deppa?

[frumusika]

Er ei jente på 23 år som stadig vekk må jage vekk dystre tanker.

Jeg studerer på universitetsnivå, og trives stort med det. Problemet er folk rundt meg som betror seg til meg om hvor trist alt er i livet deres, og jeg føles meg som ei nålepute som alle setter et stikk i. Har forsåvidt ikke noe problem med det, men av og til har jeg slike sinnstemninger selv som får meg til å ha lyst til å legge meg under dyna.

Jeg er nå inne i en periode som er skikkelig tøff. Kjæresten bor langt unna, han er ensom og savner meg. Han er vel deprimert, men gjør ikke noe med det annet enn å belaste meg med det, siden jeg er den eneste han klarer å prate med.

Det er ingen som spør meg om jeg har det bra. Jeg er bare ensom og ulykkelig, for jeg føler at jeg må sørge for at andre har det bra før jeg har det bra. Sånn skal det vel ikke være?

Akkurat nå har jeg ikke lyst til å prate med noen. Fordi jeg ikke har noe å glede meg over, blir det nesten som at jeg ikke kan bidra med noe for dem.

Vet ikke helt hva som feiler meg, jeg har det jo greit, generelt, men er så tungsinnet og fri for energi. Jeg sover mye, og spiser normalt. Vanligvis når jeg har vært tungsinnet, har det løst seg av seg selv etter kort stund, og lyset har jo tittet frem fra vintermørket nå, så det er nok ikke den normale vinterdysterheten denne gangen. Har hatt det slik lenge, og det tærer på meg.

Hvor lenge skal jeg gå rundt med en god mine før noen skjønner at jeg er deppa? Burde jeg gå til legen min med dette? Hva kan han evt. gjøre for meg.

FruMusika

[Gjest bebba]

"Hvor lenge skal jeg gå rundt med en god mine før noen skjønner at jeg er deppa? Burde jeg gå til legen min med dette? Hva kan han evt. gjøre for meg."

Du skjønner selv at du er deprimert, og du må gjøre noe med det selv. Hvem andre forventer du at skal forstå det og gjøre noe? Du kan gjerne begynne med å gå og snakke med legen din. Så vil du få svar om h*n kan gjøre noe for deg.

[Cilien]

det høres ut som om du kan være på veg inn i en depresjon, ja, og ikke kun er "deppa". Prøv å gjøre noe med det så snart som mulig, før det blir enda verre! Da er sjansene mye bedre til å komme over det fortere

[Cilien]

det høres ut som om du kan være på veg inn i en depresjon, ja, og ikke kun er "deppa". Prøv å gjøre noe med det så snart som mulig, før det blir enda verre! Da er sjansene mye bedre til å komme over det fortere

[frumusika]

"Hvor lenge skal jeg gå rundt med en god mine før noen skjønner at jeg er deppa? Burde jeg gå til legen min med dette? Hva kan han evt. gjøre for meg."

Du skjønner selv at du er deprimert, og du må gjøre noe med det selv. Hvem andre forventer du at skal forstå det og gjøre noe? Du kan gjerne begynne med å gå og snakke med legen din. Så vil du få svar om h*n kan gjøre noe for deg.

Det blir vanskeligere og vanskeligere å være glad og fornøyd i andres selskap. Jeg lurte vel egentlig på om jeg er så deppa at det er nødvendig å gå til lege. Hvor ille må d bli?

[Gjest svaksterk]

Det blir vanskeligere og vanskeligere å være glad og fornøyd i andres selskap. Jeg lurte vel egentlig på om jeg er så deppa at det er nødvendig å gå til lege. Hvor ille må d bli?

Det må være akkurat så ille at du føler det er på tide å gå til legen og få hjelp!

Jeg regner med at du allerede er nådd det punktet i og med at du skriver her?

Bedre å få hjelp tidlig, enn å krasje fullstendig fordi man har ventet for lenge med å få hjelp!

Hvis ditt humør plager deg, er det grunn god nok til å gå til legen eller evt. oppsøke psykolog.

Lykke til! :-)

[Gjest bebba]

Det blir vanskeligere og vanskeligere å være glad og fornøyd i andres selskap. Jeg lurte vel egentlig på om jeg er så deppa at det er nødvendig å gå til lege. Hvor ille må d bli?

Du føler selv hvor ille det er . Gå til lege og snakk om problemet, så får dere finne veien videre. Det er ingen andre som kommer til å ta initiativ for å søke hjelp for deg, naturlig nok dette er ditt liv. Det er mange som kan hjelpe deg hvis du ber om det.

[ip99]

Jeg tror ikke at du kan regne med at noen skal spørre om du har det bra, ihvertfall ikke de som overøser deg med sine problemer, de er nok alt for opptatt av seg selv... (Uten å mene noe negativt om dem.)

Dersom du hadde klart å finne en måte å gi tilbakemelding på at du ikke tåler alt heller, tror jeg at du kunne ha fått det bedre.