Trenger råd.

[Gjest anonym akkurat nå]

Tenker seriøst på selvmord nå. Har vært deprimert i 9 år og prøvd x antall medisiner.

Har nettopp kommet ut fra en kortere frivillig innleggelse, noe jeg følte absolutt ikke var til hjelp.

Jeg mistrivdes stort på døgnavdelingen og synes dagene stort sett bestod av å sitte i TV stuen og ikke gjøre noe som helst.

Problemet nå er at jeg ikke våger å snakke seriøst med noen behandler om problemene og selvmordstankene mine, da jeg er redd for tvangsinnleggelse. Jeg velger heller døden enn å innlegges igjen på ubestemt tid.

Men jeg er også redd for at hvis jeg ikke tar imot den "hjelpen" som tilbys blir jeg sett på som en vanskelig pasient og får "annenrangs" behandling. Er litt rådvill her nå.

[maire]

Kan du ikke si det da: At du syns tanken på en eventuell tvangsinnleggelse er så ille at du heller vil ta livet av deg? At du trenger hjelp, men at denne hjelpen må være noe annet enn passiv tv-titting, og at du syns det oppholdet du har bak deg nå i hovedsak ikke inneholdt annet?

Kanskje klarer behandlerne rundt deg å tenke litt utenfor boksen og komme opp med et annet tilbud til deg da?

Du skriver du er redd for å bli sett på som en vanskelig og få annenrangs behandling: Dårligere behandling enn det du allerede har fått har i alle fall jeg vanskelig for å se for meg! Ta sjansen og snakk med behandlerne dine om det.

[frosken]

De færreste vil ønske å tvangsinnlegge deg - og i allefall ikke på ubestemt tid. Det viktige er å spille med åpne kort slik at du og dine behandlere sammen kan finne de beste løsninger. Kanskje kan det innebære at noen vil forsøke å overtale deg til noe du ikke synes er optimalt, men du vil ha rett til å si ja eller nei i de fleste situasjoner.

Hvis du ønsker å overleve depresjonen din, så jobb med å være åpen og direkte rundt hvordan du tenker og føler.

[thinkerbell]

Kan ikke noe annet enn å slutte meg til de rådene du allerede har fått.

Har du fått noen form for oppfølging etter innleggelsen/ går du i fast behandling?

[PieLill]

Du har helt rett. Å passivt glane på TV kan man like godt gjøre hjemme. Jeg synes det er et sunnhetstegn at du reagerer negativt på innholdsløse dager. Kan hende vil fastlegen din mene det samme.

Mitt inntrykk er at norske psykehus har et enormt forbedringspotensiale på dette området. Etter en fysisk skade / sykdom vil sykehusene på mange områder ha en konkret plan om rehabilitering / opptrening. De vil nærmest sparke sine pasienter på beina for å få dem i gang igjen.

Psykiatrien sier de ønsker at folk skal ta ansvar for sitt eget liv og sin egen situasjon. Men ved en innleggelse må man ofte lete med lys og lykte for å finne muligheter til noe slikt. Det har helt sikkert med resurser å gjøre. Men også holdninger.

Du skriver du har prøvd alskens medisiner. Hva annet har du prøvd? Har du noen tanker selv om hva du tror kan hjelpe deg?

Har du en jobb nå som du trives med? Hvis ikke, vil det å bytte jobb / komme seg i jobb hel- eller deltid kunne hjelpe? Alt som hjelper til å få deg til å se bort fra deg selv eller glemme deg selv en stund på en positiv måte, er av det gode.

Har du prøvd et eller annet rehabiliteringsopplegg, enten lokalt eller ved innleggelse på rehabiliteringssenter? Litt forenklet sagt har jeg inntrykk av at psykehus er mest interessert i å se hva som er feil med deg og sette psyke merkelapper på deg. (Iblant en nødvendig øvelse.) Rehabilitering handler om å finne resurser, muligheter og forbedret funksjonsevne.

Hvor lenge er det siden du var i et opplegg/behandling, en jobb, en fritidsaktivitet eller et eller annet der du kunne kjenne etter din styrke? At du faktisk kan tåle en del press og at det er ting du trives med og får til? Hva gjør at du kjenner du får kontroll over din egen hverdag og tilværelse.

Forstår godt du er redd for å spille med åpne kort, av frykt for en tvangsinnleggelse. Det beste er sannsynligvis at du likevel gjør det. Klarer du ikke det, kan du kanskje starte med å lufte hvor lite "oppbyggelig" du opplevde den siste innleggelsen. Da kan det sikkert være nyttig om du har noen tanker om hva du mener er en bedre løsning.

Etter mange år med psykdom og depresjon er det fort gjort å bli sterkt pasientifisert. Synes du det er tilfellet for deg selv? Kan du i så fall klare å tenke på måter du kan dra fram og aktivisere den friske siden ved deg selv?

Er disse linkene av interesse?

http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article182014.ece

http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/4483546.html

Håper du snart får det bedre.

mvh