig.

Håper du kan finne et behandlingsopplegg som kan fungere godt for deg og gi positive resultater.

Ønsker deg alt godt på veien.

mvh

[Gjest Portia]

Jeg er bare ren amatør.

Men jeg synes det du beskriver her, og de målene du har høres vettuge ut. Det er en ærlig sak at du føler deg overveldet og ikke vet helt hvor du skal ta fatt. Det er jo derfor du søker hjelp.

Greier du å prioritere målene dine litt mer? Gjøre dem litt mer konkrete? F.eks. ting du gjør/ikke gjør som mor som du ønsker å forandre på.

Tror ikke dette er et must. Men om det gir noen mening for deg kan det kanskje være nyttig.

Håper du kan finne et behandlingsopplegg som kan fungere godt for deg og gi positive resultater.

Ønsker deg alt godt på veien.

mvh

Tusen takk for fint innlegg! Det er desverre mye jeg gjør/ikke gjør som mor, og som jeg skulle ønske var annerledes. Jeg har ikke energi lenger, til tider har jeg skreket til dem og en gang var jeg nær ved å slå mitt yngste barn da var h*n 3 år... (jeg gråter når jeg tenker på det) Gudskjelov har barna mine en fantastisk far som er der for dem hele tiden og som er rolig, trygg og stabil. Slik jeg også engang var.

Etter den episoden hvor jeg nesten slo barnet mitt, ringte jeg til faren deres å sa at nå må du komme å hente de og ikke la meg være alene med dem fordi jeg er redd for at jeg kan slå de eller skade de så mye emosjonelt at de til slutt ender opp som jeg. Nå treffer jeg de bare sammen med faren demmes eller noen andre i nær familie. Vi har forklart de begge to at mor er syk og det er derfor hun er sint/sur/lei seg og at det ikke er de som er grunnen til at mor oppfører seg irrasjonelt. Vet ikke hvor mye de forstår, men vi syns allikevel det er viktig å prøve å forklare litt.

Barnehage og skole er også informert om min tilstand, og vi har også kontaktet barnevernet og de er utrolig flinke til å hjelpe å veilede oss og gir far tilskudd økonomisk slik at de har barnehage plass og SFO tilbud. Dette ble total avsporing, unnskyld.

Det jeg ønnsker for barna mine er at de skal ha en mor som gleder seg med dem og over dem. Som er der for dem når de trenger meg og som ikke farer opp over at skoene ikke står på rett plass i gangen. Jeg ønsker å være mor.

Jeg ønsker å fullføre en utdannelse, få en jobb og leve et helt vanlig A4 liv. Kjedelig vil noen kanskje si, men det har vært mer enn nok "rock'n roll" i mitt liv.

Igjen tusen takk for at du gadd og svare meg, det betyr utrolig mye.

[PieLill]

Tusen takk for fint innlegg! Det er desverre mye jeg gjør/ikke gjør som mor, og som jeg skulle ønske var annerledes. Jeg har ikke energi lenger, til tider har jeg skreket til dem og en gang var jeg nær ved å slå mitt yngste barn da var h*n 3 år... (jeg gråter når jeg tenker på det) Gudskjelov har barna mine en fantastisk far som er der for dem hele tiden og som er rolig, trygg og stabil. Slik jeg også engang var.

Etter den episoden hvor jeg nesten slo barnet mitt, ringte jeg til faren deres å sa at nå må du komme å hente de og ikke la meg være alene med dem fordi jeg er redd for at jeg kan slå de eller skade de så mye emosjonelt at de til slutt ender opp som jeg. Nå treffer jeg de bare sammen med faren demmes eller noen andre i nær familie. Vi har forklart de begge to at mor er syk og det er derfor hun er sint/sur/lei seg og at det ikke er de som er grunnen til at mor oppfører seg irrasjonelt. Vet ikke hvor mye de forstår, men vi syns allikevel det er viktig å prøve å forklare litt.

Barnehage og skole er også informert om min tilstand, og vi har også kontaktet barnevernet og de er utrolig flinke til å hjelpe å veilede oss og gir far tilskudd økonomisk slik at de har barnehage plass og SFO tilbud. Dette ble total avsporing, unnskyld.

Det jeg ønnsker for barna mine er at de skal ha en mor som gleder seg med dem og over dem. Som er der for dem når de trenger meg og som ikke farer opp over at skoene ikke står på rett plass i gangen. Jeg ønsker å være mor.

Jeg ønsker å fullføre en utdannelse, få en jobb og leve et helt vanlig A4 liv. Kjedelig vil noen kanskje si, men det har vært mer enn nok "rock'n roll" i mitt liv.

Igjen tusen takk for at du gadd og svare meg, det betyr utrolig mye.

Du virker reflektert.

Et godt utgangspunkt når du skal forandre på ting.

Lykke til.

mvh